Kicking a blue!

Takket være Uefa ble plutselig topp fire omtrent det samme som topp fem. Selv om jeg har liten tro på at straffen blir stående for Manchester City (utestengt fra Champions League i to år) så gis det et større håp nå for at United når den plasseringen som gir klubben en ekstremt viktig Champions League plass. Jeg er ikke noen fan av at man skal få “fordeler” basert på hva andre har gjort eller gjør, men når lag som City helt åpenbart driver med økonomisk doping, så er det vel fortjent!

Nok om det….

17 dager uten kamp har vært deilig på en rar måte, dette fordi United har vært på “felgen” lenge nok nå i forhold til spillertroppen kombinert med skader. Laget har slått Chelsea to ganger denne sesongen og kunne det blir tre? Magefølelsen min sier at dette United- laget vil avslutte denne sesongen meget sterkt, men om jeg har rett gjenstår å se. Uansett så var Chelsea på brua det første av mange hindre som gjenstår for Manchester United.

Endelig var han tilbake, Eric Bailly

Et gledelig gjensyn…

Endelig var Eric Bailly tilbake, stopperkjempen som ble beskrevet av La Liga ekspert Petter Veland slik: “Manchester United gliser fordi de har sikret seg en spiller med potensial til å bli en av verdens beste i sin posisjon”. I mine øyne er potensialet der, men hans skjøre kropp og “ville” spillestil fører til at han er mer skadet enn han er på banen. La oss håpe det snur nå.

Nervepirrende…..

Fy flate for en kampnerve denne førsteomgangen hadde, pulsen var i 200. Man hadde “nesten” glemt hvor nervepirrende slike kamper er grunnet vinterpausen. Det var jo ikke noe tvil om at Chelsea åpnet best, men jeg satt hele tiden mens hodet “kokte” og ventet på noe spesielt fra United. United virker å ha fått en fantastisk “servitør” i Fernandes, som sammen med Fred legger ned en heroisk innsats. Denne duoen kan bare blir bedre. Plommen i egget var et nydelig innlegg fra Wan-Bissaka (som ble “grillet” av Tv2 studio før kampen) som traff Martial, som scoret med en perfekt heading!

Alt jeg kan si etter første omgang er: English press said he had no chance, 50 million down the drain, Tony Martial scores again..

For en andreomgang!!

Wow, nå er jeg mentalt utslitt, for første gang elsker jeg VAR (det var korrekte avgjørelser som ble tatt). For en maktdemonstrasjon, for en spenning det var. Anført av en brilliant Fernandes så ser det ut som United har fått ny giv og spiller med en annen type selvtillit. Når selv Wan-Bissaka hisser seg opp og får gult kort så kjenner man at vinden blåser retning Manchester på brua. Dette var tre av tre mot Chelsea og da runger sangen i heimen slik:

We fought in France, We fought in Spain, We fought in the sun And we fought in the rain We took the Kop and Chelsea too, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue, Kicking a blue, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue…

I dag var VAR eksemplarisk

Hadde Ighalo scoret i sin debut så hadde dagen vært komplett, men han scorer snart i den berømte United- trøyen, det er jeg helt sikker på. Man kan ikke alltid få i pose og sekk 🙂 Eller kan man det?

Tusen takk Ole Gunnar og tusen takk Manchester United, jeg er ved deres side for evig og alltid!  Forresten så satte jeg 1000 kroner på United i dag, og det ga pene 4000 kr i gevinst. Dobbel glede i dag med andre ord, men United er alltid først. Men en liten påminnelse om at troen må man aldri miste 🙂

United 4 life.

En massiv uke

Reklame | United Fan Events & Hotel Football

Ny uke med nye muligheter, det kan man trygt si. Hele tre kamper på seks dager er ikke noe annet enn galskap i mine øyne. Chelsea, Club Brugge og Watford venter. Her blir det å bruke hele troppen på riktig måte en nøkkelfaktor hvis denne uken skal ende bra. Det positive har så klart vært vinterpausen hvor spillerne har restituert seg med hele 17 dager uten kamp, samt to nye tilskudd i troppen ved Fernandes og Ighalo. Hvordan kampprogrammet blir slikt får man ikke gjort noe med, men her tenker jeg at London og Brugge ikke er den verste reiseruten før man avslutter med en hjemmekamp på drømmenes teater mot Watford. Uansett så går vel “vinterpausen “i null når man skal spille tre kamper på seks dager.

Vi setter kursen for Manchester på fredag…

Endelig er det ny tur på gang, Manchester United vs Watford har jeg ikke sett før, så det gleder jeg meg til selv om jeg aldri velger kamp etter motstander. Når det passer så reiser jeg over til balløya. Her blir det “payback time” forhåpentligvis for det forsmedelig 0-2 tapet på Vicarage Road i desember. En langhelg i Manchester er alltid en sann glede og en kamp på drømmenes teater er alltid en himmelsk følelse for meg.

Dette er en opplevelse jeg verdsetter like mye hver eneste gang jeg reiser over og noe jeg aldri vil ta for gitt.

To “happenings” på lørdag..

Førstkommende helg er det to eventer i Manchester( som jeg vet om), så her er litt informasjon hvis man har lyst til å delta på disse. Det ene er et event med hvor man får treffe Manchester United og keeper legenden Alex Stepney på puben Bishop Blaize,  puben ligger like ved Old Trafford. Billetter kan kjøpes her.

Undertegnede med Alex Stepney på et event på Old Trafford i 2019

 

Det andre eventet er på Hotel Football, og her er kveldens gjest selveste Ryan Giggs.Den mest meritterte spilleren i engelsk fotball trenger ingen introduksjon 🙂 Billetter til dette eventet kan du kjøpe her.

Undertegnede med Ryan Giggs på et event på Old Trafford i 2019

 

Ikke reklame eller sponsing involvert.

Jeg informer om disse eventene fordi dette vil være av interesse for mange, det er ikke sponsing eller betaling inne i bildet som gjør at jeg reklamerer for disse to eventene ( regelverket krever informasjon)

Kun kjærlighet til Manchester United. #SharingIsCaring

Jeg vil også legge ut fra søndagens kamp, sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier:

Facebook trykk her

Instagram trykk her

 

Ha en strålende uke alle sammen.

 

Paul Pogba, en mann på godt og vondt

Bildet er tatt på Old Trafford, Paul signerer trøyen min på bildet.

Paul Pogba er en underlig skrue i mine øyne. På sitt beste er han en av verden beste i sin rolle, men i motgang så er han sin egen verste fiende. Til tross for dette så er han en fantastisk spiller de fleste klubber vil ha. I mine øyne må han spille for en klubb i medgang eller så vil man fortsette å se den samme uinteresserte franskmannen. I Juventus hvor han var i fire sesonger herjet han i manges øyne i ung alder. Hele 124 kamper og 28 mål er godt levert når man er/var 21 år. Dessverre er Pogba avhengig av at laget han spiller for er et lag i medgang, samt at han må ha en tilsvarende spiller som seg selv i et defensivt format for å blomstre. I Juventus spilte han i en defensiv liga med Andrea Pirlo som sin makker og på det franske landslaget var det N`Golo Kante som ryddet unna for han. Det er mange midtbane-duoer som har blomstret sammen som Keane/Scholes eller Davids/Zidane, men disse presterte også alene. Se f.eks på De Bruyne hos lillebror City, han presterer uansett hvor på banen han spiller eller hvem han spiller med.

Er han sin egen verste fiende mentalt?

Ja, uten tvil…

I sin første periode i United som var fra 2009 til 2011(hentet fra franske Le Havre) som 16 åring, leverte han fra dag en. Problemene startet da tankesettet hans ble større en ferdighetene. I 2011- sesongen fikk han syv sjanser på førstelaget, men Pogba mente selv at han burde spille mer. United hadde i samme periode spillere som Giggs, Ji-Sung Park, Hargreaves, Scholes, Carrick, Gibson og Anderson som han konkurrerte med på midtbanen, så han måtte ta vare på sine sjanser og være tålmodig. Det siste var han overhodet ikke, og han var heller ikke god nok på den tiden til å spille fast på Manchester United. Det hjalp heller ikke at den pengegriske og kontroversielle agenten Mino Raiola forgiftet tankesettet til en ung og ambisiøs franskmann. Sir Alex hadde ikke noe valg, det var “goodbye” til Paul Pogba.

Jeg har lest intervjuer med flere personer som har hatt Pogba under sine trener-vinger og det er en rød tråd hele veien hvor han har hatt store personlige mål, men som lagspiller var det mangler.

Som liten fikk han blant annet beskjed om dette:

  • Paul, du er ikke en god fotballspiller. Du er like glad uansett om laget vinner eller ikke, du spiller bare for deg selv. Du er en dårlig lagspiller.

Dette har man sett hele veien i hans karriere. Jeg synes ikke at det i utgangspunktet er noe galt med en slik innstilling, det er fullt mulig å være en slik “type” fotballspiller hvor man samtidig er verdifull for laget man spiller på. Se bare på verdens beste og mest sannsynlig den beste fotballspilleren gjennom tidene, Cristiano Ronaldo. Ingen har et større ego enn han, men i motgang tok og tar han ansvar, ene og alene fordi han ville bli best i verden. Noe han ble.

Akkurat denne innstillingen savner jeg fra Pogba….

Man kan savne denne egenskapen, men hvis han ikke har interessen av dette eller innehar denne så hvorfor skal man hele tiden ha fokus på dette? Husk at Pogba alltid har vært slik og mest sannsynlig kommer han alltid til å være slik. Derfor mener jeg at med tanke på den prosessen United er inne i nå, hvor det som kreves er at alle man skal til pumpene, så burde Pogba forlate United til sommeren. Synd, men det er ikke alltid man er “meant to be” og når det er “alle mann til pumpene” som gjelder passer han ikke inn.

Det jeg stusser veldig på er at da han kom tilbake til United sa han til sin mor: “Mamma, nå er jeg hjemme”, og han uttalte til pressen: “dette er den riktige klubben for meg for og oppnå alt jeg håper på i fotballen”. Livet blir sjeldent som man håper Mr. Pogba, men det handler like mye om og ta ansvar for egne handlinger.

Forstår frustrasjonen….

Jeg har ingen problemer med at United- supporterne har utfordringer med han, men dette er vel medaljens bakside ved det å være en offentlig person. Det hjelper vel heller ikke med hans stadige kryptiske uttalelser om sin egen fremtid gjennom de siste sesongene, her er noen eksempler:

  • Jeg er fortsatt under kontrakt, jeg spiller her for øyeblikket, men hvem vet hva som vil skje i løpet av de neste par månedene.
  • Etter alt som har skjedd denne sesongen, og med tanke på at dette har vært min beste sesong så langt, tror jeg tiden er moden for meg for å få en ny utfordring et annet sted.

Pogba er garantert en humørspreder innad i laget, men når alle vet hva han egentlig vil så er det umulig at det ikke påvirker troppen. Skal man lykkes som et lag over tid er det viktig at man har tillit til hverandre. Det må være umulig for hans lagkamerater å ha tillit til Pogba. Jeg kjenner han ikke personlig, men dette er mer enn et inntrykk han har skapt.

En populær person…..

Jeg har sett han spille live mange ganger, på godt og vondt. Jeg har møtt han flere ganger etter kamp og han er uten tvil  meget populær. Hver eneste gang han kommer ut etter kamp går folk “bananas”. Alle vil ha en bit av Paul Labile Pogba og det er forståelig, han tar seg tid til fansen (mer enn mange andre spillere), han er alltid smilende og skaper alltid god stemning med sin tilstedeværelse sammen med fansen etter kamp.

Hva med Mino Raiola?

Dette individet må nesten deles opp i to, en sett fra klubbens side og en fra spillerens side.

Sett fra spillerens side: Spillerne har valgt en av de beste i sin bransje til å maksimere forhandlinger, avtaler og alt som innebærer ved overganger og kontraktsforhandlinger. Raiola har blant annet spillere som Pogba, Zlatan, Mkhitaryan og Veratti pluss han var agenten til Pavel Nedved i mange år. Disse velger han av en grunn, men hvorfor spillerne ikke setter ned foten når hans uttalelser i media kun gjør skade mellom klubb og spiller er umulig å svare på. Her har spillerne som er representert av han en lang vei å gå! Alle sammen!

Sett fra klubbenes side: Sett utenfra må han være den verste som kan sitte på den andre siden av bordet for gjeldende klubb. Han fyrer oppunder når det gjelder alle sine uttalelser til media, noe som garantert er bevisst da han gjerne  kommer med disse uttalelsene rett før eller rett etter en overgang er gjennomført. Uten tvil en person som ikke tåler makt og rikdom, men det jeg legger merke til er at flesteparten av hans “spillere” er sterke personligheter som kanskje trenger det samme av en agent?

Sir Alex beskrev ihvertfall han og Raiola som olje og vann, det er det ihvertfall ingen tvil om!

Lykke til videre…

Jeg ønsker Paul Labile Pogba alt det beste i fremtiden, og det er ingenting jeg ønsker mer enn at han blir i klubben som en suksess. Dessverre tror jeg han forsvinner til sommeren og det tenker jeg er helt ok. Det er ikke en eneste spiller på jordkloden som er uerstattelig uansett hvor gode dem er. Mr. Pogba er ikke noe avvik fra dette. Jeg har full respekt for at klubbens fatning, i dette øyeblikket, ikke passer hans ambisjoner som spiller, men da må han si det og forlate klubben.

Dette gjelder alle som skal ha på seg den røde drakten fremover, for det er alle mann til pumpene som gjelder i det generasjonsskiftet Manchester United nå går igjennom.

United 4 life

Når er grensen nådd for dere i Tv2 sporten ?

Kjære Tv2 sporten,

Hvor setter dere grensen for å melke Manchester United som deres levebrød? Hvor lenge tror dere at man faktisk kan livnære seg på negative artikler rundt Manchester United? Personlig stoppet jeg for over ett år siden og lese (flesteparten) av deres artikler samt kommentarfelt. Dette av en enkel grunn, med så mye kompetanse som dere besitter når det gjelder Premier League er det skremmende hvor lite dere bruker av dette. Istedenfor velger dere å gå “all inn” på å trigge Premier League- glade nordmenn med overskrifter på deres artikler som får The Sun fra de britiske øyer til å se ut som Illustrert Vitenskap! Hvor har det blitt av deres integritet som journalister? Har dere faktisk noen gang tenkt på at når dere sitter å hamrer løs på tastaturet for å skape “noe” så er dere 90% av grunnen til at folk krangler, truer eller mobber hverandre i Tv2 sportens egne kommentarfelt? Kun for at dere skal få levert inn tilfredsstillende artikler……

Hvorfor ønsker dere kun å skape artikler med negativ vinkling i 95% av tilfellene?

Et lite innspill her er at hvis dere skriver på en interessant og troverdig måte vil folk lese, publikumet deres er enormt. Slik som det ligger idag tipper jeg 30 % av de som kommenterer på deres artikler kun leser headingen, før Tv2 Sportens mål om krangling i kommentarfeltet er i gang. Jeg har faktisk aldri sett en artikkel som er relatert til Manchester United hos dere, uten at ulike individer går løs på hverandre basert på hva dere helt bevisst går inn for å skape. Hvorfor er det greit at Norges største sportskanal helt bevist fremprovoserer hets, krangling, trusler eller mobbing? Hvorfor har dere som mål å “trigge” folk hver eneste dag med latterlige headinger eller hvor artikler er negativt ladet med en adresse retning verdens mest berømte nordmann Ole Gunnar Solskjær eller Manchester United? Dette har dere holdt på med i årevis, og jeg spør: “når er det nok?”.

Som en klok svenske en gang sa: Hvorfor bruke en Ferrari som en Lada ? Dere har alle muligheter og mye kompetanse, men siden dere har monopol på sporten i Norge velger dere å daglig misbruke deres troverdighet som en seriøs aktør. En dag venter garantert  bunnen uten en holdningsendring på dette området. Husk at ingen er uerstattelige og ordtaket “hovmod står for fall” oppstod av en grunn, men når jeg tenker meg om så kanskje Tv2 sporten heller bruker ordtaket: “Selv i nøden spiser fanden fluer”?

Eller har det allerede skjedd?

TV 2 har hatt rettighetene til Premier League siden 2010. Nå må norske TV-seere snart velge en annen kanal for å se engelsk fotball. Sånn kan det gå…

 

Hvorfor blogger dere i tillegg?

Bloggverden er kanskje bestående av en “posh” hverdag for noen bloggere med sminke, reklame osv, men hvis man leser hva mange av de største bloggerne skriver om så er det ganske mange som tar opp viktige temaer som kroppspress, nettmobbing, mobbing samt ulike politiske debatter. Det jeg lurer på er hvorfor deres ansatte i Tv2 Sporten blogger i tillegg? Det er kun eder og galle som spys ut med retning Ole Gunnar og Manchester United stort sett! Klart, da Ole Gunnar herjet i sine første 20 kamper som klubbens manager virket det som deres “bloggere” hadde skrivesperre?  Et Manchester United i medgang “trigget” tydeligvis ikke deres “blodtørste” nok til flere fantasiløse innlegg, hvor kreativiteten deres virket å være på nivå med en gråstein.

Det var først da Manchester United gikk på sitt første Premier League tap (ufortjent) borte mot Arsenal etter den famøse kampen i Paris, hvor deres klikkjagende fingre ble “matet” med en glede som er på nivå med da sjimpansen Julius får brus i dyreparken når han har bursdag. Så til mitt spørsmål til dere, Hvorfor blogger dere?

Her er noen av de siste blogginnleggene fra Tv2 Sportens “eksperter”. Jeg bruker ordet “eksperter” med anførselstegn/gåsetegn fordi dem sitter på mye kunnskap, men bruker denne kunnskapen helt feil i mine øyne.

 

  • Det var vinterpause i Premier League og Erik Thorstvedt kjeder seg så mye på jobb, så han velger å skrive et blogginnlegg med fokus på å latterliggjøre Man Utd. sin leiesoldat for hele fire, ja hele fire måneder med den klingende tittelen: Fra benken i Kina til spiss på Manchester United, etterfulgt med setningen: et panisk skudd fra midtbanen i siste minutt av tilleggstiden. Til informasjon Thorstvedt så spilte Ighalo 74 kamper og scoret 46 mål, så var det et sted han ikke var, så var det på benken i Kina. Hvis du lurer så spilte han også over 80 kamper for Watford, hvor han scoret 33 mål. Så da vet du det. Forøvrig ble denne artikkelen skrevet 13 dager etter at Ighalo ble klar for Manchester United. Ting tar tid med andre ord.

 

  • Siste innlegg fra Brede Hangeland er da Man Utd. gikk på en smell hjemme på Old Trafford mot Burnley med sin egen klingende tittel: Apatiens teater (ordet apati betyr mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme), etterfulgt med: det er stadig mer åpenbart at Mauricio Pochettino vil være en bedre manager for Manchester United. Altså det funket ikke med David Moyes, Louis van Gaal, Jose` Mourinho eller nå under Ole Gunnar Solskjær (ifølge deg), men du mener klubben skriker etter Pochettino? En god lagbygger som aldri har vunnet noe som manager? Eller en som har 1 tapt Champions League- finale på sin manager CV som sin største prestasjon? Om argentinsk tango frister mer i solnedgangen enn en nordmann fra Kristiansund, så er det det ditt valg Brede. Bare husk at det er sjeldent at det man ikke har, er det som er det beste valget. I tillegg slo United sin lillebror City for andre gang på Etihad syv dager senere, men da hadde du kanskje skrivesperre eller trigger ikke gode prestasjoner fra Manchester United deg på samme måte?

 

  • Øyvind Alsaker…. Her vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne, men skal prøve å fatte meg i korthet. Siste innlegg fra han handlet om den samme Burnley- kampen som Hangeland også skriver om, mulig dem har delt et møterom og “drodlet”: hvordan kan vi skape mer provokasjoner med stikkordene: Manchester United vs Burnley. Uansett så er hans tittel på tilsvarende artikkel: Nullpunktet er nådd, etterfulgt med: Manchester Uniteds supportere klarer ikke å bestemme seg for hvem som skal ut. Har du faktisk fått med deg hva Manchester United har prestert siden 2013? Nei, ett hjemmetap mot Burnley er overhodet ikke det som har vært klubbens bunnpunkt, men klart dette er skrevet av mannen som knapt har sagt eller kan si ett positivt ord om United uten at det krøller seg i Liverpool- magen hans

 Her er tre eksempler til på hvordan du Mr. Alsaker tenker “fotball”, disse er skrevet før nevnte innlegg:

  • Kunsten å bygge lag: Handler om å lovprise Jürgen Klopp (med all rett basert på de to siste sesongene) hvor du presiserer hvor viktig tid er som et element for å bygge lag. Altså en artikkel om hans elskede Liverpool hvor tid og tålmodighet er alfa omega for å lykkes. Samtidig som han setter spørsmålstegn ved Ole Gunnar som manager hver eneste kamp United ikke vinner. Minner deg om at Klopp hadde følgende plasseringer i Premier League etter at han tok over Liverpool: 6-8-4-2 og her er det nok et bevis på at når kjærlighet gjør en blind, så forsvinner all objektivitet hos deg.

 

  • United slår Spurs på Old Trafford og du hamrer løs med negativ vinkling hvor tittelen er: Adventslys i mørket, etterfulgt med: mange betviler Solskjærs format som manager for en storklubb som United. Gode resultater som seieren over PSG eller Spurs blir gjerne avfeid som flaks, mens dårlige prestasjoner knyttes til managerens manglende evner. Wow, Alsaker du imponerer igjen.

 

  • Min favoritt og som var så latterlig at jeg måtte skrive ett eget innlegg den gang, her er det kanskje lys, men virkelig ingen hjemme: “I øyeblikket er det to store lag i engelsk fotball, så store at dem går utenpå de beste utgavene i engelsk fotball, Chelsea under Mourinho, Ferguson sine største lag og Wenger sitt invincibles pluss Liverpool på 70- og 80- tallet og Spurs på 60- tallet. I dette innlegget hvor du tappert prøver å forsvare City, før du kun vinkler det hele til å dreie seg om Liverpool (som ventet). Det var en bisarr leseropplevelse for meg, med tanke på du har fulgt engelsk fotball så tett som du har.

Mitt innlegg som var et svar på ditt innlegg kan leses i sin helhet her

 

Avslutningsvis vil jeg bare informere dere i Tv2 Sporten om at det blant annet finnes, tre andre lag som Tottenham, Chelsea og Arsenal som underpresterer kraftig. Disse skaper vel ikke nok interesse for dere kanskje? Minner om at f.eks Arsenals sin nye manager som har sin første jobb som manager, er 37 år og knapt har vunnet en Premier League- kamp som manager siden han tok over 20. desember 2019. Jeg skulle likt å sett hvordan dere i Tv2 Sporten hadde kastet dere over Manchester United og Ole Gunnar Solskjær hvis han hadde vært i samme sko.

Dette er bare et av mange eksempler på hva dere lar være å skrive om eller føler behov for å repetere ukentlig.

Klikk skaper penger, men alt handler ikke om penger til enhver tid. Ikke glem etikken som gjelder innenfor journalistikken eller at det faktisk finnes flere lag i Premier League. Dette virker å være glemt for dere…

 

Er Woodward & Co omsider på rett spor?

Drømmenes teater, en viktig plass for mange mennesker

Jeg leste intervjuet med Ed Woodward i går, men valgte å gruble litt på hans uttalelser for endelig sier han offentlig det alle vet: Manchester United som klubb er på et sted vi ønsker at den ikke skal være..

Hva sier man til det? Hva tenker man om det? Det er jo lett og bare le av en slik uttalelse, inntil man faktisk leser hva han sier.

 

En rød tråd jeg ikke har sett på lenge..

For dem som ikke har lest dette så sier Woodward blant annet følgende:

  • Som en del av gjenoppbyggingen ser vi derfor kommende sommer som en viktig mulighet for oss til å ta ytterligere steg som klubb.
  • Rekrutteringsprosessen fokuserer på analyse og valg gjennom en hel sesong med tanke på kjøp i det kommende overgangsvinduet.
  • Prioriteten for alle er å få Manchester United tilbake til toppen av engelsk og europeisk fotball.

Woodward har hatt en del merkelige uttalelser i sin tid som Uniteds executive vice-chairman, som f.eks at klubben var ett disney land for voksne. Her var kanskje jobben for stor for en “businessmann” i starten, men jeg liker flere ting som skjer i klubben om dagen, av den enkle grunn at jeg ikke har sett det på lang tid. Er Ed Woodward iferd med å endelig finne sin rolle i klubben?

På mange måter så kan det virke sånn av flere grunner:

  • Klubben utvider speidernettverket sitt
  • United gir tillit til flere av klubbens talenter
  • United har iverksatt prosjekt “generasjonskiftet og faktisk gjennomfører det.
  • Klubben henter meget “smart” på overgangsmarkedet
  • Manchester United jobber langsiktig.

En ting som alle ser er at klubben underpresterer poengmessig, men dette er tanker om ett mål og ett styresett som er helt nødvendig for å lykkes som klubb. Det jeg som supporter ser er en rød tråd som ikke har kommet til syne siden vår legendariske skotte gjorde Old Trafford om til Fort Trafford( ja, det var dårlig ordspill). Når sist hadde vi en manager som har “ryddet” slik Ole Gunnar har gjort? Når sist hentet United  spillertyper som nå har ankommet klubben permanent under Ole Gunnar? Det har vi ikke gjort siden Sir Alex satte sammen det ene mesterlaget etter det andre. Det jeg er enig i er at man ikke har hentet inn “nok” erstattere for dem som har forlatt klubben, men samtidig når jeg ser på dem som har ankommet så ser man at det er en plan og en tanke med disse spillerkjøpene som man ikke har sett tidligere.

Kall meg gjerne naiv, men det skal så ufattelig mye mer til enn ett sexy spillernavn eller en merittert trener for og få tillit hos meg. Nå støtter jeg riktignok klubbens manager til vedkommende ikke er det lenger uansett, men se på f.eks Wan-Bissaka? Hvorfor hentet ingen andre han? Hvorfor så ingen andre det United så? Fordi klubber i dag har sjelden tid til det å skulle lykkes over tid eller spillere skal ofte ha en eller annen form for markedsverdi, men i Aaron Wan-Bissaka har United fått den beste defensive backen i verden. Det beste av alt? Han er ung og kan bli i klubben i mange sesonger. Så langt har klubben gjort fire eksemplariske kjøp i mine øyne.

Hva med en Sportsdirektør?

Ja takk, men det er naivt(om jeg kan si det) og tro at det å skulle ansette en sportsdirektør vil løse alt. Hva er er forskjellen på kommunikasjonen Ole Gunnar har til Woodward i dag? Hvorfor tror man at hvis Ole Gunnar samarbeider med en som har tittelen “sportsdirektør” så blir det bedre?

Det er Glazer familien som sitter på pengesekken, det er dem som har det siste ordet uansett. Her vil ingen ting endre seg så lenge man ikke har med seg dem på laget dessverre. Det er jo ikke slik at Woodward kjøper spillere innimellom når han ikke signerer sponsoravtaler. Man Utd har en managing director i Richard Arnold som garantert gjør sitt på akkurat den fronten.

Basert på dette velger jeg for denne gang å tro på Ed Woodward om at denne sommeren blir avgjørende og den viktigste på mange tiår for Manchester United.

 

 

Jeg hadde stusset mer hvis det hadde kommet fra en av våre franskmenn.

Bildet er tatt på Old Trafford

Etter å ha lest intervjuet Fred har gitt til “De Sola” så var jeg 100% enig med han, men samtidig så spør jeg: var det korrekt av Fred å gå ut med dette?

Jeg har hatt sansen for Fred fra dag en. Jeg var så heldig og fikk se hans første kamp for United live, her var førsteinntrykket at dette var en livlig fyr som ville mye. Det at man trenger akklimatisering fra ukrainsk fotball til engelsk fotball kombinert med det å være brasilianer var som ventet. Nå har Fred spilt fast for klubben siden tidlig i oktober og det er ingen tvil om at flere har måtte “spise” sine egne ord i sin “dømming” av denne duracell kaninen fra Belo Horizonte. Fred har nå blitt en nøkkelspiller for Manchester United.

Var det riktig av Fred å uttale seg?

Samhold er en nøkkelfaktor for å lykkes sier mange, men det handler like mye om hvor profesjonell man er som fotballspiller. Husk at Sheringham og Cole ikke snakket med hverandre i en tid hvor resultatene på banen var fantastiske og ila den berømte “treble 99`” sesongen snakket dem ikke sammen en gang, så man må ikke være “bestevenner” for å lykkes.

I dette intervjuet så hører man Fred snakke, og da kan man utelukke at saken er forvridd av en “klikk journalist”. For dere som ikke har sett, lest eller hørt intervjuet så sier Fred blant annet dette:

  • Vi må forbedre oss som gruppe.
  • Vi mangler mentaliteten om å «holde sammen» 
  • Vi må holde oss på samme side, og i dag er det noen spillere som har et annet syn.
  • Det er spillere som bare vil løse problemet selv, og det blir helt feil. 

Dette kommer ikke som noe “lyn fra klar himmel” i mine øyne, og hvis det er en spiller som har all rett til å komme med et slik utsagn så er det Fred. Jeg hadde stusset mer hvis det hadde komme fra en av våre franskmenn. Jeg håper bare at dette ikke blir en represalie for Fred, for ofte så trenger man og høre sannheten. Det er garantert flere som tenker slik. Det at “disse” som kjører solo får seg en tankevekker om at fotball er et lagspill, er noe vi for krysse fingrene for at vil skje. Selv om man ikke er bestevenner utenfor banen, så forventes det at man skal levere på banen… Sammen….

Innerst inne er vi enig i Fred sitt utsagn, ihvertfall de fleste av oss. Fra meg blir det ett takk til deg, Fred

 

 

 

 

Høye ambisjoner skaper vinnerskaller!

Eric Cantona, en leder som ville vært perfekt for dagens United lag

En kjærkommen vinterpause er ankommet, denne helgen setter Manchester United kursen for sør-Spania med Marbella som destinasjon. Her skal spillerne trene, restituere seg og ikke minst skape et samhold som forhåpentligvis vil sørge for at laget avslutter sesongen på sterkest mulig måte. Med den situasjonen United er inne i vedrørende skader og med tanke på at Fernandes og Ighalo er nye i troppen kunne ikke denne pausen ha kommet på en mer perfekt måte, eller mer korrekt sagt: perfekt for United sin del. Hvis man skulle ha den på et riktig tidspunkt så ville vinter-pausen ha vært i de to første ukene i januar for da har man akkurat sparket unna et meget hektisk juleprogram slik at man kan konsentrere seg om januarvinduets to første uker uten kamper som forstyrrer når det gjelder overgangsvinduet. Men det er ikke alltid logiske ting er logisk for dem som bestemmer og dette er ett eksempel på det i mine øyne.

Hva med januar-vinduet?

Jeg er meget godt fornøyd med Bruno Fernandes- kjøpet (les mer om han her), han er en spiller som vil styrke laget i mange sesonger fremover med sitt hovmester blikk og skuddfot. Når det gjelder Ighalo så må jeg innrømme at han er et mer uskrevet blad for meg, men når jeg ser på alternativer som faktisk var reelle som leiesoldater så var det vel kun Cavani og Ighalo som var aktuelle. Andre rykter vedrørende spillere som Glenn Murray, Danny Ings og Joshua King kan jeg ikke fatte var aktuelle som leiesoldater med tanke på deres rolle i sine respektive og nedrykkstruede lag. Rykter er jo så ufattelig klikk-skapende at jeg rett og slett ikke orker å lese halvparten….. Det at en spiller som Glenn Murrey var linket til United med troverdighet er like sannsynlig som at United signerer meg i neste overgangsvindu. Please ikke let etter grunner for å skape dårlig stemning…..

Uansett hvis Ole Gunnar skulle gjøre et feilkjøp så er han vel ikke den første manageren til å gjøre dette eller?

Maner til støtte….

Jeg skjønner at mange er skeptiske til Ighalo, en forholdsvis ukjent spiller som skal være i United i fire (4) måneder som leiesoldat. Jeg spør, hva er det som er uklart med rollen som leiesoldat? Hvor mange klubber i verden leier ut sin beste spiss i januar måned og ut sesongen? Svært, svært få og hvis det var tilfelle at det stod mellom Ighalo og Cavani ut sesongen ville jeg valgt Igahlo som Ole Gunnar av flere grunner ( les mitt intervju med aganten til Ighalo her):

Dette er grunner til at jeg ikke ville valgt Cavani:

  1. Cavani fyller 33 om en ukes tid. Ja, hvis det var for fem år siden, men nå er han i en “mettet” alder.
  2. Cavani krevde høy lønn pluss en permanent kontrakt.( United var kun ute etter en leiesoldat)
  3. Han er helt ute i kulden i PSG av en grunn.
  4. Lett og bli “forført” av navnet Edinson Cavani.

Hvorfor Ighalo:

  1. Han forstår sin rolle som “leiesoldat”
  2. Han vil garantert jobbe “sokkene” av seg hver kamp.
  3. Han ser at dette er en “once in a lifetime” sjanse for han.( United- fan fra barndommen)
  4. Han har tre sesonger bak seg i Watford, hvor han scoret 33 mål og er kjent med Premier League.

Nå skal det sies at hvis Rashford ikke hadde fått en langtidsskade så hadde nok ikke Ighalo ankommet, så hvorfor G.Neville kritiserer ett lån på fire måneder forstår jeg ikke. Odion Ighalo er hentet inn på lån i ett skadeplaget lag hvor offensiv kraft er sårt savnet, han er ikke hentet inn som en permanent løsning. Glem heller ikke at United har hatt lånesoldater før ved f.eks Henke Larsson som hadde suksess med sine tre måneder i klubben, og selv om han var en mye mer merittert spiller så var Henke hele 35 år da han kom til United.

For meg handler alt om timing og innstilling og derfor tror jeg Ighalo kan overaske positivt, det er mulig jeg tar feil og mange er sikkert uenig, men det kan jeg leve fint med.

Uansett så er Ighalo Manchester United spiller nå og han fortjener 100% støtte fra første dag av alle som elsker klubben.

Hva jeg savner i dagens lag og som trengs i ett fremtidens United-lag..

Jeg savner en leder som det Eric Cantona var, han var en type leder som ikke nødvendigvis måtte sette inn en susende takling eller måtte slå den avgjørende pasningen, men han hadde en aura og en karisma som fikk folk til å prestere bare med sin tilstedeværelse. Han jobbet knallhardt, han elsket klubben og det skadet heller ikke at han var blant verdens beste spillere da han var på toppen av sin karriere. Det å være kaptein handler vel så mye om det man bidrar med innad i laget, på treningen og i garderoben, alle unge supertalenter som f.eks Greenwood trenger en som gir råd og guider samt forklarer hva det innebærer å spiller for en klubb som Manchester United. Eric Cantona var vel egentlig en type spiller som Sir Alex var som manager, disse to menneskene var hånd i hanske for Man Utd og Cantona var den siste brikken Sir Alex trengte for å lykkes.

Hvem som blir den avgjørende brikken for Ole Gunnar gjenstår og se, men her vil jeg legge ved at selv om klubben pr. i dag underpresterer poengmessig så har spillerlogistikken vært den beste på mange sesonger, hvis man ser på hvem som har forlatt klubben og hvem som har kommet inn.

For lave ambisjoner spør du meg…..

Husk at det kommer et sommervindu også folkens, vi må slutte å “spise” managere annenhvert år!  For meg er klubbens ambisjoner for lave, altfor lave. Hvorfor skal en klubb som Manchester United ha en fjerde plass og Champions League- spill som ambisjon hver eneste sesong? Har den ambisjonen løftet klubben siden 2013? Nei, overhodet ikke!

Høye ambisjoner skaper vinnerskaller, lave ambisjoner skaper plasseringer folk ikke husker! For å vinne må man forvente og vinne! Jeg vil at motstandere skal kjenne på frykten i spillertunnelen igjen og da musikken går på i det de spaserer ut på matta på Old Trafford, så skal dem få kjenne på kroppen at det å skulle møte Manchester United er det samme som null poeng!

Vinnere venter ikke til dem får sjansen, dem tar den!

Interview with Atta Aneke, the man behind Odion Ighalo

Atta Aneke sammen med Odion Ighalo på The Lowry Hotel i Manchester

 

Dette intervjuet er skrevet både på norsk og engelsk, scroll lengre ned for engelsk versjon.

This interview is written in both norwegian and english, scroll down for english version.

 

På transfer-vinduets siste dag signerte Manchester United lånesoldaten Odion Ighalo, han kommer fra kinesiske Shanghai Greenland FC. I den forbindelse har jeg tatt en prat med hans fotballagent Atta Aneke for å bli bedre kjent med Man Utd. første nigerianske spiller gjennom tidene.

 

Gratuler så masse med denne overgangen, det må ha vært en hektisk dag for deg på overgangvinduets siste dag?

Takk for det, det har virkelig vært noen hektiske dager, men jeg trives med hektiske dager. Selve overgangen var kjempe spennende og jeg hadde jobbet med denne i noen dager før jeg fortalte han om at Manchester United var en mulighet for han. Klart det er jo ekstra spennende for han som er United fan fra barndommen av. I starten så det ut som det ikke skulle bli en overgang, men midt på dagen på selve “deadline day” begynte ting å skje, det som ga det litt ekstra utfordringer var at klokken var 2300 på kvelden i Shanghai så man var jo litt bekymret for at man ikke skulle rekke det, men heldigvis falt at på plass.

Hvor lang tid tok det før overgangen var i boks fra Manchester United viste interesse?

Selve overgangen tok ikke så langt tid, men jeg tok kontakt med Manchester United ca. en uke før overgangsvinduet stengte hvor jeg lanserte Ighalo som et alternativ. Etter et par dager skjønte jeg at dette kunne bli en realitet, men det var ikke før overgangsvinduets siste dag ting virkelig ble hektisk. Man kan trygt si at fra det ble “go” midt på dagen så ventet det noen hektiske timer for at alle forhandlinger og det nødvendige papirarbeidet skulle falle på plass.

Hvordan tok Odion Ighalo nyheten da han fikk vite at en stor klubb som Manchester United var ute etter han?

Han ble selvfølgelig veldig glad over at en stor klubb som United ville ha hans tjenester som fotballspiller, men han ville prøve og ikke tenke så mye på det før alt med overgangen var i boks. En setning jeg bemerket meg var at Ighalo sa at hvis en slik overgang falt på plass ville han bli meget lykkelig og en barndomsdrøm ville gå i oppfyllelse. Da selve overgangen var i boks var klokken fem om morgenen i Shanghai og han hadde ikke sovet noe den natten, så og si at han var en lykkelig mann da var det ingen tvil om. Du ser kjærligheten han har for United i øynene hans og det at han måtte ned i lønn ga han blaffen i. Bare fiks denne overgangen var hans egne ord.

Du hentet Ighalo fra Nigeria til Norge hvor han spilte en sesong for Lyn, kunne du forutsett en slik reise for han?

Her må jeg svare både ja og nei, det startet veldig bra hvor han tok tippeligaen med storm med Lyn og han gikk til Udinese hvor man trudde han skulle fortsette denne utviklingen. I Udinese ble det flere utlån før han virkelig blomstret igjen og da ble det en overgang til Watford, her hadde han flere gode sesonger og det var ventet at karrieren hans skulle ta av på nytt, men så ble det Kina og da ble det kanskje en litt mer anonym karriere sett med europeiske øyne.

Nigerianere har veldig stor selvtillit og har ingen problemer med å fortelle hva deres drømmer er fra dag en. Her er jeg sikker på at hvis man hadde spurt Ighalo når han spilte for Lyn om han kom til å få spille for Manchester United en dag så ville han uten tvil svart ja.

Han blir den første fra Nigeria til å representere Manchester United og debuten hans er bare ett spørsmål om tid, hvor stolt er Odion av dette?

Det er virkelig en stor ære for han, når han ringte hjem til moren og skulle fortelle henne om dette sa hun: “Gratulere min sønn, dette har du drømt om siden du var en liten gutt”. I Nigeria bor det ca. 200 millioner mennesker hvor majoriteten er fotballgale så dette er virkelig stort for Igahalo, men også for Nigeria. Tipper United- interessen vil eksplodere ytterligere i Nigeria, selv om United er en meget populær klubb allerede.

Ighalo hadde tre sesonger bak seg i Premier League- klubben Watford før han satte kursen for Kina, hva tror du Manchester United fansen kan forvente seg av han i denne låneperioden?

De kan forvente seg en spiller som vil spille med hjertet, man vil se en spiller som skal bevise at han hører hjemme på dette nivået. Han er meget god i boksen hvor han spiller med en ekstrem ro, han er god på avslutninger i tillegg. Men klubben får også ett fantastisk menneske både på og utenfor banen.

Tilslutt, hvis Odion Ighalo skulle uttalt seg nå til Manchester United fansen, hva ville han sagt?

Han ville sagt at det er en ære å være i en slik klubb som det Man Utd er, og han skal vise seg tilliten verdig hvor han virkelig skal ta vare på denne muligheten.

 

Tusen takk for at du tok deg tid Atta i disse meget travle dager, og masse lykke til videre til dere begge to, Manchester United fansen gleder seg 🙂

 

English version

Atta Aneke together with Odion Ighalo at The Lowry Hotel in Manchester

 

On the final day of the transfer window, Manchester United signed the player Odion Ighalo, who came from the chinese club Chinese Shanghai Greenland FC. I’ve spoken to his football agent Atta Aneke to get to know Man Utd. first Nigerian player of all time

 

Congratulations with this big move for Odion Ighalo, it must have been a busy day for both of you on the last day of deadline day?

Thank you, it’s really been some hectic days, but I enjoy the hectic days more than the quitet ones. The move between the club`s itself was very exciting and I had been working on this for a few days before I told him that Manchester United was a possibility for him. Sure, it’s gives an extra boost for him who is also a United fan from childhood. In the beginning it first it looked like it wasn’t going to be a move for Ighalo, but suddenly in the middle of the day on “deadline day” things started to happen. What gave this move some extra challenge was that the time was 11 PM in the evening in Shanghai so you were a little worried not to reach everything with the paperwork etc, but fortunately everything were done on time.

How long did it take before the deal was done, from Manchester United showed interest in Odion Ighalo?

The move itself did not take that long, but I was in contact with Manchester United for about a week before the deadline day where I launched Ighalo as an alternative for the club. After a few days, I realized that this could become a reality, but it wasn’t until the last day of deadline day things became really hectic. You can safely say that from all the negotiations and paperwork started in the middle of the day, there was quite a busy day before that the deal could be done.

How did Odion Ighalo take the news when he got the message that a big club like Manchester United wanted him in this January window?

He was of course very happy that a big club like Man United wanted his services as a football player, but he wanted to try not to think so much about it until everything with the move was in place. One sentence I noticed was that Ighalo said that if such a move fell into place he would be very happy and a childhood dream would come true. When the move itself was finished, it was five o’clock in the morning in Shanghai and he had not slept anything that night, so to say he was a happy man then, there was no doubt about that. You can see the love he has for United in his eyes and the fact that he accepted a cut in his wages without hesitations shows that i really wanted this move. Just fix this move was his own words to me.

You brought Ighalo from Nigeria to Norway where he played a season for the Norwegian club Lyn, could you predictet such a journey for him?

Here I have to answer both yes and no, it started very well for him. He started fantastic in the norwegian league with Lyn and then he went to  the italian club Udinese. In Udinese it did not work out as planned right away and he played for different clubs on loan, before he really flourished again. Then he moved from Italy to Watford and here he had several good seasons with the club, and then he moved to China were he lived a little more anonymous career seen with European eyes. Nigerians have very high self-esteem and have no problem telling what their dreams are from day one. Here I am sure if Ighalo had been asked when he played for Lyn that if he was going to play for Manchester United one day he would undoubtedly answer yes.

He will be the first from Nigeria to represent Manchester United and his debut is only a matter of time, how proud is Odion of this?

It is really a big honor for him, when he phoned his mother and told her about this move she said: “Congratulations my son, this have been your dream since you were a little boy”. In Nigeria it lives approx. 200 million people where the majority loves football, so this is really big move for Igahalo but also for Nigeria. I reckon the interest for Man Utd will expand further in Nigeria, although United is a very popular club already there.

Ighalo had three seasons behind him in the Premier League at Watford before heading to China, what do you think the Manchester United fans can expect from him during his loan-spell at Man Utd?

They can expect a player who will play with his heart in every game and you will see a player who will prove that he belongs at this level. He is very good inside the box where he plays with an extreme calmness combined with great finishing skills. But the club also gets an amazing person both on and off the pitch

If Odion Ighalo were to speak out to the Manchester United fans right now, what would he say?

He would say that it is an honor to be included in such a big club as Man Utd, and that he will show this trust worthy. He will truly “grab” this opportunity with both feet and perform 100% from day one.

 

Thank you so much for taking the time Atta, I know it`s  very busy days for you and good luck to the both of you. The Manchester United fans are looking forward to seeing Igahlo on the pitch 🙂

 

 

 

Christ…. We are not going to make it….

For meg er Manchester United en vanvittig stor del av livet mitt, “a way of life” vil jeg beskrive det som. Det å bli “kjent” med klubben på alle områder er utrolig viktig for meg, dette for å kunne forstå og ikke minst føle hva det innebærer å være supporter for denne fantastiske klubben.

Christ…. We are not going to make it….

Manchester United spilte 3-3 mot Røde Stjerne på JNA stadion den 5 februar, dagen etter satte både spillere, klubbansatte og journalister kursen for Manchester, men flyet måtte mellomlande i Munchen for å fylle drivstoff før man skulle fly videre hjem…

Været var ille og rullebanen var full av snø og is, og en slapsete rullebane gjorde “take off” meget vanskelig.

Etter to mislykkede forsøk på «take-off» gikk det fryktelig galt på det tredje. Flyet klarte aldri å lette på slapseføret, og braste til slutt gjennom flyplassens gjerde og inn i en nærliggende bygning hvor det tok fyr. En horribel ulykke var dessverre et faktum.

Til sammen omkom 23 mennesker i ulykken eller som følge av den, blant disse var åtte spillere og tre klubbansatte.

Satte store følelser i sving hos en ung gutt….

Jeg husker første gang jeg leste om denne tragiske flyulykken eller da jeg så den på video for første gang for mange år siden. Jeg husker at jeg ikke rørte meg en millimeter under hele dokumentaren, det føltes som jeg glemte å både puste og blunke. Det var umulig å ta inn over seg det som hadde skjedd eller bare tanken på og forestille seg det en av de overlevende Harry Gregg gikk igjennom denne fatale dagen. Han overlevde og betegnes som en helt grunnet hans heltemodige innsats hvor han reddet flere liv. Han satte seg selv i stor fare, men stormet inn i den brennende flykroppen to ganger hvor han først hentet ut en liten baby og dens mor, før han så sørget for og få sine lagkamerater Sir Bobby Charlton, Dennis Viollet og Jackie Blancflower ut i sikkerhet.

Denne grusomme ulykken kostet dessverre mange mennesker livet, og flere ville det høyst sannsynlig ha blitt om det ikke var for helten Harry Gregg.

 

RIP….

Ny skuffelse…..

Et bildet sier mer enn tusen ord

Siste kamp før en veltrengt vinterpause melder sin ankomst for ett slitent og skadeutsatt Man Utd. Oppladningen har vært helt “gale mathias” med et transfervindu som stengte ved midnatt i går. Jeg bruker vel aldri F5 knappen (oppdater) eller sjekker mobilen så mye som i disse dager. Tankene mine før denne kampen var at det kunne jo ikke være en mer perfekt kamp for Bruno og debutere i, Wolves er å betegne som lille Portugal som ikke har en spillestil som f.eks lag som Burnley som kjører “hardcore” engelsk spillemessig. I tillegg kommer den nevnte vinterpausen som vil akklimatisere både Fernandes og leiesoldaten Odion Ighalo. Må si det er litt spennende med en spiller som han på lån og her tror jeg United fikk det beste dem kunne få, da dem var ute etter en spiller på lån ut sesongen. La oss krysse fingrene for at han gir oss samme effekt som en viss svenske ved navn Henke Larsson gjorde da han var på lån hos oss.

Tøff batalje…

Da B.Fernandes fyrte av etter 41 minutter stoppet hjertet mitt mens ballen hadde retning mot Wolves buret. Dessverre så reddet Patricio, men da innså jeg at jeg må roe ned litt..He he.. Det jeg satte pris på ved Bruno i 1.omgang var at han virker kald, han slår sine pasninger presist og klokt. Her er det bare å gi mannen tid. Man blir sliten bare av å se på slike kamper hvor det ikke er rom for og senke skuldrene. Tett kamp med “nada” store målsjaner. Hvorfor Shaw går på den samme finta til Traore` hver gang kan bare han svare på, men nå gikk alle i Tippeligaen på den eneste finta Kent Bergersen kunne i sin tid i Vålerenga også, vi snakker altså om den berømte overstegsfinta! Kudos til Maguire for å være jernmannen bak og Martial for gode løp, samt sin tålmodighet til tross for at han ble felt 7-8 ganger i 1.omgang uten at dommerne gjorde noe med det. Semb synes Moutinho hadde en tøff omgang etter å ha blitt felt hele to (2) ganger, så at man ser forskjellig på fotballen er det ingen tvil om.

Tannløst offensivt..

Nok en gang kan man ta innpå fjerde plassen, nok en gang tar man ikke vare på muligheten… Er det mulig? Jeg blir så sinnsykt skuffet over at en klubb som Manchester United skal bæres av Marcus Rashford, her har du en stor jobb foran deg Ole Gunnar. For er det noe United aldri har vært så er det nemlig det at man er avhengig en av spiller offensivt! Det å skape to store målsjanser på hjemmebane er for svakt og 0-0 var et fair resultat. Nok en ny skuffende aften på drømmenes teater, men gratulerer til lojale David de Gea som fikk sin kamp nr. 300 for klubben. Jeg gleder meg virkelig til å se nyervervelsen Bruno Fernandes fremover sammen med Igahlo, for dette United laget er tannløst offensivt, Bruno kommer til og tilføre dette laget mye offensivt og Ighalo satser vi på at kommer til å jobbe sokkene av seg på topp.

Nå er det pause så får vi håpe Scottie og Pogba snart vender tilbake sammen med Rashford, for dette er tre nøkkelspillere vi virkelig trenger i sesonginnspurten.

United 4 life

God helg videre!