Alltid blandede følelser når Manchester United spiller Europa League, misforstå meg rett. Jeg elsker alle kamper Manchester United spiller, men i denne turneringen så forventes det at klubben skal avansere hver eneste runde. Sammen med Inter så er Man Utd. turneringens store favoritter, men presset er enormt. Slik som jeg ser det nå, så må klubben vinne turneringen for at mange supportere kan “akseptere” sesongen. Jeg har hørt folk si at det skulle bare mangle at United vant turneringen i 2017 og det sier en hel del hvor bortskjemt mann er blitt som United supporter, hvis man ser bort i fra noen trøblete sesonger. Uansett så skal Manchester United slå Club Brugge 10 av 10 ganger hjemme på drømmenes teater.
For en nydelig lagoppstilling det var fra Ole Gunnar, her tok han flere kloke valg. Martial trengte hvile, Bailly må matches forsiktig, Scott var tilbake fra start sammen med Ighalo, som forøvrig fikk sin første start i Manchester United trøyen. Her lukta det innsats, krutt og finesser! Det var akkurat disse tre ingrediensene som denne 1.omgangen bestod av, rett og slett prikkfri omgang fra de røde djevlene. Maguire ryddet opp det lille som kom defensivt og Fernandes både skaper å kommer selv til sjanser i kjent stil. Dette egget av en omgang hadde to plommer: Ighalo som setter inn sitt første United mål og McTominay var tilbake fra skade med en nydelig scoring. Her kunne man ser kjærligheten i øyne til dem begge lyse opp omtrent hele stadion i ren kjærlighetsrus. Vakkert!
Hva VAR driver å somler med på det klareste røde kortet i 2020 kan man lure på, men etter dette fyrverkeri av slik omgang så gikk det rett i glemmeboken.
Flott av Solskjær som tok av James, Fernandes og McTominay tidlig slik at dem kunne få nødvendig hvile. Resten av kampen gikk vel mer eller mindre på autopilot. Akkurat det siste er helt ok med tanke på det beintøffe kampprogrammet som venter United, men deilig med en scoring til Fred som en fin spiker i kisten på denne kampen.
Gratulerer med avansement folkens og husk trekningen i morgen klokken 1300.
I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele fire (4) signerte United plagg, disse er signert av enten en aktiv eller en tidligere Manchester United spiller. Den jeg trekker ut først får trøye nummer en og slik fortsetter det til alle fire er trukket.
Han har vært i Norge flere ganger som TV-Pundit hos Viasat, han var også i Norge i sommer da Manchester United spilte treningskamp mot Vålerenga. Da hadde jeg dessverre ikke muligheten til å treffe han, men i går passet det omsider 🙂 Når en tidligere United spiller setter kursen for Norge så må man vel benytte anledningen til å få til et møte ? Bojan Djordjic hadde jeg aldri truffet før gårsdagen..
Klokken nærmet seg midtnatt og tiden var inne for en “midnatt selfie” mens man venter tålmodig.
For dere som ikke kjenner til Bojan Djordjic sin United karriere så kom han til klubben fra Brommapojkarna i 1999. Han startet sin United karriere ekstremt bra og han ble tildelt Jimmy Murphy trofeet` allerede i sin første sesong i klubben. Dette basert på kamper som han spilte på U19- og reservelagsnivå. Bojan fikk dessverre kun to kamper for Manchester United. Den første kampen var mot Tottenham(2001) da han kom innpå som innbytter og hans eneste start var borte mot Arsenal på Highbury i 2002. Etter at han forlot Man Utd. så spilte han blant annet for klubber som Rangers, Sheffield Wednesday, Røde Stjerne og AIK før han avsluttet karrieren sin hos den indiske klubben Chennai i 2015.
Han fikk ikke den United karrieren som han ble spådd, men som han selv sier: I may not have gone where I intended to go, but I think I have ended up where I needed to be…
Bojan kom ut fra Viasat studio kort tid etter midnatt og han var en utrolig hyggelig fyr. Han satte veldig pris på at jeg hadde ventet samt at jeg hadde trosset kulden(-5 grader) for han. Vi snakket blant annet om United, Jimmy Myrphy trofeet, Bruno Fernandes og den tøffe kampen som venter United på Goodison førstkommende søndag. En av de mest hyggelige tidligere fotballspillerne som jeg har møtt. I tillegg ga han meg ( ikke bare en), men to “bjørneklemmer” fordi han satte virkelig pris på at jeg ventet på han.
Virkelig en kjernekar og en topp fyr, så får vi se om veien våre krysses igjen i fremtiden 🙂
Bojan Djordjic
Bojan Djordjic signerte to drakter.
Helt ærlig så hadde jeg ikke forventet å treffe en tidligere United spiller her hjemme i Norge bare tre dager etter at jeg kom hjem fra Manchester, men for meg så handler det om å gripe alle muligheter man har.
Følelsen man har når det er kampdag er alltid litt ekstra krydret når man våkner opp i Manchester, frokosten ventet før vi skulle sette kursen for Old Trafford! #Lykkelig
På spillermøtet var mitt håp at Ole Gunnar fortalte spillerne at det var under to måneder siden laget tapte 0-2 mot dagens motstander. Akkurat det burde være en motivasjonsfaktor i seg selv, spør du meg. Ellers var det skrevet i stjernene at Odion Ighalo skulle få sin hjemmedebut mot sin gamle klubb Watford.
Uansett, denne kampen måtte United vinne!
Take me home, United Road
To the place, I belong
To Old Trafford, to see United
Take me home, United Road
Startet svakt…
United startet meget svakt, det virket som spillerne ikke var påskrudd fra 1.minutt. Det samme kan vel sies om dagens stemning, i dag var det meget stille på Old Trafford. Det tok seg opp lydmessig, men på mange måter kan man si at lydnivået var tilsvarende innsatsen til hjemmelage frem til vår portugisiske trollmann finter Foster i pølsepoden fra straffemerket. Klasse av en klassespiller og 1-0 til pause var ufortjent, men hvem bryr seg når det går i Man Utd. sitt favør!
Bruno, Bruno, Bruno,
“Came from Sporting like Cristiano,
“He goes left he goes right, makes defences look s***e,
“He’s our Portuguese magnifico!”
En fransk delikatesse…
Heldigvis startet United 2. omgangen bedre, spillerne virket “på” og Bruno viser klasse gang på gang med sine pasninger og blikk for spillet, for en spiller å se på live. 2. omgangens høydepunkt var uten tvil den franske delikatessen Martial leverte på 2-0…Altså wow! Jeg og fruen satt på samme side som der scoringen kom og jeg kan ikke huske sist jeg så en slik scoring…Fy flate…. Ny assist av Bruno hvor Martial bare vipper unna det som finnes av Watford spillere før han chipper ballen i mål.. Virkelig klasse og en nydelig fransk delikatesse. Man kan snakke så mye man vil om Haaland, men jeg er så takknemlig for Mason Greenwood, han smeller inn sin scoring nummer 12 som et prosjektil i buret bak en forfjamset Foster som om han ikke har gjort noe annet de siste 30 årene.
Mason Greenwood er det mest spennende spisstalentet på de britiske øyer og han er vår, takk for det.
En flott hyllest til avdøde Harry Gregg, under dagens kamp
Gratulerer til alle Manchester United fans med en 3-0 seier 🙂
Imorgen går kursen hjem dessverre, før en ny reise venter i mars sammen med noen nye intervjuer.
Dette var “moodet” jeg våknet opp med i dag, standarden for resten av sesongen ble satt på brua! Nok er nok!… Bort med ustabiliteten og let`s finish strong! Nå skal fundamentet for neste sesong bygges, laget skal formes og nå må Manchester United vise hva som bor i laget resten av sesongen. Skaden på vår toppscorer var et skudd for baugen, men Marcus er en “gaselle” som vil “heale” fort. Jeg tror vi får se han i de avgjørende kampene mot slutten av sesongen..
Les,føl og syng…
We shall not, we shall not be moved
We shall not, we shall not be moved
Just like the team that`s gonna win the football League (again)
We shall not be moved
35 svake minutter….
For en merkelig 1.omgang, Manchester United lå i dvale i 35 minutter før Martial tar frem krigeren i seg. Da omgangen kun har 10 minutter igjen så viser “Tony” en krigersk innstilling som selv en romersk kriger ville ha vært stolt av. Iskaldt setter han inn 1-1 alene med Mignolet, etterfulgt av en suser i stolpen noen minutter senere. En stor bekymring er at United viser nok en gang hvor sårbar stallen er ved store utskiftninger, så her må Uniteds nest beste gutter “steppe” opp hvis man skal lykkes. Hva Romero driver med på 1-0 kan bare han svare på, men så lenge det ikke ble avgjørende så puttes det i glemmeboken.
Bruno, en portugisisk mesterhjerne..
Man må huske at dette avgjøres over to kamper. Man kan si at 1-1 mot Club Brugge er ikke bra nok isolert sett, men det viktigste er avansement. Det som blir den største utfordringen nå som sesongen går mot slutten med et så tett kampprogram, blir å “avgjøre” disse kampene i Europa League i første oppgjør. Tette og tøffe kamper vil slite på en tropp som ikke har bredde, men som kun har topp kvalitet i startoppstillingen( inntil videre). Bruno er majestetisk i sin spillestil og United ble et nytt lag da han entret gressmatten. I tillegg ser Bruno ut til å passe United som hånd i hanske og omvendt.
Herregud, som jeg gleder meg til å se Manchester United live anført av denne magikeren fra Lisboa.
Off to Manchester..
Imorgen setter vi kursen for Manchester og jeg vil legge ut ting løpende på sosiale medier 🙂
Reklame | MUFC Scandinavia, Premier Inn, Park Inn, Motell One Manchester, Virgin Trains
Drømmenes teater
Det er ingen tvil om at det å skulle reise for å se sitt favorittlag spille, ofte blir en dyr affære. Både hoteller og flyselskaper prissetter sine produkter helt bevisst etter kamper i Premie League etc. Jeg har sett flere hoteller som har reklame hvor dem viser frem priser helt nede i 4-500 kroner natten, mens på selve natten etter kamp så koster det fort opptil 1500 til 2000 kroner. Flyselskapene er ikke noe bedre, men på begge disse områdene finnes det flere mulige måter hvor man kan få dette til en rimeligere penge. Her kommer det noen tips basert på egen erfaring:
Et innspill fra meg er: Ikke tenk på hva ting koster pr enhet, men se på det totale prisbildet for hele reisepakken.
Reise til Manchester via London.
Reiseruten er som følgende: Fly fra Gardemoen til Gatwick, fra Gatwick tar man toget til London Victoria (ca 30 min), når man har kommet dit så må man ta banen (Tube) fra London Victoria til London Euston (ca 10 min) før siste etappe går fra London Euston til Manchester Piccadilly (ca 2 timer).
Her er linken hvor man enkelt kan bestille denne reisen, bare plott inn fra Gatwick Airport til Manchester Piccadilly. Bestiller man “offpeak” så får man en billettype som gjør at man kan ta flere tog og ikke akkurat det toget som kommer på ditt bestilte klokkeslett. Billetten(e) henter du ut på en automat ved toget på Gatwick Airport. Se link her https://www.virgintrains.co.uk/
NB: Husk å ta med kortet du betalte med for man må sette det inn i en automat for å få ut billettene (tur/retur) eller så er det manuelle skranker for hjelp hvis det skulle være noe.
Totalt sett tar denne ruten ca. tre timer lenger, men man kan fort spare tusenvis av kroner.
Hver tidlig ute med flybilletter…
Dette kan man si til det kjedsommelige, men av egen erfaring så blir flybilletter sjeldent billigere. Her er noen tips/innspill til rimeligere flybilletter:
Bestill når terminlisten kommer i Juli, utreise fredag og hjemreise mandag. Man Utd har sjeldent hjemmekamper på mandager, men det kan forekomme.Husk at kamper ikke blir endelig bekreftet før seks uker før.
Flybilletter som inneholder mellomlanding er ofte billigere, men husk og ha god tid på “ventende flyplass” minst 1-1,5 time. Jeg har selv mistet et fly i Brussel da jeg kun hadde 40 minutter fra jeg landet til jeg skulle videre med neste fly.
Vurder andre avreise-flyplasser enn Gardemoen, det kan være lønnsomt hvis geografien tilsier det i forhold til bosted. Jeg velger alltid Gardemoen.
Spiller Manchester United på en tirsdag eller torsdag, så har Norwegian rimeligere direkteruter fra Gardemoen til Manchester på mandager og onsdager. Med retur onsdag eller fredag.
Den vakre storbyen Manchester 🙂
Hver tidlig ute med din hotellbestilling..
Alle hoteller i Manchester skrur opp prisene på selve natten etter kamp, dette er et velkjent fenomen verden over ved store begivenheter. Her er et tips samt forslag til hoteller:
Bestill hotell når flybillettene er i boks. Da blir pris pr natt mye billigere og mange hoteller har endring eller kanselleringsmuligheter uten gebyr, helt opptil dagen før ankomst. (husk å sjekke dette ved bestilling)
Jeg bruker disse hotellene når jeg er i Manchester grunnet beliggenhet i sentrum, kombinert med pris/kvalitet: Premier Inn Printworks, se hotell her , Park Inn Manchester, se hotell her og når jeg skal over i mars så skal jeg teste ut Motell One Manchester Royal Exchange for første gang, se hotell her
Kampbilletter…
Her er vår egen supporterklubb i særklasse i mine øyne. Med billettpriser fra 500 til 700 er dette uten tvil best i klassen. Dog kreves det et medlemskap i supporterklubben og MUFC England( det siste ordner supporterklubben) Uansett er dette både billig ( ca 450 NOK for begge medlemskap for et år) og ikke minst trygt.
Se kontaktinformasjon her ). De er billigst, tryggest og samt at det er viktig at man støtter supporterklubben. Så hvis du vurderer å dra til Manchester for å se United bør du trykke her. Her finner du en oversikt over pakkereiser og kampbilletter. I tillegg kan man f.eks legge til ulike ting som stadium tour etc, trykk her for å se alternativer som passer perfekt for å få med seg mest mulig når man reiser over til Manchester. Jeg vil også legge ved at supporterklubben er tilgjengelig på telefonen 24 timer i døgnet og er også tilstede på kampene hvis det skulle være noe eller man rett og slett bare lurer på noe.
Trykk her for å lese om hvordan supporterklubben legger opp en tur til Manchester for reisende.
Dette er mine reisetips som jeg er meget godt fornøyd med, del gjerne andre gode og trygge reisetips i kommentarfeltet 🙂
Fredag setter vi kursen for Manchester og sjekk gjerne ut Unitedtim i sosiale medier:
Takket være Uefa ble plutselig topp fire omtrent det samme som topp fem. Selv om jeg har liten tro på at straffen blir stående for Manchester City (utestengt fra Champions League i to år) så gis det et større håp nå for at United når den plasseringen som gir klubben en ekstremt viktig Champions League plass. Jeg er ikke noen fan av at man skal få “fordeler” basert på hva andre har gjort eller gjør, men når lag som City helt åpenbart driver med økonomisk doping, så er det vel fortjent!
17 dager uten kamp har vært deilig på en rar måte, dette fordi United har vært på “felgen” lenge nok nå i forhold til spillertroppen kombinert med skader. Laget har slått Chelsea to ganger denne sesongen og kunne det blir tre? Magefølelsen min sier at dette United- laget vil avslutte denne sesongen meget sterkt, men om jeg har rett gjenstår å se. Uansett så var Chelsea på brua det første av mange hindre som gjenstår for Manchester United.
Endelig var han tilbake, Eric Bailly
Et gledelig gjensyn…
Endelig var Eric Bailly tilbake, stopperkjempen som ble beskrevet av La Liga ekspert Petter Veland slik: “Manchester United gliser fordi de har sikret seg en spiller med potensial til å bli en av verdens beste i sin posisjon”. I mine øyne er potensialet der, men hans skjøre kropp og “ville” spillestil fører til at han er mer skadet enn han er på banen. La oss håpe det snur nå.
Nervepirrende…..
Fy flate for en kampnerve denne førsteomgangen hadde, pulsen var i 200. Man hadde “nesten” glemt hvor nervepirrende slike kamper er grunnet vinterpausen. Det var jo ikke noe tvil om at Chelsea åpnet best, men jeg satt hele tiden mens hodet “kokte” og ventet på noe spesielt fra United. United virker å ha fått en fantastisk “servitør” i Fernandes, som sammen med Fred legger ned en heroisk innsats. Denne duoen kan bare blir bedre. Plommen i egget var et nydelig innlegg fra Wan-Bissaka (som ble “grillet” av Tv2 studio før kampen) som traff Martial, som scoret med en perfekt heading!
Alt jeg kan si etter første omgang er: English press said he had no chance, 50 million down the drain, Tony Martial scores again..
For en andreomgang!!
Wow, nå er jeg mentalt utslitt, for første gang elsker jeg VAR (det var korrekte avgjørelser som ble tatt). For en maktdemonstrasjon, for en spenning det var. Anført av en brilliant Fernandes så ser det ut som United har fått ny giv og spiller med en annen type selvtillit. Når selv Wan-Bissaka hisser seg opp og får gult kort så kjenner man at vinden blåser retning Manchester på brua. Dette var tre av tre mot Chelsea og da runger sangen i heimen slik:
We fought in France, We fought in Spain, We fought in the sun And we fought in the rain We took the Kop and Chelsea too, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue, Kicking a blue, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue…
I dag var VAR eksemplarisk
Hadde Ighalo scoret i sin debut så hadde dagen vært komplett, men han scorer snart i den berømte United- trøyen, det er jeg helt sikker på. Man kan ikke alltid få i pose og sekk 🙂 Eller kan man det?
Tusen takk Ole Gunnar og tusen takk Manchester United, jeg er ved deres side for evig og alltid! Forresten så satte jeg 1000 kroner på United i dag, og det ga pene 4000 kr i gevinst. Dobbel glede i dag med andre ord, men United er alltid først. Men en liten påminnelse om at troen må man aldri miste 🙂
Ny uke med nye muligheter, det kan man trygt si. Hele tre kamper på seks dager er ikke noe annet enn galskap i mine øyne. Chelsea, Club Brugge og Watford venter. Her blir det å bruke hele troppen på riktig måte en nøkkelfaktor hvis denne uken skal ende bra. Det positive har så klart vært vinterpausen hvor spillerne har restituert seg med hele 17 dager uten kamp, samt to nye tilskudd i troppen ved Fernandes og Ighalo. Hvordan kampprogrammet blir slikt får man ikke gjort noe med, men her tenker jeg at London og Brugge ikke er den verste reiseruten før man avslutter med en hjemmekamp på drømmenes teater mot Watford. Uansett så går vel “vinterpausen “i null når man skal spille tre kamper på seks dager.
Endelig er det ny tur på gang, Manchester United vs Watford har jeg ikke sett før, så det gleder jeg meg til selv om jeg aldri velger kamp etter motstander. Når det passer så reiser jeg over til balløya. Her blir det “payback time” forhåpentligvis for det forsmedelig 0-2 tapet på Vicarage Road i desember. En langhelg i Manchester er alltid en sann glede og en kamp på drømmenes teater er alltid en himmelsk følelse for meg.
Dette er en opplevelse jeg verdsetter like mye hver eneste gang jeg reiser over og noe jeg aldri vil ta for gitt.
To “happenings” på lørdag..
Førstkommende helg er det to eventer i Manchester( som jeg vet om), så her er litt informasjon hvis man har lyst til å delta på disse. Det ene er et event med hvor man får treffe Manchester United og keeper legenden Alex Stepney på puben Bishop Blaize, puben ligger like ved Old Trafford. Billetter kan kjøpes her.
Undertegnede med Alex Stepney på et event på Old Trafford i 2019
Det andre eventet er på Hotel Football, og her er kveldens gjest selveste Ryan Giggs.Den mest meritterte spilleren i engelsk fotball trenger ingen introduksjon 🙂 Billetter til dette eventet kan du kjøpe her.
Undertegnede med Ryan Giggs på et event på Old Trafford i 2019
Ikke reklame eller sponsing involvert.
Jeg informer om disse eventene fordi dette vil være av interesse for mange, det er ikke sponsing eller betaling inne i bildet som gjør at jeg reklamerer for disse to eventene ( regelverket krever informasjon)
Kun kjærlighet til Manchester United. #SharingIsCaring
Jeg vil også legge ut fra søndagens kamp, sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier:
Bildet er tatt på Old Trafford, Paul signerer trøyen min på bildet.
Paul Pogba er en underlig skrue i mine øyne. På sitt beste er han en av verden beste i sin rolle, men i motgang så er han sin egen verste fiende. Til tross for dette så er han en fantastisk spiller de fleste klubber vil ha. I mine øyne må han spille for en klubb i medgang eller så vil man fortsette å se den samme uinteresserte franskmannen. I Juventus hvor han var i fire sesonger herjet han i manges øyne i ung alder. Hele 124 kamper og 28 mål er godt levert når man er/var 21 år. Dessverre er Pogba avhengig av at laget han spiller for er et lag i medgang, samt at han må ha en tilsvarende spiller som seg selv i et defensivt format for å blomstre. I Juventus spilte han i en defensiv liga med Andrea Pirlo som sin makker og på det franske landslaget var det N`Golo Kante som ryddet unna for han. Det er mange midtbane-duoer som har blomstret sammen som Keane/Scholes eller Davids/Zidane, men disse presterte også alene. Se f.eks på De Bruyne hos lillebror City, han presterer uansett hvor på banen han spiller eller hvem han spiller med.
Er han sin egen verste fiende mentalt?
Ja, uten tvil…
I sin første periode i United som var fra 2009 til 2011(hentet fra franske Le Havre) som 16 åring, leverte han fra dag en. Problemene startet da tankesettet hans ble større en ferdighetene. I 2011- sesongen fikk han syv sjanser på førstelaget, men Pogba mente selv at han burde spille mer. United hadde i samme periode spillere som Giggs, Ji-Sung Park, Hargreaves, Scholes, Carrick, Gibson og Anderson som han konkurrerte med på midtbanen, så han måtte ta vare på sine sjanser og være tålmodig. Det siste var han overhodet ikke, og han var heller ikke god nok på den tiden til å spille fast på Manchester United. Det hjalp heller ikke at den pengegriske og kontroversielle agenten Mino Raiola forgiftet tankesettet til en ung og ambisiøs franskmann. Sir Alex hadde ikke noe valg, det var “goodbye” til Paul Pogba.
Jeg har lest intervjuer med flere personer som har hatt Pogba under sine trener-vinger og det er en rød tråd hele veien hvor han har hatt store personlige mål, men som lagspiller var det mangler.
Som liten fikk han blant annet beskjed om dette:
Paul, du er ikke en god fotballspiller. Du er like glad uansett om laget vinner eller ikke, du spiller bare for deg selv. Du er en dårlig lagspiller.
Dette har man sett hele veien i hans karriere. Jeg synes ikke at det i utgangspunktet er noe galt med en slik innstilling, det er fullt mulig å være en slik “type” fotballspiller hvor man samtidig er verdifull for laget man spiller på. Se bare på verdens beste og mest sannsynlig den beste fotballspilleren gjennom tidene, Cristiano Ronaldo. Ingen har et større ego enn han, men i motgang tok og tar han ansvar, ene og alene fordi han ville bli best i verden. Noe han ble.
Akkurat denne innstillingen savner jeg fra Pogba….
Man kan savne denne egenskapen, men hvis han ikke har interessen av dette eller innehar denne så hvorfor skal man hele tiden ha fokus på dette? Husk at Pogba alltid har vært slik og mest sannsynlig kommer han alltid til å være slik. Derfor mener jeg at med tanke på den prosessen United er inne i nå, hvor det som kreves er at alle man skal til pumpene, så burde Pogba forlate United til sommeren. Synd, men det er ikke alltid man er “meant to be” og når det er “alle mann til pumpene” som gjelder passer han ikke inn.
Det jeg stusser veldig på er at da han kom tilbake til United sa han til sin mor: “Mamma, nå er jeg hjemme”, og han uttalte til pressen: “dette er den riktige klubben for meg for og oppnå alt jeg håper på i fotballen”. Livet blir sjeldent som man håper Mr. Pogba, men det handler like mye om og ta ansvar for egne handlinger.
Forstår frustrasjonen….
Jeg har ingen problemer med at United- supporterne har utfordringer med han, men dette er vel medaljens bakside ved det å være en offentlig person. Det hjelper vel heller ikke med hans stadige kryptiske uttalelser om sin egen fremtid gjennom de siste sesongene, her er noen eksempler:
Jeg er fortsatt under kontrakt, jeg spiller her for øyeblikket, men hvem vet hva som vil skje i løpet av de neste par månedene.
Etter alt som har skjedd denne sesongen, og med tanke på at dette har vært min beste sesong så langt, tror jeg tiden er moden for meg for å få en ny utfordring et annet sted.
Pogba er garantert en humørspreder innad i laget, men når alle vet hva han egentlig vil så er det umulig at det ikke påvirker troppen. Skal man lykkes som et lag over tid er det viktig at man har tillit til hverandre. Det må være umulig for hans lagkamerater å ha tillit til Pogba. Jeg kjenner han ikke personlig, men dette er mer enn et inntrykk han har skapt.
En populær person…..
Jeg har sett han spille live mange ganger, på godt og vondt. Jeg har møtt han flere ganger etter kamp og han er uten tvil meget populær. Hver eneste gang han kommer ut etter kamp går folk “bananas”. Alle vil ha en bit av Paul Labile Pogba og det er forståelig, han tar seg tid til fansen (mer enn mange andre spillere), han er alltid smilende og skaper alltid god stemning med sin tilstedeværelse sammen med fansen etter kamp.
Hva med Mino Raiola?
Dette individet må nesten deles opp i to, en sett fra klubbens side og en fra spillerens side.
Sett fra spillerens side: Spillerne har valgt en av de beste i sin bransje til å maksimere forhandlinger, avtaler og alt som innebærer ved overganger og kontraktsforhandlinger. Raiola har blant annet spillere som Pogba, Zlatan, Mkhitaryan og Veratti pluss han var agenten til Pavel Nedved i mange år. Disse velger han av en grunn, men hvorfor spillerne ikke setter ned foten når hans uttalelser i media kun gjør skade mellom klubb og spiller er umulig å svare på. Her har spillerne som er representert av han en lang vei å gå! Alle sammen!
Sett fra klubbenes side: Sett utenfra må han være den verste som kan sitte på den andre siden av bordet for gjeldende klubb. Han fyrer oppunder når det gjelder alle sine uttalelser til media, noe som garantert er bevisst da han gjerne kommer med disse uttalelsene rett før eller rett etter en overgang er gjennomført. Uten tvil en person som ikke tåler makt og rikdom, men det jeg legger merke til er at flesteparten av hans “spillere” er sterke personligheter som kanskje trenger det samme av en agent?
Sir Alex beskrev ihvertfall han og Raiola som olje og vann, det er det ihvertfall ingen tvil om!
Lykke til videre…
Jeg ønsker Paul Labile Pogba alt det beste i fremtiden, og det er ingenting jeg ønsker mer enn at han blir i klubben som en suksess. Dessverre tror jeg han forsvinner til sommeren og det tenker jeg er helt ok. Det er ikke en eneste spiller på jordkloden som er uerstattelig uansett hvor gode dem er. Mr. Pogba er ikke noe avvik fra dette. Jeg har full respekt for at klubbens fatning, i dette øyeblikket, ikke passer hans ambisjoner som spiller, men da må han si det og forlate klubben.
Dette gjelder alle som skal ha på seg den røde drakten fremover, for det er alle mann til pumpene som gjelder i det generasjonsskiftet Manchester United nå går igjennom.
Hvor setter dere grensen for å melke Manchester United som deres levebrød? Hvor lenge tror dere at man faktisk kan livnære seg på negative artikler rundt Manchester United? Personlig stoppet jeg for over ett år siden og lese (flesteparten) av deres artikler samt kommentarfelt. Dette av en enkel grunn, med så mye kompetanse som dere besitter når det gjelder Premier League er det skremmende hvor lite dere bruker av dette. Istedenfor velger dere å gå “all inn” på å trigge Premier League- glade nordmenn med overskrifter på deres artikler som får The Sun fra de britiske øyer til å se ut som Illustrert Vitenskap! Hvor har det blitt av deres integritet som journalister? Har dere faktisk noen gang tenkt på at når dere sitter å hamrer løs på tastaturet for å skape “noe” så er dere 90% av grunnen til at folk krangler, truer eller mobber hverandre i Tv2 sportens egne kommentarfelt? Kun for at dere skal få levert inn tilfredsstillende artikler……
Hvorfor ønsker dere kun å skape artikler med negativ vinkling i 95% av tilfellene?
Et lite innspill her er at hvis dere skriver på en interessant og troverdig måte vil folk lese, publikumet deres er enormt. Slik som det ligger idag tipper jeg 30 % av de som kommenterer på deres artikler kun leser headingen, før Tv2 Sportens mål om krangling i kommentarfeltet er i gang. Jeg har faktisk aldri sett en artikkel som er relatert til Manchester United hos dere, uten at ulike individer går løs på hverandre basert på hva dere helt bevisst går inn for å skape. Hvorfor er det greit at Norges største sportskanal helt bevist fremprovoserer hets, krangling, trusler eller mobbing? Hvorfor har dere som mål å “trigge” folk hver eneste dag med latterlige headinger eller hvor artikler er negativt ladet med en adresse retning verdens mest berømte nordmann Ole Gunnar Solskjær eller Manchester United? Dette har dere holdt på med i årevis, og jeg spør: “når er det nok?”.
Som en klok svenske en gang sa: Hvorfor bruke en Ferrari som en Lada ? Dere har alle muligheter og mye kompetanse, men siden dere har monopol på sporten i Norge velger dere å daglig misbruke deres troverdighet som en seriøs aktør. En dag venter garantert bunnen uten en holdningsendring på dette området. Husk at ingen er uerstattelige og ordtaket “hovmod står for fall” oppstod av en grunn, men når jeg tenker meg om så kanskje Tv2 sporten heller bruker ordtaket: “Selv i nøden spiser fanden fluer”?
Eller har det allerede skjedd?
TV 2 har hatt rettighetene til Premier League siden 2010. Nå må norske TV-seere snart velge en annen kanal for å se engelsk fotball. Sånn kan det gå…
Hvorfor blogger dere i tillegg?
Bloggverden er kanskje bestående av en “posh” hverdag for noen bloggere med sminke, reklame osv, men hvis man leser hva mange av de største bloggerne skriver om så er det ganske mange som tar opp viktige temaer som kroppspress, nettmobbing, mobbing samt ulike politiske debatter. Det jeg lurer på er hvorfor deres ansatte i Tv2 Sporten blogger i tillegg? Det er kun eder og galle som spys ut med retning Ole Gunnar og Manchester United stort sett! Klart, da Ole Gunnar herjet i sine første 20 kamper som klubbens manager virket det som deres “bloggere” hadde skrivesperre? Et Manchester United i medgang “trigget” tydeligvis ikke deres “blodtørste” nok til flere fantasiløse innlegg, hvor kreativiteten deres virket å være på nivå med en gråstein.
Det var først da Manchester United gikk på sitt første Premier League tap (ufortjent) borte mot Arsenal etter den famøse kampen i Paris, hvor deres klikkjagende fingre ble “matet” med en glede som er på nivå med da sjimpansen Julius får brus i dyreparken når han har bursdag. Så til mitt spørsmål til dere, Hvorfor blogger dere?
Her er noen av de siste blogginnleggene fra Tv2 Sportens “eksperter”. Jeg bruker ordet “eksperter” med anførselstegn/gåsetegn fordi dem sitter på mye kunnskap, men bruker denne kunnskapen helt feil i mine øyne.
Det var vinterpause i Premier League og Erik Thorstvedt kjeder seg så mye på jobb, så han velger å skrive et blogginnlegg med fokus på å latterliggjøre Man Utd. sin leiesoldat for hele fire, ja hele fire måneder med den klingende tittelen: Frabenken i Kina til spiss på Manchester United, etterfulgt med setningen: et panisk skudd fra midtbanen i siste minutt av tilleggstiden. Til informasjon Thorstvedt så spilte Ighalo 74 kamper og scoret 46 mål, så var det et sted han ikke var, så var det på benken i Kina. Hvis du lurer så spilte han også over 80 kamper for Watford, hvor han scoret 33 mål. Så da vet du det. Forøvrig ble denne artikkelen skrevet 13 dager etter at Ighalo ble klar for Manchester United. Ting tar tid med andre ord.
Siste innlegg fra Brede Hangeland er da Man Utd. gikk på en smell hjemme på Old Trafford mot Burnley med sin egen klingende tittel: Apatiens teater (ordet apati betyr mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme), etterfulgt med: det er stadig mer åpenbart at Mauricio Pochettino vil være en bedre manager for Manchester United. Altså det funket ikke med David Moyes, Louis van Gaal, Jose` Mourinho eller nå under Ole Gunnar Solskjær (ifølge deg), men du mener klubben skriker etter Pochettino? En god lagbygger som aldri har vunnet noe som manager? Eller en som har 1 tapt Champions League- finale på sin manager CV som sin største prestasjon? Om argentinsk tango frister mer i solnedgangen enn en nordmann fra Kristiansund, så er det det ditt valg Brede. Bare husk at det er sjeldent at det man ikke har, er det som er det beste valget. I tillegg slo United sin lillebror City for andre gang på Etihad syv dager senere, men da hadde du kanskje skrivesperre eller trigger ikke gode prestasjoner fra Manchester United deg på samme måte?
Øyvind Alsaker…. Her vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne, men skal prøve å fatte meg i korthet. Siste innlegg fra han handlet om den samme Burnley- kampen som Hangeland også skriver om, mulig dem har delt et møterom og “drodlet”: hvordan kan vi skape mer provokasjoner med stikkordene: Manchester United vs Burnley. Uansett så er hans tittel på tilsvarende artikkel: Nullpunktet er nådd, etterfulgt med: Manchester Uniteds supportere klarer ikke å bestemme seg for hvem som skal ut. Har du faktisk fått med deg hva Manchester United har prestert siden 2013? Nei, ett hjemmetap mot Burnley er overhodet ikke det som har vært klubbens bunnpunkt, men klart dette er skrevet av mannen som knapt har sagt eller kan si ett positivt ord om United uten at det krøller seg i Liverpool- magen hans
Her er tre eksempler til på hvordan du Mr. Alsaker tenker “fotball”, disse er skrevet før nevnte innlegg:
Kunsten å bygge lag: Handler om å lovprise Jürgen Klopp (med all rett basert på de to siste sesongene) hvor du presiserer hvor viktig tid er som et element for å bygge lag. Altså en artikkel om hans elskede Liverpool hvor tid og tålmodighet er alfa omega for å lykkes. Samtidig som han setter spørsmålstegn ved Ole Gunnar som manager hver eneste kamp United ikke vinner. Minner deg om at Klopp hadde følgende plasseringer i Premier League etter at han tok over Liverpool: 6-8-4-2 og her er det nok et bevis på at når kjærlighet gjør en blind, så forsvinner all objektivitet hos deg.
United slår Spurs på Old Trafford og du hamrer løs med negativ vinkling hvor tittelen er: Adventslys i mørket, etterfulgt med: mange betviler Solskjærs format som manager for en storklubb som United. Gode resultater som seieren over PSG eller Spurs blir gjerne avfeid som flaks, mens dårlige prestasjoner knyttes til managerens manglende evner. Wow, Alsaker du imponerer igjen.
Min favoritt og som var så latterlig at jeg måtte skrive ett eget innlegg den gang, her er det kanskje lys, men virkelig ingen hjemme: “Iøyeblikket er det to store lag i engelsk fotball, så store at dem går utenpå de beste utgavene i engelsk fotball, Chelsea under Mourinho, Ferguson sine største lag og Wenger sitt invincibles pluss Liverpool på 70- og 80- tallet og Spurs på 60- tallet. I dette innlegget hvor du tappert prøver å forsvare City, før du kun vinkler det hele til å dreie seg om Liverpool (som ventet). Det var en bisarr leseropplevelse for meg, med tanke på du har fulgt engelsk fotball så tett som du har.
Mitt innlegg som var et svar på ditt innlegg kan leses i sin helhet her
Avslutningsvis vil jeg bare informere dere i Tv2 Sporten om at det blant annet finnes, tre andre lag som Tottenham, Chelsea og Arsenal som underpresterer kraftig. Disse skaper vel ikke nok interesse for dere kanskje? Minner om at f.eks Arsenals sin nye manager som har sin første jobb som manager, er 37 år og knapt har vunnet en Premier League- kamp som manager siden han tok over 20. desember 2019. Jeg skulle likt å sett hvordan dere i Tv2 Sporten hadde kastet dere over Manchester United og Ole Gunnar Solskjær hvis han hadde vært i samme sko.
Dette er bare et av mange eksempler på hva dere lar være å skrive om eller føler behov for å repetere ukentlig.
Klikk skaper penger, men alt handler ikke om penger til enhver tid. Ikke glem etikken som gjelder innenfor journalistikken eller at det faktisk finnes flere lag i Premier League. Dette virker å være glemt for dere…
