En spesiell aften med tanke på hva som skjedde og hvordan flyulykken i 1958 har preget klubbens historie, klubben vår returnerte til Beograd hvor ti spillere spilte sin siste fotballkamp og syv mistet livet dagen etter i 1958. Dessverre mistet vi også en av klubbens legender Duncan Edwards 15 dager senere.
Nå er Manchester United tilbake på denne banen for andre gang siden ulykken i Munchen og jeg har en tatovering som hedrer denne tragiske hendelsen…. Djevelen for Man Utd, roser for “flowers of Manchester/spillerne) og en klokke med dato som viser eksakt tidspunkt for denne forferdelige ulykken.
Endelig.. så utrolig deilig med tabelledelse i gruppen og tre poeng i dag.. Jeg skal innrømme at da McTominay headet utenfor fra seks meter og Lingard trillet ballen i stolpen så tenkte jeg at “here we go again”… Men da Uniteds klart beste mann i Brandon Williams ble felt og United fikk straffe som Martial var iskald på så var jeg vel mer eller mindre rolig resten av kampen.. Klart Partizan yppet seg ved flere anledninger, men troen på seier var 100%. Ellers var jo Scott sammen med Garner gode på midtbanen, Scott er en kriger av dimensjoner, mens Garner er mer den “safe” på midtbanen som knapt slår en feilpasning og både løper opp og rydder unna det som kommer. Det gror godt på talentsiden til United og til informasjon så starter United med syv britiske spillere og det er alltid hyggelig å se.
Kanskje ikke årets beste kamp av United, men den nye formasjonen synes jeg passer United bra da så mange spillere er ute med skader eller akkurat har kommet tilbake. Nå skal en seier nytes så skal United bygge videre på dette og så skal Norwich bankes på søndag!
In Ole I trust!
