Intervju med den tidligere england-proffen Gunnar Halle

Gunnar Halle er en av de mest respekterte fotballspillerne Norge har hatt gjennom tidene. Hele Norges høyreback la fem solide sesonger bak seg for Lillestrøm før han satte kursen for den engelske Premier League klubben Oldham (klubben var da i Premier League). Han var proff i England hele 11 sesonger hvor han spilte for klubber som Oldham, Bradford, Leeds og Wolverhampton. Han har 64 A-landskamper for Norge og har scoret 5 mål. Han var med i den norske VM- troppen i 1994 og 1998.

Han har i tillegg vært assistenttrener for klubber som Lillestrøm, Viking, Lyn og Molde. I dag jobber Gunnar Halle som hovedtrener for Norge G15-G17 landslag.

 

Du har en lang og meget imponerende karriere bak deg som fotballspiller, det hele startet da du gikk fra Larvik Turn til Lillestrøm hvor du vant to seriegull, kan du fortelle litt om denne overgangen som ung fremadstormende fotballspiller?

Etter at jeg kom opp på A-laget deres var jeg hos Larvik Turn i to sesonger og jeg spilte både på gutte- og juniorlandslaget. Jeg visste om en interesse fra flere klubber som Odd, Eik, Vålerenga og Lillestrøm som jeg var nære å gå til i 1984, men følte det var litt tidlig. Jeg ble enig med Lillestrøm om og holde kontakten, og jeg signerte for dem sesongen etter da Tom Lund var trener. Det var hans første sesong i Lillestrøm som trener og det gikk veldig bra for min del med en gang, hvor vi både vant og tapte seriegull og cupgull. Det var et stort skritt for meg å flytte hjemmefra og bo på hybel, men jeg spilte fast på laget med en gang, noe som hjalp meg veldig når det ble tilpassing av en ny hverdag. LSK var veldig langt fremme i forhold til andre klubber på den tiden, så det var et meget bra opplegg for unge spillere i klubben.

Etter fem solide sesonger i Lillestrøm ble du kjøpt av den engelske klubben Oldham Athletic hvor du spilte nesten 200 kamper, hvordan opplevde du overgangen fra den norske eliteserien og til engelske Premier League? 

Jeg var på prøvespill for Oldham i 1991 som resulterte i en kontrakt, men jeg fikk ikke spille før januar 1991 hvor klubben rykket opp til Premier League, og det var en helt utrolig opplevelse og få lov til å være med på. Det var en stor overgang for meg som spiller hvor man merket at tempo var mye høyere og kulturen/interessen var annerledes og mye større. I tillegg var det typiske “trykket” fra den engelske tribunen herlig å få oppleve. Jeg spilte fast for Oldham, men det var ikke så mange “utlendinger” i England på den tiden og jeg husker jeg fikk spørsmål fra spillere på fleip, hvor man fikk høre at man kom og tok “jobben” til de britiske spillerne. Man kjente litt på den følelsen i starten, men dette forsvant etter hvert som man spilte fast og på en måte gjorde seg respektert i gruppen.

Du spilte 85 kamper for Leeds United som er en av Manchester Uniteds argeste rivaler, hvordan opplevde du å ta del i disse intense oppgjørene?

Jeg visste litt om hvordan det var mellom Manchester United og Leeds før jeg signerte for sistnevnte og det har alltid vært tøffe oppgjør mellom disse klubbene. Det var ganske heftig for og si det rett ut mellom supporterne også, så for meg som spiller var det morsomt med slike oppgjør hvor det var knalltøft både på banen og på tribunen. Vi vant vel ikke akkurat flesteparten av disse kampen, men det var en opplevelse å ta del i disse oppgjørene. Man hadde episoder som Keane vs Håland som ikke akkurat la en demper på stemningen mellom klubbene,(Håland har spilt for både City og Leeds).

Har du noen spesielle kamper mot Manchester United du husker ekstra godt?

For min del så er det vel den kampen hvor Leeds vant 1-0 hvor David Wetherall ble matchvinner som blir det første jeg tenker på, slike seire ble det god stemning av og hjemmefansen gikk av hengslene. Eller så fikk jeg rødt kort som Leeds- spiller på Old Trafford da vi tapte 3-0 i 1998. Disse oppgjørene var alltid harde og intense, og i blant så koker det, mitt røde kort skyldes to taklinger bakfra så det var ikke noe å si på utvisningen.

Etter mange år i engelsk fotball har du møtt mange gode fotballspillere, hvilken spiller vil du trekke frem som den vanskeligste å spille mot?

Her vil jeg trekke frem Ryan Giggs som en av de tøffeste å møte i kamp, han var like rask med ball som han var uten samt han utfordret “begge veier”. En meget uforutsigbar og tøff spiller å møte i sin “prime time” periode for Manchester United. En virkelig tøff motstander, men klart det var masse gode spiller i ligaen som var vanskelige å spille mot.

Du har to rekorder i England som kanskje ikke alle kjenner til, du ble tidenes første norske målscorer i Premier League da du scoret i Oldhams 5-3 seier mot Nottingham og du er den første nordmannen til å spille i Premier League.  Hvor stolt er du av disse rekordene?

Dette er så klart noe jeg er stolt og det er en morsom greie å inneha denne rekorden, for dette er på mange måter et typisk “quiz” spørsmål. Jeg har ved flere anledninger hvor jeg har holdt flere presentasjoner vist frem et bilde av meg og Ole Gunnar, hvor jeg spør: “Hvem scoret det første norske målet i Premier League?”. De fleste svarer Ole Gunnar på det spørsmålet, så det er artig å trekke frem iblant. Jeg har spilt spiss i mange år i mine yngre dager hvor jeg var toppscorer både på Larvik Turn og juniorlandslaget, men “backen” ble til slutt min posisjon.

Ole Gunnar Solskjær har hatt en utrolig karriere i Manchester United hvor han nå er hovedtrener, hva er dine tanker om at en nordmann er manager for en av verdens største klubber?

Det er først og fremst fantastisk for norsk fotball, trenere og egentlig alle som er glad i fotball her hjemme. Her har vi en nordmann som er manager for en av verdens største klubber og det er det nok ikke mange som hadde forventet. Han fikk ikke noen lett start på sin managerkarriere, selv om det gikk bra i Molde så gikk det ikke fullt så bra i Cardiff før han ble midlertidig manager hos Manchester United. Han hadde en tøff periode i United, men han hadde en enorm status som spiller som nok hovedsakelig var grunnen til at han fikk jobben da som midlertidig manager, noe han gjorde bra. Klart han hadde en lang periode hvor resultatene ikke gikk riktig vei, men da var nok styret mer tålmodig enn man kanskje ville vært med en annen manager.

Manchester United går igjennom et generasjonskifte under Ole Gunnar, hva er dine tanker om hans prestasjoner som klubbens manager så langt?

Det har variert veldig hvor han fikk en ekstremt god start før det ble tungt en lang periode med resultater som uteble. I den siste tiden ser man at ting begynner å sette seg på banen mellom spillerne, og laget virker mye mer stabile, da spesielt med den siste signeringen Bruno Fernandes på banen som har skapt en balanse i laget i det offensive. Nå virker spillegruppen mye sterkere etter de siste spillendringene, men United har alltid hatt et bra lag. Det er klubbens oppgave å sørge for at de riktige spillerne er i klubben til enhver tid og en klubb som Manchester United har midlene til det.

Som spiller var han en mester i å observere samt han har spilt under tidenes største manager Sir Alex Ferguson, tror du Ole Gunnar fører Man Utd. tilbake til toppen av engelsk fotball?

Han har allerede begynt å snu klubben rundt og han virker å ha tillit fra styret, i tillegg har klubben midlene som trengs i en slik prosess. Det er klubber som bruker mye mer penger enn United som f.eks City, men jeg tror det vil være store muligheter for han til å bygge “sin” stall hvor han får tiden han trenger. Jeg vil legge til her at han må nok “levere” fra første stund neste sesong vil jeg tro, så presset er enormt på Manchester United og Ole Gunnar Solskjær fremover.

Har du noen høydepunkter/episoder fra din tid i England som du vil dele med leserne?

Det å holde plassen med både Oldham og Bradford var opplevelser som virkelig gjorde inntrykk på meg som spiller, man feirer mest når man vinner noe og dette var virkelig en seier for begge klubbene. Da var det full fest hvor man feiret sammen med tusenvis av supportere hjemme i gatene for at vi klarte å holde plassen. Ellers har jeg mange gode minner som f.eks seriegull med Lillestrøm og overgangen til engelsk fotball som gjorde at en guttedrøm ble oppfylt.

Det jeg husker best fra min karriere var kvalik-kampen på Ullevål med landslaget hvor jeg spilte en bra kamp og vi slo England 2-0 i 1993, det var litt spesielt for når man kom tilbake til England da så var det mange skotske og irske spillere som var meget “happy”, mens man trygt kan si at de engelske spillerne var det motsatte. Det var morsomt, husk at Norge var på vei opp som fotballnasjon på den tiden samt at det ikke var mange norske eller utenlandske spillere der. Man fikk på mange måter en “statusheving” på norsk fotball og norske spillere, så man kan også si at det gjorde det “enklere” for norske spillere å komme til England.

Til slutt, du jobber i dag som hovedtrener for Norges G15-G17 landslag og man har sett en oppadgående kurve for norsk landslagsfotball, er du fornøyd med det vi har sett så langt?

Ja, alt fra U15 til U19 så har det vært en veldig nivåheving i forhold til resultater og sluttspill. Vi har vært i sluttspill med U17 to ganger, U19 to ganger og U20- VM bare nå i det siste, slik har det ikke vært før og dette beviser at det jobbes bra med yngre spillere. Dette gjør at vi vil få bedre spillere på bedre lag som vil prestere der ute i proffverden. I tillegg er det mange som vil gjøre det bra på landslaget når man ser spillere som Ajer, Ødegaard og Sander Berge, så det vil garantert komme flere. Det er fortsatt et lite hakk opp til de beste, men det å komme til så mange sluttspill er meget positivt for norsk landslagsfotball på sikt og skaper selvtillit i de ulike gruppene.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier:

Facebook trykk her

Instagram trykk her