Hva tenker dere?

At Manchester United trenger nye spillere som skal forsterke både start 11`rn og troppen over tid umiddelbart finnes det ingen tvil om, men mitt spørsmål til dere er:

Hva er deres tanker og meninger om Erling Braut Haaland?

For å være ærlig er jeg ekstremt usikker, det handler for det første om han er god nok for United. Tenker jeg etter så har jeg mange tanker rundt han.

  1. Trenger United han nå? Absolutt ikke..
  2. Hvor god kan han bli? Usikker..
  3. Bør United kjøpe han nå for og leie han ut resten av sesongen? Usikker..

Hadde han hatt en annen nasjonalitet enn norsk så ville han fått mye større oppmerksomhet i internasjonal presse, det finnes det ingen tvil om, men hvor god er han egentlig? At han har tatt det riktige steget til Red Bull Salzburg i Østerrike var korrekt, men hvor bra er nivået i den Østerriske bundesliga? Neppe bra, ja det er sikkert noen “ok” topplag som hans lag Salzburg, men resten holder neppe noe høyt nivå og her er jeg ganske sikker på at 2-4 lag fra Tippeligaen hadde hevdet seg i deres liga.

Så hva med hans prestasjon i årets Champions League?

Her har han prestert over all forventning, noen klassescoringer og noen enkle så man kan si at så langt har han prestert, men det er blitt spilt altfor få kamper til at jeg lar meg imponere såpass at jeg skriker “Ole hent han nå!”.

Det er kun ett knippe spillere som kan hentes i januarvinduet og man har jo ett budsjett man må forholde seg til, men her tenker jeg at uansett så må United prioritere andre spillere enn Haaland, fokuset burde ikke være en squadplayer nå. Derfor mener jeg at alle penger som Man Utd. skal bruke bør være på “større” spillere som kan heve laget umiddelbart som Sancho og ( ja og ) min favoritt James Maddison som er forut sin tid og kanskje den beste 10` er jeg har sett på lenge i engelsk fotball.

Uansett hvordan Erling Braut-Haaland presterer fremover mener jeg nok innerst inne at United ikke bør hente han nå hvis det går på bekostning av budsjettet eller kjøp av andre spillere som vil styrke United umiddelbart. Haaland ville jo fått kamper i United, men han ville aldri i livet ha benket Martial, Rashford eller James så derfor faller mitt valg på andre spillere som kan ta United videre umiddelbart.

Maddison, Dybala eller Sancho er vann i munnen for meg og er spiller som garantert ville spasert inn i første 11`rn, vanligvis kommenterer jeg ikke andre spillere eller rykter, men dette kan fort bli mer enn ett rykte grunnet hans kobling til Ole Gunnar Solskjær.

Hva tenker dere folkens? Del deres tanker 🙂

Føler du det ikke så vil du aldri forstå

Det er kanskje rart for mange at man kan føle så sterkt for en klubb gjennom ett helt liv, hvor mange av dere ha vel ikke blitt kalt “fotballidioter” eller hørt den samme idiotiske setningen: “Det er jo bare fotball?” Jeg hører det ikke så ofte lenger som før fordi dem som kjenner meg vet hvordan jeg er. Fotball oppfattes og nytes på mange forskjellige måter og jeg gjør det på min måte så får man elske det eller hate det, endre meg kan jeg ikke for dette er den jeg er… Det å ta hensyn er en annen sak.

For mange er det “bare” en kamp.. Hvis jeg blir f.eks invitert på middag blir det før eller etter kampen, sier jeg fra om det så kommer det samme … bla bla bla… bare fotball osv…. Vel da svarer jeg: “det er jo bare en middag, smaker maten annerledes to timer før eller senere? For min egen del kjenner min egen familie meg så når mutter`n ringer spør hun alltid når det er kamp før hun inviterer..

Hva betyr så denne domfellelsen fra folk på utsiden som “fotballgal” 

Ja si det? De som ikke kjenner meg dømmer meg umiddelbart og tror at jeg kun drikker og ser på fotball, men jeg er vel ikke den første i verden som blir forhåndsdømt, men til info så drikker jeg når jeg har lyst og det er faktisk svært sjeldent. Hos meg er United hellig og jeg ser alle kamper, mens øvrig fotball ser man på når det passer.. Det handler om å gjøre eller se på det man vil uten å presse på.

Jeg skal ikke stikke under stolen at når Manchester United vinner så er livet ganske mye hyggeligere

Ganske ofte har vi mennesker følelsesmessige reaksjoner, noen er ventet, noen kommer ut av det blå samt noe blir bare sterkere med tiden. Vårt emosjonelle system er individuelt og noen ganger får jeg tårer i øyene av noe så lite som norske talenter eller hvis jeg ser noen av spillerne være ute på matta med barna sine etter siste seriekamp så blir jeg en “blautfisk”. Disse følelsene er varierende fra tid til annen, men gir meg alltid en “wake up call” om at disse bare er helt vanlige mennesker som deg og meg da man ofte faller inn i en fantasiverden hvor disse er “superhelter” gjennom en fotballsesong.

Høres kanskje rart ut, men er det virkelig det hvis du tenker på hvor mye Manchester United påvirker livet ditt på godt og vondt?

I mine øyne er man aldri for gammel til å ha andre som man ser opp til, og uansett om jeg møter Juan Mata for første eller sjette gang eller ser på en Man Utd kamp så er det noe jeg aldri vil ta for gitt, hvem vet når neste gang er siste gang?

Egentlig er det ganske provoserende når man putter “bare fotball” i en setning, jeg har i hvert fall fått masse nye bekjente, hatt mange flotte diskusjoner og truffet mange hyggelige United supportere så for meg er Manchester United så mye mer enn bare fotball.

Ikke noe av dette ville jeg vært foruten, for dette gir meg minner for livet.

 

Se linker til dagens sosiale medier og følg meg gjerne :

https://www.facebook.com/unitedtim/?modal=admin_todo_tour

https://www.instagram.com/unitedtim/?hl=nb

https://www.snapchat.com/add/iversentim?fbclid=IwAR2fcHuSi-KygLiQ3UO1fshQtn0Y5ya8S_U_LsB2-JP92Ag8pp3FRVPxDY4

https://twitter.com/Unitedtim1

United 4 Life

Fellow Reds

Her er Stig utenfor Tommy Taylor sitt hus, en Busby Babe som dessverre mistet livet i den tragiske Munchen ulykken i 1958 kun 26 år gammel.

 

Navn: Stig Liøkel

Alder: 48

Bosted: Orkanger

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Ble Manchester United supporter pga. en onkel av meg var supporter og sendte sin kjærlighet til klubben videre til meg.

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Ble Manchester United supporter på midten av 1970-tallet.

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Steve Coppell: Min første helt. Dette var da Manchester United var Manchester United. Offensiv fotball med to rene offensive vinger med Coppell og Gordon Hill. Coppell spilte på samme posisjon som meg, og ble dermed den jeg fulgte nøye og ble min helt, så enkelt var det når man var små…
Lee Sharpe: Jeg banner sikkert i kjerka nå, men jeg likte Sharpe bedre enn Ryan Giggs da de slo igjennom. De var helt forskjellige både i spillestil og ikke minst som karakterer. Giggs var stille, beskjeden, jublet nesten ikke når han scoret, kjedelig type rett og slett.
Sharpe stikk motsatt. Smilte og lo, sjarmerende, fant på deilige ting når han scorte. En skikkelig koselig hurragutt som passet perfekt inn i mitt Manchester United.
David Beckham: Unggutt fra eget akademi, United-supporter, gullfoten som traff alt han siktet på. Hadde alt. Sjarm, publikumstekke, innsatsvilje og det helt spesielle når det trengtes.
Eric Cantona: Hva skal man si om vår franske kunstner. Jeg hatet når United kjøpte Cantona. Fra drittklubben Leeds som snøt oss for ligagullet sesongen før, hvem var Leeds største klyse? Jo, Eric Cantona. Jeg forbannet Ferguson. Vi trengte en goalgetter og det var selvfølgelig David Hirst vi burde kjøpt, mente jeg da….Men måten han tok klubben med storm sier det meste. Med kragen opp og verdens deiligste arrogante stil som passet inn i Uniteds “not arrogant, just better” stil. Han ble den katalysatoren vi trengte. Best på banen og best utenfor. Mancrush på Cantona etter å ha besøkt The Cliff. Det regnet som alltid i Manchester. Spillerne tok noen bilder og skrev noen autografer før de løp inn i regnet, men ikke The King. Han sto og tok bilde og skrev autografer til alle ble fornøyde. Det hjalp ikke at Bryan Robson prøvde å fortelle han at spillemøtet hadde startet. Ingen over, ingen ved siden.

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Mitt beste øyeblikk som United-supporter er min debut på Old Trafford, Premier League gullet i 1993 og Champions League finalen i 1999.

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Mitt favoritt-mål som supporter må selvsagt være Solskjær sitt seiersmål i finalen i 1999, men jeg må også nevne de to sene målene av Steve Bruce mot Sheffield Wednesday i 1993 som jeg opplevde live på Old Trafford.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Var på tur med supporterklubben i påsken 1993 og kjempet om vårt første ligagull på 26 år. Så nært, men dog så fjernt. Aston Villa hadde tatt ett poeng litt tidligere på dagen. Sheffield Wednesday hadde scoret på straffe. Aston Villa lå an til å øke forspranget sitt med ett poeng til. United skapte lite før Steve Bruce utlignet med et hodestøt fra corner like før slutt. Da ble det i hvert fall status quo på tabellen. Men i det 96. minutt trodde plutselig Gary Pallister at han var Pele da han fikk ballen på kanten, la inn foran mål, ballen forandret litt retning og i slow motion så vi Bruce komme løpende og stange inn 2-1. Det ble helt stille på Old Trafford i noen tusendels sekund før alt ble et virvar av jubel, glede, aufori og utmattelse. Vi på tribunen var nok like slitne og svette som spillerne etter kampen. Da vi møttes på bussen etter kampen og diskuterte var vi alle sammen enige om at dette ville gå veien og seriegullet ville komme hjem til Old Trafford, vi bare visste det…. Michael Owens 4-3 scoring mot City var også fantastisk å få oppleve live samt Berbatovs hat-trick mot Liverpool vil også alltid huskes.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Å velge en spiller er nesten umulig, men må velge en jeg har sett selv og da må det bli Eric Cantona.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Skulle gjerne opplevd serievinner cup finalen mot Benfica i 1968. Sett den på dårlig sort/hvitt opptak på video, men skulle gjerne sett den live. Herlig kamp med fantastiske fotballspillere på begge lag.

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter:

Største skuffelse som supporter må være inntoget til Glazer familien og dagen da Sir Alex ga seg, hvem trodde han noen gang kom til å gi seg….

Hva er ditt verste minne som United supporter?

Mitt verste minne er siste serieomgangen i 1995- sesongen og det samme igjen i 2012. I 1995 fikk vi hjelp av Liverpool som slo Blackburn, mens United med en sjansesløsende Andy Cole ikke gjorde jobben sin. Miklosko sto en fantastisk kamp i West Ham målet den dagen…

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Ivrig, pessimistisk og ekstatisk

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Jeg synes du gjør en fantastisk jobb Tim. Jeg følger deg her, på Instagram, Snapchat og Youtube. Du imponerer med din kjærlighet til klubben og jeg elsker intervjuene dine, fortsett som du gjør. Du er en inspirasjon for meg.

Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?

En dag som manager ville jeg hatt en åpen treningsøkt og invitert skolebarn til Carrington. Vi må bevise for alle at disse superstjernene på United er fine, hardtarbeidende gutter. Vi må også få alle unge til å støtte Manchester United i tunge tider som klubben er igjennom nå.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Min drømmesignering er Eriksen og/eller Sancho.

Tusen takk til deg Stig, spennende å høre din historie:)

Kjære Øyvind Alsaker

Det er ikke sjeldent at man blir overasket over kommentarer som noen folk legger ut, spesielt etter og ha hamret løst på tastaturet sitt etter og ha sett sitt eget lag tape. Du kjære Alsaker sitter rolig bak pulten din med lunken kaffe hvor du presterer å skrive det rareste jeg noen gang har lest i din blogg på Tv2 Sporten før dagens kamp. Her vil jeg legge til for folk som ikke kjenner deg så har du faktisk fulgt engelsk fotball tettere enn de fleste de siste 22 årene. Jeg siterer deg i din egen blogg, som jeg faktisk måtte lese flere ganger samt sjekke kalenderen for om det var 1.April i dag, og jeg skriver ikke det for å være frekk.

Du skriver:

I øyeblikket er det to store lag i engelsk fotball, så store at dem går utenpå de beste utgavene i engelsk fotball, Chelsea under Mourinho, Ferguson sine største lag og Wenger sitt invincibles pluss Liverpool på 70 og 80 tallet og Spurs på 60 tallet.

Jeg spør deg: Hvordan kan du skrive når man som ekspert på engelsk fotball at dagens City og Liverpool lag er bedre en Ferguson sine beste lag? Følg med nå Alsaker:

Dette er Manchester United sitt trofee`skap under verdens største manager Sir Alex Ferguson, dette er basert på 1500 ( ja Øyvind 1500) kamper hvor United vant 895 kamper, spilte 338 uavgjort kamper og tapte 267 kamper. Målforskjell med positivt favør United 2769 mot 1365 =1404 plussmål, dette ga en seiers prosent på 59,7% og igjen husk at dette er på 1500 kamper. Ett grunnlag som er mer enn nok for og gi en korrekt analyse.

Det tok 26 år før han “knocked Liverpool of their f***ing perch”, videreførte Uniteds stolte tradisjoner og sørget for å befeste klubbens posisjon blant de aller beste og største klubbene i hele verden. Hele verden Øyvind Alskaker….

Skal vi telle trofeer?

Manchester United vant 38 trofeer fra 1986 til 2013 under Sir Alex Ferguson

  1. Premier League-vinner: 2013, 2011, 09, 08, 07, 03, 01, 2000, 1999, 97, 96, 94, 93
  2. FA Cup vinner: 2004, 1999, 96, 94, 90
  3. Ligacup vinner: 2010, 09, 06, 1992
  4. Champions League vinner: 2008, 1999
  5. Klubb VM vinner: 2008
  6. Cupvinner Cup: 1991
  7. SuperCup vinner 1991
  8. SuperCup vinner 1991
  9. Interkontinental cup vinner: 1999
  10. Community shield vinner: 2011, 10, 08, 07, 03, 1997, 96, 94, 93, 90

Dagens Liverpool og City lag er ikke en gang i nærheten av en slik prestasjon så hvor tar du dette fra? Hva baserer du dette på? 

Er det City sine tre ligagull under Pep eller er det Klopp sin triumf i Champions League som som gjør dem til de to beste lagene i engelsk fotball noensinne? Har du glemt United lag med Stam, Ronaldo, Rooney, Johnsen,Giggs, Keane, Scholes Beckham, Cantona, van Nistelrooy, Schmeichel, Vidic, Evra eller disse også utkonkurrert av spillere som Milner, Aguero, Redknapp, McManaman, Fowler, Rush. Toure, Silva og Owen som knapt vant eller har vunnet mer enn ett trofee?

Husk at det er kun to Liverpool spillere som har vunnet Premier League og det er Michael Owen og James Milner. Du vet i hvilken klubber disse vant med.

Du setter opp merkelige regnestykker med poeng på diverse Premier League tabeller, som har ingen verdens ting med med det og skulle kåre det beste laget i Englands historie.

Det å være best måles i trofeer, men hvis det å være best i dine øyne er å være uten ligagull på tredve år eller vinne ett trofee her og der så er vel dagens United også blant de beste i verden da eller? 

United har jo vunnet FA Cupen, Ligacupen og Europa League siden Sir Alex ga seg i 2013..

Klart du har jo og ment tidligere at Gary Neville og Ryan Giggs ikke hadde innsikt i Manchester United, disse to har jo bare nært 1600 kamper og 42 år tilsammen i klubben. Her har du jo definitivt mest innsikt eller ikke?

Igjen så faller argumentene dine sammen av seg selv….

En ting som vi kan være enig om er at Liverpool er det beste laget i England denne sesongen, og kanskje det beste i verden for øyeblikket, men ikke kall det for det beste laget i Englands historie for da er du på tynn is!

Husk alt handler ikke om klikk bestandig, hvor er troverdigheten? hvor er integriteten blitt av?

It`s not all about the money!

Det beste laget i Englands historie er Manchester United.

 

Dette var vakkert

Ahh, dette gjorde søndagen perfekt! Det som var deiligst var to ting for meg:

  1. United scorer “tidlig” som mot Partizan
  2. United setter inn 3-1, rett etter at Brighton reduserer

For en gang skyld, så satt man ikke og ble pint sakte men sikkert for å få tre poeng. United er best fra start til slutt, og skal jeg være snill så var Brighton gode i seks minutter. I dag var United rett og slett ett par nummer for store. Til dere som kommer til å hyle ut om at det var “bare Brighton” som dere hylte ut etter Partizan kampen, har jeg bare en ting å si: Spar deg og nyt heller United sin fremgang!

I dag synes jeg United var friske fra start, trioen foran vil skape problemer for hvilket som helst lag i verden, men jeg vil jeg trekke frem Fred. Det er så utrolig vakkert å se hva som kan skje med en spiller når man gir dem tillit, som også er synonymt med tålmodighet. Han har virkelig vokst sammen med Scott på Uniteds midtbane, og i dag så ser vi hva som bor i dem begge. Fred er energisk, han har en god venstrefot og løper utrettelig. Scott McTominay er helt unik, jeg husker jeg satt på Ullevål og så han sette inn 3-0 målet til United som var hans første på seniornivå, og nå har han blitt den første Ole Gunnar setter på blokka når han skal ta ut laget. Jeg har stor respekt for hva han har blitt, og han er virkelig en rollemodell for yngre spillere.

Fred, man of the match i mine øyne

Pereira gir oss en deilig start og vi ser jo hvor viktig dette er, ett United skadefritt med selvtillit kan hamle opp mot de fleste. Det har vært en tung reise denne sesongen, men nå ser vi fremgang, da de fleste spillerne er skadefrie. Vi mangler noen forsterkninger, men ikke glem at lag som Chelsea og Leicester knapt har hatt en skade denne sesongen som har vært en styrke for dem.

Tusen takk for en herlig kamp Manchester United og husk folkens, at dette var klubbens femte seier på de siste seks, så nå handler det bare om å bygge videre, skritt for skritt og sten for sten.

En ting som er sikkert er at Manchester United er en klubb som handler om samhold og glede, så nå handler det om å trekke fremover, sammen……..

United 4 Life.

En perfekt aften på drømmenes teater

For en deilig aften på drømmenes teater, eneste minuset i dag må være at McTominay gikk av med en smell, men vi krysser fingrene for at han er klar på søndag mot Brighton.

Jeg kjente at det eneste jeg forventet før kampen var seier, spillestil og innsats måtte legges til side for å sikre avansement slik at United slipper mer slitasje på spillere som f.eks Rashford og James, de må prioriteres i Premier League. Spillere som Chong, Garner, Williams og Greenwood kan spille uten press i de to siste kampene i gruppespillet. I dag leverte United en av sesongens bedre kamper og 1.omgang var uten tvil sesongbeste! Rashford startet som ett fyrverkeri og kunne vel strengt tatt satt inn både 1-0 og 2-0 før det hadde gått åtte minutter, men dessverre brant han sine sjanser. Men da gullgutten Greenwood satte inn 1-0 tidlig kunne man se samtlige spillere bli 10 kg lettere, humøret og spillergleden var på plass uten at den sank før langt ut i 2.omgang og Tony tupper inn 2-0 etter fire elegante touch som selv Messi ville blitt imponert over.

Kudos til United for 1.omgangen…

Da Rashford klinket inn 3-0 med venstre på ekte Solskjær-vis etter en elegant assist av Young var vel kvelden mer eller mindre komplett for min del, som blir sluttresultatet. Nå kan Man Utd fokusere på Premier League fram til sluttspillet i Europa League og snart kommer en viss Paul Pogba tilbake som garantert vil gjøre United bedre offensivt, jeg gleder meg!

En ting som ikke har noe med dagens kamp å gjøre, men som jeg synes er trist er all den hetsen Ashley Young får av egne supportere for tiden, husk på ett par ting: han ble hentet av SAF, han spiller stort sett fast under enhver manager United ansetter. Han har over 200 kamper for klubben og har vunnet alt minus Europa Cupen for Manchester United så jeg sier som Jose` Mourinho sa:

Respekt, respekt og respekt.

Nå er det bare å glede seg til Brighton på søndag.

Love you always Man Utd

 

Hva betyr byen Manchester og klubben Manchester United for meg?

Jeg husker da jeg fikk min første Manchester United drakt som det var i går selv om det begynner å bli noen år siden. Kort sagt om meg så er jeg vokst opp med en engelsk bonusfar så vi har reist mye til Manchester og mye rundt i England i barndommen samt Wales fra tidlig 90- tallet. Vi reiste alltid mye rundt da vi var over, men vi bodde alltid i Lymm hvor vi hadde rekkehus, Lymm er en landsby som ligger ca 20 minutter utenfor Manchester og er ett fantastisk koselig sted å være. Ting som spaserturer bort på videobutikken for å leie film for så og hente middag på den lokale fish & chips sjappa i en liten engelsk landsby er minner jeg aldri vil glemme. En annen ting jeg husker godt var at når vi snakket norsk til hverandre trudde alle de andre engelske barna at vi kom fra Wales, det forstod ikke vi ikke før vi ankom Wales og hørte de lokale snakke med hverandre, ett fascinerende språk på sin måte.

Jeg husker spesielt den berømte sommeren hvor muttern skulle kjøpe min drakt. Jeg var vel rundt 12 år og jeg hadde allerede da falt pladask for den vakre røde drakten med knyting i halsen, rosinen i pølsa var den franske magiker Eric Cantona som røvet mitt hjertet umiddelbart med sin karismatiske væremåte. Man vet ikke mye om kjærlighet når man er 12 år, men at klubben og Eric Cantona var skjebnen for meg fantes det ingen tvil om. Mitt første møte med Cantona var episk, samme sekund som jeg som jeg kikket på han gjennom TV skjermen var det kjærlighet ved første blikk, han hadde en aura som var som som en magnet og jeg ble hektet fra første sekund. Han ga meg både håp, tro og kjærlighet gjennom måten han spilte fotball på, bare måten han dempet ballet. vendte opp å spilte en lagkamerat igjennom eller valgte å avslutte selv ble gjort på en måte som bare kongen selv kunne. Hans kroppsspråk talte for selv ute på gressmatta og selv en som ikke elsker fotball lot seg fascinere dette franske fotballgeniet. Bare det å se han komme ut av spillertunellen på Old Trafford eller hvor enn United spilte, med kragen opp og kassa ut ga meg gåsehud, og jeg får gåsehud bare av å skrive dette….

Hvordan kunne man ikke elske denne mannen med kragen opp og kassa ut, det var uforståelig for meg, mannen som for meg er det beste kjøpet i klubbens historie..

Den dagen muttern kom hjem fra England var jeg helt i ekstase, men samtidig litt sur! Muttern hadde fått klar beskjed før avreise at jeg skulle ha nummer 7 med Cantona på ryggen, dette var skrevet i stein. Noen dager i forveien ringte hun fra Lymm og fortalte meg at drakten var i boks, men hun hadde spontant gjort en endring….. Hva da spurte jeg febrilsk? Jeg trykket nummer 7 med Tim på ryggen….. Jeg ble stille noen sekunder før jeg faktisk klarte å prestere og blir sur.. Tim på ryggen? Hvorfor? Du fikk klar beskjed om at det skulle stå Cantona på ryggen svarte jeg mor! Vel, jeg er ikke så stolt av min reaksjon, men til mitt forsvar så var jeg bare 12 år.. Hehe.. Da jeg omsider fikk drakta så elsket jeg den, min første Manchester United drakt med 7 og Tim på ryggen falt i smak. Husker jeg hadde på meg den drakten hele tiden og når vi spilte fotball så latet jeg som jeg hadde tatt over trøye nummer 7 hos Man Utd etter Cantona… Crazy, men herlig 🙂

Her er to bilder av den berømte drakten som forøvrig er signert av Denis Irwin og Brian McClair 🙂

Da Manchester United kom inn i livet mitt sammen med Eric Cantona datt jeg vel egentlig helt ut av alt annet, sist kamp jeg var på mot Liverpool bekrefter vel det da jeg noen år eldre (hehe) løper rundt utenfor stadion for å suge til meg absolutt alt enn kan suge til seg, jeg gjør vel egentlig det samme da jeg kommer inn på stadion så langt gjerdet som skiller tribuneseksjonene tillater meg, om det er jakten på en signatur, ett bilde med en spiller jeg ikke har truffet før eller om det er det niende bilde med Juan Mata, det spiller ingen rolle. Manchester United er hellig for meg. Selv om disse er vanlige mennesker så er det en ære hver eneste gang jeg er så heldig og får truffet noen med en tilhørighet til klubben i mitt hjerte.

Her er ett bildet fra min første stadium tour på Old Trafford i 1994, gresset er ekte som jeg personlig røsket opp fra matta da vakta snudde seg. Jeg er ikke så stolt nå over at jeg gjorde det, men samtidig er jeg sykt glad for at jeg gjorde det 🙂  Lenge leve dobbeltmoral her altså. Ja, det er laminert 🙂

Fruen ler av meg på en kjærlig måte og hun er vant til det nå……

En supporter beskriver jo sitt lags by som “hjemme”, den forstår jeg virkelig og det er noe jeg identifiserer meg med, jeg har sagt til mor helt siden barndommen at jeg er født i feil by.. Vanskelig og forklare for vi er mange som elsker byen og Manchester United, men Manchester og Manchester United er virkelig en del av meg. Ikke på en besatt måte (fruen er kanskje litt uenig der, hehe), men rett og slett på den måten man elsker noe uansett hva.

Den følelsen når man lander på Manchester Airport er like nydelig og deilig som alltid, senest nå hvor jeg og fruen var over på Man Utd vs Pool fortalte jeg henne hvor mye jeg elsker å være i Manchester, da jeg fortalte at jeg elsker ALT så måtte jeg også si at det innebar regnet som faller på bakken, luften som pustes inn da man lander og bladene som sitter på trærne. Vel da flirte hun godt og spurte om det hadde klikket for meg… Haha…….

Man lever ett langt liv som menneske og man lever tilsvarende som supporter, tenk hvor mye man vil oppleve som supporter av ett lag gjennom f.eks 80 år?  Noen fikk se klubblegender som Edwards, Law, Charlton og Best, noen fikk se Robson og Mark Hughes og noen fikk se Beckham, Keane, Scholes og Giggs.. Poenget er at det alltid vil komme tunge, mørke og regnfulle dager som Manchester United supporter, men dette vil komme uansett hvilket lag man holder med. Personlig så vil jeg alltid føle meg privilegert som Man Utd. supporter og derfor vil jeg aldri noensinne forstå folk som påstår at dem elsker klubben for så og “thrashe” dem i ulike fora, matchday vil for meg alltid være nervepirrende på en positiv måte uansett hvilken tilstand klubben er i og uansett hvem som er manager.

Derfor er mitt klubbmotto United 4 Life….

Den dag i dag, 30 år senere er det ingen ord som kan beskrive hva eller hvordan denne reisen har vært eller kommer til å være, men det som er klokkeklart er at dette er en udødelig kjærlighet.

Har du bilde av din første United drakt?  Post det gjerne i kommentarfeltet på Facebooksiden Unitedtim:) 

En lærepenge på veien

Er vel egentlig mest tom nå, utrolig skuffende å se at United tapte dagens kamp mot Bournemouth. I dagens kamp fortjente Man Utd minst ett poeng, men dessverre ble det null…. Manchester United startet friskt synes jeg og hvordan Pereira presterte og bomme på ballen da han får ballen fra James etter fem minutter får nesten bare han svare på, men jeg klandrer ingen for dette tapet. Man så tidlig en friskhet fra United sine spillere, men den siste kynismen manglet. I tillegg er det ingen tvil om at spillerne var tunge i beina etter en knalltøff kamp på Stamford Bridge på onsdag mens dagens motstander hadde spillefri.

Ingen unnskyldning, men fakta….

En ting som erger meg mest og sikkert alle var scoringen, altså hvordan den ble gjennomført. Her mister Mr. sikkerhet selv Wan-Bissaka hodet i to sekunder som er nok til at Joshua King setter inn det som viste seg å bli seiersmålet. Trist, for Aaron er blant våre beste spillere hver eneste gang synes jeg, også i dag, men selv Denis “mr reliable” Irwin gjorde en feil i sin karriere så la oss putte denne i glemmeboka. Ett stolpeskudd av Greenwood på slutten oppsummerte litt synes jeg selv om gutta leverte en heroisk sluttspurt så kunne og burde Manchester United tatt tre poeng i dag med en stor skuff med kynisme innabords.

Avslutningsvis savnet jeg mer at spillerne spilte på instinkt slik som vi har sett i kampene før, men nå skal jeg sørge noen timer så må vi bare børste dette av oss og kjempe videre.

Poenget er ikke hvilken feil man gjør, men hvordan man kommer seg tilbake på sporet og det er jeg 100% sikker på at vi gjør i neste kamp og fremover.

GGMU.

Konkurransetid

Da er tiden kommet for en ny konkurranse her på Unitedtim, denne gangen er det en signert Manchester United T-skjorte av den svenske treblevinneren Jesper Blomqvist.

Svensken kom til Manchester United foran den magiske trippel- sesongen 1998/99, han fikk tre sesonger før han forlot klubben gratis til fordel for Everton. Han endte på totalt 38 kamper og scoret ett mål for Manchester United.

Konkurranseregler:

For å være en gyldig deltager i denne konkurransen må du gjøre følgende:

  1. Trykk på “liker” knappen på denne artikkelen på Facebook.
  2. Følg Unitedtim på Instagram og skriv ditt instagramnavn i kommentarfeltet under denne artikkelen på Facebook.

Husk at begge trinn må gjennomføres for å være gyldig deltager 🙂

Konkurransen varer frem til søndag 03.11.2019 klokken 1600, og vinneren får PM før han/henne offentliggjøres her på Unitedtim.

Masse lykke til 🙂