Da er tiden kommet for to nye tøffe konkurranser på en gang, denne gangen kan to heldige vinne en signert Manchester United drakt av Diogo Dalot eller en Manchester United T-skjorte signert av Juan Mata.
Konkurransereglene for å vinne en signert T-skjorte av Juan Mata er:
1: Lik og del konkurransen offentlig ,Trykk “del” og velg offentlig for publisering.
2: Skriv “delt” i kommentarfeltet under artikkelen på facebook.
Konkurransereglene for å vinne en signert Manchester United drakt av Diogo Dalot er:
1:Lik facebooksiden Unitedtim og verv 1 stk ( en) som må følge siden.
2:Tagg navnet på vedkommende dere verver i kommentarfeltet under artikkelen på facebook.
Husk at dere nye som blir vervet eller liker siden kan også verve eller dele siden for å være med i en eller begge konkurransen etter at dere selv følger facebooksiden Unitedtim.
Konkurransen varer frem til søndag 02.06.2019 klokka 15.00 og vinneren annonseres kort tid etter, vinneren får pm først.
Man sier at tiden flyr og det fikk jeg vel bekreftet fysisk da jeg tok på meg den legendariske drakta fra 99` ..den var en smule trang, men til en slik kamp som er så nostalgisk for så mange så skulle det bare mangle at jeg ikke tok den på.
I 99` var jeg 18 år og så kampen med en kompis, man visste jo den gang at det skulle bli en tøff kamp og det hjalp heller ikke på at Keane og Scholes måtte stå over finalen, men Manchester United hadde en nesten umenneskelig flyt den sesongen… Både Carsten Jancker og Mehmet Scholl har gedigne sjanser som både treffer treverket og Schmeichel, så den tak i dag takker jeg Fru Fortuna for denne historiske og skjebnesvangre kvelden.
Solskjaer has won it! Setningen er en av de mest ikoniske i klubbens historie, to minutter og sytten sekunder på overtid på Camp Nou setter Ole Gunnar ballen i nettet! Millioner av United fans over hele verden hyler av gleder mens TV-kommentatoren Clive Tyldesley fra ITV hyler: “Solskjaer has won it”.
Så blir alt svart og jeg klikker fullstendig og hopper på kameraten min, våre hyl må har ristet i hele nabolaget og det sterkeste jeg har opplevd bak TV-skjermen er ett faktum.
Å se guttene i dag tilbake på Old Trafford, noen år eldre var både tårevått og magisk, når Andy Cole i tillegg filmet live fra garderoben før kampen og man ser spillere som Beckham, Scholes, Cole,Yorke,Johnsen, Solskjær og Stam gjøre seg klare til kamp så er det umulig og ikke bli ekstremt følelsesladet.
Manchester United er det eneste engelske laget som har vunnet Premier League, Champions League og FA-Cupen.
Nei, det var bare rett og slett nydelig og se denne kampen, for fruen sin del som bare har hørt meg plapre 24/7 om disse stjernene så var det hyggelig at hun kunne se med egne øyne at Beckham er like presis med pasningene som i gamle dager samt at Scholes fortsatt er en av verdens verste til å takle. Nå skal det sies at disse to var meget gode i dag. Man kan si at tiden tar igjen alle fysisk, men herregud så mye fotball det fortsatt bor i mange av disse vi fikk se i dag.
Det å kunne se vår eminente manager åpne scoringshowet måtte bare skje, skjebnen er hyggelig sånnsett.
Hva er deres beste minne fra denne kampen i 1999? Del gjerne i kommentarfeltet 🙂
Gårsdagens nyhet om at Manchester United kommer til Norge er bare nydelig, man bruker jo både mye tid og penger gjennom en sesong for å følge laget ellers i sesongen, så når både herre- og damelaget setter kursen mot Norge og Oslo er det bare å glede seg litt ekstra. Vi satser på solskinn, null skader og seier til begge United-lagene, begge trenger den gode følelsen inn mot sesongstart. Damelaget skal for første gang på øverste nivå i serien samt Solskjær sitt United må levere fra første kamp i sesongen som kommer. Det finnes det ingen tvil om.
Tirsdag 30 Juli kl 19.00 spiller herrelaget på Ullevål mot Kristiansund og dagen etter til samme tid skal damelaget møte Vålerenga på Intility Arena.
Jeg har enda ikke sett damelaget spille, så det blir spennende å se laget med kaptein Alex Greenwood i spissen sammen med andre talentfulle spillere som blant annet toppscorer Jess Sigsworth og unge Lauren James.
Manchester United har vært i Norge 18 ganger tidligere, 17 av kampene er mot norske lag og United har ikke tapt mot noen av disse. Forøvrig har United ett tap på norsk jord og det var ett 0-3 tap mot Ajax på Brann stadion i 1978:)
Ses vi på begge arenaer?
For herrelaget nærmer det seg sesongstart rundt disse tider så de fleste av stjernene pluss ny-signeringene er garantert på plass, laget har da både vært i Australia og Østen( kamper ikke spikret) så formen bør være tilstede slik at man slipper en typisk treningskamp.
Sist gang United var her så slo dem Vålerenga 3-0 og en viss Scott McTominay scoret sitt første A-lagsmål med undertegnede og fruen tilstede 🙂 Det var en kald og regnfull dag, men det å se Manchester United er verdens beste opplevelse uansett❤️
Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne her på Unitedtim, jeg ønsker derfor å sette i gang med en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute ca 2 ganger pr måned. Har du et ønske om å delta i denne spalten her på «Unitedtim» send meg en melding på messenger 😊.
Jeg fikk øynene opp for United for alvor da Ryan Giggs debuterte for klubben i 91. Jeg likte den uredde måten han spilte på, og jeg begynte derfor å følge United. Jeg falt for lidenskapen og «never give up»-holdningen i klubben.
Hvor lenge har du vært supporter?
Siden 1991
Hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?
Vanskelig å velge en spiller, men all-time favoritten må jo være Eric Cantona. På dagens lag har jeg sansen for Ander Herrera og Juan Mata, på grunn av engasjementet deres og at de gir alt for drakta. Mata’s engasjement utenfor banen synes jeg er spesielt rørende. Han tar seg alltid tid til supportere, og klubben trenger flere som han.
Hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Champions League finalen i 99, da Solskjær avgjorde på overtid, og 2008 da vi slo Chelsea på straffesparkkonkurranse i Champions League-finalen. Under Champions League finalen i 99 hadde jeg ikke helt troa på at det skulle gå veien, men da både Sheringham og Solskjær scoret på overtid sto jubelen i taket. I gledesrus hoppet jeg opp av stolen, og reiv av armlenene i samme slengen.
Hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Brassesparket til Wayne Rooney i 2011 mot Manchester City på hjemmebane. Det var rett og slett et perfekt utført brassespark som også avgjorde byderbyet.
Hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Første gang jeg besøkte Old Trafford og så på kampen mot Aston Villa, hvor vi slo de 3-1. Jeg var 24 år og hadde fått reise og kamp i julegave av foreldrene mine. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, og spesielt stas var det at vi også vant kampen.
Hvem er den beste United spilleren i klubbens historie?
Eric Cantona. Jeg glemmer aldri kung fu-sparket hans på Selhurst Park mot Crystal Palace, det var helt legendarisk. Dessverre kosta det han mange måneders utestengelse.
Hva er din største skuffelse som United supporter?
Da vi tapte ligagullet på målforskjell i 2012. Jeg blir fortsatt irritert av å tenke på måten kommentatoren tok av på under sendingen. Jeg følte at han ikke klarte å være objektiv, og slik føler jeg det ennå.
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Da Sir Alex Ferguson ga seg som manager. Vi vil aldri få en manager som han igjen, og i tida etter har klubben opplevd mye turbulens og motgang.
Hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Gal, høylytt og overivrig (sitat kona)
Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 19/20 ?
Håper på tredje, men tror det blir fjerde plass. Kommer an på hva som skjer i sommerens overgangsvindu.
Takk for at du stilte opp Kristher, veldig hyggelig 😊
Nok en sesong er unnagjort uten det gjeveste trofeet, Premier League pokalen.. Det er kanskje ikke dypt sjokkerende hvis jeg kjenner etter innerst i hjertet mitt, men fakta er at United ikke har kjempet om dette trofeet siden sist vi vant det i 2013. For en klubb som betegnes som verdens største og blant de mektigste i fotball-Europa er det rett og slett for dårlig.
Det er en ting jeg fikk bekreftet etter den pinlige Huddersfield kampen på John Smith`s Stadium og i dagens kamp på Old Trafford mot Cardiff, det må være noe galt med den mentale innstillingen til spillerne, for så dårlig som United har blitt nå kan man ikke plutselig bli etter og ha feid lag som Arsenal, Tottenham, Chelsea og PSG av banen og samtidig knust øvrig motstand med både tre og fire mål.(inkludert dagens motstander i Wales)
Det er ikke mulig..
Egentlig kunne man vel lukte lunta i årets pre season om hvordan det ville bli, men jeg hater etterpåklokskap! Når Manchester United reiser på sesongoppkjøring uten 10-12 spillere fra A-laget og eneste forsterkninger som kom var Lee Grant, Fred og Diogo Dalot så var det vel egentlig bare å krysse fingra. Heldigvis stilte både slitne og halvskadet spillere opp til første ligakamp mot Leicester på OT slik at man kunne ta tre viktige poeng. Jeg og fruen var tilstede på denne kampen og det viktigste var jo å starte med tre poeng, noe United gjorde, men allerede i kampen etter startet en av sesongens mange elendigheter med ett 3-2 tap borte mot Brighton.
Det er masse som har sjokkert meg denne sesongen, men er jeg overrasket? Egentlig ikke…..
Jeg leste her om dagen at Solskjær nå må rydde opp etter Mourinho? Jeg ble faktisk litt usikker på om det var en spøk eller om vedkommende mente det, men det var seriøst.
Det kan ikke være seriøst eller?
Spaser inn i en tidsmaskin, året er 2013 og David Moyes ankommer Manchester United som klubbens manager, en talentfull trener som aldri har trent ett storlag før. Hans første grep er å sparke klubbens støtteapparat som leverte til gull under Sir Alex. Trenere som Mike Phelan, Rene` Meulensteen og keepertrener Eric Steele måtte gå for og erstattes av omtrent hele støtteapparatet til Everton. Det er for meg en av klubbens største tabber, hvordan de kunne tillate noe slikt vil jeg aldri forstå!
Siden da har United vært en skygge av seg selv, selv om Jose` kanskje ikke hadde den rette personligheten for bortskjemte United fans, ett lite samarbeidsvillig styre og en gjerrig eier så blir ikke en av verdens beste trenere plutselig en dårlig trener over natta! Heller ikke Louis van Gaal.
Samme skjebne med Ole Gunnar?
Litt av det det samme kan man også lese nå blant deler av United fansen dessverre, de første 17 kampene var en hel verden forelsket i Ole Gunnar og Manchester United, champagnen ble sprettet da han endelig ble ansatt. Ikke siden Sir Alex Ferguson var manager hadde Manchester United familien vært så samlet, men så var det slutt på hvetebrødsdagene og hverdagen kom, stang inn ble til stang ut og det ene poengtapet etter det andre kom…Selv om United ikke fortjente å tape mot Arsenal og Wolverhampton kom vårt kjære Manchester United seg aldri på hesten igjen.
Ja, så våknet klikkjagende og blodtørstige journalister med villedende headinger, alt for og skaffe lesere til sine aviser. Solskjær preget absolutt alle sportssendinger hver eneste dag til enhver tid, noe annet er ikke og vente i lille Norge når verdens største klubb har en norsk trener. Nyt det eller la vær å les.
Vår kjære Ole Gunnar Solskjær:
Ga oss håpet om topp fire tilbake, da omtrent alt håp var ute.
Ga oss fotball “The United Way” tilbake.
Ga oss målteften tilbake.
Har gitt oss en spillestil som sprer scoringene gjennom hele laget.
Tiden under Solskjær har vært den beste for meg på lang tid som supporter, men samtidig en av de værste, men jeg lar meg ikke knekke av den horrible sesongavslutningen fordi jeg ser at vi har flere spillere som har hodet sitt i andre klubber og spillere som ikke forstår privilegiet av det å representere en klubb som Manchester United. Her må vi også legge til at flere spillere trekker på årene, samt at alle kanskje ikke når det potensialet dem hadde som f.eks Jones, som kanskje var det største talentet i PL da han ankom fra Blackburn. Martial virker for meg som den neste store som skal “kaste” bort talentet sitt, han har potensialet til å bli en av verdens beste, men virker å være fanget i en verden hvor kvinner og useriøsitet er 1.prioritet for han.
Jeg har bare ett spørsmål om Ole Gunnar: Er han tøff nok til å være manager i en klubb som Manchester United? Litt usikker, men jeg tror det!
Så hvorfor snur mange seg mot han nå? Bare fordi motgangen kom som den gjør for alle managere så skal vi snu oss? De som klager på Solskjær roper på Pochettino og Zidane, men hvorfor skal ikke Solskjær få en fair sjans? Hvorfor skal ikke han få sjansen til å vise seg verdig i en storklubb? Pocchettino startet vel i Espanyol og bygget seg opp ett navn der ifra, mens suksessrike spillere som Guardiola, Zidane, Enrique og Conte startet alle i store klubber i sin første manager jobb? Er det slik at det er anderledes med Solskjær fordi han er norsk? Gi mannen en fair sjans!
Det jeg lurer på er hvor god manager Pochettino er uten Kane og hvor god manager Zidane er uten Ronaldo?
At dem er gode managere finnes det ingen tvil om, men Pochettino har aldri vunnet noe som manager, men er kjent som en god lagbygger med “mindre” lag før Tottenham. Hva Zidane har gjort med Real Madrid vet vel de fleste, men når man har CR7 på laget så er man ikke akkurat svekket, uansett tar jeg av meg hatten for Zidane i Champions League og det blir spennende å se om han lykkes like bra i Madrid uten Ronaldo.
La Ole Gunnar får arbeidsro
Selv om man har ett kommentarfelt tilgjengelig så betyr ikke det at folkeskikk skal utebli? Hvor mange hadde sagt ansikt til ansikt til Ole Gunnar at han burde få sparken? Det å dele United er noe vakkert, som en familie som deler minner og har saklige diskusjoner, men når dette skifter over til hets, skjellsord eller trakassering blir jeg flau, det er bare pinlig å se hvor fort mange snur seg så fort motgangen kom under Solskjær.
Ja, det koker for alle i perioder, men behold folkeskikken slik at diskusjonene forblir både lærerike og interessante er min bønn til alle, vi har alle en historie og fortelle om United 🙂 Her om dagen fikk jeg kjeft på Instagram, men da måtte jeg bare flire, vedkommendes argument for og ha rett var at han husket United på 60- tallet, så kult det er da tenkte jeg, men noen tror at lengden på sitt supporterforhold til Manchester United er det samme som styrken på det. Det er det overhodet ikke, ha det klinkende klart! Det å ha forskjellige meninger vil vi alltid ha uansett og sånn er det bare, og sånn vil det alltid være.
Hvor lenge skal klubben “spise” managere etter Sir Alex?
Moyes, LvG og Mourinho har prøvd seg som permanente manager og nå er det Solskjær sin tur! Nå må klubben gi han minst 2-3 sesonger til å bygge opp nye Manchester United, det er vel ganske klart at og ansette en ny manager til enhver tid overhodet ikke bærer klubben videre. Nevnte forgjengere har vært trofe` garantister i sine tidligere klubber, men mislykkes i United. Eller man kan si at noen av dem lykkes i form at klubben vant EL, FA og Ligacupen, men storheten uteblir! Nå er det vel snart på tide at Woodward og eierne tar ansvar? Det genereres enorme pengesummer inn i vår klubb og det investeres i spillere, men allikevel mislykkes man. Vi vet alle at United er business for Glazer og Woodward, men hvor lenge tror dem at de kan melke klubben uten langsiktige planer og investeringer?
Hvor lenge skal klubben driftes uten en tydelig infrastruktur?
Sjefspeidere fra SAF sin tid er der, speidere fra LVG sin tid er der samt en fotballsjef fra Moyes sin tid fortsatt er i klubben. Det er ikke direkte noe galt i det, men alle er hentet inn på forskjellige kriterier på forskjellige tidspunkt så jeg tviler på at disse er samkjørte i hvordan United som klubb både skal jobbe og tenke. Ed Woodward har som Gary Neville skrev, vært i klubben i 7 år og fortsatt er det mange uklare roller. For meg er det like viktig at en ny infrastruktur kommer på plass hvor det foreligger en klar rollefordeling på hvem som gjør hva, samtidig må det jobbes med det generasjonskifte United nå må igjennom. Ajax er jo på en måte ett eksempel til etterfølgelse vedrørende infrastruktur etter Van Der Sars inntog i klubben, men mange glemmer at Ajax som klubb har monopol på hollandske talenter, noe United overhodet ikke har i England så man kan lære, men ikke av alt.
Manchester United vokser som klubb hvert eneste år, så og få på plass en sportsdirektør virker ikke bare lurt, men det er også helt nødvendig. Mr.Woodward er en businessmann som liker raske løsninger dessverre, ikke misforstå meg, han er en en av det beste når det gjelder business, men på det sportslige er det tatt mange feilvalg. Etterpåklokskap er noe jeg hater, men for meg handler det om og høste seg selv en erfaring rikere og lære av dette, dette virker å utebli hos han.
Hva savnes i dagens United lag?
Det ropes etter krigerne fra 70- og 80- tallet, der er jeg helt uenig. Hvorfor skal vi ha inn spillere på laget som ikke er gode nok? Har vi ikke nok av det? Både på 70- og 80- tallet var United langt ifra den beste klubben i England så hvorfor etterlyses disse spillertypene? Nevn noen av dagens fotballspillere som både er blant de beste i verden og samtidig er villig til og få tenner slått ut eller bein brukket?
Jeg kommer ikke på en eneste en i farten…
Fotballen har forandret seg og i dag holder det ikke kun med innsats hvis du skal spille for ett topplag. United har jo i dag f.eks Jones, Bailly og Rojo som lett knekker ett bein for klubben som istede ender opp med skade etter skade. Innsats skal aldri gå før kvalitet, at vi trenger agressive spillere er en annen sak.
Jeg liker ikke å innrømme det, men se hvordan Liverpool eller Manchester City spiller fotball. Disse ligger ett hestehode foran øvrige topp seks lag og da er det naturlig å streve etter disse. Da Jose Mourinho ankom balløya startet han med to ligagull i Chelsea, hva gjorde Sir Alex da? Jo, han svarte med tre strake ligagull! På en syk og vridd måte er jeg glad for at Liverpool omsider har blitt en bedre klubb, det tok dem 29 år før de innså hvor dårlige de var og nå har dem ett lag som “endelig” (for dem) kan kjempe om Premier League tittelen.
Bare det burde fungere som motivasjon for vår elskede klubb, for ingenting svir mer enn att vår argeste rival dessverre er ett bedre fotballag enn oss…(knyter seg i magen når jeg skriver dette)
Jeg er verken trener eller manager, men det som virker opplagt er at United må ha tre spillere som går rett inn i startoppstillingen som holder samme nivå som Ramos, Kante og Aguero da disse er uaktuelle, samt 3-5 mann som kan utfordre en plass i spillertroppen.
Manchester United har spennende talenter i Greenwood, Chong, Gomes og Garner som det forventes at tar nye steg, McTominay har fått sitt gjennombrudd, så på talentsiden ser det meget lyst ut.
Samtidig så er min personlige mening at United bør kvitte seg med en del spillere, det er kanskje en 7-8 spillere som bør ta hatten sin og gå hvis Manchester United vil bli verdens beste klubb igjen, akkurat ditt er det langt igjen.!
Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg håper av hele mitt røde Manchester United hjerte at klubben innser hvilken tilstand vår klubb er i slik at vi kan komme oss videre, fotball er ferskvare og det siste vi må gjøre er å leve på hva som er utrettet tidligere.
Målet med dette innlegget er ikke å tråkke noen på tærne, overhodet ikke, men noen ganger blir jeg så sinnsykt sjokkert og da er det å skrive den beste terapi for meg. Erfarer at mange har de samme tankene, så igjen, “Sharing is caring” i mine øyne.
Vi er hundrevis av millioner mennesker som elsker fotball, jeg ser på meg selv som en priviligert fan av den enkle årsak som at Manchester United er min store kjærlighet. Jeg falt ekstra hardt for klubben tidlig på 90- tallet da en viss franskmann ved navn Eric Cantona ankom klubben, det er ikke en uke hvor jeg ikke tenker på at jeg kunne vært Sheffield Wednesday (Cantona var der på prøvespill) eller Leeds supporter som var klubben Cantona kom ifra. Takk gud for at han sendte Cantona til United..
Manchester United og Eric Cantona er det beste som har hendt meg ❤️
Grunnen til at jeg tar opp dette i innledningen er at man “får” en klubb og den skal man leve med hele livet, faktisk har jeg lurt på ett par ganger hvordan døden blir når jeg ikke kan se på United mer, crazy but true..
Jeg har trent på SATS i mange år og de siste 3,5 årene på SATS i Lillestrøm, i dag så jeg en fyr komme på trening i Tottenham drakt, kjenner jeg blir oppriktig flau på vedkommendes vegne….Rart for mange, men jeg skal prøve og forklare hvorfor og hva som er årsaken: Jeg har aldri sett vedkommende med Spurs drakt tidligere og vedkommende trener der regelmessig! Trengte du virkelig en bragd mot Ajax for å være stolt av klubben din?
Jeg har lagt merke til det mange ganger at noen supportere kun bærer drakta når man vinner og det er det verste jeg vet!! Dette er bare ett av 100 eksempler, men jeg fatter ikke hvorfor man ikke er stolt av klubben sin uansett? Det forventes jo at spillerne skal bære drakta hver dag med stolthet så hvorfor gjør ikke du det?
Er det slik at når klubben du holder med ikke gjør det bra, så er det ikke så viktig med drakta på lenger?
Når ble to urett en riktig avgjørelse for fellesskapet?
Man leser om folk som ikke skal kjøpe seg drakt eller ønsker og se tomme tribuner på OT, eller slik som den #UNFOLLOWUNITED kampanjen som noen har startet nå, det blir bare for dumt, sorry. Ikke tro at klubben ikke prøver, det er investert i både managere og spillere så den blir for tynn, men mer om dette kommer i ett eget innlegg neste uke.
Er vi kommet ditt hvor vi kun bærer drakta med stolthet i medgang?
Etter at United tapte mot PSG på Old Trafford var det fram med PSG drakter overalt, når Manchester United slo dem ut var samme personer på plass uten drakt, samme skjedde med Barca fansen når Barcelona smadret United, vips så var det på med Barcelona drakta…
Hva skjedde tror dere med Barcelona draktene på folk etter at Liverpool slukte dem som en kinesisk verdensmester i pølsespising sluker pølser? Jo, dem forsvant i samme tempo som pølsene, en etter en forsvant dem.. og borte ble dem…..
Så kjære deg, uansett hvilket lag du holder med så bær klubbemblemet med stolthet, som Cantona sa: Man kan forlate en kvinne, men en klubb har man for alltid❤️
Hvorfor er det lettere å være stolt i medgang?
Det er vel logisk det egentlig, kjenne på den konstante nyforelskelsen og bare flyte med slik vi gjorde i første perioden med Ole Gunnar. For å være dønn ærlig så var det lettere for meg og ta på meg United drakta etter at vi gikk ut mot Barcelona enn mot PSG, motgang har alltid gjort meg sterkere og på den måten smaker medgangen bedre når den kommer.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg dør heller stående enn å leve på knærne.
Som sagt er dette mine følelse og tanker, vi er alle forskjellige, men uansett: Vær stolt av klubben din❤️
Egentlig oppsummerer headingen hele kampen, ikke bare denne, men også de foregående kampene. Uansett hvor mange sjanser Manchester United får til og bli med i neste års gjeve selskap i Champions League gripes de ikke.
Helt uforklarlig spør du meg, noen skylder på slitasje og skader, samt at Ole Gunnar sier at spillerne er for dårlig trent, men spør du meg så er det noe mentalt galt med tankesettet til spillerne!
Som Ferguson en gang sa til Kevin Keegan og hans Newcastle: They are cheeting their manager!
Legg til fansen i den setningen så er det akkurat det United spillerne gjør..
Når Manchester United møter ett lag som allerede har rykket ned og de selv har en CL plass å spille for bør det foreligge en blodig innsats fra spillerne, men fikk vi det ? Nei, ikke i nærheten en gang..
Det blir kanskje slik?
Burde vi være overrasket? Når ikke engang etablerte spillere som Pogba og Rashford klarer å ta ansvar, eller når man kanskje har 3-4 mann i startoppstillingen som ikke skal være her mer neste sesong så er vel dette å vente spør du meg.
Med litt flaks burde jo så klart United ha vunnet her, to stolpeskudd og to gigantiske sjanser fra Rashford og Jones som er vanskeligere å bomme på enn å score på, men marginene som jeg har skrevet tidligere ble igjen i Paris.
Det sier vel kanskje litt om United`s offensive kvaliteter når det ikke skjer noe i 2.omgang før Dalot kommer innpå, med all respekt for ett fantastisk talent, men det er ikke han som skal dra laget i slike kamper.
Nå venter en sesong med torsdag’s fotball aka Europa Leauge og det er helt grusomt med tanke på hvordan PL kampene spilles etter EL, men det man sår høster man! Så lenge man kun blir en sesong i EL er det helt ufarlig, vi er fortsatt Manchester United!
Det som bekymrer er at sist ligagull var i 2013 og det begynner å bli lenge siden, og det siste Manchester United skal bli er en klubb som skal leve på fortiden.
La oss støtte OGS nå gjennom sommerens overgangsvindu og pre-season så kommer vi fryktelig tilbake neste sesong.
Da er tiden omsider kommet for å reise hjem fra Manchester, takket være SAS ble flyet vårt kansellert og avreise ble onsdag istedenfor opprinnelig mandag. To bonusdager i Manchester er hyggelig det selv om diverse bagasje synger på siste vers. Det er lite man kan gjøre med en streik når SAS heller vil streike for noe som garantert ender opp med noe som går minimalt i deres favør selv om dette koster dem ett sted mellom 50 til 70 Mill.kr pr dag! Konsekvensene som omfatter 100 000 av reisende bryr dem seg ikke om, men nok streikeprat.. he he.
Vi er på sjette dagen i Manchester, men likevel masse å gjøre…
På vår siste dag la vi opp dagen med frokost på Old Trafford (så klart) og stadium tour, selv om vi har tatt denne før er det alltid hyggelig å gjøre det igjen. Jeg anbefaler alle og sette av tid til dette, det tar ca en time og er en like stor opplevelse hver gang. Er du medlem i MUFC England som man må når man reiser gjennom supporterklubben er det rabatterte priser på guidet tur på stadion så ikke glem det 🙂
Resten av dagen ble det shopping før kvelden ble avsluttet på en koselig restaurant.
Her er noen bilder fra turen på Old Trafford.
For en utsikt
Bildet er tatt på hjørnet av East Stand (mot SBC)
Dette henger i spillertunnelen og er til minne om Mr. James W. Gibson som reddet vår elskede klubb fra konkurs i 1931. Han gikk dessverre bort i 1951. RIP
Presserommet hvor Solskjær svarer på spørsmål fra pressen etter kamp
Inne i garderoben
Da kvelden kom dro vi på en koselig italiensk restaurant som heter Bella Italia i Deansgate, en gate i sentrum hvor det ligger mange restauranter og puber/utesteder. Denne restauranten anbefales 🙂
