Kun ni plasser igjen, her er topp 9 og 8

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 9: Nemanja Vidic, spilte for Manchester United fra 2005 til 2014. Definitivt en av tidenes tøffeste og beste stoppere. Jeg husker en historie fra da det var krig i Serbia hvor Nemanja gikk inn på kontoret og fortalte at hvis han ble kalt inn til krigen måtte han forlate Manchester United for en kort periode tilfelle landet trengte han. En ufattelig beinhard stopper som skulle ha vekk ballen uansett om han måtte “nikke” gjennom en murvegg. Han slet voldsomt med tilpasning da han ankom klubben, men etter noen måneder var den ingen nåde. Gjennom ni sesonger og over 300 kamper vant Vidic blant annet Premier League i 2007, 08, 09, 11, 13, Ligacupen i 2006, 09, 10 og Champions League i 2008. Han fikk 57 landskamper for Serbia og scoret tre mål.

Mitt høydepunkt med Nemanja var da han i 2010/11- sesongen var kaptein og ledet laget til en Premier League tittel, og han ble kåret til Barclay Premier Leagues beste spiller.

Robin van Persie sa dette om Nemanja Vidic: 

“When I think of him as a footballer, Nemanja puts his head where other players are scared to put their feet. That’s Nemanja.
At corners I’m always helping the defenders and he’s always close to me. I’ve seen him, time after time, diving with his head forward to block a ball. When I’m witnessing that, I’m scared for him. This is Nemanja. It’s unbelievable. I count him as one of my best friends.”

 

Nummer 8: David Beckham, spilte for Manchester United fra 1992 til 2003. David Robert Joseph Beckham, en gullgutt fra den berømte årgangen vi alle kjenner så godt, nemlig “class of 92”. Så nærme en “popstjerne” det er mulig at en fotballspiller kan komme. Sladderpressen elsket han og overvåket hver bevegelse den lokale Manchester gutten tok. Heldigvis lot han føttene tale for seg, en av klubbens beste høyrevinger gjennom tidene og jeg kan ikke komme på en eneste fotballspiller som har eller hadde en bedre presisjon på innlegg enn David Beckham. Gjerne arrester meg her.  Finnes det en mer berømt fotballspiller enn David Beckham? En viss portugiser kanskje, men ingen andre. Jeg ønsker ikke trekke frem et høydepunkt med Beckham for utallige innlegg som ingen kunne slå ble slått med en presisjon som kun en hjernekirurg kan utøve. I tillegg hadde han ” dynamitt” i støvlene og dette kombinert med en allerede unik presisjon gjorde han til en av verdens beste frisparkskytter. David Beckham, spilte nesten 400 kamper fordelt på 11 sesonger og han scoret imponerende 85 mål. For England fikk han vanvittige 117 landskamper hvor han scoret 17 mål. Under sin Man Utd. karriere vant han blant annet Premier League i 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, FA-cupen 1996, 99 og Champions League 1999.

 

Sir Alex sa dette om David Beckham:

“He was extraordinary. When he first came to us he would train morning and afternoon then show up in the evening to join in with the schoolboys. At the start of each season we used to give all the players a bleep test to get a sense of their aerobic fitness, and Beckham was always off the scale.

 

 

Kjære Liverpool supporter

 

Kjært barn har mange sportslige “fiender”, det “kjære” barnet i dette tilfelle er Manchester United. En erkerival for de aller fleste grunnet Man Utd. sin ekstreme dominans i engelsk fotball. Jeg er ekstremt stolt av klubben vår og det vil jeg alltid være. Personlig har jeg ingen “lag” jeg hater, MEN kampene mot Liverpool er alltid de verste følelsesmessig for meg. Et av mine prinsipper er at jeg ekstremt sjeldent diskuterer fotball med en Liverpool- supporter, dette fordi 95% av dem er så langt unna virkeligheten det er mulig å komme. Dessverre er scouserne det beste laget i Premier League denne sesongen så for en gang skyld stemmer de fleste av påstandene deres, men i mitt hodet er det en stor sjanse for at du en dag får rett hvis du sier det samme hver eneste dag fra 1989/90- sesongen da klubben tok sitt siste seriemesterskap. Jeg skriver seriemesterskap da Liverpool aldri har vunnet Premier League. Det er forøvrig kun klubber som Manchester United, Chelsea, Manchester City, Arsenal, Leicester og Blackburn som har klart denne bragden pr. dags dato. Når Liverpool vinner Premier League for første gang denne sesongen havner de i gruppen over lag som kun har vunnet Premier League en (1) gang sammen med lag som Blackburn og Leicester. Hvis noen skulle lure.

Det jeg lurer på er hvorfor Liverpool- supportere aldri har villet innse virkeligheten som Liverpool som klubb har vært i de siste 30 årene? I mine øyne kan man ikke komme nå å fortelle verden: “Hva sa jeg”. Jeg er fullstendig klar over at kjærligheten gjør en blind, men man kan vel innse virkeligheten selv om man er “blind”?  Selv om man innrømmer at klubben din “stinker” så kan man si det med respekt og man elsker ikke klubben sin noe mindre av den grunn.

Jeg har ingen problem med å si at mitt kjære Manchester United “stinket” sportslig under David Moyes.

Klart man er sta eller at man forsvarer klubben sin med nebb og klør, det er en kjærlighet jeg har full respekt for. Personlig så besitter jeg en egenskap som gjør at jeg innser når mitt elskede lag “stinker” og selv om United har hatt store utfordringer siden 2013 så har man vunnet både Europa League, FA-Cupen og Ligacupen. Dette er da turneringer som ofte beskrives som “mikke mus” turneringer av klubber som ikke klarer å vinne dem som f.eks Liverpool fansen gjør… Det første jeg tenker på når jeg hører dette er at hvis verdens eldste og vakreste turnering som det FA-Cupen er, betegnes som en “mikke mus” turnering så har du “mistet noe” på veien som supporter. Dere kaller også Europa League for det samme, en turnering dere ikke klarte å vinne sist dere deltok i 2016, altså for hele fire år siden og hvor Man Utd. vant året etter. Klart her er det viktigere å fokusere på at man har klart å vinne Serievinner cupen/ Champions League seks ganger. Hver gang jeg ser at en Liverpool- supporter referer til “six times” så ler jeg bare. Sorry for at jeg sier det, men hva i all verden er det og slå i bordet med? Liverpool ble stiftet i 1892 og dere slår i bordet med at dere har vunnet en turnering seks ganger på 128 år? Hmm.. Selv et PAX bord fra Ikea ville tålt det slaget der. Eller det at Liverpool satt rekord med antall poeng (97) tatt i en sesong. Hva vant Liverpool med 97 poeng? Ikke noen verdens ting, klart hvis man går inn på Liverpool sin norske supporterklubb’s hjemmeside har dem t.o.m oppført hvilke sesonger klubben ble nummer to i ligaen, som egentlig bare oppfattes som et pinlig forsøk på og “heve” nivået av den gjeldende sesong selv om man har havnet et to-sifret antall poeng bak serievinneren.

Dette er nesten like artig som da Øyvind Alsaker mente at Liverpool var tidenes beste lag i engelsk fotball sammen med et økonomisk “dopet” lag som Manchester City, men man sier at en god latter forlenger livet så takket være Mr. Alsaker fikk jeg ihvertfall 427 dager ekstra å leve.

En “foreldet” sang ?

En av de merkeligste “sanger” jeg hører er Liverpools “sang” “18 times” som er en referanse til antall seriemesterskap. Når ikke en gang den øverste divisjonen har samme navn så gir det fort en indikasjon på at det er lenge siden sist man vant serien. Hvis noen lurer: FA Premier League ble opprettet 20.Februar 1992 og når Liverpool vant ligaen sist som forøvrig var i 1989/90 sesongen så het den øverste divisjonen “Football League First Division”. I samme periode falt Berlin-muren, Jørn Hoel blir kåret til Norges mest sexy mann, Celine Dion vinner den internasjonale finalen i Grand Prix samt Folk og røvere i Kardemomme by ble den fjerde mest sette filmen på kino i Norge. Rart hvordan 10 950 dager kan rase unna.

Ros til en viss grad kan man gi Liverpool- fansen for stemningen de skaper på Anfield da dem drar i gang “deres” sang: “You`ll never walk alone”. Sett bort ifra at dem må dra i gang sangen over høyttaleren for at alle skal synge med eller at det er usikkert om det er deres sang opprinnelig (derfor jeg satt “deres” i anførselstegn) så har dem tatt et imponerende eierskap til denne sangen. Liverpool er virkelig kjent på verdensbasis for denne sangen. Hvor krevende det er å dra i gang den samme sangen over høyttaleren kamp etter kamp er en annen diskusjon. Andre lag som Sunderland, Dortmund, Panathinaikos, Celtic, Man Utd, Ajax og Schalke har også brukt denne sangen selv om Liverpool (selvfølgelig) mener de var først ute med å ta eierskap til denne. Grunnen og jeg siterer fra Liverpoolblogg.no:

“Ingen har klart å dokumentere troverdig for at de (Celtic, Man Utd, Ajax eller Schalke) har vært ute før 1963/1964 da Liverpool-fansen tok sangen til sitt hjerte. Som jeg leste et sted, er det lite sannsynlig at fansen i Glasgow og andre steder spontant begynte å synge på en sang fra en musikal”.

Snakk om å koke suppe på spiker da folkens? Lite sannsynlig at fansen fra Glasgow eller fra andre steder synger på en sang fra en musikal, men i Liverpool så gjorde man det? Jaja nok om det, “keep the song” for min del, jeg bare nevner det.

Legger ved en liten “fact” om opprinnelsen til “you’ll never walk alone” som er en sang som ble skrevet til Broadway-musikalen Carousel, som hadde premiere i 1945. Teksten i denne sangen handler om håp, tro og det å aldri gi opp selv i mørke stunder. Ironisk nok så er vel sangen kanskje passende for Liverpool?

Bare under tidenes største manager Sir Alexander Chapman Ferguson så leverte Manchester United dette:

Fra 1986 til 2013 (1500 kamper) vant United 895 kamper, spilte 338 uavgjort og tapte 267, som ga en seiersprosent på 59,7%. Ett grunnlag som er mer enn nok for å gi en korrekt analyse og i samme periode ga det Man Utd. hele 38 av 66 trofeer i klubbens historie. Ingen andre i England kan vise til samme tall analysert på samme eller tilsvarende periode.

28 års grunnlag og 15 års grunnlag….

Fra 1992 (Premier Leagues oppstart) til 2020 har det gått 28 år, hele 10 220 dager og da ser sammenstillingen mellom klubbene slik ut (merk dette er “major trophies” som er tatt med):

 

Setter jeg opp en tilsvarende tabell fra 2005 til 2020, hele 5 475 dager, vil en tabell med samme oppsett se slik ut (merk dette er “major trophies” som er tatt med):

En liten “fun fact” her er at det faktisk er to “Liverpool”- spillere som har blitt Premier League mestere, det er Michael Owen da han spilte for Manchester United og James Milner da han spilte for Manchester City, selv en Liverpool- spiller må til Manchester for å vinne en Premier League tittel der altså.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er Man Utd. supporter. Jeg skriver dette fordi jeg mener det. Opp igjennom tiden har jeg snakket med utallige supportere fra andre land som f.eks England, Italia, Spania, Tyrkia samt supportere fra lag som f.eks Arsenal, Leeds, Spurs, Chelsea som mener akkurat det samme. Jeg skriver dette for jeg er lei av urealistiske versjoner av hva som skjer i engelsk fotball som i perioder heller minner meg mer og mer om enn ny versjon av Peter Pan og hans liv i fantasilandet “neverland” hvor man til stadighet skal benekte virkeligheten eller hvordan ting har vært.

En ting vi kan være enig om er at Liverpool er det beste laget i England denne sesongen, og kanskje det beste i verden for øyeblikket. Men ikke noe annet eller mer enn det. Så nyt heller øyeblikket for ingenting varer evig.

Jeg regner med at samtlige Liverpool- supportere som finnes på jordkloden er 100% uenig i mitt innlegg som er basert på fakta skrevet med min mening. Det går helt fint, en del av sjarmen med fotball er at rivaliserende klubber sjeldent blir enig. Dette gjelder også selvfølgelig internt i egen klubb.

Jeg liker fakta så det kan jeg fint leve med.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim Facebook her og Instagram her

 

UNITED 4 LIFE

 

Valgene blir tøffere og tøffere, her er mine topp 11 og 10

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 11: Jaap Stam, spilte for Manchester United fra 1998 til 2002. Jaap Stam var et beist av en forsvarspiller som absolutt ikke fikk den karrieren jeg trudde han ville få. Hadde han ikke forlatt United slik han gjorde i 2002 så ville han fått tittelen “beste forsvarsspiller i verden”. Han var stor, råsterk, rask, god på hodet, god til å takle og god til å lese spillet. Dette beistet av en stopper hadde bare styrker som gjorde han til en fryktinngytende stopper i engelsk fotball. Hvis noen av dere så legendekampen i fjor mot Bayern så skjønner dere hva jeg mener. Ufattelig trist at hans avslutning ble som den ble i United, men vi alle vet at når man gjør noe Sir Alex ikke liker er det “game over”. Hans skjebne ble beseglet da han røpet noe han ikke skulle i forbindelse med sin overgang til Man Utd. Stam vant blant annet Premier League i 1999, 2000, 01, FA-Cupen i 1999 og Champiosn League i 1999. Han fikk 67 landskamper for Nederland og scoret tre mål.

Yip Jaap Stam is a big Dutchman, Get past him if you f*cking can, Try a little trick and he’ll make you look a dick, Yip Yap Jaap Stam.

Visste du at da Jaap Stam ble solg fra PSV til Manchester United ble han verdens dyreste forsvarspiller med en overgangssum på 10,75 millioner Pund?

 

Nummer 10: Rio Ferdinand, spilte for Manchester United fra 2002 til 2014. Denne elegante midtstopperen ble verdens dyreste forsvarsspiller da han ble kjøpt fra erkerival Leeds for 29,1 milioner pund. En stor sum den gang, men Ferdinand viste seg pengene verdig pluss litt til. Hele seks ganger i sin karriere kom han med på årets lag i England ( en gang for Leeds) og jeg “digget” han som spiller. Mannen svettet knapt en svetteperle under kampene, men ryddet alltid opp i kjent stil. Rio fikk over 450 kamper for klubben fordelt på 12 sesonger og han scoret 8 mål, han fikk også 81 landskamper for England hvor han scoret tre mål. Bortsett fra at han var en av de beste stopperne i verden så var mitt definitive høydepunkt med Rio da han ble matchvinner på Old Trafford med sin scoring i det 90 minutt i 2006. En virkelig “ut av kroppen” opplevelse. Ellers kan dere google bildet av Rio (google: Rio white suit) da han blir vist rundt av Sir Alex på drømmenes teater, det synet av en Rio Ferdinand i hvit dress med striper og bleket hår glemmer jeg aldri.. Haha

Rio Ferdinand vant blant annet Premier League i 2003, 07, 08, 09, 11, 13, Ligacupen i 2006, 09 og Champions League i 2008.

Nedtellingen blir tøffere og tøffere, her kommer plass nummer 13 og 12

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 13: Robin van Persie, spilte for Manchester United fra 2013 til 2015. Denne mannen var “crazy” fra sitt først spark på ballen som rød djevel, dessverre slet han mye med skader som påvirket hans United karriere etter sin første sesong. Uansett så var denne flyvende hollenderen ene og alene grunnen til at Manchester United vant sitt ligagull nummer 20, han scoret hele 30 mål på 48 kamper i sin debutsesong og jeg kan ikke huske en som har hatt et bedre bidrag en Robin van Persie. Visste du forresten at van Persie valgte nummer 20 fordi han skulle bli med på å vinne klubbens ligagull nummer 20? Han var god på hodet, god med begge føtter og han var i besittelse av en fantastisk skuddfot. Rett og slett et mesterverk av en spiss og denne mannen fortjener 10 sekunder stående applaus fra samtlige Man Utd. supportere for sitt bidrag i sesongen 2012/13. En av verdens beste fotballspillere når han var på sitt beste. Han vant Premier League i 2012/13 og fikk hele 102 landskamper for Nederland hvor han scoret 50 mål. Jeg anbefaler alle å sjekke ut hans 2-0 scoring mot Aston Villa i 2012/13 sesongen som er en av Premier Leagues beste scoringer gjennom tidene i mine øyne 🙂

Ryan Giggs sa dette om van Persie:

We all knew what he was capable of but you don’t realise sometimes when you play against someone, how good a player they are. [You don’t realise] until you’re training with them every day and playing with them every week and that is definitely the case with Robin. He’s just a brilliant player.

Nummer 12: Ruud van Nistelrooy, spilte for Manchester United fra 2001 til 2006. En av tidens målmaskiner i Manchester United som statistisk kun blir slått av storscoreren Tommy Taylor (spilte fra 1952/53 til 1957/58). Ruud er definitivt den beste avslutteren jeg noen gang har sett i klubben. Han hadde en egen evne til å score mål uansett og innimellom virket det som han bare kunne “se” på ballen så gikk den i mål. Vanvittige 150 mål på 219 kamper hvor 19 av kampene var som innbytter. I sin beste sesong for Man Utd. scoret han hele 44 mål på 52 kamper. Han vant blant annet Premier League i 2003 og FA- cupen i 2004. Han fikk 70 landskamper for Nederland hvor han scoret 35 mål. Visste du at Ruud van Nistelrooy var klar for Man Utd. en sesong før han kom til klubben? En overgang var klar sommeren i 2000, men van Nisterooy røk korsbåndet på trening for PSV like før overgangen skulle bekreftes. Her kan vi trygt takke Sir Alex for at han ventet 9 måneder og signerte målmaskinen så fort han ble frisk, mange managere ville kanskje ha ventet. Tusen takk Sir Alex Ferguson.

Roy Keane sa dette om van Nistelrooy:

I would never have expected Ruud Van Nistelrooy to miss a penalty. Because Ruud Van Nistelrooy was brilliant. Ruud was the best finisher, ever, but especially in one on one situations, just the keeper to beat. When Ruud was going through one on one, I never doubted him. Some players would be going, “******* hell – hard and low? Or dink it over?”, but when Ruud was through there might as well have been no goalkeeper

Neste to på listen, se topp 15 og 14

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

 

Nummer 15: Edwin van der Sar, spilte for Manchester United fra 2005 til 2011, det er den overgangen som har overrasket meg mest med tanke på alder ved ankomst samt prestasjoner. Edwin kom til Man Utd. i en alder av 34 år fra Fulham, I United leverte han hele seks fantastiske sesonger før han ga seg i en alder av hele 40 år. Han var bunnsolid på sine 266 kamper og i ettertid skulle jeg ønske at det var han som erstattet vår danske keeperkjempe Schmeichel da han la hansken på hylla. Rett og slett en herlig keeper som bidro sterkt til United sin suksess i denne perioden. Mitt definitive høydepunkt med van der Sar var hans heroiske innsats under Champions League finalen i Moskva 20008, og i 2008/09 sesongen hvor han holdt nullen i 14 kamper på rad. En eksemplarisk signering av Sir Alex Ferguson. Under sin tid i Man Utd. vant han blant annet Premier League 2007, 08, 09, 11, Ligacupen 2006 og Champions League i 2008.

Sir Alex sa dette om Edwin van der Sar:

Edwin is the best goalkeeper we have had since Peter Schmeichel.

 

Nummer 14: Denis Irwin, spilte for Manchester United fra 1990 til 2002. En av de beste backen i Premier League’s historie, han spilte over 500 kamper for klubben og jeg kan huske at han gjorde en feil (ja, en) da han mistet ballen som Berkamp scoret på (Arsenal vant 1-0) i 1995. Denis hadde tilnavnet Mr.Dependable og det var vel fortjent, for det er en av de mest stabile og imponerende karrierene jeg har sett. Han var taktisk blant de beste, rask, god til å takle og meget presis på pasninger med begge føtter. I en periode på 90- tallet var han fast frisparkskytter. Under sin tid i Man Utd. vant han blant annet Premier League i 1993, 94, 96, 97, 99, 2000, 01, Fa-cupen 1994, 96 og Champions League i 1999. Nok et glitrende kjøp hvor klubben fikk en back i verdensklasse, for meg er det vanskelig å trekke frem et høydepunkt med Irwin, men et deilig frisparkmål mot Liverpool på Anfield (3-3 i 1994) og hans nydelig scoring etter en herlig assist av Cantona da Man Utd. banket Spurs 4-1 i 1993 er herlige minner.

Sir Alex sa dette om Denis Irwin:

I also reckon that Irwin is the only player guaranteed to make my all-time Manchester United XI.

 

 

 

 

 

 

Topp 17 og 16

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 17: Andrei Kanchelskis, spilte for Manchester United fra 1990 til 1995Jeg “rater” den Ukrainske lynvingen til plass nummer 17 da han i mine øyne var essensiell i lagets suksess på starten av 90-tallet som la grunnlaget for mange år med suksess under Sir Alex. Kanchelskis var lynrask og herjet i sin høyrekant-rolle, dette kombinert med “krutt” i støvlene gjorde at han var meget målfarlig. Han scoret 36 mål på 161 kamper for Man Utd. og var meget populær blant United fansen. Han vant blant annet Premier League i 1993, 94 og FA-Cupen i 1994. Han fikk 59 landskamper og scoret 7 mål. Mitt beste øyeblikk med Andrei var da han scoret hattrick når Man Utd banket lillebror City sønder og sammen i 1994. Han bor i dag i Usbekistan hvor han er manager for PVC Navbahor.

Nummer 16: Gary Pallister, spilte for Manchester United fra 1989 til 1998. I august 1989 ble han hentet til klubben fra Middlesbrough for 2,3 M Pund. I dag får man knapt kjøpt skoene til Beckham for den summen, men på den tiden var dette en rekord i britisk fotball pluss den høyest summen som ble overført mellom to britiske klubber. Journalister fikk blod på tann (sjokk) grunnet prisen. Men Pallister var en vanvittig suksess, og han var sammen med Steve Bruce, det beste stopperparet i England. Gary spilte over 400 kamper for klubben og han vant blant annet Premier League i 1993, 94, 96, 97 og FA-Cupen i 1990, 94, 96. I tillegg ble han i 1992 kåret til årets spiller i England. Høydepunktet med han er umulig å trekke fram da han var en suksess fra A til Å.

 

Nedtellingen fortsetter, topp 19 og 18

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 19: Patrice Evra, spilte for Manchester United fra 2006 til 2014. Evra var en av de beste backene, uavhengig klubb, jeg noen gang har sett. Jeg husker han kom til klubben i januar-vinduet i 2005/06 sesongen og ble “kastet” til ulvenen borte mot City umiddelbart, sjeldent har jeg sett en back være så utilpass og han ble tatt av til pause. Noen måneder etter så han seg aldri tilbake å “eide” backen i mange år fremover. Rask, god offensivt og defensivt. Det jeg likte best med franskmannen var at han ikke var redd for noen ting, han trakk seg aldri unna tøffe situasjoner. Han elsket klubben og var på mange måter så nærme det er mulig at en utenlandsk spiller kan bli en ekte “manc”. I 2009 kom han med på UEFA’s “årets lag” og han har blitt kåret til Premier Leagues beste venstreback både i 2006/07, 2008/09 og 2009/10.  I sin tid i United vant han blant annet Premier League i 2007, 08, 09, 11, 13, Ligacupen i 2006, 09, 10 og Champions League i 2008. Han fikk 81 landskamper for Frankrike (null mål)

Fun fact: Evra vokste opp i en søskenflokk på 25… ja, tjuefem!!

 

Nummer 18: Steve Bruce, spilte for Manchester United fra 1987 til 1996. Brucie var kjent som en knalltøff stopper som sammen med Gary Pallister dannet Premier League’s beste stopperduo. Mannen med en nese som har opplevd flere nesebrudd enn noen annen jeg kjenner til, gikk ikke under kallenavnet “captain couragous” uten grunn! I tillegg var han verdens mest målfarlige stopper, i sesongen 1990/91 scoret han hele 19 mål som ikke er noen annet en galskap for en stopper å være. Uavhengig om han tok straffespark. Mitt og alle som holder med Man Utd. sitt høydepunkt med Steve Bruce var garantert da han på påskeaften i 1993 sikret Manchester United sin første ligatittel på 26 år da han scoret to mål, ett i kampens siste minutt og det andre vanvittige syv (7) minutter på overtid mot Sheffield Wednesday!!! Han fikk over 400 kamper og scoret over 50 mål for uten tvil det beste laget i England, men av en eller annen merkelig grunn fikk han aldri en eneste landskamp for England. Han fikk kun en B-landskamp.

I sin tid i United vant han blant annet Premier League i 1993, 94, 96, FA-Cupen i 1990, 94 og Cupvinnercupen 1991.

 

 

 

 

Neste på listen er: Topp 21 og 20

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 21: Dwight Yorke, spilte for Manchester United fra 1998 til 2002. Evig smilende målkonge, uansett om han ble sparket ned eller misset en sjanse smilte han fra øre til øre. I sin første sesong i klubben etter overgangen fra Aston Villa “bøtta” han inn med scoringer, hele 29 scoringer ble det i sin første sesong. Not bad! På 151 kamper scoret han 66 mål og for meg er det vanskelig og plukke ut et høydepunkt i hans United karriere fordi han var en gigantisk suksess fra første til siste spark på ballen. Svært medvirkende sammen med spissmakker Cole på vei mot en berømt trippel i sin første sesong. Yorke vant blant annet Premier League i 1999, 2000, 01, FA-Cupen i 1999 og Champions League i 1999.

Dwight Yorke fikk 74 landskamper og scoret 19 mål for  Trinidad & Tobago.

 

Nummer 20: Andy Cole, spilte for Manchester United fra 1994 til 2002. På åtte sesonger scoret “Net King Cole” hele 121 mål for klubben fordelt på 275 kamper, han er med dette blant de mestscorende spissene Man Utd. har hatt. Cole kom til klubben med en rekordsum den gang på 6 M Pund pluss United ungutt Keith Gillespie. Hvordan en notorisk måljeger som Cole var, kun fikk 15 landskamper (et mål) er en gåte jeg aldri vil forstå. Sammen med Yorke var han en viktig del av den beste spissduoen jeg har sett i United. Mine to største høydepunkt med Andy Cole var da han scoret fem mål da United slo Ipswich 9-0 i 1995, med dette ble han den første i Premier Leagues historie til å score fem mål i en kamp, og da han i 1998/99-sesongens siste kamp sikret tittelen med en nydelig scoring hjemme mot Tottenham.

Cole vant blant annet Premier League i 1996, 97, 99, 2000, 01, FA-Cupen i 1996, 99 og Champions League i 1999.

Hva med denne mannen?

Hva med denne mannen? Jeg snakker altså om mannen til høyre på bildet 

Mannen ble “slaktet” av alle verdens journalister før han hadde tatt så mye som et spark på ballen for Manchester United, egentlig sier det litt om hvordan enkelte skal skape “klikk” når man forhåndsdømmer på den måten. Dette gjør bare hans “korte” suksess som rød djevel enda bedre. Han ble en umiddelbar suksess i den røde trøyen som så langt er fordelt på  319 minutter:

  1. Fire mål
  2. En assist
  3. Syv av ti dueller vunnet
  4. Fire store sjanser skapt

Ikke annet en meget imponerende start av en spiller som kom til klubben fra Kina når hans klubb var utenfor sesong og han selv manglet kampform. Jeg intervjuet hans agent Atta Aneke i februar og dere kan lese intervjuet her.

Mange har tanker og spørsmål rundt han som:

  1. Er han god nok over tid?
  2. Er han riktig profil for den veien Man Utd. skal gå?

Her svarer jeg ja, men samtidig så avhenger det mye av hvilken rolle han får i klubben og hvordan han aksepterer denne. Dette vil ikke bli noe problem hvis han får en permanent kontrakt, han elsker klubben og så langt har han vist seg å være blant de alle mest profesjonelle i “gamet”. Kanskje Ole Gunnar har funnet en eldre Nigeriansk versjon av seg selv som spiller? Jeg håper virkelig at han blir signert og hans spillertype og rolle i laget gir meg klare assosiasjoner til et United- lag som hadde 4 gode, men forskjellige spisser ved navn Andy Cole, Dwight Yorke, Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham. Jeg ser for meg at Ighalo kan få en rolle ala` det Sheringham hadde i sin tid i klubben. Han kom til klubben som 31- åring og leverte meget respektable 46 mål fordelt på 153 kamper.

La oss krysse fingrene for en slik suksess for Odion Ighalo, for i en sesong blir fort 55-60 kamper. Alder er ingen hindring (Ighalo er 30) så får man håpe han er som en flaske vin som har sine beste år foran seg når han er “godt voksen”. Skal man kjempe i alle turneringer trenger man en bred spillertropp hvor alle “aksepterer” sin rolle innad i laget. Sir Alex var en mester i å få alle til og føle seg inkludert i en stor spillertropp, i mine øyne er samhold en grunnpilar for suksess. Jeg har 100% tro på Ole Gunnar Solskjær.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på Facebook her og Instagram her

 

Ole’s at the wheel

Les nytt supporterintervju, Sir Bobby Charlton er Mr. United for meg.

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne her på Unitedtim, jeg har derfor en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

 

Navn:  Oddvar Pedersen

Alder: 71 år

Bosted: Tvedestrand

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Oi, det ligger langt tilbake Tim, men årsaken var min meget fotballinteresserte far. Han hadde opplevd  å se United en gang midt på 50-tallet og ble trollbundet av Duncan Edwards. Det var den beste spilleren han hadde sett og etter det ble det kun United på ham helt til han døde i 1997. Jeg var som guttunge mer opptatt av Odd, Skien, som vi ofte så på Falkum, men da ulykken kom i februar 1958 gjorde denne et uslettelig inntrykk på en 10 åring. Duncan var jo den siste som døde og det synes min far var ufattelig trist. Sterke minner, men fra da av ble det United på meg også og jeg er fortsatt meget interessert supporter..

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Som nevnt foran, det var fra 1958 at United ble laget mitt. Ikke like lett å følge med som guttunge da, men fin far holdt Sportsmanden og der ble alt om engelsk fotball slukt rått.

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Min første favorittspiller ble Sir Bobby Charlton, han ble en helt for meg, ikke minst i finalen i 1968. Jeg er nødt til å sette ham først. Ikke bare en flott spiller men også et flott menneske. Er for meg Mr. United selv den dag i dag, en person jeg gjerne skulle ha møtt.  I de siste 20 – 25 årene har jo United hatt en rekke verdensklasse spillere og jeg har nok noen andre favoritter også , men Sir Bobby forblir  først.

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Har vært mange flotte øyeblikk Tim, og jeg synes det er vanskelig å bare nevne ett. Det var jo stort da Ole Gunnar sikret seieren på overtid i 1999, det kommer høyt opp, ikke minst fordi han var norsk. Men jeg tillater meg også å nevne FA cup seieren i 1963, 3-1 over Leicester og første triumfen etter ulykken, seieren i 1968 og ikke minst da vi endelig, etter 25 år, vant serien i 1992/-93. Og fra midt på 90-tallet og frem til 2013 har vi jo blitt bortskjemte med seire.

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best ?

Jeg nevnte målet til Ole Gunnar, det glemmes aldri. Var ingen perle, men du verden så deilig og viktig. Av flotte scoringer sitter to mål klistret ; Rooneys brassespark mot City og van Persies volley scoring mot Aston Villa, begge kampene på OT.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Har aldri fått med meg en skikkelig storkamp på Old Trafford, dessverre. Har derimot sett laget mot både Arsenal og Chelsea på bortebane. Reiste en del på 70-tallet, men da var det enklest og billigst å komme fra Sørlandet til enten London eller Newcastle. Så United live første gang i september 1976, 2-2 borte mot Newcastle. Pearson og Greenhof scoret. På Old Trafford husker jeg best en kamp i 2010 mot Blackburn, som da hadde Gamsten i sine rekker. Det ble et forrykende oppgjør, 5 scoringer av Berbatov og United seier 7 – 1. Den ettermiddagen glemmes ikke.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Hjelp, her er det mange å velge i da dette har vært ”mitt” lag i ca 60 år. Dette synes jeg rett og slett er utrolig vanskelig. Jeg ”lander” på Ryan Giggs. Han var en meget god spiller, dedikert, scoret mange viktige mål og ble en trofast sliter i ca 25 sesonger. Men du verden, her var det mange flere navn som kunne nevnes.

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Her har jeg ingen ønsker å komme med. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, at du gjør en glimrende jobb med alle dine ulike innlegg. Alltid saklig – dessuten har du en ”god penn”. Bare en glede å kunne følge deg, tror ingen andre klubber har en så ivrig og dedikert supporter som nettopp deg.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Det måtte kanskje blitt en av tre store finalene, alle like spennende, der to av kampene gikk til ekstraomganger – og den tredje nesten. Tror jeg velger seieren over Bayern Munchen i 1999. Det var en triller.

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

To forholdsvis ”nye” kamper husker jeg veldig godt ; 1- 6 hjemme for City og siste serieomgang i 2012. United slo  Sunderland 1-0, mens City lå under 1-2 hjemme for QPR når 90 minutter var passert, men scoret to mål på overtok og tok tittelen på målforskjellen. Den var sur og svei lenge.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Engasjert, stolthet – og kanskje utholdende.

Hvis det var din avgjørelse, hvordan vill du ha avsluttet årets sesong?

Dette er ikke lett – og fryktelig uoversiktelig. Jeg mener de mest riktige vil være å avlyse resten av sesongen. Når man ser hvordan koronaen fortsatt herjer, tusenvis av mennesker dør i europa hver eneste dag, da mener jeg helsen bør gå foran alt – til og med fotball. Selvsagt vil det skape problemer med opprykk, nedrykk osv, men det må bare løses. Og gi gjerne pokalen til LFC, de hadde fortjent den i år.

Hvordan har tiden vært uten Manchester United i disse Covid-19 tidene og har du noen tips til utålmodige Man Utd. sjeler?

Det har jo vært stille og trist på hele idrettsfronten og jeg har savnet fotballen fælt. Men å stoppe opp har jo vært det eneste riktige. Eneste jeg kan si til utålmodige United sjeler er ; Hold ut – dette vil gå over . Om resten av denne sesongen ryker så håper jeg vi kan starte opp for fullt med en ny sesong i august måned. Det vil bare tiden vise.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Tillater meg å si at jeg har et håp om kjøp av tre spillere foran neste sesong.  Ryktene er mange, de er nesten til å bli gal av. Om Pogba  blir solgt er jo fortsatt usikkert, men jeg ville allikevel prioritert høyest en midtbanespiller og en høyrekant. Jeg kunne tenkt med Sancho på kanten, det hadde vært knall, men skulle han bli altfor dyr i disse korona-tider er Kai Havertz fra B. Leverkosen et godt alternativ. På midten ønsker jeg meg Grealish, han har vært strålende for Villa. Ønsker også en spiss, spesielt dersom Ighalo forsvinner. Blir han så er vi kanskje rimelig godt dekket med da Rasford, Greenwood og Martial i tillegg ( selv om sistnevnte er mer venstrekant  enn midtspiss for meg ).  Da kunne det heller brukes penger på en stopper. Ruben Dias ??

 

Tusen takk for et flott intervju Oddvar 🙂

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på Facebook her og Instagram her