At denne mannen fikk egen tribune på Old Trafford skulle bare mangle

Sir Alexander Chapman Ferguson, den største manageren har bursdag i dag. Tidenes største manager som har levd og verden vil aldri se en slik manager igjen, hans vinnerskalle og evne til å skape gull av gråstein kan man ikke jobbe seg til, en slik egenskap er medfødt. Jeg har vært på flere Q&A hvor tidligere United-spillere har beskrevet han som en som aldri hvilte på laurbærene mer enn maks ett døgn. Jeg husker da jeg snakket med Jesper Blomqvist i sommer om hvordan han opplevde 99` finalen. Han sa at for spillerne var det fest og en slags utladning etterpå, men for Sir Alex så var det rett på jobb etterpå. Skal man være best konstant må man alltid trene som man er nummer to selv om man er nummer en, akkurat denne tankegangen og sulten tror jeg gjorde Sir Alex til den unike manageren han var.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

“Det første året jeg var proff og manageren kom inn i rommet så ble jeg helt stille og satt skolerett, hvis jeg gikk i gangen eller trappen så snudde jeg hvis han kom. Jeg var definitivt redd for han”

-Sagt av Phil Neville om Sir Alex

“Om han har ett temperament, vent til han ser mitt temperament”.

-Sir Alex til pressen om Eric Cantona sitt rykte som hissigpropp

“Football, eh! Bloody hell!”

-Sir Alex Ferguson etter Champions League finalen i 1999

Sir Alex Ferguson er Manchester United og satte virkelig klubben på kartet…

For min del som fikk oppleve nesten hele SAF sin reise som klubbens manager så kan man vel si at jeg har vært privilegert som supporter, men samtidig ville jeg følt det uansett for Manchester United betyr en hel jordklode for meg. Da Sir Alex Ferguson ble ansatt som klubbens manager lå klubben helt nede på 19.plass, og hans første kamp som manager var mot Oxford den 8.november 1986 hvor Man Utd tapte 0-2, kampen etter spilte United 0-0 mot Norwich. Dette var bare to kamper, men selv ikke den mest optimistiske United- supporteren kunne spå de neste 26,5 årene. Jeg er overveldet både som mennesket og supporter over at jeg fikk oppleve denne magiske manageren.

En trofee` sanking England ikke hadde sett maken til…

En viktig ting mange kanskje ikke tenker på under SAF sin tid var at klubben hadde penger, men det var sjeldent at man kjøpte ferdige stjerner da Ferguson heller skapte dem, spillere fra “class of 92”, Keane, Pallister, Schmeichel og Eric Cantona er noen eksempler på spillere som ikke trenger noen introduksjon nå som deres United- karrierer er over.

Sir Alex Ferguson sin karriere i United på 26,5 år ga oss dette på 1500 kamper hvor han gjorde klubben til den største i verden og mestvinnende i England

1. 895 seire
2. En seiersprosent på 59,7%
3. 38 trofeer, hvor hele 13 av disse var Premier League trofeer
4. Hele 2 769 scorede mål som gir 1.84 mål i snitt, med ett grunnlag på 1500 kamper er det en vanvittig prestasjon.

Rett og slett en magisk manager og ett unikum på sitt felt..Ikke bare det at han førte United til ett ligagull eller to som flere managere har gjort, men tenk at han vant hele tretten ( ja 13 ligagull) i sin tid som klubbens manager. Jeg husker da Jose` Mourinho kom og tok to strake gull med sitt Chelsea, hva gjorde Sir Alex da? Jo, han svarte med tre strake ligagull! Det er så unikt og hans evne til og skape er helt uvurderlig, ja jeg sier skape og ikke kjøpe sine lag som en del lag foran oss på tabellen har gjort og gjør, for akkurat den evnen hadde kun Sir Alex og jeg takker han fra bunnen av mitt hjertet for alle disse magiske øyeblikkene han har skapt for oss som elsker Manchester United.

Mitt møte med Sir Alex Ferguson…

Jeg har vært så heldig å treffe Sir Alex ved en tilfeldighet på Manchester Airport i 2009, dette var som sagt ved en tilfeldighet da han stod ca 20 meter unna meg i sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, her står selveste Sir Alex sammen med oss “dødelige” mennesker. Jeg måtte gni meg i øynene før jeg skjønte at det virkelig var han! Jeg husker jeg trippet som en gal og at jeg måtte få til ett bilde med han. Aldri i livet om jeg skulle la den sjansen går fra meg! Da han omsider kom bortover var det som jeg så lyset og himmelen var kommet for å hente meg, men da jeg fikk samlet meg spurte jeg om jeg kunne ta ett bilde med han hvor jeg forklarte at jeg var fra Norge og hadde sett på kampen mot Sunderland, (Man Utd spilte 2-2 mot Sunderland på Old Trafford) og han svarte: “Yeah sure….” Ett av mine største øyeblikk som United- supporter var i boks og bildet henger så klart på veggen hjemme 🙂

Gratulerer så masse med dagen Sir Alex Ferguson, du fortjener kun det beste 🙂 

Mitt største og beste minne under Sir Alex er da klubben svarte en viss Jose` Mourinho sitt Chelsea med tre strake ligagull, det budskapet var bare klokkeklart: Dont mess with us!

Som en enkeltkamp (bortsett fra 99` finalen) er det vel kampen mot Roma i Champions League i 2007 på Old Trafford som er det villeste jeg har sett på TV. Her tapte United 1-2 borte mot Roma i det første oppgjøret hvorpå Manchester United bokstavelig talt smadret Roma med hele 7-1 i returoppgjøret. Det var “matchday madness” for og si det mildt.

Jeg ønsker at dere deler deres største Sir Alex Ferguson- øyeblikk her i kommentarfeltet som en hyllest til den største manageren verden noen gang har sett 🙂

We salute you Sir Alex 🙂  

Kjære Jesper Mathisen, her satt man hjemme en søndags kveld og så på sporten på Tv2 i fred og ro, alt jeg ville var bare å se en reprise av nok en ny helg preget av feil VAR-hendelser. Plutselig dukket meldingen om at Norges mest spennende spiss, Erling Braut Haaland hadde signert for Borussia Dortmund, noe som i og for seg ikke var sjokkerende, sporten går mot slutten før jeg hører, følg med her Mathisen om dette høres kjent ut:

“Manchester United tapte kampen mot Borussia Dortmund om spissjuvelen Erling Braut Haaland”, at ordene “tapte kampen” brukes kan jeg til en viss grad forstå fordi det er en enkel måte for mediene og slippe å forklare hva som egentlig har skjedd i forbindelse med denne overgangen.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Det jeg stusser veldig på og som overasker meg er, og her siterer jeg deg Jesper:

“Ett stort prestisjenederlag for Manchester United. Solskjær reiste til Salzburg for og overtale Braut Haaland, men allikevel ble det ingen overgang”

Her mister du meg fullstendig, hvordan kan du som fotballekspert seriøst mene at det er ett prestisjenederlag for Manchester United at Braut Haaland signerte for Borussia Dortmund? Første jeg tenkte på var om du ville uttalt deg slik hvis Martin Ødegaard hadde valgt Dortmund isteden for Real Madrid:

Ett stort prestisjenederlag for Real Madrid. Zidane reiste til Drammen for å overtale Martin, men allikevel ble det ingen overgang.. 

Neppe, men det å melke Manchester United for hva det er verdt i norske medier er ikke noe nytt. Men la oss komme til kjernen og la meg fortelle deg hvordan saken med størst sannsynlighet utartet seg: Ole Gunnar dro til Salzburg for og snakke med Erling, så langt er vi enig, men så stopper det fullstendig for deg. Ihvertfall i mine øyne… Du vet at Manchester United har en trio på topp i form av Rashford, Martial og James samt at klubben har det største engelske spisstalentet siden Wayne Rooney i Mason Greenwood. Gutten som knapt har passert 18 år og som allerede har scoret 8 mål denne sesongen. Hva slags lovnader tror du Ole Gunnar har kommet med? Alle vet at Erling vil spille fast i sin neste klubb og de fleste ønsker jo en slags lovnad fra sin nye manager om spilletid, du selv ser jo hva slags firkløver United har foran og da skjønner du at han ikke kan bli lovet en fast plass på laget og at her må alle “blø” for plassen sin hos Manchester United!

Det er noe som heter: er du god nok er du gammel nok..

Når man ser på spillerne jeg har nevnt offensivt så skjønner jeg at Braut Haaland valgte Dortmund, det tyske storlaget har vel knapt rene spisstyper i laget hvor Reus og Alcacer ofte blir brukt i spissrollen selv om dette ikke er deres “favorittrolle”. Altså en garantert mye større sjanse for spilletid basert på lovnader fra klubbens sveitsiske manager Lucien Favre. Det vi kan være enig om er at United var ute etter han, men å kalle dette ett prestisjenederlag for Manchester United er vel en smule overdrevet eller?

At Braut Haaland ikke tar en utfordring, som det er å kjempe sammen disse unge løvene på topp i en av verdens største klubber, er ett fair valg av han, men vær så snill og ikke bland inn ord som prestisjenederlag for det kler hverken deg eller Tv2 sporten. Hvis Manchester United ville ha han for enhver pris så vet du at Ole Gunnar ville fått han signert, men som den ærlige og jordnære manageren Ole Gunnar Solskjær er så har han fått sannheten vedrørende spilletid og det ble for lite for Braut Haaland så da valgte han BVB, gutten ville spille fast, så enkelt er det faktisk…. Innerst inne så vet du det også….

Avslutningsvis så ville Haaland senior ha sin del av kaka som er ok, men agenten Mino Raiola ville ha en bit av kaka hvis United solgte han videre som den sleskete agenten han er…

Så oppsummert så dro Braut Haaland til BVB fordi der er mulighetene mye større for spilletid og mest sannsynlig så har han blitt lovet dette i tillegg samt at dette er nok det beste valget for karrieren hans hvis den skal utvikles riktig.

Da jeg intervjuet Ronny Jonsen tidligere i år sa han at man ikke skal gå etter navnet på en klubb, men at valget som skal taes skal føles riktig for å utvikles videre som fotballspiller. Altså en meget klok mann..

Knappe to døgn etter jeg og fruen satt “ringside” på Old Trafford mot Newcastle var man hjemme i “hverdagen” på Skjetten igjen, og allerede idag var det ny kamp for United på Turf Moor. Kampene mellom United og Burnley er vel nesten som ett lokal oppgjør å regne da Burnley ligger knappe 40 minutter unna Manchester med bil. For å være helt ærlig så misliker jeg kampene mot dem da det alltid er knalltøffe knokkelkamper og man finner knapt annet lag som spiller mer “engelsk” enn Sean “ginger mourinho” Dyche sitt Burnley.  Ett United i form ville slå Burnley, men ett avskrudd United som vi dessverre har sett en del av denne sesongen kunne fort tape. Min største bekymring før denne kampen var Burnley`s luftstyrke på topp og United`s mangel på og holde nullen, med 23 baklengs på 19 kamper så er ikke forsvaret til å kjenne igjen dessverre. Tilsvarende kamp ifjor vant forøvrig United 2-0 etter to scoringer av Romelu Lukaku.

En genial taktisk første omgang….

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Den første omgangen synes jeg var en taktisk genial omgang av United og kudos til Ole Gunner for denne, Burnley spiller som ventet fysisk fotball med hele laget nede når United angriper. På topp har dem store gutter som Barnes og Wood som skaper mye trøbbel, men hver gang United trår til i duellene faller disse som fluer. En ting jeg reagerte på i denne omgangen er hvor mange frispark hjemmelaget kunne lage uten kort, vel ett kort holder ikke, men nok om det. Det som skapte trøbbel gang på gang var når United lå bredt, tok kontringene og fulgte etter med backene.

50 million down the drain as Tony Martial scores again, for en deilig scoring da folkens? Den var jo nesten eksakt lik 4-1 scoringen hans mot Newcastle, han går like nært keeperen på begge scoringene så man tror nesten at han skal bomme, men Martial er “cold as ice”.. Vakkert!  Burnley har vel en halvsjanse og United får fult fortjent med en ledelse til pause.

Hva ventet i 2.omgangen?

United forsatte i samme spor som i 1.omgang og det var deilig å se, laget virket i tillegg å være fulle av energi så det var deilig å se på! Ting jeg stusser på etter denne kampen er hvor svake avgjørelser Mike Dean tok ved minst tre anledninger og hvor er VAR?

1. Scoringen til Martial i starten av 2.omgang skulle aldri ha vært avblåst, selv ikke en liggende Tarkowsky signaliserer at han blir tatt.
2. James blir grisetaklet med strak vrist av Ben Mee, soleklart rødt i mine øyne. Hadde han truffet James her kunne han ha blitt stygt skadet, 10 minutter senere blir James grisetaklet igjen….
3. Martial blir felt av Bardsley da han omtrent er igjennom, Bardsley har gult og Dean later som ingenting.

Fotball skal være tøft, og det er sjarmen med engelsk fotball, men dommerne må gjøre sin del av jobben. Ting jeg vil trekke frem med denne kampen er at Maguire og Lindelöf hadde definetivt sin beste kamp sammen denne sesongen, Matic leverer en kjempekamp i sin dype rolle og Brandon Williams bekrefter nok en gang at han er en mann for fremtiden.

Banens beste for meg var Fred og på tide og rose han folkens! 🙂 Pluss vi sender en liten gratulasjon til Rashford for spiker`n i kista med en “funny” scoring.

Gratulerer med 3 poeng og tusen takk til Manchester United for en perfekt jul.

Godt Nyttår alle sammen  🙂

Manchester United vs Newcasle, to tidligere disipler av Sir Alex Ferguson møttes på Old Trafford. I dag hadde jeg en forventning til dette nordlige oppgjøret: en kraftig reaksjon i form av 110% innsats! Form betyr fint liten i dagens fotball, for meg virker det som selvtillit er den nye “it” faktoren i moderne fotball. Ett United med selvtillit er ett av verdens beste, men ett United lag uten selvtillit er dessverre pr. idag et lag jeg knapt kjenner igjen. Hver kamp ber jeg en stille bønn: “Kjære fotballgud på himmelen, kan jeg vær så snill og få en Manchester United kamp hvor laget vinner kontrollert med noen tidlige mål og ytterligere scoringer som holder hjerteslagene og pulsen til dels normal?”

Jeg vet jeg ber om mye, men en dag? Uansett, det å være på Old Trafford og se Manchester United er vakkert på en måte som ikke kan beskrives, Manchester United og Old Trafford er for meg en ren kjærlighet som aldri vil stoppe og vokse…

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Denne turen var det kun en overnatting og når vi reiser på “korte” turer er det direkte fly som gjelder med Norwegian, timene i dag før kampen gikk til det vanlige som og sjekke inn tidlig, spise litt og slappe litt av. Kampen begynte 1730 lokal tid og for dem som ikke kjenner meg drar vi alltid tre timer før kampen begynner og klikker oss inn på stadion så fort portene åpnes to timer før, Old Trafford skal nytes sekund for sekund som alltid. Denne gangen satt vi på Sir Bobby Charlton Stand som etter min mening er den beste plassen på hele stadion, dette er siden hvor innbytterbenkene er og jeg sender en hjertelig takk til vår fantastiske supporterklubb for gode priser og billetter 🙂

Før kampen var jeg så heldig og få treffe disse tidligere Man Utd spillerne:

Ben Thornley

Bryan Robson

Gary Pallister

Paul McGuinness 

Matchtime….

Det første jeg la merke til når kampen startet var at Pogba og Lindgard varmet opp første minutt, om dette var et bevisst trekk fra Ole Gunnar for og holde spillerne på tåhev vet jeg ikke, men i store deler av denne kampen var United påskrudd. Det var god stemning i gatene og man kunne neste kjenne revansjelysten fra fansen og spillerne på atmosfæren, deilig og ett slags “killermode” lå i luften, Newcastel skulle knuses! Den første omgangen var helt crazy, dårlig forsvarspill og kanonscoringer preget jo kampen, men da bortelaget satte inn 0-1, var den umiddelbare tanken “here we go again”, men heldigvis så svarte United ved Martial 7 minutter senere og da vårt eget vidunderbarn Mason Greenwood satte inn en av kandidatenes til årets mål klikket hele Old Traffor fullstending. Den gutten kan bli så god han bare vil og er i mine øyne ett av klubbens største talenter på mange år. Det som er så vakkert med dette laget er at det er så mange “homegrown” og en av disse en viss Rashford som satte inn 3-1, da kunne i det minste pulsen senke seg noen hakk….

Stemningsbilder:

Kampen er vel “game over” da Martial setter inn sitt andre og United’s fjerde mål som også blir sluttresultatet, Manchester United knuser Newcastle 4-1 og siste 20-25 handler mer eller mindre om å kontrollerer kampen og hvile spillere for på lørdag venter ny kamp for United på Turf Moor borte mot Burnley.

Etter kampen var det rett ut for og vente på spillere i ca tre timer, ja sånn går tiden.. men det gikk bra og jeg var så heldig å treffe følgende spillere:

Andreas Pereira

Anthony Martial( personen i midten “photobomba” bildet, så han må bort…he he

Victor Lindelöf

Juan Mata

Ha en riktig god juleferie videre 🙂  

Reklame | History of Legends og Manchester United Supportersclub Scandinavia

Nå har du muligheten til å møte klubblegenden Ryan Giggs i Norge!

History of Legends (se facebook-siden deres her ) har fått på plass en fantastisk avtale med kanskje den største klubblegenden Manchester United har, nemlig med selveste Ryan Giggs! Sammen med den Skandinaviske supporterklubben til Manchester United ( se facebook-siden deres her) så vil vi få opplevde tre magiske kvelder med denne klubblegenden.

Hvilken spiller kan noensinne matche 21 liga og cup-titler, to Champions League og to klubb-VM. Hele 35 titler totalt vant denne fantastiske klubblegenden for vår kjære klubb. Han fikk hele 963 obligatoriske kamper som pr. i dag er klubbrekord.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Det er mange fotballspillere som drømmer om å spille for Manchester United eller ønsker og representere klubben på en eller annen måte. Ryan Giggs fikk æren av å gjøre alt. Han var i klubben som spiller, manager for en kort periode og han var assistentmanager, virkelig en klubblegende med andre ord.

Hvis det noen gang har vært en person som fortjener tittelen «Mr Manchester United», så er det Ryan Giggs.

Jahn-Sigve Andersen, mannen bak History of Legends med Ryan Giggs

Hvis du har lyst til å treffe Ryan Giggs i Bodø eller Sandefjord kan du kjøpe billetter her eller hvis du vil treffe han i Narvik kan du kjøpe billetter her. Disse arrangementene har priser i ulike priskategorier, nivåer som passer alle, så her er det bare å slå til.

Jeg skal selv på arrangementet i Sandefjord så dette ser jeg virkelig fram til.

Håper vi ses 🙂

Sesongen så langt har kanskje ikke svart til forventningene vi alle hadde, men sånn er livet som fotballsupporter. Man kan ikke alltid få det man drømmer om og ett supporterliv er langt så slik vil det være. Det viktigste er at både vi som supportere og Manchester United som klubb holder sammen i tykt og tynt. Min samboer beskriver meg som supporter med to ord : Irriterende positiv! Haha, vel sånn er jeg:) Vi er 30 millioner pluss som holder med denne fantastiske klubben og akkurat det vil jeg alltid se på som ett privilegiet. Fruen brukte fire (!!!) år på å forstå hvor mye klubben betyr for meg og har omsider funnet fred med det på en utrolig hjertevarmende måte som hjelper meg til å være en bedre supporter, samt hun er en unik person som støttespiller til mine prosjekter her på Unitedtim. Det ligger mange timer, kostnader og ikke minst reising som kanskje ikke alltid kommer frem her på bloggen og i sosiale medier. Så jeg vil rette en stor hjertelig takk til Lena som holder ut med både meg og mitt. Hvis noen lurer så er det ikke alltid hun ønsker en lang avhandling og historie om alt som har med United å gjøre, noe hun får omtrent hver gang vi snakke om United så her har vel jeg litt å jobbe med.. He he ..

En stor takk til dere som leser og er aktive her på Unitedtim…

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Jeg vil takke dere alle for muligheten til å bli kjent med så mange nye mennesker i ett fantastisk miljø, selv om ikke alle alltid holder hodet kaldt i motgang så har vi en felles kjærlighet som er verdens største og snart verdens beste klubb igjen. Samholdet er utrolig viktig for gjenreisingen av vår klubb og for meg virker det som mange glemmer at vi vant Premier League i 2013. Ja, 6-7 år er altfor lenge for en klubb som United, men dette er ikke lenge nok til at ett samhold skal rakne i perioder. Det hjelper heller ikke å “spise” managere til en hver tid, klubben har prøvd nok managere for min smak og jeg takker Ole Gunnar for at han tar klubben i riktig retning. Det trengs hverken store trenernavn eller stjernespillere for og løfte denne klubben til himmelen igjen, man må være rett for klubben og dens filosofi for fremtiden.

Tenk bare på det irriterende samholdet til Liverpool som aldri har vunnet Premie League, det er faktisk det eneste som er positivt med den klubben…

Husk at trenere som Conte, Zidane og Guardiola har alle vært ukjente før dem fikk sjansen i en stor klubb og ble “store managere”, og jeg stusser veldig på dem som hyller f.eks Lampard og samtidig trykker Solskjær ned. Legg ved her at vi har vel hatt rimelig mange ukjente spillere i vår klubb som har blitt store stjerner gjennom en kombinasjon av hardt arbeid og tillit. Alle begynner ett sted, men bare på forskjellige plasser.

Kamp venter på Old Trafford for oss….

Torsdag 26 desember setter jeg og fruen kursen til Manchester og kampen mellom Manchester United og Newcastle, vi blir bare en natt denne gangen, men jeg gleder meg ufattelig mye (som alltid) til å se laget spille igjen. Jeg har sett United mot Newcastle en gang før, da slo de dem 3-0 på Old Trafford etter scoringer av Berbatov, Fletcher og Ryan Giggs i 2010. Den gangen ble jeg syk på stadion og brukt hele pausen pluss store deler av 2.omgang til å kaste opp, nei jeg var ikke fyllesyk, så jeg håper på god helse og tre poeng denne gang. Det er ekstremt viktig med seire fremover nå og med så mange kamper i julen kan mye skje på tabellen. Uansett så må man ta dette kamp for kamp og steg for steg.

2020 for Unitedtim…

Planene er å fortsette i samme spor og se hva slags muligheter som kan dukke opp underveis, det vil være reiser, reisetips, events, spillerintervjuer og konkurranser med flotte premier så jeg håper dere vil følge med videre her på Unitedtim i 2020, og kanskje man sees i Manchester en dag. Har dere forslag til ting dere vil se mer av så kom gjerne med det.

Følg meg gjerne på sosiale medier her:

• Facebook trykk her
• Instagram trykk her
• Twitter trykk her
• Snaphat trykk her

En riktig god jul og ett godt nyttår fra meg og fruen til dere alle.

Ny søndag, ny Premier League kamp for Manchester United. Det er vel bare å bli vant til søndagskamper så lenge United spiller i Europa ligaen, søndag er jo egentlig en bra dag for å se på fotball. I dag gjestet United london laget Watford på Vicarage Road som på eiersiden styres av den steinrike Pozzo-familien, som også eier Granada og Udinese forøvrig. Watford har hatt en horribel sesong og lå sist i Premier League og hadde faktisk ikke vunnet en hjemmekamp i året sesong. På papiret var dette en kamp United skulle vinne, men før kampen hadde jeg to bekymringer:

1. Watford har fått ny manager i Nigel Pearson (klubbens tredje på 17 kamper) og vi alle vet hvordan en ny manager kan ha umiddelbar effekt på ett lag
2. Manchester United sliter voldsomt mot lag som som ligger dypt.

Uansett så fantes det ingen grunn til at Manchester United ikke skulle slå Watford så lenge spillerne er påskrudd, kombinert med litt marginer i vårt favør, dessverre var laget alt annet enn påskrudd!

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Akkurat som det pleier..

Man kan nesten trykke “copy/paste” når United møter lag utenfor topp syv, her spiller United en omgang mot en lagt som har scoret 9 mål på over 200 sjanser så langt i ligaen basert på 17 kamper, Watford ligger soleklart sist i Premier League. Ser man på kampen ser det ut som ett oppgjør mellom to lag som hverken bryr seg eller evner innsats! Hvorfor går ikke United ut 110% i denne kampen? Alle visste på forhånd hvordan denne kampen skulle bli og for å være helt ærlig så kokte det i topplokket for min del etter den første omgang. Nok en gang svikter Manchester United sine egne fans og leverer laber innsats, men det som skuffer meg kanskje mest er at Solskjær, Carrick, Phelan og Mckenna bare sitter å ser på! Hvorfor ser vi ikke noen av dem på sidelinjen og maner til innsats, og hvorfor svikter laget nok en gang mot ett svakere lag? For meg virker det som mange av spillerne nok en gang ikke skjønner hva som forventes av en Manchester United spiller, akkurat her har Ole Gunnar en kjempejobb foran seg.

Alt jeg kunne drømme om i pausen var at Pogba kom inn for Lingard i pausen…

Vel, den drømmen fikk jeg dessverre ikke oppfylt før det hadde gått 63 minutter uten at det hjalp nevneverdig, uansett var det deilig å se en kvalitetsspiller på banen. Klart han får ingen enkel oppgave da United får verst tenkelig start med en gigantisk brøler av de Gea som gir 0-1 og Wan-Bissaka lager tidenes klareste straffe som faktisk VAR må se en gang til på, men det bekrefter jo bare nok en gang hvor mye VAR svekker dommernes evne til å ta korrekt avgjørelse på egenhånd samt “dreper” tempoet for noe som ser klokkeklart ut for alle! 2.omgangen er jo som første, en lang og skuffende affære med sjanser som misbrukes og hvor ord ikke kan beskrive hvilken smerte jeg føler nå.

Nå er jeg både sint, skuffet og såret over hvordan spillerne tar det for gitt å være en del av Manchester United, og dette er den verste kampen jeg har sett siden David Moyes var trener i klubben! Sorry, but truth hurt sometimes!

Dette var ikke julegaven jeg ønsket meg fra Man Utd, og nå er det virkelig mange som bør frykte for både rollen og plassen sin i Manchester United.

Ett Newcastle i storform på Old Trafford venter i neste kamp!

Mange dager er ofte like, men plutselig kommer den ene mailen eller meldingen som snur opp ned på alt, riktignok på en god og morsom måte:) I går hadde jeg en slik dag, planen min i går var å lage en Vlogg fra mitt intervju med Jesper Blomqvist som kommer senere i dag før jeg legger YouTube kanalen litt på is av praktiske grunner, iblant strekker bare ikke tiden til, men jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake i YT- verden. Vloggen med Jesper Blomqvist kommer kl 1300 idag så følg med.

Tilbake til gårsdagen..

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det tikket inn en sms ved lunsjtider som lød slik: “kan du stille til TV-opptak idag?” Det var fra vår fantastiske supporterklubb som ville ha noen til og delta på en innspilling av en episode hvor Manchester United vs Liverpool var tema, fra Liverpool stilte Pål Christian Møller som er formann i deres supporterklubb. Denne innspillingen var en pilotepisode for et nytt TV-program og kommer i førsteomgang på nett, men jeg skal selvfølgelig dele episoden på sosiale medier når det er klart på nyåret.

Dette TV-showet skal hete Sportsofa og blir ett TV- show pluss podcast, det blir ett “feelgood”- program hvor det kommer ulike gjester i studio og diskutere ulike og morsomme temaer innen sport, i tillegg vil det være ulike innslag fra en reporter som har vært ute på ulike morsomme oppdrag. Når man er deltager så får man jo ikke sett det fra “utsiden”, men magefølelsen da jeg dro fra studio i går var at dette blir veldig bra.

Jeg kommer tilbake med episoden når den er klar og her er ett bildedryss fra gårsdagen:

Her er jeg sammen med programlederne Even Evensen( til venstre) og Eric Solheim

Her er diskusjonen i gang mellom Manchester United og Liverpool  🙂  

Takk til deg fruen som stilte opp nok en gang, og ikke minst takk for fotograf-jobbingen 🙂

God helg 🙂 

Aldri har jeg vært så trygg, samtidig var presset hinsides mentalt, ett press som Manchester United måtte håndtere da “lille” Colchester kom på besøk på drømmenes teater. Det at årets cuper, uavhengig hvilken, er ekstremt viktig for oss denne sesongen er ingen hemmelighet, Colchester er ett lag United skal slå 100 av 100 ganger. For å være dønn ærlig har hodet mitt allerede vært en stund på Wembley og finalen i ligacupen, men først måtte jo klubben avansere både fra en kvartfinale og en eventuell semifinale. Jeg og fruen var på ligacupfinalen på Wembley i 2017 da United slo Southampton 3-2, da var vi “klin gærne” å kjøpte finalebilletter da United hadde kommet til semifinalen! Galskap, men så selvsikker var jeg da… Hvis noen lurer så er jeg ikke mindre selvsikker nå, at denne sesongen vil ende bra basert på forutsetningene er jeg 100% sikker på.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Litt om Colchester United FC..

Colchester spiller i dag i League Two og ligger i skrivende stund på en niende plass, laget har 8-7-5 ( seier-uavgjort-tap) på sine første 20 kamper med 26-19 i målforskjell. Laget ligger altså på nivå fire, Luke Norris er lagets topscorer. En liten fun fact for dem som liker litt historie er at Colchester er Storbritannias eldste dokumenterte by og for de som lurer så har Colchester slått ut både Crystal Palace og Tottenham så langt i Carabao cupen.

Let the game begin…

Med en sterkere 11’er virket det som taktikken var at man skulle ut å “drepe” kampen med tidlige scoringer for hjemmelaget, men noen ganger lurer jeg på hvor hodene til spillerne er hen? Her har man en del spillere som spiller for fremtiden sin i klubben og det er ikke en eneste spiller som leverer. Laget er nok en gang tempoløst og det som skapes kommer av enkeltmannsprestasjoner fra Rashford. Det jeg lurer på er hvordan det er mulig å ikke klare å skape mer? Colchester spiller med 7 midtstopper i perioder og United stanger og stanger på den siste tredjedelen av banen konstant. En meget svak omgang av Manchester United, eneste trøsten jeg har etter denne omgangen er at flere av disse spillerne garantert er ferdig i klubben…Sorry, men hvis man ikke verdsetter å spiller for denne klubben er det farvel for meg!

Pausepraten funket…

Det Solkskjær sa til spillerne funket tildels i andre omgang, ti deilige minutter avgjorde denne kampen i Uniteds favør da Rasford og Martial scorer hvert sitt mål, mens ett selvmål imellom disse er med på festen. Det var mer bevegelse og innsats, men for min del etterlyser jeg dette fra start av fremover. Hvorfor må United som oftes bruke en omgang på og skjønne at tempoet må opp skal man vinne kamper i dagens fotball? Ergerlig at Maguire ikke får sitt første mål for United i dag, men Gerken redder nydelig. Uansett en scoring fra han kommer plutselig.

En deilig oppskriftsmessig seier og husk at United ikke pleide å smadre lag fra lavere divisjoner under SAF heller, en kamp jeg husker godt var i 2011 da United møtte Non League laget Crawley Town på Old Trafford og vant kun 1-0 etter en scoring av Wes Brown.

   Wes Brown, kampens matchvinner mot Crawley Town i 2011

Trekningen av semifinalene ble foretatt i kveld og første semifinalekamp spilles 7/8 januar og returoppgjøret spilles 28/29 januar med følgende oppsett:

Man Utd vs Man City

Leicester vs Aston Villa

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker og komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim. Jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Denne gangen er det Kristina fra Arendal som er intervjuet her på Unitedtim.

Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Navn: Kristina Terjesen

Alder: 41

Bosted: Arendal

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Jeg oppdaget at fotball var gøy i 1990 da jeg var i Tyskland og de ble verdensmestere. Husker store deler av familien var samlet og så finalen mot Argentina. Det var stor stemning, og taket løftet seg da Brehme scoret vinnermålet. Husker jeg var helt i hundre, og i dagene som fulgte sto hele Tyskland på hodet føltes det som, det var ganske store greier for meg som da bare var 12 år.  Da jeg kom hjem den sommeren begynte jeg å følge med på litt fotball her hjemme og i England, det var et lag som skilte seg ut, kan ikke huske helt hva det var som dro meg sånn i retning United, det bare ble sånn,  siden da har United vært laget i mitt hjerte, og det kommer det alltid til å være, uansett!!

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Min favorittspiller i United er uten tvil Zlatan, selv om jeg kunne nevnt mange andre. I tillegg til at jeg synes han er en fantastisk fotballspiller, som jeg kunne ønske kom tilbake til United, om bare for en kort periode, så digger jeg hans personlighet, hans evne til å bare være seg selv, og drite i hva andre måtte si og gjøre. Å se han briljere ute på banen er jo bare helt magisk!

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?

Mitt beste øyeblikk må være Champions League finalen i 99, de ligger under 0-1 og det skulle nesten ikke være mulig å klare det….. Men en ting jeg har lært meg siden da er at det er ikke over før dommeren blåser av, jeg tar verken seier eller tap på forskudd, det kan skje så mye iløpet av få sekunder. For et lag, det nytter å stå på og aldri gi seg ! Og at det var  Solskjær som scorte det siste avgjørende målet var stort ! Så det er det målet jeg husker absolutt best .

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Uten tvil scoringen til Ole Gunnar Solskjær i Champions Leauge finalen i 1999, #gåsehud

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Høsten 2014 var jeg så heldig å fikk oppleve United hjemme mot Crystal Palace, det ble en fantastisk kveld med seier til United etter scoring av Mata. Synet av alle de tusener som var der for å heie fram laget sitt gir meg fortsatt gåsehud! Bare det å komme inn på Old Trafford er jo magisk, så ønsket om å reise dit og oppleve mer magi det er stort!

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Av alle de spillerne jeg kan huske, så kan jeg nevne mange store navn jeg mener er blant de beste. Men for meg er det en som skiller seg ut og det er Rooney. Han var ung da han kom til United i 2004, 18 år og full av pågangsmot. Han har gitt oss mye å glede oss over, med masse stå på vilje og scoringer.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da?

Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve den magiske kvelden i 99! Å være norsk United supporter den kvelden var jo helt ubeskrivelig!

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Hva er ditt verste minne som United supporter?

Mitt verste minne var da jeg leste at Ferguson var syk, og man ikke helt visste hvordan det gikk. Stor sorg ble snudd til glede da vi skjønte det skulle gå bra. Han vil alltid ha en spesiell plass i mitt fotballhjerte.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Jeg synes det er utrolig gøy å følge deg. Du skriver utrolig bra, og jeg lever meg alltid inn i det du skriver om. Jeg kan egentlig ikke komme på andre ting jeg ønsker å se.

Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?

Det første jeg ville gjort som manager for en dag var å hente Lewandowski, en god spiller som scorer masse mål.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Min drømmesignering nå for United må være Lewandowski.

Tusen hjertelig takk skal du ha Kristina for at du delte litt fra ditt liv som supporter med oss 🙂