Intervju med Chris Casper/Interview with Chris Casper

Dette intervjuet er skrevet på både Norsk og Engelsk, scroll ned for engelsk versjon.  

This interview is written in both Norwegian and English, scroll down for english version.

 

NORSK VERSJON :

Chris Casper er født i 1975 i byen Burnley like utenfor Manchester. Casper var i Manchester United i syv år og han er en del av det berømte “class of 92” hvor han blant annet vant FA Youth Cup i 1992. Han forlot klubben til fordel for Reading og har spilt for andre klubber som Swindon og Bournemouth, men måtte legge opp i en alder av 24 år i 2000 grunnet ett alvorlig benbrudd. I 2005 tok han over den engelske klubben Bury og ble med det den yngste manageren i de fire øverste divisjonene i England.

 

Chris, du er født i byen Burnley som ligger rett utenfor Manchester, er du United- supporter fra barndommen av?

Vel, min far spilte for Burnley på 60- og 70- tallet, og når jeg ble født var han manager der så jeg fulgte Burnley tett da jeg var ung. Jeg fikk virkelig øynene opp for United i 1983 da dem spilte FA-Cup finalen mot Brighton hvor Man Utd. vant hele 4-0 og fra da var jeg hektet på Manchester United.

Du kom til United på prøvespill i 1989 med rundt 500 andre unge håpefulle fotballspillere, du skilte deg tidlig ut og fikk en lærlingkontrakt med selveste Manchester United, kan du fortelle litt om den opplevelsen?

Det var en stor opplevelse, jeg var 14 år og gikk på skolen hvor jeg og en gruppe andre spilte sammen i skoleferien på prøvespill. Vi spilte med ungdomslaget og noen ganger fikk vi trene med førstelaget som var en stor opplevelse bare det. I min gruppe med fotballspillere var vi vel rundt 15 stk (det var flere grupper) så ble man valgt ut gjennom den prosessen, og det var sånn det startet med prøvespill. Det var som en drøm gikk i oppfyllelse, jeg fikk også tilbud om prøvespill fra Tottenham, Aston Villa og Nottingham Forest, men jeg dro ikke ditt for alt jeg ville var å få kontrakt med United. Det å få en kontrakt med laget man holder med var stort for en unggutt som jeg var den gang. Jeg fikk en lærlingkontrakt med påfølgende proffkontrakt (seks år totalt) av Manchester United og det var her jeg ønsket å være.

Du var en del av den berømte generasjonen “class of 92” og i 1992 vant dere FA- Youth Cup, dette må ha vært ett stolt øyeblikk så langt i din karriere?

Jeg startet ikke de første kampene i denne turneringen, vi spilte vel borte mot Sunderland og Walsall hjemme hvor jeg satt på benken. Den første kampen jeg spilte var borte mot Manchester City som var ett lokaloppgjør og en storkamp, som 16- åring var dette en utrolig stor opplevelse og en nervepirrende affære for meg personlig. Etter denne kampen beholdt jeg plassen i laget og vi gikk hele veien og vant turneringen gjennom to kamper i finalen mot Crystal Palace. Vi møtte mange gode lag underveis og vår største rival i denne turneringen var Tottenham som vi slo ganske overbevisende hele 3-0 på Old Trafford før vi slo dem 2-1 på White Hart Lane. Spurs hadde virkelig ett godt lag på den tiden og var storfavoritter til å vinne turneringen. Vi hadde et veldig ungt U-18 lag den gangen så det var en kjempeprestasjon av oss å vinne, virkelig et stolt øyeblikk i min karriere.

Manchester United har hatt det utfordrende sportslig siden Ferguson ga seg i 2013, hva tror du kan være årsaken til det? 

Det er jo umulig å erstatte Ferguson for det første, husk at han var manager for United i 26 år og bygde opp klubben på sin måte. Samtidig forlot jo flere store spillere klubben pluss David Gill som var administrerende direktør på den tiden. Disse to jobbet tett sammen og hadde ett unikt samarbeid som var meget viktig for klubben, så jeg tror at disse dro samtidig hadde en enorm påvirkning og en konsekvens av det vi har sett i ettertid. David Moyes kom inn og hadde sine egne ideer for klubben, men dette ble endret etter kun ti måneder. Etter han kom van Gaal, og igjen var det en ny spillestil med en ny type spillere. Så kom Mourinho til klubben med nok en ny stil og nye spillere så det var ingen kontinuitet på hverken spillere eller spillestil. Det som er viktig for United ved managerbytter er at dem beholder klubbens identitet uansett hvilken endring som måtte skje på manager- siden, som det og bruke egenproduserte spillere samt britiske spillere som vi nå ser under Ole Gunnar. Det er det Manchester United har handlet om gjennom historien og slik bør det være i fremtiden også.

I 2017 ble du ansatt som Sporting Director i Salford City, hvordan trives du i denne rollen?

Jeg trives veldig bra, vi alle jobber tett sammen og har en klar visjon på hva vi skal oppnå sammen. Det jobber utrolig mange dyktige mennesker her så en del av min jobb er å få alt til og henge sammen. Her i Salford City er vi opptatt av at alle jobber og tenker likt, så hvis f.eks manageren drar til en annen klubb så vil ting forbli på samme måte, på en måte kan du si at vi både jobber og tenker slik som Man Utd gjør.

Salford City er en meget ambisiøs og hardt satsende klubb og skal kommende sesong spille i League two for første gang i klubbens historie, kan du fortelle litt om den reisen Salford har hatt de siste årene?

Absolutt, vi har hatt fire opprykk på fem sesonger siden de nye eierne kom inn i klubben så vi har stor suksess så langt på kort tid. Og som du sier spiller vi nå i League two for første gang, men dette er nytt for oss så det tar tid og tilpasse seg alle endringene. Vi har gode folk rundt oss som alle drar og jobber mot det samme målet for Salford City. En annen viktig faktor her er at vi har eiere som har vært spillere selv og forstår hvordan ting fungerer, tålmodighet er ikke noe man ser mye av i dagens fotball og mange klubber bytter manager så fort motgangen kommer.

Du fikk din debut som Manchester United spiller mot Port Vale i Liga Cupen i 1995, kan du beskrive øyeblikket da du løp ut på Old Trafford for første gang? 

Dette var definitivt ett av mine største øyeblikk i karrieren, jeg var også kaptein for England på U-18 som og var ett stort øyeblikk for meg. Klart det og debutere for den største klubben i verden på Old Trafford er noe man aldri glemmer. Cupen het Coca Cola- cupen den gangen og Sir Alex brukte mye unge spillere i denne cupen. Det var meget viktig for oss unge å få sjansen i denne cupen da det ble mindre muligheter i Europa-cupene grunnet kvoten med utenlandske spillere. Man kunne ha maks 5 utenlandske spillere i kamptroppen. Regelverket var slik at spillere som Giggs, Keane, Irwin osv. ble betegnet som “utenlandske” spillere, men vi var ofte med i kamptroppen som reiste rundt i Europa for at vi skulle utsettes for den type erfaring med førstelaget.

I 1998 forlot du United til fordel for Reading, hvordan var den overgangen for deg som fotballspiller?

Jeg forlot United som 23- åring og hadde hatt ett godt låneopphold hos Bournemouth samt ett enda bedre opphold hos Swindon som på den tiden spilte i Championship. Jeg var veldig klar for regelmessig førstelagsfotball noe jeg også fortalte vår manager, jeg var kommet til ett punkt hvor jeg ville spille på ett høyere nivå fordi jeg følte at jeg stagnerte litt med regelmessig reservelags- fotball og slet i perioder med motivasjonen. Det handlet først og fremst om min egen karriere for jeg ville lykkes og ingen husker deg for hvor mange reservelagskamper man fikk, så denne overgangen var noe jeg virkelig trengte. Først gikk jeg på lån før overgangen ble gjort permanent for rundt 300 000 Pund som var en stor sum for en League One klubb på den tiden. Reading hadde akkurat flyttet inn på sin nye arena Madejski Stadium, de hadde en fantastisk manager på den tiden som het Tommy Burns og hadde en ambisjon som passet med min, dette gjorde at jeg virkelig følte meg ønsket der. Jeg følte meg ønsket i United også, men klubben hadde akkurat kjøpt Jaap Stam for 10 millioner Pund, som var rekord på den tiden, så sjansen for førstelagsfotball hos United var veldig tøff, husk at United også hadde stoppere som Ronny Johnsen, Henning Berg, David May samt Wes Brown som var på vei opp i klubben. Så man kan si at det og forlate United til fordel for Reading var ikke lett, men det var en korrekt avgjørelse for meg og min karriere.

I 2005 tok du over den engelske klubben Bury og ble med det den yngste manageren i de fire øverste divisjonene i England, kan du fortelle litt om den opplevelsen?

Det var ett stolt øyeblikk for meg, jeg var som du sier den yngste manageren på den tiden, jeg var kun 30 år. Klubben var fire poeng unna bunnstriden og jeg ønsket å bli manager, så og starte som manager for Bury’s ungdomslag var et flott sted for meg og begynne denne reisen. Det som skjedde var at etter ti kamper i 2005/06- sesongen fikk klubbens manager sparken dessverre, han kom ned på mitt kontor dagen etter og fortalte meg dette samt at jeg fikk beskjed om og møte opp på direktørens kontor. Da tenkte jeg at enten får jeg sparken eller så spør dem om jeg vil ta over jobben som klubbens manager. Heldigvis spurte de om jeg ville lede laget mot Oxford den påfølgende lørdagen, men jeg takket faktisk nei først fordi jeg var veldig ung og var vel ikke helt klar for en slik jobb. Jeg takket ja til å lede laget mot Oxford, men nei til å ta jobben permanent. Da jeg kom hjem og fikk tenkt litt samt snakket litt med faren min som også hadde vært manager sa han til meg: “Er du sikker? Det kan hende du aldri får en slik mulighet igjen Chris!”. Etter denne samtalen endret jeg mening og takket ja til stillingen som manager for Bury. Min første kamp som manager var da mot Oxford og etter bare fem minutter lå vi under 0-2, da tenkte jeg hva i all verden skjer her? Vi tapte kampen 1-2 og man må bare lære underveis eller så “visner” man underveis. Heldigvis lærte vi av dette og jobbet hardt sammen og den påfølgende tirsdagen slo vi Bristol Rovers hjemme som var ett topplag i vår divisjon på den tiden. I kampene som fulgte gjorde vi det veldig bra og lå rett bak den siste play-off plassen, men for en liten klubb som Bury må man selge de beste spillerne for og overleve, jeg måtte selge min beste spiller Simon Whaley til Preston. I Januar hadde vi en dårlig periode hvor vi slapp inn mye mål og vår keeper ble skadet så jeg hentet inn Kasper Schmeichel og vi tapte kun en av de siste ti kampen og unngikk nedrykk.

Du har garantert spilt med mange talentfulle United- spillere, hvem er den beste United- spilleren du har spilt med? 

Paul Scoles uten tvil, da jeg kom til United slet han en del, han hadde problemer med begge knærne sine pluss han slet med astma, men i løpet av de neste to/tre årene tok karrieren hans av i rekordfart. Han var bare en utrolig spiller å spille med og mot, Zinedine Zidane beskrev han som den beste han hadde spilt mot så det sier vel litt. Hans presisjon med ballen og blikk for spillet var bare helt utrolig, i tillegg var han en skikkelig tøffing både mentalt og fysisk. Han var ikke den største spilleren, men var ikke redd for noe.

Salford City eies blant annet av Beckham, Neville brødrene, Scholes, Butt og Giggs som har en fortid i United pluss deg som også har en fortid i Manchester United, er det noen fellestrekk mellom United og Salford du vil trekke frem?

Det vi ønsker å skape her er verdiene og den standarden vi vokste opp med, men vi spiller jo på ett annet nivå, men det er likheter vi jobber med. Ydmykhet og integritet er viktige begrep som klubbens manager jobber etter for at alle skal trives slik at klubben lykkes på sikt. Her er vi alle like og alle skal føle seg likeverdig i klubben på veien mot suksess, man taper sammen og man vinner sammen.

Flere store spillere har tatt over store klubber og lykkes uten særlig managererfaring som Guardiola, Conte og Zidane, hva er dine tanker rundt United`s norske manager?

Jeg var litt overasket da dem ansatte han, jeg kunne se hvorfor dem ansatte han med tanke på den umiddelbare suksessen han hadde. Ole er en tøffing mentalt og man blir ikke kalt  “babyface assain” uten grunn. Han tålte mye som spiller og hvis du sparket han litt over grensen så sparket han deg tilbake, altså ingen enkel spiller å spille mot eller med. Han var en skikkelig “student” om man kan kalle det det da han spilte, han lyttet veldig til alt manageren sa og alle han jobbet med som Brian Kidd, Carlos Queiroz og Steve McClaren. Han var virkelig sulten på å lære og han var nok ganske tidlig klar på hva han ønsket å gjøre etter karrieren.

En klubb som Manchester United skal i mine øyne alltid kjempe om Premier League tittelen, kan vi se ett United- lag kjempe om tittelen allerede kommende sesong?

Nei det tror jeg er for tidlig, det tar nok ett par sesonger å forme laget, men man vet aldri i dagens fotball. Skal United vinne eller kjempe i toppen må nok øvrige lag under-prestere i tillegg slik som flere lag gjorde da f.eks Leicester vant Premier League.

Solskjær og United har gjort smarte spillerkjøp i sommer av spillere som kan være lenge i klubben, er du fornøyd med klubbens sommershopping eller er det noen du kunne tenke deg å se ikledd den berømte United trøyen?

Jeg er delvis fornøyd, kanskje bør United hente en forsvarsspiller til. Maguire kommer til å vise seg å bli ett røverkjøp for den summen og det er kun ett spørsmål om tid før denne rekorden for en spiller slås. Husk, en gang synes folk at Stam var dyr for 10 millioner Pund og slik som markedet er nå er det helt galskap, det er så mye penger i fotballen gjennom TV- rettigheter osv. så 85 millioner pund for en forsvarsspiller vil nok ikke være så dyrt om tre år. Innen noen sesonger vil en annen forsvarsspiller være den dyreste i verden tipper jeg. I tillegg kunne jeg tenke meg å se en midtbanespiller inn, men fortsett med britiske- og unge spillere som i dag, så venter det nok en spennende tid foran oss.

Jeg har inntrykk av at United må betale mer for spillere enn andre, og at engelske spillere er mye dyrere enn spillere fra andre land, hva tror du kan være årsaken til dette?

Vel, det handler vel om at engelske spillere er det bare ett visst antall av og at det er mange fantastiske spillere i verden som vil spille i England så det blir jo litt som ønske og etterspørsel. I tillegg er det ikke så mange engelske spillere som er i verdenstoppen så dette øker jo prisen på dem som er det. Personlig synes jeg det er for mange utenlandske spillere i Premier League, men samtidig har vi hatt mange av de beste utenlandske spillerne i ligaen som Cantona, Bergkamp og Henry blant annet, men dette hemmer jo utviklingen av engelske spillere hvis man tenker på spilletid osv på sikt, men heldigvis står vi foran en fantastisk generasjon med engelske spillere i årene som er foran oss.

Helt til slutt Chris, Salford City satser som mange har fått med seg knallhardt sportslig, hvis du ser fem år frem i tid, hvor er Salford City som fotballklubb da?

Fra mitt perspektiv som sportsdirektør i Salford City vil det å fortsette den suksessen vi har hatt så langt være første prioritet, også er det viktig å beholde den samme måten å jobbe på over tid med både førstelaget, ungdomslaget og damelaget og ikke minst med rekruttering. Her er tålmodighet ett nøkkelord, for suksess kommer ikke over natten uansett hva. Hvor dette tar oss videre vil tiden vise, men vi vil hele tiden jobbe mot det å lykkes som klubb og vi vil drive Salford City basert på klubbens verdier.

 

Tusen takk for at du tok deg tid Chris til dette intervjuet her på Partington Sports Village, og lykke til videre med Salford City.

 

 

English version:

Chris Casper was born in 1975 in the town of Burnley, just outside Manchester, Casper was a Manchester United player for seven years and also a part of the famous “Class of 92″ where he won the FA Youth Cup in 1992. He left the club in favor of Reading and has played for other clubs such as Swindon and Bournemouth, but had to retire at the age of 24 in 2000 due to a severe bone fracture to his leg. In 2005 he was hired as the manager of the British club Bury and then he became the youngest manager in the four top divisions in England.

 

Chris, you are born in the town of Burnley just outside Manchester, are you a United supporter from childhood?

Well, my dad played for Burnley in the 60’s and 70’s and when I was born he was the manager there so I followed Burnley in close range when I was young. I really caught my eye up for United in 1983 when they played in the FA Cup Final against Brighton where Man Utd won 4-0 and from then on I was hooked on the club.

You went to United on a trial in 1989 with about 500 other young and hopeful football players, your talent was spotted early and you got an apprentice contract with Manchester United , can you tell us a little about that experience?

It was a big experience for me, I was 14 years old schoolboy and me and a group of others played together in the school holidays on trial. We played with the youth team and sometimes we got to train with the first team which was a great experience . In my group we were around 15 people (there were several groups) so we were selected through that process, and that’s how it started with a trial at the club.  It was like a dream come true, I had also been offered trials at Tottenham, Aston Villa and Nottingham Forest but I didn’t go as I just wanted to go to United, so getting a contract with the team you support was really big for a young boy like me. I got an apprenticeship-contract with subsequent professional contract (six years in total) from Manchester United and the first step of my dream has startet.

You were a part of the famous generation “class of 92” and in 1992 you won the FA Youth Cup, this must have been a proud moment so far in your career?

I did not start the first matches of this tournament, we played away against Sunderland and Walsall at home where I sat on the bench. The first game I played was against Manchester City which was local and one big game, as a 16 year old boy this was a great experience and a nerve-wracking affair for me personally. After this match I kept my place in the team and we went all the way and won the tournament through two matches in the final against Crystal Palace. We met a lot of good teams along the way and our biggest rival in this tournament was Tottenham which we beat quite convincingly 3-0 at Old Trafford before beating them 2-1 at White Hart Lane. Spurs really had one good team at the time and they were big favorites to win the tournament, we had a very young U-18 team at the time so it was a huge achievement for us to win, one really proud moment in my career.

Manchester United have had it challenging on and off the pitch since Ferguson retired in 2013, what do you think could be the reason for this?

It is impossible to replace Sir Alex Ferguson, remember that he was the manager of United for 26 years and built the club his way. At the same time, several major players left the club plus David Gill who was CEO at the time. These two worked closely together and had a unique collaboration that was very important to the club, so I think that they left at the same time had a huge impact and a consequence of what we have seen in the past. David Moyes came in and had his own ideas for the club, but that changed after only ten months. After he came van Gaal, and again there was a new style of play with a new type of players. Then Mourinho came to the club with another new style and new players so there was no continuity of either players or style of play. What i think that is important for United when they change their manager is that they retain the club’s identity no matter what change that has to be made. That and use self-produced young players as well as British players that we now seen under Ole Gunnar. That is what Manchester United has been about throughout history and so it should be in the future as well.

In 2017 you were hired as Sporting Director at Salford City, how do you enjoy this role?

I enjoy working here, we all work closely together and have a clear vision of what we want to achieve together. There are a many great and talented people that works here and my job is to to secure everything and make sure that Salford City continues to grow as a competitive club. Here in Salford City it is importen that everyone works and aims for the same goal, so if, for example, the manager or a member of the staff goes to another club then things will remain the same, in that way you can say that we both work and think like Man Utd does.

Salford City is a very ambitious and hard-working club and will be playing in the League two for the first time in the club’s history, can you tell a little about this journey that Salford has had in recent years?

Yes we do work hard, we have had four promotions in five seasons since the new owners joined the club so we have had great success so far in a short time. As you say we are now playing in League two for the first time and this is new to us a club so it takes time to adapt to all the changes. We have good people around us who all works towards the same goal for Salford City. Another important factor here is that we have owners who have been players themselves and understand how things work.

You got your debut as Manchester United plays against Port Vale in the League Cup in 1995, can you describe the moment when you ran out at Old Trafford for the first time?

This was definitely one of my biggest moments of my career, I was also captain of England at U-18 which was one big moment for me but to get your debut for the biggest club in the world at Old Trafford is something you will never forget. The english cup was called the Coca Cola Cup at that time and Sir Alex used a lot of young players in this cup. It was very important for us young people to get the chance to play in this cup as there were less opportunities in the European Cups due to the quota of foreign players. At that time you could only have a maximum of 5 foreign players in the squad. The rules were such that players such as Giggs, Keane, Irwin, etc. were referred to as “foreign” players, but we were often part of the squad that traveled around Europe beacause the manager wanted to expose us young players to that type of experience with the first team.

In 1998 you left United in favor of Reading, how was that move for you as a footballplayer?

I left United when i was 23-year-old. I’d had a good loan-spell at Bournemouth and a even better stay at Swindon, which at that time played in the Championship. I was ready for regular first-team football and that was something I also told our manager. I had come to a point in my career where I wanted to play at a higher level because I felt that I did not develop as much as i wanted with regular reserve football. It was all about my own career and I wanted to succeed, and no one remembers you for how many reserve team matches you got, so this move to Reading was something I really needed. I first went on loan before the transfer was made permanent for around £ 300,000 which at that time was a big amount of money for a League 1 club in those days. Reading had just moved into their new arena the Madejski Stadium and they had a fantastic manager at the time called Tommy Burns. The club had ambitions that fit with mine which made me really feel wanted there and hungry to succeed there. I felt wanted in United too but the club had just bought Jaap Stam at that time for £ 10 million  which was a record at that time  so the chances of first-team football at United were very tough, remember United also had centr-ebacks like Ronny Johnsen, Henning Berg, David May and Wes Brown who were on their way up the club. So you could say that leaving United in favor of Reading was not easy, but it was the right decision for me and my career.

In 2005, you took over the English club Bury and became the youngest manager in the top four divisions in England, can you tell us a little about that experience?

It was a proud moment for me, I was as you say the youngest manager at the time, only 30 years old. I wanted to become manager so i got the job as manager for Bury’s youth team and is  was a great place for me to begin this journey. What happened was that after ten games in the 2005/06 season the club manager unfortunately got fired, he came down to my office the following day and told me this and told me to show up at the director’s office. At that time i thought that either I get fired or they would ask me if I want to take over the job as club manager. Fortunately for me they asked if I would like to be the manager for the team against Oxford on the following Saturday, but in fact I did not say yes at first because I was very young and was not quite ready for such a job. I agreed to be the manager for the team against Oxford, but no to take the job permanently. When I got home and thought a little about it and later on talked to my dad, who had also been the manager, he said to me: “Are you sure? You may never get such an opportunity again Chris!”. After this conversation I changed my mind and accepted the job as the manager of Bury. My first game as manager was against Oxford and after only five minutes we were 0-2 down and then I thought what the hell is going on here? We lost the match 1-2 and you just have to learn along the way or so you will “disappear” along the way. Fortunately, we learned from this and worked hard together and the following Tuesday we beat Bristol Rovers at home which was one of the top teams in our division at that time. In the matches that followed, we did very well and were right behind the last play-off spot, but for a small club like Bury we have to sell the best players to survive. I had to sell my best player Simon Whaley to Preston but In January we had a bad period where we conceded a lot of goals and our goalkeeper was injured so I got Kasper Schmeichel to the club and we lost only one of the last ten games and avoided relegation.

You’ve guaranteed played with many talented United players, who is the best United player you’ve ever played with?

Paul Scoles with no doubt,when I came to United he was struggling a lot, he had problems with both his knees plus he was struggling with asthma. Suddenly over the next two / three years his career took off and he was just an incredible player to play with and against. Zinedine Zidane described him as the best he had played against so that sums it up. His precision with the ball and his eyes for the game was just incredible, plus he was a real tough guy both mentally and physically. He was not the biggest player but was not afraid of anything.

Salford City is owned by people like Beckham, the Neville brothers, Scholes, Butt and Giggs who has a past in United, plus yourself also have a past in Man.Utd, are there any similarities between Man.Utd and Salford City that you would like share with the readers?

What we want to create here is values and a standards that we grew up with at Man Utd but as we all know we play at a different level. That is some of the similarities in the way we work here at Salford City. Also humility and integrity are important values that the club have, this in order for everyone that are involved with the club to succeeds in their jobs the long run. Here we are all equal and everyone should feel equal at the club because on the road to success you lose together and you win together.

Several “big” players have taken over big clubs and have had success without any special managere experience like Guardiola, Conte and Zidane, what are your thoughts around United’s Ole Gunnar Solskjær as a manager for United?

I was a little surprised when the club hired him to be honest but I could see why they hired him. He had an immediate success and both Ole and the club think a like. Solskjaer is tough mentally and no one is not called “the babyface assassin” for no reason. No easy player to play against or with. He was a real “student” of the game if you can call it that when he played, he listened to everything the manager said and everyone he worked with like Brian Kidd, Carlos Queiroz and Steve McClaren. He was really hungry to learn and he was probably pretty clear early on what he wanted to do after his career.

A club like Manchester United should in my eyes always fight for the Premier League title, can we see a United team fight for the title already this upcoming season?

No, I think it’s too early.It takes another couple of seasons i reckon to mould the team but you never know in today’s football. If United will be fighting for the title this season the other teams will probably have to under-achieve as well as several teams did when f.ex. Leicester won the Premier League

Solskjaer and United have bought some really talented players this summer who could get a long career at the club, are you happy with the club’s summer “shopping” or is there anyone you would like to see wearing the famous United jersey?

I’m partially satisfied, maybe United should bring in another defender. Maguire will prove to be a bargain for that sum of money and it is only a matter of time before this record fee is broken for another player. Remember that back in the days people were amazed that Stam was expensive for £ 10 million and as the market is now it’s completely bonkers.There is so much money in football through TV rights, etc. so £ 85 million for a defender probably won’t be so expensive in three years. Within a few seasons another defender will be the most expensive in the world i reckon. In addition to the squad I would like to see another midfielder to come to Man Utd, but as long United continue with British and young players as today we will have an exciting time ahead of us.

I have the impression that United must pay more for players than others and that english players are much more expensive than players from other countries, what do you think might be the reason for this?

Well, it is all about that the english players are only a certain number of them and that there are many amazing players around the world who wants to play in England, so it becomes a bit like wish and demand. In addition to this not many English players are top 15 in the world so this increases the price of those who are there. Personally I think that there are too many foreign players in the Premier League but at the same time we have had many of the best foreign players in the league such as Cantona, Bergkamp and Henry among others, but this inhibits the development of english players if you think about playing time etc, but fortunately we are facing a fantastic generation of English players in the years ahead of us so it looks good.

Salford City have big ambitions for the future, if you look five years ahead where will Salford City as a football club be?

From my perspective as a sportsdirector at Salford City, continuing the success we have had so far will be our first priority, it is also important to keep the same way of working through time with both the first team, the youth team and the women’s team and of course with recruitment. Patience is one key word here because success does not come overnight no matter what. Where this takes us further?  Time will show, but we will constantly strive to continue to succeed as a club and we will always secure that Salford City based on the club’s values.

 

Thank you for taking the time Chris for this interview at Partington Sports Village and good luck with Salford City for the future.

 

Slike kamper må vinnes!

Reklame | United.no

Nå er jeg bare sykt skuffa, 1-1 på Molineux er kanskje ikke verdens verste resultat isolert sett da Wolverhampton sjeldent taper hjemme. Det var kun Spurs av topp seks lagene som vant her ifjor og de fleste lag vil slite her, likevel sitter jeg her med den følelsen at United burde vunnet dette oppgjøret. Martial setter inn en suser som selv Alan Shearer ville verdt stolt av og hans 50. scoring for United er att faktum, assistert av hans “spissmakker” Rashford, disse har så langt hatt enn fruktbart samarbeid så la oss krysse fingrene for at disse to gutta fortsetter for da har vi mye moro foran oss.

Forventet mer av Wolverhampton på hjemmebane….

United fikk to skudd i stolpen i hjemmemøtet med Chelsea, og da Wolves satt ballen i stolpen og ut var jeg sikker på at mine bønner om marginer på riktig side før kampen ble hørt, men så feil kunne jeg ta.. Neves er ikke akkurat ukjent med slike langskudd og selv verdens beste keeper kan ikke redde alt, selv om vi ofte tenker at “den redder han”….Det var ett kremmerhus av en scoring, men hver gang United slipper inn mål kjennes det ut som noen slår luften ut av meg, det var intet unntak i dag….

Konturene av ett godt trent United lag, men disse kampen bør vinnes..

Man ser på spillerne at dem har trent godt i sommer, ingen virker slitne etterhvert som kampen går, men det eneste jeg stusser litt på under dagens kamp er hvorfor United hele tiden må spille seg ut bakfra uansett situasjon? For det første forsvinner det verdifull tid på overganger og for det andre husker vi vel den strøkne pasningen Pogba serverte Rasford i forrige kamp? Her mener jeg at med så hurtige spillere som James, Rashford og Martial burde United kanskje spilt mer effektiv på kontringer i dag, men det er lett si når man ikke sitter oppi det.

Dagens store spørsmål for meg er hvorfor Poga tar straffen? Rashford satt en straffe i forrige kamp og er for meg sammen med Martial de to mest naturlige straffeskytterne United har

Jeg kjenner jeg egentlig koker innvendig på en trist måte, for denne straffemissen og den gigantiske sjansen Luke Shaw får 3,40 på overtid viser vel egentlig at United både kunne å burde ha vunnet denne kampen, men dette ikke var dagen da alle tre poengene skulle bli med hjem til Manchester.

Nei, nå er det bare og riste av seg skuffelsen for på lørdag venter Crystal Palace på Old Trafford hvor Solkskjær’s menn skal ta tre poeng og fortsette den nye reisen Manchester United skal ut på.

En god nyhet kom hvert fall i posten i dag og det var Manchester United sin vakre tredje drakt, den har vakre motiver av Manchester- rosen og er en hyllest til Man Utd. sin første FA-Cup tittel for 110 år siden (i 1909) da dem slo Bristol City 1-0.

Hvis du ikke allerede har bestilt den kan du gjøre det her:

http://nettbutikk.united.no/drakter/tredjedrakt-2019-20/tredjetroye-kort-erm-voksen-2019-20

 

 

Konkurransetid

Den på bildet over er signert av Juan Mata

Den på bildet over er signert av David May

Da er tiden kommet for en ny tøff konkurranse, denne gangen er det to signerte Manchester United T-skjorter av Juan Mata og David May som er premien 🙂

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Få en (1) United venn til å følge facebook siden Unitedtim og tagg vedkommende i kommentarfeltet på Facebook under artikkelen.

NB: På denne konkurransen kjører jeg loddprinsippet så jo flere du verver jo større sjanse har du til å vinne, tagg kun en person pr kommentar og neste person du tagger, tagger du som en ny kommentar 🙂

Husk at dere som blir vervet selv kan verve en stk som følger siden for å være med i konkurransen etter at dere selv følger Facebooksiden Unitedtim.

Den første som trekkes vinner trøyen som er signert av Juan Mata og den andre som trekkes vinner trøyen som er signert av David May.

Konkurransen varer frem til fredag 23.08.2019 klokka 1200 og vinneren annonseres kort tid etter, vinneren får pm først.

 

Lykke til alle sammen

Mvh Unitedtim

Fellow Reds

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim. Jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

Denne gangen har jeg intervjuet ett vaskeekte Manchester United par som deler sin historie.

 

Navn: Terje & Julie Hamlot

Alder: 46 & 42 år

Bosted: Sandnes

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Terje: Jeg husker bare at de fleste vennene mine på 80- tallet snakket om Liverpool, men jeg hadde en kamerat som var United- supporter så da ble det slik. Jeg pleide ofte å late som at jeg var Bryan Robson når vi spilte på løkka med gutta. Siden den tid har hjertet mitt vært rødt.

Julie: Det begynte på 90- tallet da min fascinasjon av Manchester United startet med 3 nordmenn som utmerket seg i verdens største klubb. Først og fremst Ole Gunnar Solskjær, “baby face” som tid og ofte var å se i aviser og tv. Men skikkelig supporter ble jeg ikke før jeg ble sammen med min ektemann. Vi begge deler den samme glødende interessen over vårt kjære Manchester United.

 

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i deres hjertet?

Terje: Jeg har vel egentlig hatt klubben i hjertet siden 1985, men har vært supporter i 28 år.

Julie: I 10 fantastiske år har Manchester United vært klubben i mitt hjerte og det vil det alltid være.

 

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Terje: Cantona er selvsagt blant de beste spillerne, men jeg har Paul Scholes som min favorittspiller. En bedre midtbane- spiller enn han er det ikke ofte man får se, en fantastisk spiller som ga alt på banen som og var kjent for sine langskudd og perlemål. En virkelig terrier på midtbanen som utallige ganger ga meg gåsehud da mange av hans utrolige langskudd havnet i nettet.

Julie: Et vanskelig spørsmål da jeg har flere favoritter. Men den største favoritten blir Ryan Giggs. En legende, en fantastisk spiller med sin fart og den beste venstrevingen vi har hatt noensinne. Nettopp Ryan Giggs er min favoritt fordi han har vært en av de beste spillerene i Uniteds historie og hadde hjertet i klubben i hele sin aktive spillerkarriere.

 

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?

Terje: Det er så mange, men det beste må nesten bli når vi slo Arsenal 8-2 i 2011/12 sesongen. Da Ashley Young hadde sin første sesong for United og fordi det var så tidlig i sesongen så det veldig lovende ut for Manchester United. Det ble litt hopping og dansing den dagen kan man si og det var ekstra kjekt å terge mine venner som var Arsenal fans den dagen 🙂 Men som sagt så er det så mange uforglemmelige minner at det er ikke lett å bare velge en.

Julie: Det beste minne har jeg ifra 2013 sesongen da Robin van Persie stoppet måltørken sin, det var da vi slo Stoke 2-0 og det var utrolig rørende å se en tydelig emosjonell van Persie løpe rett bort for å omfavne sjefen Sir Alex Ferguson. Da kom tårene mine og det øyeblikket glemmer jeg aldri.

 

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Terje & Julie: Et mål vi begge husker og synes er det flotteste, er det målet Van Persie scoret i 2013 mot Aston Villa, det var da Rooney slo en helt fantastisk gjennombruddspasning og Persie scoret med en helt nydelig volley. Det er noe av det flotteste målet vi har sett på lang tid og begge bare hoppet rundt i stuen og skrek. Det at han scoret hat trick den dagen var bare et stort pluss. Vil legge ved her at Manchester United tok sitt seriegull nummer 20 den sesongen.

 

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Terje: Det er alt for mange gode minner, men CL kvartfinalen i 2007 mot Roma da vi utklasset Roma med 7-1 skiller seg ut synes jeg. Jeg trodde nesten ikke hva jeg så den kvelden. Tror det var da Michael Carrick fikk sitt gjennombrudd. For en utrolig kamp dette var og ser gjerne det samme i fremtiden.

Julie: Utrolig vanskelig å velge da det er så mange magiske kvelder fra Old Trafford. Men velger å sette datoen 14.12.2014 på drømmenes teater. Da vi spilte kamp mot vår erkerival Liverpool. Denne kampen husker jeg spesielt godt da dette må være en av de beste keeper presentasjonene av vår “superkeeper” David De Gea. Han sto støtt som en murvegg den kampen så det var ekstra magisk siden vi slo Liverpool 3-0 i den kampen.

 

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Terje: Er så utrolig mange at det er vanskelig å bare plukke ut en, men George Best må jeg ta som historiens beste Manchester United spiller. En utrolig god dribler som kunne spille i nesten alle roller på banen. Han var vel den spilleren som var som en rockestjerne utenfor banen som Beckham er i nyere tid.

Julie: Historisk sett i mine øyne mener jeg at det finnes kun en The King. Jeg snakker selvfølgelig om the one and only Eric Cantona. Som sørget for Manchester Uniteds nye storhetstid.

 

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Terje & Julie: Dette var lett, vi snakker selvsagt om CL finalen i 1999. Da vi begge ville gjenopplevd den kampen og de siste minuttene da Teddy og Ole lirket inn de avgjørende målene. Gåsehud alarm.

 

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Terje & Julie: Hvordan Glazer familien bruker overskuddet til klubben til å betale sin egen gjeld. Vi synes ikke det er greit i det hele tatt. Vi skulle ønske at United ikke ble styrt av en rik eier som det var før Glazer tok over United, slik som Real Madrid og Barcelona har det i dag.

 

Hva er ditt verste minne som United supporter?

Terje & Julie: Det verste minne var da “the boss” ga seg som manager og etterfølgeren ble David Moyes. Vi begge er samstemte på at hvis Jose Mourinho som i den tiden var en av verdens beste manager hadde tatt over klubben vår så hadde vi nok vunnet Premier League og forhindret tidlig sparking av managere i klubben.

 

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Terje: Jeg blir beskrevet av min kone som en lojal, engasjert og entusiastisk.

Julie: Jeg blir beskrevet av familien som en svært engasjert, lojal og følelsesladet supporter.

 

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere, intervjuer med tidligere United spillere og i tillegg en YouTube-kanal som kommer snart,  har dere noen ønsker om å se andre ting i tillegg?.

Du, Tim gjør allerede en kjempe jobb og vi er veldig fornøyd. Det er utrolig kjekt for oss supportere å følge med alt det fantastiske arbeidet som du bruker mye tid på for å gjøre alle United supportere fornøyde.

United 4 Life.

 

Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?

Terje & Julie: Det første grepet er helt klart å ansette en sportsdirektør, så hadde vi sendt Woody (Ed Woodward) til økonomiavdelingen som er der vi mener han hører hjemme.

 

Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 2019/20 ?

Terje: Jeg tror og håper de havner blant topp 4, men klubben må ta et skritt om gangen før vi løfter Premier League trofeet igjen, men jeg drømmer om en god 2. plass foran Liverpool.

Julie: Spåkule takk, med de signeringene vi har gjort i dette overgangsvinduet og spillere som ser ut til å være i god form og at positiviteten er tilbake i tillegg, tror jeg det er mulig at vi kan ta 3. plassen i den kommende sesongen.

 

Mandag i Manchester, dagen derpå ….

 

For en dag lørdagen var! «Matchday-madness» er to ord som beskriver den godt. Jeg kjente da jeg våknet i går at jeg var rimelig kjørt etter kampen.  Vi så fram til en god natt søvn, men den gang ei.. Vi bråvåkner av en helt vanvittig høy uling, lite visste vi og lite info fikk vi om at dette var brannalarmen, klokken 03.33 på natta. Ironisk nok ba Lena om et rom i «lav etasje» da vi sjekket inn, og takk for det for vi måtte ta beina fatt ned og opp trappene, og hotellet har hele 23 etg. haha ..

Etter noen timer til med søvn satt kampen fortsatt i kroppen, klokken var bare 06.30 da jeg våknet og det var klin umulig å sovne igjen da jeg hadde en del forberedelser å ta fatt på. Planen for dagen var ett intervju med den tidligere United- spilleren Chris Casper som nå er Sportsdirektør i Salford City som satser knallhardt sportslig. De berømte gutta fra «class of 92» Beckham, Scholes, Butt, Giggs, Gary og Phil Neville eier 10% hver i klubben og forretningsmannen Peter Lim eier de siste 40%.

Chris Casper, Sporstdirektør i Salford City

 

Salford City har fire opprykk på fem sesonger og spiller for første gang i klubbens historie i League Two, intervjuet ble gjort på treningsanlegget til klubben som heter Partington Sports Village og jeg gleder meg til å dele dette med dere. Det var tydelig at lykken var på min side i går, da intervjuet var ferdig introduserte Chris Casper meg nemlig for den første dansken i Manchester United sin historie, nemlig Jesper Olsen. Han er bosatt i Australia, men var på en rundtur med Casper på treningsanlegget. Han stilte velvillig opp på ett bilde:

Jesper Olsen, den første dansken i Manchester United’

 

Da vi var ferdig her satte vi kursen mot sentrum og hotellet da nok en himmelsk tur til Manchester snart var over dessverre. Vi fikk mer enn vi kunne drømme om på denne turen med tre poeng, et intervju, og i tillegg var vi så heldig å treffe en del spillere så denne turen med fruen får terningkast seks.

 

På gjensyn Manchester United

 

En massiv kamp

Reklame |

 

Jeg hadde store forventninger til kampen eller skyhøye om du vil bruke det ordet. Hele uken har jeg prøvd og dempe det litt, men det er klin umulig når du ankommer verden flotteste by. Før kampen snek det seg inn en 1-1 følelse, men samtidig har United gjort det så bra i pre-season at tre poeng var ett must.

Alltid på søken…..

Vi pleier alltid å traske rundt stadion, man vet aldri hvem man kan møte på, men klart jeg kjenner ett visst mønster på Old Trafford nå, og før kampen traff jeg på disse gamle heltene:

Gary Pallister

Denis Irwin

Mikael Silvestre

Ben Thornley

Wes Brown

Dette var en “flying start” kan man si før kampen så lista var lagt…  Man kunne kjenne at det var en god stemning på stadion, men da United slet litt med og komme i gang så kunne man kjenne litt på nervøsiteten blant spillerne. Jeg ba en stille bønn før kampen om at United skulle ha marginen på sin side og den ble virkelig hørt..

Chelsea treffer stolpen på 0-0 og United får straffe, Rashford setter den mot spillets gang. Etter dette treffer de treverket nok en gang samt at #Davesaves gjør en “kjempe-redning” som gjør at United leder ufortjent 1-0 til pause…. Hodet koker, sola skinner og stemmen nærmer seg hes og det var enda en deilig omgang i vente…. Virkelig…. Rashford scorer to, Martial scorer en og James scorer i debuten, i den perioden United scoret to raske mål kunne man neste ikke tro hva som skjedde. United spilte bedre i pre-season, men ingen kan ta fra oss denne seieren og United vinner vakkert under Ole Gunnar. Dette skaper ro og gir laget selvtillit som trengs. I denne kampen vil jeg trekke frem Wan- Bissaka og Maguiere som banens giganter og man kan nok bare glede seg til fortsettelsen med disse gutta.

Manchester United knuser Chelsea 4-0 i en massiv kamp på en massiv dag.. Stemningen var på topp i dag på drømmenes teater og jeg og fruen fikk et resultat vi ikke en gang våget å drømme om før avreise.

Tusen takk Manchester United

Etter kampen var det bare og vente tålmodig på spillere og selv om ikke alle tok seg tid til alle som ventet var jeg heldig som fikk bilde med disse spillerne etter lang tid i kulde og regnvær, og ja det er alltid verdt det 🙂

Paul Pogba mens hans signerer min trøye

Axel Tuanzebe

Juan Mata

Emilio Alvarez

 

Imorgen skal jeg treffe en tidligere United spiller for et nytt intervju som har en ledende rolle i en klubb som satser knallhardt. Følg med her på Unitedtim.

 

United 4 Life

 

 

Forventningene er høye

 

I morgen setter jeg og fruen kursen for Manchester og sesongåpningen mellom United og Chelsea. Det kjennes ut som jeg får ett “lava-utbrudd” i magen av ren glede mens jeg skriver denne setningen, for endelig er helgen kommet! Helt siden Ole Gunnar ble ansatt har jeg vært på høygir, tankene som har gått gjennom hodet hele sommeren har vært: “Tenk hvis han har observert og kartlagt Sir Alex som manager slik som han observerte motstanderne med stort hell fra innbytterbenken. Tenk hvis folkens? Manchester United har virkelig levert i årets pre-season, men sett det til side litt. Det ser nå ut som innsats, humør og spillerglede er tilbake, troppen har vel ikke vært så godt trent på mange sesonger og jeg skal ikke “jinxe” noe, men dette minner om den sesongen da United hentet Steve McClaren fra Derby som gikk for å være den beste treneren den gang. Da han var trener under Sir Alex var United- spillerne i sin livs form og United produserte trofé etter trofé.

Ole’s at the wheel…….

Jeg prøver etter beste evne å dempe forventningene til denne kampen som sagt, men det er klin umulig…… Mange av spillerne vil bli som nye spillere etter en markant endring i treningsmetoder, Class of 2020 har gjort seg klare samt Solskjær har hentet meget smart i form av James, Wan-Bissaka og ikke minst Harry Maguire.

Aldri før har kravet vært større, aldri før har forventningene vært større og aldri før har jeg opplevd at Manchester United har fått større oppmerksomhet, så nå gjelder det bare å gi full gass fra første til siste sekund på søndag.

Chelsea har jo hentet Frank Lampard som klubbens nye manager og United har en variabel statistikk hjemme mot søndagens motstander så det kommer til å bli knalltøft og jeg ber om at United har marginene på sin side, en toppkamp i engelsk fotball er rett rundt hjørnet så la oss starte sesongen med tre poeng!

Endelig skal Manchester United vise verden hva dem er laget av!

På mandag har jeg avtalt ett nytt intervju med en tidligere United- spiller i Manchester, så det gleder jeg meg til å dele med dere senere her på Unitedtim. Jeg legger ut på snapchat underveis, så følg meg gjerne der også,( iversentim). Turen blir så klart en av de nærmeste episodene på Youtube-kanalen Unitedtim. Denne har forøvrig en konkurranse som lanseres tirsdag 13 august klokken 1200. Gjerne gå inn og trykk abonner på kanalen i forkant 🙂  (kostnadsfritt så klart) https://www.youtube.com/channel/UCzRbATyjwoK_DiVN7A9oG2Q?view_as=subscriber

 

Med dette ønsker jeg fra hele mitt hjerte, masse lykke til på søndagens kamp til alle som elsker Manchester United.

Konkurranse

Den over er signert av Nick Culkin

Den over er signert av Jess Sigsworth

 

Da er tiden kommet for en ny konkurranse her på Unitedtim, denne gangen er det to Manchester United T-skjorter som er signert av den tidligere United keeperen Nick Culkin og angrepsspilleren til Manchester United Women Jess Sigsworth. Den første jeg trekker ut vinner trøyen som er signert av Culkin og den andre jeg trekker ut vinner trøyen som er signert av Sigsworth

 

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim og trykk “like” på artikkelen.

2: Skriv “liker Unitedtim” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebook-siden Unitedtim

 

Konkurransen varer frem til fredag 09.08.2019 klokken 13.00 og vinnerne annonseres kort tid etter, vinneren får pm først.

 

Lykke til alle sammen