Manchester United vs Newcasle, to tidligere disipler av Sir Alex Ferguson møttes på Old Trafford. I dag hadde jeg en forventning til dette nordlige oppgjøret: en kraftig reaksjon i form av 110% innsats! Form betyr fint liten i dagens fotball, for meg virker det som selvtillit er den nye “it” faktoren i moderne fotball. Ett United med selvtillit er ett av verdens beste, men ett United lag uten selvtillit er dessverre pr. idag et lag jeg knapt kjenner igjen. Hver kamp ber jeg en stille bønn: “Kjære fotballgud på himmelen, kan jeg vær så snill og få en Manchester United kamp hvor laget vinner kontrollert med noen tidlige mål og ytterligere scoringer som holder hjerteslagene og pulsen til dels normal?”
Jeg vet jeg ber om mye, men en dag? Uansett, det å være på Old Trafford og se Manchester United er vakkert på en måte som ikke kan beskrives, Manchester United og Old Trafford er for meg en ren kjærlighet som aldri vil stoppe og vokse…
Denne turen var det kun en overnatting og når vi reiser på “korte” turer er det direkte fly som gjelder med Norwegian, timene i dag før kampen gikk til det vanlige som og sjekke inn tidlig, spise litt og slappe litt av. Kampen begynte 1730 lokal tid og for dem som ikke kjenner meg drar vi alltid tre timer før kampen begynner og klikker oss inn på stadion så fort portene åpnes to timer før, Old Trafford skal nytes sekund for sekund som alltid. Denne gangen satt vi på Sir Bobby Charlton Stand som etter min mening er den beste plassen på hele stadion, dette er siden hvor innbytterbenkene er og jeg sender en hjertelig takk til vår fantastiske supporterklubb for gode priser og billetter 🙂
Før kampen var jeg så heldig og få treffe disse tidligere Man Utd spillerne:
Ben Thornley
Bryan Robson
Gary Pallister
Paul McGuinness
Matchtime….
Det første jeg la merke til når kampen startet var at Pogba og Lindgard varmet opp første minutt, om dette var et bevisst trekk fra Ole Gunnar for og holde spillerne på tåhev vet jeg ikke, men i store deler av denne kampen var United påskrudd. Det var god stemning i gatene og man kunne neste kjenne revansjelysten fra fansen og spillerne på atmosfæren, deilig og ett slags “killermode” lå i luften, Newcastel skulle knuses! Den første omgangen var helt crazy, dårlig forsvarspill og kanonscoringer preget jo kampen, men da bortelaget satte inn 0-1, var den umiddelbare tanken “here we go again”, men heldigvis så svarte United ved Martial 7 minutter senere og da vårt eget vidunderbarn Mason Greenwood satte inn en av kandidatenes til årets mål klikket hele Old Traffor fullstending. Den gutten kan bli så god han bare vil og er i mine øyne ett av klubbens største talenter på mange år. Det som er så vakkert med dette laget er at det er så mange “homegrown” og en av disse en viss Rashford som satte inn 3-1, da kunne i det minste pulsen senke seg noen hakk….
Stemningsbilder:
Kampen er vel “game over” da Martial setter inn sitt andre og United’s fjerde mål som også blir sluttresultatet, Manchester United knuser Newcastle 4-1 og siste 20-25 handler mer eller mindre om å kontrollerer kampen og hvile spillere for på lørdag venter ny kamp for United på Turf Moor borte mot Burnley.
Etter kampen var det rett ut for og vente på spillere i ca tre timer, ja sånn går tiden.. men det gikk bra og jeg var så heldig å treffe følgende spillere:
Andreas Pereira
Anthony Martial( personen i midten “photobomba” bildet, så han må bort…he he
Victor Lindelöf
Juan Mata
Ha en riktig god juleferie videre 🙂
Tänk om alla spelare skulle öka tempot som Mason Greenwood, han spelar för det medta med en tousch. Han är mycket duktig, vi har fler ungdomar som vill spela snabbt med en tousch. Det är framtidens fotboll.
Mason er ett vanvittig talent, fint sagt 😀