Intervju med den tidligere england-proffen Gunnar Halle

Gunnar Halle er en av de mest respekterte fotballspillerne Norge har hatt gjennom tidene. Hele Norges høyreback la fem solide sesonger bak seg for Lillestrøm før han satte kursen for den engelske Premier League klubben Oldham (klubben var da i Premier League). Han var proff i England hele 11 sesonger hvor han spilte for klubber som Oldham, Bradford, Leeds og Wolverhampton. Han har 64 A-landskamper for Norge og har scoret 5 mål. Han var med i den norske VM- troppen i 1994 og 1998.

Han har i tillegg vært assistenttrener for klubber som Lillestrøm, Viking, Lyn og Molde. I dag jobber Gunnar Halle som hovedtrener for Norge G15-G17 landslag.

 

Du har en lang og meget imponerende karriere bak deg som fotballspiller, det hele startet da du gikk fra Larvik Turn til Lillestrøm hvor du vant to seriegull, kan du fortelle litt om denne overgangen som ung fremadstormende fotballspiller?

Etter at jeg kom opp på A-laget deres var jeg hos Larvik Turn i to sesonger og jeg spilte både på gutte- og juniorlandslaget. Jeg visste om en interesse fra flere klubber som Odd, Eik, Vålerenga og Lillestrøm som jeg var nære å gå til i 1984, men følte det var litt tidlig. Jeg ble enig med Lillestrøm om og holde kontakten, og jeg signerte for dem sesongen etter da Tom Lund var trener. Det var hans første sesong i Lillestrøm som trener og det gikk veldig bra for min del med en gang, hvor vi både vant og tapte seriegull og cupgull. Det var et stort skritt for meg å flytte hjemmefra og bo på hybel, men jeg spilte fast på laget med en gang, noe som hjalp meg veldig når det ble tilpassing av en ny hverdag. LSK var veldig langt fremme i forhold til andre klubber på den tiden, så det var et meget bra opplegg for unge spillere i klubben.

Etter fem solide sesonger i Lillestrøm ble du kjøpt av den engelske klubben Oldham Athletic hvor du spilte nesten 200 kamper, hvordan opplevde du overgangen fra den norske eliteserien og til engelske Premier League? 

Jeg var på prøvespill for Oldham i 1991 som resulterte i en kontrakt, men jeg fikk ikke spille før januar 1991 hvor klubben rykket opp til Premier League, og det var en helt utrolig opplevelse og få lov til å være med på. Det var en stor overgang for meg som spiller hvor man merket at tempo var mye høyere og kulturen/interessen var annerledes og mye større. I tillegg var det typiske “trykket” fra den engelske tribunen herlig å få oppleve. Jeg spilte fast for Oldham, men det var ikke så mange “utlendinger” i England på den tiden og jeg husker jeg fikk spørsmål fra spillere på fleip, hvor man fikk høre at man kom og tok “jobben” til de britiske spillerne. Man kjente litt på den følelsen i starten, men dette forsvant etter hvert som man spilte fast og på en måte gjorde seg respektert i gruppen.

Du spilte 85 kamper for Leeds United som er en av Manchester Uniteds argeste rivaler, hvordan opplevde du å ta del i disse intense oppgjørene?

Jeg visste litt om hvordan det var mellom Manchester United og Leeds før jeg signerte for sistnevnte og det har alltid vært tøffe oppgjør mellom disse klubbene. Det var ganske heftig for og si det rett ut mellom supporterne også, så for meg som spiller var det morsomt med slike oppgjør hvor det var knalltøft både på banen og på tribunen. Vi vant vel ikke akkurat flesteparten av disse kampen, men det var en opplevelse å ta del i disse oppgjørene. Man hadde episoder som Keane vs Håland som ikke akkurat la en demper på stemningen mellom klubbene,(Håland har spilt for både City og Leeds).

Har du noen spesielle kamper mot Manchester United du husker ekstra godt?

For min del så er det vel den kampen hvor Leeds vant 1-0 hvor David Wetherall ble matchvinner som blir det første jeg tenker på, slike seire ble det god stemning av og hjemmefansen gikk av hengslene. Eller så fikk jeg rødt kort som Leeds- spiller på Old Trafford da vi tapte 3-0 i 1998. Disse oppgjørene var alltid harde og intense, og i blant så koker det, mitt røde kort skyldes to taklinger bakfra så det var ikke noe å si på utvisningen.

Etter mange år i engelsk fotball har du møtt mange gode fotballspillere, hvilken spiller vil du trekke frem som den vanskeligste å spille mot?

Her vil jeg trekke frem Ryan Giggs som en av de tøffeste å møte i kamp, han var like rask med ball som han var uten samt han utfordret “begge veier”. En meget uforutsigbar og tøff spiller å møte i sin “prime time” periode for Manchester United. En virkelig tøff motstander, men klart det var masse gode spiller i ligaen som var vanskelige å spille mot.

Du har to rekorder i England som kanskje ikke alle kjenner til, du ble tidenes første norske målscorer i Premier League da du scoret i Oldhams 5-3 seier mot Nottingham og du er den første nordmannen til å spille i Premier League.  Hvor stolt er du av disse rekordene?

Dette er så klart noe jeg er stolt og det er en morsom greie å inneha denne rekorden, for dette er på mange måter et typisk “quiz” spørsmål. Jeg har ved flere anledninger hvor jeg har holdt flere presentasjoner vist frem et bilde av meg og Ole Gunnar, hvor jeg spør: “Hvem scoret det første norske målet i Premier League?”. De fleste svarer Ole Gunnar på det spørsmålet, så det er artig å trekke frem iblant. Jeg har spilt spiss i mange år i mine yngre dager hvor jeg var toppscorer både på Larvik Turn og juniorlandslaget, men “backen” ble til slutt min posisjon.

Ole Gunnar Solskjær har hatt en utrolig karriere i Manchester United hvor han nå er hovedtrener, hva er dine tanker om at en nordmann er manager for en av verdens største klubber?

Det er først og fremst fantastisk for norsk fotball, trenere og egentlig alle som er glad i fotball her hjemme. Her har vi en nordmann som er manager for en av verdens største klubber og det er det nok ikke mange som hadde forventet. Han fikk ikke noen lett start på sin managerkarriere, selv om det gikk bra i Molde så gikk det ikke fullt så bra i Cardiff før han ble midlertidig manager hos Manchester United. Han hadde en tøff periode i United, men han hadde en enorm status som spiller som nok hovedsakelig var grunnen til at han fikk jobben da som midlertidig manager, noe han gjorde bra. Klart han hadde en lang periode hvor resultatene ikke gikk riktig vei, men da var nok styret mer tålmodig enn man kanskje ville vært med en annen manager.

Manchester United går igjennom et generasjonskifte under Ole Gunnar, hva er dine tanker om hans prestasjoner som klubbens manager så langt?

Det har variert veldig hvor han fikk en ekstremt god start før det ble tungt en lang periode med resultater som uteble. I den siste tiden ser man at ting begynner å sette seg på banen mellom spillerne, og laget virker mye mer stabile, da spesielt med den siste signeringen Bruno Fernandes på banen som har skapt en balanse i laget i det offensive. Nå virker spillegruppen mye sterkere etter de siste spillendringene, men United har alltid hatt et bra lag. Det er klubbens oppgave å sørge for at de riktige spillerne er i klubben til enhver tid og en klubb som Manchester United har midlene til det.

Som spiller var han en mester i å observere samt han har spilt under tidenes største manager Sir Alex Ferguson, tror du Ole Gunnar fører Man Utd. tilbake til toppen av engelsk fotball?

Han har allerede begynt å snu klubben rundt og han virker å ha tillit fra styret, i tillegg har klubben midlene som trengs i en slik prosess. Det er klubber som bruker mye mer penger enn United som f.eks City, men jeg tror det vil være store muligheter for han til å bygge “sin” stall hvor han får tiden han trenger. Jeg vil legge til her at han må nok “levere” fra første stund neste sesong vil jeg tro, så presset er enormt på Manchester United og Ole Gunnar Solskjær fremover.

Har du noen høydepunkter/episoder fra din tid i England som du vil dele med leserne?

Det å holde plassen med både Oldham og Bradford var opplevelser som virkelig gjorde inntrykk på meg som spiller, man feirer mest når man vinner noe og dette var virkelig en seier for begge klubbene. Da var det full fest hvor man feiret sammen med tusenvis av supportere hjemme i gatene for at vi klarte å holde plassen. Ellers har jeg mange gode minner som f.eks seriegull med Lillestrøm og overgangen til engelsk fotball som gjorde at en guttedrøm ble oppfylt.

Det jeg husker best fra min karriere var kvalik-kampen på Ullevål med landslaget hvor jeg spilte en bra kamp og vi slo England 2-0 i 1993, det var litt spesielt for når man kom tilbake til England da så var det mange skotske og irske spillere som var meget “happy”, mens man trygt kan si at de engelske spillerne var det motsatte. Det var morsomt, husk at Norge var på vei opp som fotballnasjon på den tiden samt at det ikke var mange norske eller utenlandske spillere der. Man fikk på mange måter en “statusheving” på norsk fotball og norske spillere, så man kan også si at det gjorde det “enklere” for norske spillere å komme til England.

Til slutt, du jobber i dag som hovedtrener for Norges G15-G17 landslag og man har sett en oppadgående kurve for norsk landslagsfotball, er du fornøyd med det vi har sett så langt?

Ja, alt fra U15 til U19 så har det vært en veldig nivåheving i forhold til resultater og sluttspill. Vi har vært i sluttspill med U17 to ganger, U19 to ganger og U20- VM bare nå i det siste, slik har det ikke vært før og dette beviser at det jobbes bra med yngre spillere. Dette gjør at vi vil få bedre spillere på bedre lag som vil prestere der ute i proffverden. I tillegg er det mange som vil gjøre det bra på landslaget når man ser spillere som Ajer, Ødegaard og Sander Berge, så det vil garantert komme flere. Det er fortsatt et lite hakk opp til de beste, men det å komme til så mange sluttspill er meget positivt for norsk landslagsfotball på sikt og skaper selvtillit i de ulike gruppene.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier:

Facebook trykk her

Instagram trykk her

 

 

Lyst til å vinne en signert Man Utd- trøye av Daniel James? Klikk inn for flere premier :)

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte United plagg/effekter, disse er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United- spiller. Den jeg trekker ut først får premie nummer en og slik fortsetter det til alle tre premiene er trukket.

Her er premiene og de blir trukket i samme rekkefølge:

Pique-skjorte signert av Daniel James

T-skjorte signert av Ben Thornley

Bilde signert av Juan Mata 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg facebooksiden Unitedtim.

2:Del konkurransen på din facebook-side “offentlig”, det er viktig at den blir delt “offentlig” eller så ser ikke jeg at den er delt.

3: Skriv “delt” i kommentarfeltet på Facebook-siden Unitedtim under artikkelen.

4: Trykk “liker” på artikkelen.

 

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen.

 

Konkurransen varer frem til søndag 29.03.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Masse lykke til 🙂

Kjedsomhet er energi som ikke får utløp

Hallo alle sammen 🙂

Tunge og uvirkelig stunder vi går igjennom, dette er nok en ting som bør vise samhold. Hvis man respekterer reglene samt tenker å praktiserer forebyggende så vil dette avta raskere hvis alle respekterer det! Det er så ufattelig “lett” å tenke at dette ikke skjer “deg” eller “dine” men det kan det, fortere enn du aner. For min egen del har jeg begrenset kontakt samt jeg holder meg mest mulig innendørs. Her har “lockdown” gjort at mitt administrative arbeid med bloggen får bedre tid, hvor jeg kan jobbe med ulike prosjekter samt intervjuer. Jeg har avtalt hele fem (5) intervjuer som jeg virkelig gleder meg til å få gjennomført, men her har vi avtalt at man skal holde kontakten og gjennomføring vil skje når verden har blitt normal igjen. To av disse er i Norge, mens de tre siste er utenlands. I tillegg er det avtalt et intervju til høsten. For meg personlig og som sikkert mange av dere kjenner på så er det rart og ikke få dyrket sin store lidenskap som en “ferskvare”, men jeg setter pris på alle gode samtalene med dere som leser her på Unitedtim og jeg vil alltid svare alle som kommentere under de ulike artiklene. Vi er snart tilbake til hverdagen igjen og vi ses når tiden er riktig på drømmenes teater, på ulike event`s eller plutselig på gaten….

Kjedsomhet er energi som ikke får utløp…

Det handler ikke om klikk, det handler ikke om lønnsomhet og husk at kjedsomhet er energi som ikke får utløp. Det handler om samhold og det å stå sammen i den “normale” hverdagen og i denne “unormale” hverdagen vi nå står ovenfor. Det finnes mange måter å ta vare på sidemann og andre der “ute”. De som melder flytting til hytta mangler noe i toplokket, snakk om å tenke på seg selv. Hvordan skjønner man ikke at samlinger på “små” steder er farlig? Eller skjønner man ikke at man setter andre i fare ved å la vær å bry seg? #ShameOnYou!

Det er tydelig at man kjenner sine “venner” eller “landsmenn” i tøffe tider.

Ta vare på hverandre og vis hensyn for “sidemann”.

 

Jeg kunne holdt med Sheffield Wednesday eller Leeds.

De fleste valg av et fotballag er skjebnebestemt, og andre velger et rivaliserende lag for å trosse et familiemedlem.

For min egen del har jeg vært Manchester United- fan hele livet. Jeg oppdaget United da klubben herjet under Sir Alex gjennom starten av 90- tallet, men kunne jeg holdt med Sheffield Wednesday eller Leeds? Jeg er evig takknemlig for at jeg og Man Utd. er sjelevenner, men historien kunne fort ha vært annerledes for meg, fryktelig annerledes!

Alle som kjenner meg vet at Manchester United er klubben i mitt hjerte og at Eric Cantona er min barndomshelt. Han er ene og alene grunnen til at jeg er Manchester United supporter. Hvordan kunne man motstå en arrogant og karismatisk franskmann ikledd en magisk rød drakt med snøring i halsen? Det var umulig, og jeg falt pladask.

Min første Manchester United drakt, nummer 7 etter Eric Cantona

Men la oss spole litt tilbake for historien kunne fort hatt en annen vending…

For dem som ikke kjenner til Eric Cantona så har han vært en urokråke hele sin karriere, han har spilt for seks klubber i Frankrike, men han fant seg aldri til ro. Stadige ablegøyer, røde kort, bråk og utallige karantener førte til at han ville legge opp, men han ble overtalt til å fortsette sin karrière og satte kursen mot England. Det takker jeg høyere makter for.

Kunne det endt annerledes?

Trevor Francis inviterte Cantona til Sheffield Wednesday for et prøvespill i 1991. Her tilbragte han en uke hvor han trente og spilte en innendørskamp, men da Francis var usikker på om han skulle signere franskmannen og ba han “prøvespille” en uke til svarte han enkelt: “No chance!”.

Jeg har vært på en Q&A med Eric Cantona i London og når han snakket om sitt opphold hos Sheffield Wednesday, svarte han bare på sin karismatiske måte: “Jeg visste ikke en gang at jeg var på prøvespill”, med en klar hentydning om at Eric Cantona prøvespiller ikke!…..Enden på visa var at han forduftet og jeg tipper Trevor Francis angrer den dag i dag….

“The King in action” for Sheffield Wednesday, bildet er lånt fra google.

Han ble senere kjøpt av vår erkerival Leeds. Eric Cantona vant ligagull med Leeds sesongen 1991/92, men Leeds’ manager Howard Wilkinson var av en eller annen grunn usikker på Cantonas framtid i klubben hos West Yorkshire klubben.

Spilleren som snudde alt sammen med Sir Alex.

Cantona ble i november 1993 hentet til de røde djevlene av Sir Alex Ferguson for 1,2 M Pund. Historien sier at en telefonsamtale mellom Leeds’ formann, Bill Fotherby, og Manchester Uniteds formann Martin Edwards omhandlet ønske fra Fotherby om å kjøpe Denis Irwin, noe som Edwards overhodet ikke var interessert i. Sir Alex var tilstede under samtalen, og sa spøkefullt at de kunne gå med på å bytte Irwin mot Cantona. Som et svar på dette svarte Fotherby at Cantona kanskje var til salgs, han måtte bare høre med klubbens manager (Howard Wilkinson) først. Her vil jeg legge ved at Cantona hadde kommet på kant med Wilkinson, men selv om Wilkinson ville bli “kvitt” Cantona er dette salget ansett som en av de største feilene Leeds har gjort på overgangsfronten noensinne. Akkurat det kan vi alle være enig om.

Skjebnebestemt?

Hvem vet hva som hadde skjedd for min del hvis Eric Cantona hadde signert for Sheffield Wednesday eller blitt i Leeds, men hvis man ser på hvordan det har gått med disse klubbene siste 30 årene er jeg evig takknemlig for at Wilkinson og Francis ikke så det Sir Alex gjorde i denne karismatiske franskmannen.

Jeg må innrømme at jeg sliter med å se meg selv med en annen drakt enn Manchester United sin, men hadde jeg blitt “Leeds” fan hadde jeg sikkert ikke vært så glad i United, men dette er nok et bevis på at noe eller noen er ment for hverandre, #TakkGudForDet.

Jeg husker en historie for ca. 20 år siden hvor mutter`n hadde vært i Munchen. Hun skulle være hyggelig og hadde kjøpt med en t-skjorte til meg, men dette var en Bayern Munchen t-skjorte, aldri livet om jeg noen gang kunne eller kan bære en annen klubbs plagg. Da dør jeg litt innvendig.. Enden på denne historien var at jeg ga den bort umiddelbart!

Fruen ordnet mitt første møte med Eric Cantona, min helt over alle helter.

Her er noen bilder fra mitt første, og dessverre så langt mitt eneste møte med kongen selv, takket være fruen. Dette var i 2018 på Apollo i London.

Bursdagsgave: Meet & Greet med kongen

Utenfor Apollo i London

Jeg fortalte han at han var grunnen til at jeg var United fan, etter det “blacket” jeg helt ut.. Ha ha

Takker han etter en herlig Q&A, det er jeg som holder han i hans venstre hånd.

Byttet arm (hans høyre) ha ha 

En som drar i han så han neste faller ned, da stilte jeg selvfølgelig opp som støtte.. Ha ha 

En lykkelig sjel etter en magisk aften, som dere ser på min venstre arm så ser dere hans signatur. Jeg strakk opp armen og spurte om han kunne signere:) 

Hans autograf er foreviget som tatovering, tatoveringen er gjort rett oppå hans signatur så den er 100% autentisk

 

Hvilken Manchester United spiller smeltet ditt hjertet eller hvordan ble du United supporter?

Del i kommentarfeltet 🙂 

 

 

God helg 🙂 

Hva tenker dere?

 

En pandemi herjer jorden rundt, utviklingen er 99,9% negativ hvor flere blir syke og mennesker dør. Isolert sett så burde utryddelsen av dette fryktelige viruset ha vært hovedfokus, men man skal fortsette å “leve” så godt man kan. Uansett hvor mye jeg savner fotball og Manchester United samt det å kunne fortsette med “mine”planer så er dette totalt uviktig med tanke på hva man går igjennom i dag. En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden.

Husk at selv om du tåler viruset så er det ikke sikkert vedkommende ved siden av deg gjør det.

I går kom det nok et eksempel på en person som ikke respekterte karantenereglene. Det var tydeligvis viktigere for Chelsea spiller Mason Mount og skulle spille fotball med kompiser enn å respektere regelverket da han brøt karantenen for å spille fotball. West Ham-spiller Declan Rice var en av dem som deltok, men Declan har ikke karantene som Mount har.  “Worst case” nå er at West Ham må under “lock down” grunnet Mount sin mangel på respekt for andre enn seg selv.

Det er mange ting som blir diskutert når det gjelder hvordan fotballen skal kunne spilles ferdig. Her er det umulig for meg å skrive noe i stein fordi det eneste som kan skrives i stein er at Liverpool blir seriemester(dessverre), uttalelser som Mark Ogden fra ESPN kommer med gjør meg bare oppgitt og heller ytterligere bensin på et allerede brennende bål, han skriver:

  • Leeds har ikke vært i Premier League siden 2004, og i år er deres store sjanse til å rykke opp. Hva skal du si til Leeds? Beklager, dere må prøve igjen senere? Det fungere ikke slik.

Selv om dette bare bare var et eksempel så er omfanget så ufattelig mye større, det er ingen som sitter med en spåkule som kan fortelle hva som vil skje med den resterende delen av sesongen. Hvis en slik avgjørelse er nødvendig så er det synd for Leeds, men her må man se det store bildet. Ingen ønsker dette, men er det nødvendig så må man respektere den avgjørelsen som er tatt eller vil bli tatt.

Avlys alt til det er 100% kontroll.

Hvis denne negative spredningen fortsetter og det gjør den dessverre så synes jeg det bør være en total «lock down» med avlysning og alt annulleres. Dette handler ikke om trofeer eller hvem som vinner, men det handler om folks helse og liv. Nå er det smitte i Everton, Bournemouth, Leicester, Chelsea og Arsenal.. Det er umulig og fullføre denne sesongen og selv med «tomme tribuner» er det folk på tribunen( ref LASK Linz vs Manchester United). Atlético Madrid fansen var utestengt fra sin egen arena, men kunne dra til Anfield?  Alle vet hva som skjer i Spania nå……….Lockdown er eneste løsningen.

Fotballen er utsatt til 3.april og det skal visstnok være krisemøter denne uken, det er bra. Endelig tar man denne pandemien på alvor…. For meg er det helt umulig og se at man skal kunne gjenoppta fotballen fra denne dato når så mange er smittet eller satt i karantene. Skal fotballen gjenopptas så må alle i det gjeldene land være virusfrie i minst to uker samt alle personer som har symptomer sjekkes grundig.

Dette er dessverre 100 % umulig til 3.april.

Hvilken løsning er best for fotballen?

Jeg er glad det ikke er jeg som skal ta denne avgjørelsen for det første, for her blir det garantert bråk. Det kan jeg forstå, men hva skal man gjøre? Hvis sesongen blir utsatt mer enn to måneder vil det være umulig å “ta igjen” dette. Derfor mener jeg at hvis ligaen og all europeisk fotball ikke er gjenopptatt innen 1. mai så bør (dessverre) sesongen 2019/20 slettes. Ingen rykker opp, ingen rykker ned. Det er trist, utfordrende og ikke minst vil lag som ville ha rykket opp tape ufattelig mye penger, men her må FA/FIFA komme på banen med økonomiske kompensasjoner slik som regjeringen eventuelt kommer med til sterkt berørte bedrifter. Husk at et fotballag har mange ansatte og skal likestilles som berørte bedrifter er.

 

Ta vare på hverandre og hvis hensyn 🙂 Det kommer en tid etterpå, også på fotballbanen.

Stopp all fotball umiddelbart!!

 

Kampen i går var en sportslig suksess. Selv om fotball for “tomme” tribuner var en stusselig affære er det som skjer nå mye viktigere enn fotball.  Et virus er ute av kontroll og det ser ut som flest mulig må bli smittet før man griper inn med helt nødvendig “lockdown”.  Hva skjedde med å forebygge? Hva skjedde med å ta hensyn? Personlig mener jeg at man må kutte ut disse anbefalingen og komme med avgjørelser som er tydelige. Det er kamper som er “tomme” for fans hvor man slipper inne noen, det spilles kamper for fulle tribuner samt fans som har “lock down” på egne stadioner får reise andre steder for å se sitt lag spille.

Siste som er smittet nå er Arsenal manager Mikel Arteta og hele Chelsea laget er satt i karantene da Callum Hudson-Odoi har testet positivt for viruset. I tillegg så har tre spillere fra Leicester symptoner og endelig svar på disse prøvene kommer i dag..  Jeg kan ikke fatte at man ikke bare stopper det umiddelbart til man kan ta en gjennomtenkt avgjørelse? Er det slik at flest mulig må bli smittet eller må enda flere dø før man reagerer raskt nok?

For min egen del har jeg kansellert min reise neste uke og heldigvis fikk jeg flyttet begge mine intervjuer til et senere tidspunkt, men det viktigste for meg var å respektere de få avgjørelsene som er tydelig. På tirsdag skal det være et møte hvor man skal diskutere veien videre for Champions League og Europa League.. Hva som skjer med Premier League og FA- cupen er ikke godt og si, men jeg fatter ikke hva som drøyer.

I dag skal det være et krisemøte i England og da håper jeg dem avlyser alt! Jeg kjenner meg mektig provosert av holdninger som #DetSkjerIkkeMeg eller at #PengerErViktigst holdninger !!

 

STOPP ALL FOTBALL UMIDDELBART!!!

#LIKLINJE FOR ALLE!

 

Fortsatt et panisk skudd fra midtbanen Erik Thorstvedt?

Dypt konsentrert på en dødball, uansett stillhet!

Endelig var det klart for en ny sluttspillkamp i Europa League, dessverre for tomme tribuner. For å være helt ærlig skjønner jeg ikke en d*** av “anbefalingene” rundt corona-viruset. I går var Anfield og Liverpool fullt av spanjoler som ikke får se kamper hjemme på Wanda Metropolitano i Madrid. Her har man altså et bortelag som får lov til å reise ut av landet for og se sitt eget lag spille, men som har forbud mot å “entre” sin egen hjemmebane. Her er konsekvente avgjørelser nok en gang fraværende da “alle” skal bestemme, noe som ebber ut i “anbefalinger” for “vanlige” reisende…

På mandag snakket jeg med den tidligere LASK Linz spilleren Geir Frigård (les intervjuet her), og over to kamper skal en klubb som Manchester United avansere, men som Geir sa: “det er rene julaften for Linz-lage”, så hjemme i Østerrike kunne dem fort sparke fra seg.

Fortsatt et panikk kjøp i blinde Erik Thorstvedt?

Kruttsterkt lag fra Ole Gunnar i dagens kamp som virker å “gunne” på hver kamp, med et klart mål om at sesongen skal ende med en gulrot! Kjenner jeg får sommerfugler i magen av Ighalo som virkelig har overasket og ikke minst overbevist (bank i bordet), så jeg sendte en melding til agenten hans i går hvor jeg ba han hilse til “the man himself”, Odion Ighalo, fra oss United- fans som virkelig setter pris på hva han har levert så langt og at han måtte “keep up the good work”. Igjen scorer han, denne gangen et kremmerhus av en scoring! Fy.. flate!!

Viva Ighalo, Viva Ighalo,

Coming from Shanghai,

We’re all gonna die, Viva Ighalo

Husker du Erik Thorstvedt, at du blogget om Ighalo for en måneds tid tilbake? Dette svarte jeg til deg (for nye lesere), uten at du svarte noe tilbake:

Det var vinterpause i Premier League og du, Erik Thorstvedt, kjedet deg så mye på jobb at du valgte å skrive et blogginnlegg med fokus på å latterliggjøre Man Utd. sin leiesoldat for hele fire, ja hele fire måneder, med den klingende tittelen: “Fra benken i Kina til spiss på Manchester United”, etterfulgt med setningen: “et panisk skudd fra midtbanen i siste minutt av tilleggstiden”. Til informasjon Thorstvedt, spilte Ighalo 74 kamper og scoret 46 mål, så var det et sted han ikke var, så var det på benken i Kina. Hvis du lurer så spilte han også over 80 kamper for Watford, hvor han scoret 33 mål. Så da vet du det. Forøvrig ble denne artikkelen skrevet av deg 13 dager etter at Ighalo ble klar for Manchester United.

Jeg sier tusen takk så langt Ighalo for tre scoringer, en assist samt meget godt spill i den røde trøyen.

Tomme tribuner gjelder tydeligvis ikke alle!!!!!

Å se fotball uten supportere er bare tragisk, det så ut som en treningskamp, spillerne fra begge lag spilte som det var treningskamp og det ville være en katastrofe i mine øyne hvis man skal fullføre sesongen for tomme tribuner. Utsett eller kanseller! Fansen betyr alt for fotballen og vi blir utestengt, men da lurer jeg på, hvem er disse som er herdet mot corona-viruset og fikk komme inn? Tipper det er sponsorer med gjester som da tydeligvis er hellige siden dem fikk komme inn på Linzer Stadium! SKAM, tomme tribuner er tomme tribuner, ingen unntak i disse tider.

En perfekt gjennomført kamp for Man Utd. hvor belastningen ikke var den største samt at flere fikk verdifull hvile. Daniel James ender omsider sin måltørke med lagets 2-0 scoring og fotballens Mr. Nice Guy, Juan Mata setter inn 3-0, før Greenwood dunker inn sin 12 scoring for sesong og setter inn 4-0.

Andreas Pereira setter inn kampens siste scoring og Manchester United vinner hele 5-0!!

11 kamper uten tap with Ole at the wheel!

Bring on Spurs!

 

 

Dropper familieselskap for å se kamp, les nytt supporterintervju

Jon Roger med familien, en ekte Manchester United familie 🙂 

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

 

Navn: Jon Roger Moritz Hanssen

Alder: 38 år

Bosted: Skien

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Jeg har to onkler som er Liverpool- supportere, og som liten var jeg ganske sta av meg. Onklene mine prøvde hele tiden og få meg til å bli Liverpool- supporter, men jeg hadde bestemt meg for å ikke høre på de da jeg heller ville holde med et annet lag med røde drakter. At det ble United vil kanskje noen si var tilfeldig i en alder av 5-6 år men jeg tror det var “ment to be” rett og slett.

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Jeg har som nevnt her vært United supporter siden jeg var 5-6 år og nå er jeg 38, så det begynner og bli noen år 🙂

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Oiii… Hvem er min favorittspiller. Jeg må nok si Eric Cantona. Mye pga. at det var den første United-drakta jeg fikk, og den var med Cantona på. Det var den grønne og gule drakta + at jeg hadde en t-skjorte med Cantona på. De ble veldig godt brukt og de var vanskelige å få av meg igjen. Den gule og grønne drakta ble dessverre borte i et flyttelass. Men Cantona… for en spiller. Det var noe helt magisk ved han. Han hadde en tilstedeværelse og væremåte som ingen andre hadde eller har. Og en touch som… ja var fra en helt annen planet. Så når jeg er i Manchester og på Bishops Blaize synger jeg litt ekstra når Eric the King sangen kommer…

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Uforglemmelige minner tar meg alltid tilbake til Barcelona i 1999. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett den kampen eller klippene. Jeg så kampen hjemme fra sofakroken og gikk mer eller mindre helt bananas…jeg lo med engang da jeg ikke trodde det var sant.. men så kom tårene da det gikk opp for meg hva som hadde skjedd..Den kvelden er en kveld som virkelig har festet seg. Jeg kunne sikkert funnet maaaange andre minner også men da hadde vel blitt mange sider å skrive. Nå fra nyere tid står kvelden i Paris for litt over et år siden også ganske høyt. Det var helt drøyt når Rashford satte den straffa i mål. Da stod jeg i sofaen og hylte.

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Igjen blir jeg tatt tilbake til Barcelona i 1999. Da Solskjær får stukket frem foten og styrt den ballen i nettaket. Det er nok det målet da man muligens blir litt patriotisk når det er en nordmann som scorer det målet som har så stor betydning både for meg og mitt kjære United.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Jeg kunne jo valgt mange minner fra Old Trafford. Men en seier hjemme mot de lyseblå fra samme by den husker jeg veldig godt. Hadde plass i singing section og stemninga der var elektrisk for å si det mildt. Og når Ashley Young feirer 1-1 målet sitt rett foran oss… ja, da fløy telefoner, lommebøker og alt avgårde og jeg klemte en mann jeg aldri har sett eller møtt før… kampen vant vi forøvrig 4-2 etter å ligget under 0-1. Den husker jeg veldig godt og det var mitt første byderby. Herlig match og nydelig stemning.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Her må jeg si Ryan Giggs. For en spiller…. En klubblegende av dimensjoner. Ikke så mye mer å si om den mest meritterte spilleren i engelsk fotball.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Igjen så kunne jeg sagt 1999 og seieren i Barcelona. Men jeg skulle ønske at jeg kunne vært i Moskva og Champions Leauge finalen i 2008. Det var en kamp jeg gjerne skulle opplevd i og med at det i tillegg var mot engelsk motstand i Chelsea. Den seieren satt langt inne..og jubelen stod rimelig høyt i taket når John Terry bomma på sin straffe. Så Viva John Terry, could have won the cup, but he f*…. up.

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Når jeg nå i ettertid tenker etter og når ting ble som det ble, så må jeg si når Sir Alex ga seg. Det var så tungt når det ble annonsert. Jeg felte en tåre da når Sir Alex tok mikrofonen og talte til publikum og alle United supportere. Og når tiden etter har vært relativt tung så ble denne skuffelsen ekstra tung å bære.

Hva er ditt verste minne som United supporter?.

Hvis jeg skal velge et minne som er ille så kan jeg igjen Nevne når Sir Alex gir seg. Men også når vi/jeg får vite at Cantona (kongen) skal legge opp!! Det er som om jeg får støt i kroppen… hvordan skulle dette gå da?

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Min familie sier at jeg er lidenskapelig, høylytt og nerdete. Det er ikke ofte jeg går glipp av en kamp. Har ofte droppet familieselskap for å se kamp isteden. Å være hjemme når jeg ser kamp kan visst være en prøvelse har jeg blitt fortalt av min kone. Men jeg får stor forståelse for dette, da det er en lidenskap jeg har og brenner for samt at det er en stor del av meg.

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Jeg følger deg omtrent i alle «kanaler» og får med meg alt du driver med og foretar deg. Jeg liker spesielt intervjuene dine med gamle helter. Håper du snart kan komme med noen flere episoder på YouTube kanalen din. Likte godt å følge deg der. Så hvis jeg skulle velge så er det vel det jeg ønsker og se mer fra 🙂

Hva er dine forventninger til sommervinduet og den kommende sesongen for Manchester United?

Mine forventninger til sommervinduet er vel at jeg nå håper at United har lagt en god plan for hva de skal og vil foreta seg. Det sa vel Solskjær at de holder på med og at de har en god plan. Jeg forventer vel også at de ikke venter så lenge og at eventuelle spillere de henter inn kommer tidlig på plass slik at det ikke trenger å kjempes mot klokka for å få plass spillere de virkelig vil ha. Jeg ser for meg at United trenger 2-3 spillere som kan komme inn og forsterke laget direkte. Hvis dette skjer og som jeg håper skjer bør vi være med og kjempe om topp 3 mener jeg. Jeg tror personlig at det blir litt tidlig å kjempe om tittelen i PL enda, men selvfølgelig alt kan jo skje. Så jeg tror også at mannskapet til Solskjær har blitt mer stabile og vil levere mer og bedre resultater. Så vi blir nok vanskelige å hamle opp med. Han (Solskjær) har nok da fått printet inn en kultur og filosofi som alle kan være med på og jobbe ut ifra på en god og positiv måte.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Min drømmesignering… hmmm.. jeg får litt vann i munn av Jadon Sanco, så han håper jeg kommer inn.

Avslutter med et sitat fra Sir Alex som jeg husker godt.
«Football, bloody hell»
❤️UNITED❤

Blir det kamp eller ikke?

Tirsdag neste uke setter jeg kursen for Manchester, jeg skal være der i tre dager, hvor jeg har følgende planer:

  • Intervju med en tidligere United- spiller.
  • Intervju med en av de mest kjente United- supporterne.
  • Kamp mot LASK Linz på torsdag.

I disse dager, hvor corona-viruset utvikler seg i negativ forstand vet man ikke hva som skjer, “dag til dag”- tilstandene er så uforutsigbare at man har ikke noe annet valg enn og la det som skjer skje. Jeg skal følge alle regler selvfølgelig, men hvis man ser på hvordan Norge som land har håndtert dette så er det bare pinlig. Jeg savner konkrete tiltak, for alle disse “anbefalingene” fungerer overhodet ikke!

Forholder meg til planene.

Uansett så forholder jeg meg til mine planer og jeg ser virkelig frem til to spennende intervjuer. Det er så utrolig artig og ikke minst spennende å treffe mennesker som har spilt for Manchester United og høre på deres historie. Dette er noe jeg virkelig verdsetter og jeg synes det er veldig hyggelig å kunne dele dette med leserne mine her på Unitedtim. Det at vi supportere deler bilder, tanker og opplevelser må vi aldri stoppe med, husk på det folkens. Jeg setter stor pris på å lese om hva andre opplever vedrørende United og jeg unner alle som elsker klubben det beste i enhver opplevelse. Kampene mot LASK Linz hvor Manchester United er store favoritter blir veldig spennende å følge med på, husk cup er cup, og på dette stadiet av turneringen skal man ikke undervurdere noen lag!

La oss se hvordan det første oppgjøret på Linzer Stadium ender først.

Jeg komme selvfølgelig til å blogge og legge ut på Instagram/Instastory neste uke, så hvis noen vil følge med på reisen er det bare hyggelig 🙂

Sjekk ut Unitedtim på Instagram her eller Facebook-siden Unitedtim her.

Har en strålende uke folkens 🙂 

Intervju med den tidligere LASK Linz spilleren Geir Frigård

Manchester United trakk LASK Linz fra Østerrike i neste runde av Europa Ligaen, i den forbindelse har jeg tatt meg en prat med Geir Frigård som har spilt for vår kommende motstander. Geir Frigård har spilt over 150 kamper i Tippeligaen for blant annet Lillestrøm og HamKam. Han har spilt for klubber som LASK Linz, Sedan, TB Berlin og Lierse i utlandet. Han spilte over 80 kamper for LASK Linz, hvor han scoret nesten 50 mål.

 

Du har lang fartstid som fotballspiller både innenlands og utenlands, var det bestemt fra tidlig alder at dette var “yrkesveien” du skulle gå?

Jeg startet å spille fotball da jeg var seks år, jeg elsket fotball og det har jeg gjort hele livet. Ingenting har gitt meg mer glede enn fotball, bortsett fra da barna mine ble født. Da jeg kom med på kretslaget for første gang som 13-åring innså jeg at jeg hadde et talent for fotball. Fra det øyeblikket skulle jeg satse alt på å kunne bli så god så mulig, for aldri i livet om jeg skulle angre på at jeg ikke ga alt i voksen alder. Jeg gikk gradene på juniorlaget til Lillestrøm og fikk min debut for A-laget til Lillestrøm i siste serierunde mot Brann da Lillestrøm ble seriemestere. Det var et stort øyeblikk å få lov til og debutere på hjemmebane i gullsesongen. Det var virkelig stort å bli en del av A-laget og absolutt det riktige steget for meg som ung fotballspiller.

Du spilte for Lillestrøm før du satte kursen for Østerrike og LASK Linz, kan du fortelle litt om denne overgangen?

Overgangen skjedde i 1997, jeg var 26 år og hadde på mange måter bestemt meg for å bli i Lillestrøm hvor jeg nylig hadde signert en 5-års kontrakt. Det var en veldig bra kontrakt for min del og planen var å slå meg til ro i Lillestrøm, året før tok vi sølv og jeg hadde scoret en del mål den sesongen. Året etter funket det ikke like bra, det ble en tung sesong for både meg og Lillestrøm på banen hvor jeg var en del ut og inn av laget. Så reiste den norske treneren Per Brogeland til Østerrike og han kjente meg meget godt som spiller fra tiden i Kongsvinger og Lillestrøm. Heldigvis for meg så visste Brogeland hva jeg var god for, så han hentet meg til Linz og da fikk jeg oppfylt en guttdrøm ved å bli utenlandsproff. Jeg husker godt første trening, det var den følelsen man fikk ved at man hadde lykkes.

Hvordan opplevde du profflivet i Østerrike?

Det var veldig profesjonelt i Lillestrøm også, så det var kanskje ikke de største forskjellene når det gjelder profesjonalitet. Den største forskjellen var det å stå på egne bein hvor man skal tilpasse seg den østerrikske ligaen samt tilpasse seg en annen kultur/tankesett og ikke minst språk. Samtidig var det en annen kultur når det gjaldt kynisme på den sportslig siden. Enten spilte man eller så spilte man ikke, det var ingen feedback og hvis man ikke spilte så var man rett og slett ikke god nok. Man hørte aldri noe. For min del passet jeg veldig godt inn i både klubben og den østerrikske serien, så man kan vel si at det var full klaff fra omtrent første spark på ballen. Den første sesongen ble jeg toppscorer og målene bare rant inn. Rett og slett stang inn på fotballspråket.

Manchester United skal møte LASK Linz i neste runde av Europa League, hva kan du fortelle om “vår” kommende motstander?

Det er en klubb med stolte tradisjoner i Østerrike, Linz en av de største byen i landet og klubben har hatt en del tøffe år. Det var en spesiell hendelse som skjedd da jeg var der, vi var i ferd med å etablerer oss i toppen av ligaen med 20 000 tilskuere på tribunen. Vi hadde akkurat slått Rapid Wien 5-0 på hjemmebane og det er en enorm opptur i hele klubben og byen, og plutselig, uten forvarsel, forsvant presidenten og pengene i klubben. Dette var en stor sak i Østerrike og da sto klubben plutselig på bar bakke. Plutselig måtte klubben selge unna 8-10 spillere for så å starte på nytt igjen. Det var en meget spesiell tid, så det er hyggelig å se min gamle klubb komme seg så sterkt tilbake igjen.

Man Utd. er store favoritter mot LASK over to kamper, tror du din tidligere klubb kan overraske United?

Jeg skulle gjerne ha sagt ja på det, fordi det er så utrolig kult at klubben er tilbake, dem leder den hjemlige serien og har gjort det godt så langt i Europa League. Over to kamper er nok kvalitetsforskjellen for stor, men jeg tror Linz kan sparke godt ifra seg i den første kampen hjemme på Linzer stadion hvor United fort kan få det tøft. LASK Linz er et meget godt hjemmelag og det er ikke gitt at Man Utd. reiser hjem med seier.

Du var veldig godt likt blant Linz fansen, hva er ditt forhold til klubben i dag?

Jeg har dessverre ikke vært så flink til å holde kontaktene som jeg burde, men jeg blir ofte invitert til klubben i ulike settinger som er noe jeg setter veldig pris på. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne tid til alt i en travel hverdag, men jeg traff på en del av dem da Lillestrøm møtte Linz på Åråsen. Det var veldig hyggelig å treffe gamle kjente igjen samt Linz supporterne kjente meg igjen med en gang på torget i Lillestrøm. Det er alltid hyggelig å se gamle fra tiden i Linz så det satt jeg veldig pris på. Jeg har et meget god forhold til LASK Linz- fansen.

Er det noen spillere du mener United bør holde et ekstra øye med hos vår østerrikske motstander?

Absolutt, det er et par spillere United bør følge med på og det er den brasilianske spissen Klauss, som er en stor, sterk target-spiller som er god feilvendt. Han er god med ballen og et viktig oppspills-punkt for Linz. Meget god på dødballer og kan fort bli noe å bryne seg på. En annen spiller er Thomas Goiginger, han er en kreativ og målfarlig midtbanespiller med en god skuddfot. Han kan fort være den som skaper det meste fra sin offensive midtbanerolle. Han er den som har imponert meg mest hos Linz.

Tror du det at en stor klubb som Manchester United har en norsk trener kan åpne dører for andre norske trenere?

Først vil jeg si at det er helt utrolig at vi har en norsk trener i en av verdens største fotballklubber, det er fantastisk med Ole Gunnar i Manchester og det skal vi være stolte av. Vi skal være stole av den jobben han gjør og nå ser vi at han begynner å få sving på sakene sine som manager. Det blir garantert lagt merke til internasjonalt og det vil kun være positivt for norske fremadstormende managere. Det må norsk fotball være stolte av, her burde vi heller slå oss stolt på brystet enn og drive å snakke ned de prestasjonene han opplever i motgang. Det å være manager for Manchester United er en fantastisk prestasjon og vi ser alle fremgangen, spesielt de siste 10-12 kampene.

Du jobber i dag som spillerutvikler hos Akershus fotballkrets, hvordan trives du med en slik rolle?

Det er en rolle jeg trives veldig godt med, her får jeg jobbe med fremtidens talenter samt at jeg jobber med aldersbestemte landslag. Det er veldig givende å få lov til og jobbe med unge talenter som jobber mot proffdrømmen, hvor man får bidra med egne erfaringer, treningsmetoder og råd underveis. Det er veldig spennende å jobbe med både gutter og jenter som virkelig brenner for fotball og som vil jobbe hardt for å nå sine egne langsiktige mål.

Helt tilslutt, tror du Manchester United er på vei til sitt “gode gamle” med Ole Gunnar som klubbens manager?

Man ser konturene av noe som er veldig spennende nå, klubben har masse spennende talenter og med spillere som Rashford og ikke minst Fernandes ser det meget spennende ut. Den offensive slagkraften til United ser meget bra ut og jeg har stor tro på at noe stort vil skje ila. 2-3 sesonger. Man ser på mange måter at Ole Gunnar jobber på samme måte som Sir Alex med å satse på unge spillere samt ha en klar filosofi, men Solskjær må få tid til å “sette” laget.

 

Tusen takk Geir for at du tok seg tid til dette intervjuet, veldig hyggelig å hilse på deg.