For en berg og dalbane denne sesongen har vært! Jeg må ærlig innrømme at jeg forventet kamp om ligatittelen for første gang siden Manchester United vant i 2013. Så langt i årets sesong ligger United med to kamper mindre spilt enn serieleder og vår “kjære” lillebror Man City, hele 22 poeng bak samt fire poeng opp til topp fire. Når det er sagt bør ikke topp fire være en ambisjon for en klubb som Manchester United!  Jeg husker jeg var på et event med Roy Keane i Bournemouth for 2 år siden og under Q&A seansen fikk han spørsmål om hva han synes om en “topp fire” ambisjon for United, da husker jeg han bare løftet hånda, strammet knyttneven og bare fnyste av det hvor på han svarte: “en ambisjon om topp fire under min tid. Pøh?!!” Før han rettet et dumt blikk mot konferansieren..

Man kan ikke noe annet en å elske Roy Keane eller?  

Disse to bildene er fra Q&A jeg var på

Solskjær er en god mann og var en flott manager for Manchester United, med en 3.plass og en 2.plass var forventningene skyhøye foran årets sesong og Ronaldo skulle bli “rosinen i pølsa”. Personlig er jeg ikke så opptatt av navn verken på banen, benken eller i managerstolen. For meg handler det om hva du kan prestere for en klubb som Manchester United, og Ole Gunnar gjorde en kjempejobb som manager i noe man nå i ettertid gjerne kan kalle “fase 1” etter en sesong med store variabler. Jeg står fortsatt ved at dette laget er godt nok til å kjempe om en PL- tittel eller en CL- tittel. Man trenger ikke “store” navn i enhver posisjon på banen, men man må ha et lag som fungerer som en enhet. Akkurat det er man ganske langt unna å være. En opprydding videre i stallen er nok nødvendig da denne består av aldrende spillere, spillere som er mye skadet, spillere som ikke er gode nok hvis man skal være best i verden, en spiller som ikke vil være der samt at noen posisjoner må forsterkes for å holde en tropp sterk gjennom en lang sesong som engelsk fotball er.

Jeg må i tillegg innrømme at denne sesongen har vært tøffere enn forventet mentalt som supporter av flere årsaker, men det verste for meg har vært  all den “dritten” som slenges så lenge ikke United leverer “sexy” fotball og vinner 5-0 hver kamp! For meg tok negativiteten og usaklighetene å fylte koppen så det rant over og vel så det. En pause fra blogging var nødvendig for meg. Man sier at i krigen kjenner man sine venner og det er ingen tvil om at dette ble satt på prøve for mange i mine øyne. Da snakker jeg om kommentarer postet hos ulike medier av Unitedfans. Mediene ser ut til “la være å bry seg” selv om 30% krysser grensen for nettvett. Man trakasserer ikke klubb eller spillere selv om man taper eller avgir poeng. Moralens voktere er aldri bekymret for seg selv, bare for andre.

Hvorfor man ikke kan ha en annen mening uten å slenge usakligheter vil jeg aldri fatte eller hva med disse såkalte “ekspertene” som uttaler seg på vegne av ulike medier etter at kampene er ferdig spilt. Etterpåklokskap er en “deilig bil” for dem og hvis man tror man har fasiten på hva som burde gjøres etter at en kamp er ferdig så har man misforstått. Hadde man hatt svaret på hva som er galt hadde man vært ett unikum på dette feltet og det har man ikke sett siden Sir Alex styrte skuta. I mine øyne må man slutte og hele tiden “peke” på det åpenbare svaret for det finnes ikke. Det finnes ingen åpenbar grunn til at ting har vært som det det har vært siden 2013. Hvis så hadde vært tilfelle så skulle man tro at Moyes, Mourinho, LvG og Solskjær hadde funnet den? Eller at Ralf finner den? For meg er det en sammensatt prosess hvor man egentlig bør gå “back to basic” hvor innsats er den største fellesnevneren som har vært fraværende siden 2013.

Jeg er glad for ansettelsen av Ralf.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Ralf kun er inne for 6 måneder før han går inn i en annen rolle i klubben. For meg er han akkurat det laget trenger, en hardtarbeidende, krevende og dønn ærlig manager er akkurat hva mange av spillerne trenger. Her har altfor mange av spillerne spilt for seg selv, mens noen elsket nok romantikken det innebærer av å bære den røde drakten samt å løpe ut på drømmenes teater uten og legge ned innsatsen som kreves for å ha dette privilegerte oppdraget. Selv de Gea har sagt at treningene er mye mer intense så det lover godt. Klart at det lugger litt her og der under Ralf er ingenting annet enn 100% normalt når man endrer treningskulturen 100%. Et eksempel på at “gegenpress” fotball tar tid som Ralf er gudfaren av, ser man på f.eks Klopp eller Nagelsmann i sine oppstartsperioder for sine klubber. Jeg mener det er viktig at man har ett langsiktig perspektiv på ting og da sier “magefølelsen” min at det er viktigere at det lugger i oppstarten enn at man får en “kunstig” start som man ofte får ved en ny manager.

Min største bekymring.

Min største bekymring er at klubben ikke har en klar visjon på hvor man vil. Man vil bli best i verden igjen, men på hvilke premisser og under hvilke forhold? Man Utd. ble en for stor oppgave for Moyes, og LvG hadde sine egen visjon, Mourinho var sin egen herre og Ole Gunnar vet hvordan klubben skulle og skal drives, men han tok det så langt han kunne. Så hva er veien videre etter Ralf? Her mener jeg at man må finne en som fortsetter “gegenpress” stilen videre. Fremtidens fotball er mye mer fysisk og her gjelder det å henge med i tøylene hvis man skal oppnå suksess langsiktig. Basert på dette er Zidane og Pochettino ute av bildet, Conte er galskap da han holder i maks 2 sesonger og Mancini er jeg for usikker på av mange grunner. For meg er Luis Enrique ett drømmevalg av mange årsaker. Han viser tillitt til unge spillere, spiller flott og intens fotball, gjort en kjempe jobb med den “nye generasjonen” til Spania samt at han er genuint opptatt av sine spillere i en langsiktig prosess. En mann som garantert har lært mye av Pep gjennom sin tid i Barcelona og jeg ser på han som den perfekte mannen til å ta Manchester United videre. Dessverre er nok ikke han aktuell. Slik jeg har forstått det nå er Ten Hag den største favoritten.

Uansett får vi støtte laget så godt vi kan og håpe på at ventetiden på tittel 21 snart er over.

En kjip tid.

Personlig har det vært en meget kjip tid reisemessig til Manchester. Første kampen på 16 måneder grunnet covid endte med sykdom i Manchester hvor jeg ikke kom meg fysisk på stadion som ble etterfulgt av tre avlyste kamper pluss et avlyst event med Ferdinand av samme årsak. Reisemessig/helsemessig får 2021 strykkarakter, så jeg krysser fingrene for ett bra 2022 da helsen gradvis er bedre og et Rooney event i mars samt kamp i april venter i Manchester. I tillegg kommer Ryan Giggs til Norge i Mai som vi alle gleder oss til.

Du finner Unitedtim på sosial medier her:

Facebook: trykk HER

Instagram: trykk HER

Tik Tok: trykk HER