Da er tiden kommet for en ny konkurranse her på Unitedtim, denne gangen er det en signert Manchester United T-skjorte av den svenske treblevinneren Jesper Blomqvist.
Svensken kom til Manchester United foran den magiske trippel- sesongen 1998/99, han fikk tre sesonger før han forlot klubben gratis til fordel for Everton. Han endte på totalt 38 kamper og scoret ett mål for Manchester United.
Dette bildet viste eksakt hvilket kamphumør jeg var i da jeg våknet! United skulle vinne uansett hva og dagens Man Utd Women seier over Reading var ett fint vorspiel til dagens knalltøffe kamp på Carrow Road.
Første omgangen er en av de sykeste jeg kan huske å ha sett på lang tid, hva i all verden skjedde egentlig? Først var det utrolig deilig å se Martial tilbake fra start, han og Rashford sammen med James burde jo lage trøbbel og det gjorde dem så absolutt..
Vår egen Scottie..
Da McTominay klinket inn 0-1 så var det ikke bare en vakker scoring, men det var en midtbanespiller som scoret og ikke nok med det, dette var United sitt mål nummer 2000 i Premier League så kudos til Man Utd for denne bragden.. Jeg må innrømme at da James ble felt trudde jeg aldri det skulle bli straffe, men jeg tar det jeg får så lenge det går vår vei. United får jo to straffer i 1.omgangen hvor både Rashford og Martial ( Norwich handser rett før pause) presterer og misse på sine straffespark og det bekymrer meg virkelig det at United er det verste laget i PL på straffer, hele fire misser så langt denne sesongen er ikke United verdig og her har Solskjær en ny nøtt å knekke. Takk gud for at Rashford gjør opp for seg og United går til pause med 0-2, men det burde ha stått minst 0-3 favør de røde djevlene..
Grattis til Rashford med sin scoring nummer 50..
Personlig mener jeg 2.omgangen er omtrent som 1. omgangen hvis man tar bort straffemissen, United brenner en stor sjanse tidlig i omgangen, men Martial gjør opp for seg på briljant vis da han chipper inn 0-3. Manchester United leverer en glimrende underholde kamp for alle som elsker fotball, men denne kampen burde aldri vært så spennende. Det jeg satte mest pris på i denne kampen var hvor høyt United turte og stå med laget samt at trioen Rashford-Martial-James var ett fyrverkeri i perioder, her har vi mye moro i vente. Ellers må jeg innrømme at jeg er litt svak for Fred, han er overalt og tar kanskje ikke alltid de rette valgene, men jeg ser en spiller som tør å spille med høy risiko og det trenger vi. Litt skuffende sikkert for McTominay da han mister ballen unødvendig og Norwich får sin redusering, men dette vil han lære av.
En alltid smilende Fred, bildet er tatt før Liverpool kampen.
Til de som vil fokusere på at dette “bare” var Norwich” sier jeg bare som Elsa fra filmen Frost så fint sier: “Let it go, let it go, turn away and slam the door, let it go, let it go…”
Man of the match: Uten tvil Tim Krul..
Tusen takk Ole Gunnar og tusen takk til Manchester United som gjorde denne søndagen magisk for meg.
Jeg satt virkelig pris på at man viser Manchester United Women på TV igjen, det er ikke like lett å følge damelaget til United på samme måte som jeg følger herrelaget. Uansett når dem er på en TV-kamp her hjemme prøver jeg å få det med meg, eller hvis det passer meg når jeg er over i Manchester skal jeg prøve å se en kamp på Leigh Sports Village så sant det lar seg gjøre:)
Dagens motstander Reading betegnes av mange engelske eksperter som Uniteds tøffeste konkurrent hvis man tar bort topp tre lagene i Barclays FAWSL som er Arsenal, Chelsea og Manchester City. Faktisk så møtte Man Utd Women dette Reading laget to ganger forrige sesong og til tross for en fantastisk sesong av hjemmelaget så maktet ikke United å vinne noen av kampene, disse endre med to tap (0-2 og 2-3).
En komfortabel seier….
Dagens United seier var aldri trygg grunnet en tidlig 1-0 ledelse som Kirsty Hanson satte inn allerede etter 15 minutter, men da innbytter Jess Sigsworth satte inn 2-0 på en nydelig kontring var seieren mer eller mindre sikret. Strengt talt burde vel Leah Galton satt inn etter 38 sekunder, men slurvet i avslutnings-øyeblikket. Kampen i seg selv gikk rolig for seg selv om Lauren James skulle hatt en soleklar straffe da hun helt klart ble felt før pause. Hvor dommeren hadde blikket kan man lure på, men heldigvis så ble ikke dette avgjørende.
Kampens første målscorer Kirsty Hanson
Gratulerer med tre nye poeng til Manchester United Women som ble ett par nummer for store da Reading til tross for ett meget godt lag, skapte fint lite gjennom samtlige 90 minutter.
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter:
Vanskelig å peke på nøyaktig hva som gjorde Manchester United til min klubb, men det har nok en sammenheng med spillere som Rooney, Ronaldo, Vidic og Nani for å nevne noen spillere. Suksessperioden United fortsatt var inne i rundt 2006/2007 gjorde det også til en klubb jeg ikke kunne unngå å bli glad i. I tillegg spilte selvfølgelig også Sir Alex en enorm rolle i å trollbinde meg.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?
Vil tippe fra cirka 2006 et sted, selvom jeg ikke husker nøyaktig da jeg ble supporter.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?
Uten tvil Wayne Rooney. Det er bare noe med spillestilen hans og hans passion for klubben. Mine to første ordentlige United drakter hadde Rooney på ryggen. Mellom 2008 og 2012 var han helt vanvittig og det er synd han ikke opprettholdte spydspisskvalitetene lenger enn maks 2012/2013-sesongen. Rooney etterfølges tett av Vidic og Evra, men de når ikke helt opp.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Mitt beste minne som jeg husker alt fra er utvilsomt 8-2-seieren over Arsenal. Følte at jeg var i himmelen og etter en like solid seriestart i forveien tenkte jeg at dette United-laget skulle være helt uslåelige i 2011/2012 sesongen. Det endte i forferdelse i mai.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best:
Robin van Persies 3-2 mål borte mot City desember 2012. Trodde seieren hadde gått i vasken da Zabaleta banket inn 2-2, men seieren ble sikra til slutt og United så seg vel aldri tilbake i tittelkampen, vår foreløpig siste.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
4-1-seieren mot Bournemouth like før nyttår i fjor. United fløy høyt og virket ustoppelige. Egentlig håpløst og skille denne fra 4-2-seieren over City april 2015, men United imponerte så vanvittig og Paul Pogba var så ekstremt on fire og i likhet med United lekte de seg.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?
Cristiano Ronaldo tett etterfulgt av Nemanja Vidic. Ronaldo sine to siste sesonger er det beste jeg mener en United spiller har levert noensinne. Ekstremt mange å velge mellom, men Ronaldo tar denne. Tenk om han hadde blitt værende.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Champions League finalen i ’99. Var ikke engang født, men det virket som en rimelig ekstrem match. Jeg har sett den i reprise x antall ganger, og tenker vel at United var noe heldige som sikret the treble, men hvem bryr seg? Fortsatt eneste lag som har gjennomført bragden, og håper det står seg for alltid, for redd det kan være en stund til United gjør noe liknende igjen.
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter:
13.05.2012 93:20 på Etihad. Say no more.
Hva er ditt verste minne som United supporter?
1-6 tapet mot City på Old Trafford. Min andre kamp live på Old Trafford. Husker ikke så veldig mye fra kampen annet enn Citys andre, tredje og fjerde mål i tillegg til Evans’ utvisning. Forlot faktisk stadion da Dzeko satte 1-4 på, og husker veldig godt 2 store jubelbrøl på “the walk of shame” vekk fra arenaen. Lite visste vi at det faktisk endte 1-6 før vi så høydepunktene på en skjerm ved et gatehjørne i sentrum av byen. Enkelt sagt kan man si at City alene har skapt mine to verste minner som United supporter.
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Ingenting er viktigere.
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
Syns du presterer svært bra. Min absolutte favorittkarakter i 100% United, så ingenting å plukke på.
Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?
Henter Jadon Sancho, Paulo Dybala og Allan og ansetter en ny fysio i klubben. Hva i alle dager skjedde EGENTLIG med Anthony Martial mot Palace? 2 måneder? Vår desidert beste frem til skaden. Gledet meg til han var tilbake mot Liverpool 20. oktober. Enorm på sitt beste.
Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?
Hente tilbake Zlatan som med sin aura kunne fått denne klubben på beina igjen. På ren kvalitet; Kylian Mbappé. Makan til komplett spiller på sitt beste.
En spesiell aften med tanke på hva som skjedde og hvordan flyulykken i 1958 har preget klubbens historie, klubben vår returnerte til Beograd hvor ti spillere spilte sin siste fotballkamp og syv mistet livet dagen etter i 1958. Dessverre mistet vi også en av klubbens legender Duncan Edwards 15 dager senere.
Nå er Manchester United tilbake på denne banen for andre gang siden ulykken i Munchen og jeg har en tatovering som hedrer denne tragiske hendelsen…. Djevelen for Man Utd, roser for “flowers of Manchester/spillerne) og en klokke med dato som viser eksakt tidspunkt for denne forferdelige ulykken.
Endelig.. så utrolig deilig med tabelledelse i gruppen og tre poeng i dag.. Jeg skal innrømme at da McTominay headet utenfor fra seks meter og Lingard trillet ballen i stolpen så tenkte jeg at “here we go again”… Men da Uniteds klart beste mann i Brandon Williams ble felt og United fikk straffe som Martial var iskald på så var jeg vel mer eller mindre rolig resten av kampen.. Klart Partizan yppet seg ved flere anledninger, men troen på seier var 100%. Ellers var jo Scott sammen med Garner gode på midtbanen, Scott er en kriger av dimensjoner, mens Garner er mer den “safe” på midtbanen som knapt slår en feilpasning og både løper opp og rydder unna det som kommer. Det gror godt på talentsiden til United og til informasjon så starter United med syv britiske spillere og det er alltid hyggelig å se.
Kanskje ikke årets beste kamp av United, men den nye formasjonen synes jeg passer United bra da så mange spillere er ute med skader eller akkurat har kommet tilbake. Nå skal en seier nytes så skal United bygge videre på dette og så skal Norwich bankes på søndag!
Svenske Jesper Blomqvist kom til Manchester United foran den magiske trippel- sesongen 1998/99, han fikk tre sesonger før han forlot klubben gratis til fordel for Everton. Han endte på totalt 38 kamper og scoret ett mål for Manchester United. Blomqvist har i sin aktive fotballkarriere blant annet spilt for klubber som IFK Göteborg, AC Milan, Parma og Everton, han fikk også 30 landskamper for Sverige.
Du fikk ditt gjennombrudd i karrieren hos IFK Gøteborg, hvordan var det som ung fotballspiller å ta del i suksessen til den svenske storklubben?
Det var jo en periode der jeg knapt kunne forstå alt selv, ting skjedde så utrolig fort den gang og jeg spilte kun 6 eller 7 kamper i Allsvenskan da jeg ble tatt ut på det svenske landslaget. Da jeg deltok i VM- sluttspillet i USA i 1994 hadde jeg bare spilt rundt 15 kamper i Allsvenskan totalt, så man kan kalle det en raketthistorie. Det var ikke så lett og nyte hvert sekund, men jeg ga full gass hele veien. For meg handlet det om å jobbe knallhardt for og nå mine mål, når man jobber seg mot toppen så kan man ikke se seg tilbake da kommer det fort en annen og passerer deg, så 110% fokus og knallhardt arbeid var viktige nøkkelord for meg. Denne sulten kunne man jo f. eks se hos Sir Alex også, det var ikke mye feiring han la ned etter en seier eller trofe` før han fokuserte på neste kamp eller neste sesong. Jeg tror at hvis man skal forbli på toppen må man ha den mentaliteten at man aldri skal være fornøyd eller nyte ting for lenge. Klart man skal jo nyte ting underveis som fotballspiller, men det blir fort en hårfin balansegang.
I tillegg var IFK Göteborg en veldig fin klubb å være i som ung fotballspiller med ett godt miljø i spillergruppen og det betydde mye for meg som person og fotballspiller og havne i denne fantastiske klubben.
Ditt første møte med Old Trafford var ett 2-4 tap i 1994 med IFK Gøteborg i Champions League, hvordan opplevde du Old Trafford?
Vi startet oppladningen til kampen kvelden før hvor vi trente på Old Trafford, altså for meg var det en utrolig opplevelse å trene der, selv om det var tomt på tribunen mens vi trente føltes det som stadion var fullsatt da Old Trafford var så full av historie, stemning og følelser man bare kunne kjenne på og nyte. Vi tapte som du sier 2-4, men både jeg og resten av laget følte vi hadde vist Manchester United for stor respekt, vi var jo egentlig ganske nærme å vinne så man kan trygt si at vi lærte mye fra den kampen selv om vi tapte. Man kan på mange måter si at det var denne kampen som fikk oss til og innse at vi hører hjemme på dette nivået.
IFK Göteborg overasket fotball-europa i 1994 ved å vinne sin gruppe i Champions League som inneholdt lag som Manchester United, Galatasaray og Barcelona, hadde du troen på avansement når du så hvilke lag dere skulle spille mot?
Absolutt ikke, det var jo en knalltøff gruppe for oss, men etter kampen mot United hvor vi tapte 2-4 fikk vi mye mer selvtillit og hadde større tro på oss selv i hver kamp i denne gruppen, og som du sier vant vi faktisk denne gruppen selv om vi møtte fantastiske lag underveis. Klart på denne tiden kunne man kun ha tre “utenlandske” spillere i Champions League som kunne brukes så United og Barcelona ble svekket en del på grunn av dette, men vi møtte jo spillere som Romario, Hagi, Koeman og Hristo Stoichkov likevel. Bare noen måneder tidligere om sommeren spilte en del av oss fotball -VM hvor vi ble nummer tre med Sverige, i denne VM troppen hadde vi med 7 spillere fra IFK Göteborg. Vi var i USA en måned og ikke alle hadde fått spille like mye som man kanskje hadde ønsket i denne perioden så vi var virkelig revansjesugne på og vise verden at vi var klare for Champions League. IFK Göteborg hadde flyten og jeg husker for eksempel kampen borte mot Galatasaray hvor dem presset oss gjennom hele kampen og hadde vel over 20 cornere mot oss, vi vant denne kampen så det kan man kalle flyt. Hjemme var laget ekstremt bra form og jeg husker godt hvordan vi presset stjernegalleriet til Barcelona i den siste kampen og personlig var jeg i mitt livs form sammen med laget.
I 1994 var du med på å slå Manchester United på Nya Ullevi med IFK Gøteborg 3-1, kan du dele litt fra denne kvelden med oss?
Det stemmer at det var en av de beste kampene det året for både laget og meg personlig, vi spilte som sagt på Nya Ullevi og jeg “ordnet” ett straffespark som vi scoret på, slo en assist samt at jeg scoret ett mål den kvelden. Det var denne kvelden Ferguson fikk øyet opp for meg og han snakket varmt om meg under ett intervju etter kampen som gjorde meg veldig stolt.
I 1998 gikk du fra Parma til Manchester United, kan du fortelle oss litt om den overgangen?
Jeg trivdes veldig godt i Italia, og etter ca 1,5 år hadde jeg lært meg språket. Egentlig ville jeg ikke flytte på meg. På den tiden så var jo den italienske ligaen den beste i verden synes jeg, men så kom Manchester United og Sir Alex Ferguson på banen og han hadde vært interessert i meg som spiller siden 1994. Jeg dro til AC Milan i 1996, jeg visste at Sir Alex ville ha meg da, men Italia sto øverst på listen den gang. Da han tok kontakt igjen senere viste han nok en gang for meg at det var meg han ville ha, og som spiller betydde det mye for meg
Du har spilt i to av de tøffeste ligaen i verden, hva vil du si at er den største forskjellen på italiensk og engelsk fotball?
Det er 20 år siden jeg spilte i Italia og disse ligaene har jo endret seg en del siden den gang, men på den tiden var det ganske stor forskjell. I Italia var det mye mer taktisk og mye mer defensivt så angrepspillet var mye vanskelige. I tillegg så var publikum ekstremt kresne i Italia, ett eksempel er jo at hvis man bare misset på en pasning i en kamp så buet publikum på deg. Sammenlikner jeg disse ligaen så passet nok min spillestil best i England hvor man løper mye mer opp og ned med hurtig angrepsfotball, her spilte det jo ingen rolle om man ledet 3-0 for det var bare og fortsette å angripe. Nå er det mye mer utenlandske spillere pluss managere i Premier League så nå ser man jo ofte den perfekte miksen av Sør-Europeisk fotball kombinert med den engelske intensiteten hos mange av lagene.
Du var en del av ett av de sterkeste United lagene i 1999 og var med på å ta “the treble” som er den beste sesongen i klubbens historie. Hvordan var det å ta del i denne historiske sesongen?
Det var en veldig stor opplevelse, ubeskrivelig egentlig for å si det enkelt. Jeg spilte mye i denne “treble sesongen” så man kan jo si at hvis man skulle valgt en sesong man skal spille for United så ble det jo den riktige sesongen for meg. Det merker man veldig når man f.eks er i Manchester at denne sesongen betydde mye for United fansen. Jeg spilte for Manchester United i tre sesonger, men dessverre var jeg skadet de neste to sesongen med et meget trøblete kne som jeg opererte fire ganger dessverre, så mesteparten av tiden gikk med til rehabilitering. Både personlig og sportslig var dette meget synd da jeg kjente at jeg ville følge opp den fantastiske sesongen samt og jeg var i god form før skaden så jeg hadde mye mer og by på.
Da du kom til Manchester United hadde du en viss Ryan Giggs som konkurrent blant annet på venstrekanten, hvordan opplevde du konkurransen dere i mellom ?
Det var ett av mine spørsmål jeg hadde til Sir Alex da jeg skulle signere for United, jeg ville vite hvordan han så på meg og Ryan sin rolle i laget, jeg fikk gode svar på dette og følte at det var plass til begge på laget. Vi spilte faktisk mange kamper sammen den første sesongen og personlig synes jeg vi spilte meget godt sammen ute på banen også. Skal man spille på ett av det beste klubblagene må man regne med knalltøff konkurranse om plassen og dette var en utfordring jeg måtte ta.
Hvordan opplevde du det å ha Sir Alex Ferguson som manager?
Sir Alex var en herlig og varm person både med spillere, personal og alle rundt seg, en mann med ett stort hjertet. Som manager var han knalltøff, han hadde en ekstrem sult for fotball og sørget hele tiden for å holde alle i klubben sultne på suksess uavhengig av hva som hadde skjedd sesongen før. Han var en mester i å lære, bygge store fotballag, han tok inn forskjellige trenere med ulike roller som passet den måten han vill spille fotball på og på den måten lå han hele tiden ett skritt foran utviklingen. På den tiden hadde man ikke den teknologien man har i dag så på dette feltet var han unik og var ikke redd for å lære seg nye ting. Hans sterkeste egenskap som manager var det å velge spillere til sine United- lag, hvem som skulle bort eller hvem som skulle kjøpes inn som passet klubben hadde han stålkontroll på.
Manchester United er i gang med sin “rebuild” av troppen, hvilken plassering tror du klubben ender på denne sesongen?
Jeg tror vi må skru ned forventningene litt for dette kommer til og ta tid, Ole Gunnar må få tid som klubbens manager samtidig så må man se en utvikling når det gjelder spillestil og hvordan han vil bygge klubben, historien til klubben kjenner han til etter mange år i Manchester United. Det som er bra er at han holder fast på sin visjon om hvor United skal som klubb fordi det er veldig lett å endre tankesettet i motgang, her er Ole Gunnar meget flink til å stå på sitt. Det er ekstremt viktig at alle drar i samme retning hvis man skal lykkes.
Du er i dag medeier i den fantastiske italienske restauranten 450 Gradi som ligger i Lidingö, hvordan trives du i en slik rolle etter en innholdsrik fotballkarriere?
Jeg har virkelig funnet min lidenskap, det er jo 15 år siden jeg la opp som aktiv fotballspiller og jeg har prøvd ulike ting som å være trener og ulike ting innenfor TV, men for første gang med denne restauranten 450 Gradi så kjenner jeg at jeg har den samme lidenskapen for mat, vin og kaffe som jeg hadde for fotballen da jeg var aktiv. Jeg trives veldig med dette så får man jo se hvor lenge det varer for slike ting vet man aldri. Man kan kanskje si at dette er noe jeg har tatt med meg fra mine år i Italia, jeg synes Italia er best på mat, vin og kaffe så dette ble veldig naturlig for meg.
Til slutt, Du var med å spilte i legende-kampen nå i Mai mot Bayern Munchen, hvordan var det å møte gamle kjente igjen etter den fantastiske finalen i 99?
Det var en utrolig herlig følelse, jo lenger tid det går jo hyggeligere blir det å treffe gamle venner igjen. Som vi snakket om tidligere var det veldig vanskelig å nyte alle øyeblikk som aktiv, så det å kunne snakke litt og reflektere, og egentlig kjenne litt på hvor stolt man er over ting man har oppnådd settes pris på nå som man har blitt eldre. Manchester United hadde en flott oppbygging til denne kampen og vi fikk virkelig kjenne litt på hvordan det var i gamle dager. En ting jeg vil trekke frem var en episode vi hadde før kampen i garderoben hvor Sir Alex snakket til alle spillerne om hva vi hadde opplevd sammen og hvordan han hadde reflektert i den senere tid, det var musestille i garderoben da han snakket. Dette var ett meget fint og rørende øyeblikk hvor man kunne kjenne at man var en del av dette igjen.
Tusen takk for at du tok deg tid Jesper, det var meget hyggelig å hilse på deg 🙂
Til tross for poengtapet legger jeg meg på hotellet med flagget hevet, for en innsats av gutta! I dag hadde jeg en sånn merkelig ro før kampen, litt uvel som vanlig, men det kjentes ut som det skulle ende bra, det gjorde det, men bare nesten. Rojo, Fred og Maguire var gode, men “live” fra Old Trafford vil jeg trekke frem vår egen Scott McTerminator og nyinnkjøpte Daniel James, ja dårlig ordspill på førstnevnte kanskje, men for en spiller han har blitt. Han er så viktig i duellspillet og han kan virkelig bli en klassespiller med noen år til på baken og James slo en nydelig assist på 1-0 og la vel ned så mange meter på gressteppet at telleren må ha slitt med og følge med. Denne sesongen har jo vært preget av marginer og Pool har hatt en flyt som ikke ligner grisen de siste tre kampene og igjen så flyter det for dem! Tenk det var kun fem minutter igjen av kampen og vi var nesten i mål. Jeg skjønner at spillerne er skuffet selv om 1-1 kanskje er fortjent, men vi burde klart å holde konsentrasjonen oppe. Uansett bør vi være stolte, sett bort i fra resultatet. Stemningen var elektrisk i dag og slik bør den være hver kamp. Vi ses snart igjen Manchester United.
Vi var på plass ca. 3 timer før kampen og jeg var så heldig og treffe Gary Pallister før kampen ved Munich tunellen, han stilte opp på bilde og signerte drakten min 🙂
Undertegnede med Gary Pallister
Da dørene åpnet to timer før gikk vi inn på stadion som vi alltid gjør, vi satt på SBC stand (siden hvor innbytterbenken er) og der var det en del tidligere United- spillere som var på diverse TV- jobber og sponsoroppdrag så det var bare å legge ned en heroisk innsats for noen bilder, det gikk veldig bra selv om fruen bare flirer av meg når jeg løper rundt 🙂 Her er noen av bildene som ble tatt inne på stadion før kampen:
Dag 2 i Manchester har vært over all forventning, shopping som vanlig på dagtid og på kvelden skulle vi på en Q&A med Norman Whiteside og David May på Hotel Football. Førstnevnte spilte over 250 kamper for United på 80- tallet og ble forøvrig klubbens yngste målscorer da han var 17 år og 8 dager gammel da han scoret i kampen mot Stoke i 1982. David May fikk over 100 kamper for klubben og jobber blant annet i dag for klubbens egen TV- kanal MUTV. Det var en utrolig artig kveld hvor begge fortalte artige historier fra dem var aktive, pluss synspunkter rundt dagens kamp mellom Manchester United og Liverpool. Prikken over i`en for meg var en auksjon ila. kvelden hvor jeg kjøpte en signert fotballsko av verdens kuleste og vår egen klubblegende Eric Cantona, noen pund fattigere ble jeg, men dette var virkelig verdt hvert eneste pund 🙂
Som alle vet spiller vi mot Liverpool i dag så spillerbussen ville komme igår (lørdag) for og hente spillerne på Old Trafford før dem setter kursen for spillerhotellet, så dette vi tok oss tid til å få med oss. ca.1800 lørdag kveld kom spillerne, inkludert Martial! Så ja han er med 🙂
Vi var så heldige å få tatt bilder og få signert noen drakter med noen spillere så dette var midt i blinken:
Undertegnede med Daniel James
Undertegnede med Tahit Chong
Undertegnede med Fred
Gårsdagen ble full av herlige minner og vi krysser fingrene for at dagen i dag vil bringe det samme.
Reklame | Manchester United Supportes Club Scandinavia
Imorgen setter jeg og fruen kursen til Manchester, alle vet hvilken kamp som venter! Jeg har sett Manchester United vs Liverpool før og sist gang var for ett par sesonger siden da United slo Liverpool 2-1 etter to scoringer av Marcus Rashford. Ett uforglemmelig øyeblikk under Jose` Mourinho da hele stadion dirret når dommeren blåste av kampen og folk stod og klappet spillerne av banen, rett og slett en “gåsehud” opplevelse.
Jeg skal være ærlig å si at Liverpool kanskje er favoritter (dessverre), men legg form tilside: Vi er Manchester United og det finnes ikke noen bedre kamp enn denne til å snu årets sesong til det bedre i ett av fotball-europas største hatoppgjør. Det er bare å håpe at Martial og Pogba( kan være mindgames med Pogba) blir klare til denne kampen for nå er det alle mann til pumpene som gjelder og denne kampen vil for meg vise hvem som elsker klubben. Både på og utenfor banen.
Jeg nekter å slenge meg med på “hylekoret” om hvor elendig både Ole Gunnar er som manager eller hvor mye United kommer til å tape den kampen! Dette er kampen hvor United trenger fansen 110% så støtt laget uansett! Dette er kampen hvor United skal skinne og man kan aldri få sagt det nok: UNITED 4 LIFE ❤️
Medgang er en god lærer, men motgang er en større..
Jeg får gåsehud av hva som venter, men dagene i Manchester skal nytes hvert sekund og på lørdag er det en Q&A på Hotell Football med Norman Whiteside og David May. Førstnevnte spilte over 250 kamper for United på 80- tallet og ble forøvrig klubbens yngste målscorer da han var 17 år og 8 dager gammel da han scoret i kampen mot Stoke i 1982. David May fikk over 100 kamper for klubben og jobber blant annet i dag for klubbens egen TV- kanal MUTV.
Ellers har jeg en delvis avtale om og treffe en som jobber i Manchester United så jeg håper virkelig vedkommende har tid, det ble dessverre ingen mulighet for ett intervju da klubben er ekstremt strenge når det gjelder hvem som intervjuer ansatte eller aktive spillere både på herre- og damelaget. Trust me jeg har prøvd…
Hvem reiser du med til Manchester?
Jeg reiser gjennom supporterklubben (se kontaktinformasjon her ) som jeg oftest gjør. De er billigst, tryggest og det viktigste av alt, man støtter supporterklubben. Så hvis du vurderer å dra til Manchester for å se United bør du trykke her. Her finner du en oversikt over pakkereiser og kampbilletter. I tillegg kan man f.eks legge til ulike ting som stadium tour etc, trykk her for å se alternativer som passer perfekt for å få med seg mest mulig når man reiser over til Manchester. Jeg vil også legge ved at supporterklubben er tilgjengelig på telefonen 24 timer i døgnet og er også tilstede på kampene hvis det skulle være noe eller man rett og slett bare lurer på noe 🙂
Trykk her for å lese om hvordan supporterklubben legger opp en tur til Manchester for reisende.
NB: Følg med her på Unitedtim neste uke, da vil jeg publisere mitt intervju med den svenske fotballlegenden og treble winner Jesper Blomqvist.
Da vil jeg ønske alle en riktig god helg og masse lykke til på søndag alle sammen.
