Da var kampdagen forbi, det er alltid litt surrealistisk å våkne på kampdag når man faktisk skal på kampen❤️ En herlig og “crazy” følelse som er blant de virkelig bedre her i livet. Først må frokosten inntas og den tar vi alltid på Costa Coffe som er en cafe`/ frokost favoritt for oss.. Vi bodde på Premier Inn Printworks som ligger rett bak Arendales shopping senter så det skal godt gjøres og bo mer sentralt. Kickoff var 20.00 engelsk tid, planen var å dra ca 1530 lokal tid for å tilbringe mest mulig tid på stadion og egentlig bare suge til seg den fantastiske stemningen som er på kampdag.
Da vi omsider kom fram må man jo vandre litt rundt og ta noen bilder og i Munich tunellen var jeg og fruen så heldig å treffe på to gamle United legender, nemlig Bryan Robson og Gary Pallister❤️(fruen er fotograf)
Endelig inne på vakre og karismatiske Old Trafford, hver eneste gang jeg klikker kampbilletten inn, spaserer trappen opp og ser ut på stadion får jeg gåsehud, ikke bare er dette hjemmet for mange tusen United fans, men det er på dette stedet hvor jeg også føler meg hjemme og alle hverdagslige ting forsvinner i løse luften….
I Martial sitt fravær var jeg forundret over at Sanchez ikke startet i stede for Mata, men når man ser at Pereira får sjansen ser vi at Solskjær holder sitt ord om at alle skal få en sjanse. Det funket jo mot Arsenal i forrige kamp med så mange utskiftinger, men i dag lugget det veldig på drømmenes teater. Jeg sa det før kampen at slike lokaloppgjør er alltid tøffe og United vil kun være sin egen fiende…Dessverre fikk jeg rett… Man kunne tydelig se at Burnley ikke var på OT for og underholde, men det er strengt tatt ikke deres oppgave…. Manchester United startet kampen ok med noen ok avslutninger samt at Pogba hadde en scoring som ble korrekt annulert for offside. United tapte overaskende mange dueller på midten og savnet av Herrera og Lingard var tydelig. Ballen triller raskt med gode vridninger, men den siste lille prikken vi har sett i så mange kamper manglet og da Pereira surrer det til for seg selv slik at Barnes kan sette inn 0-1 etter 51 minutter så ligger United under for første gang under Solskjær. Da Wood setter inn 0-2 ufortjent kan man lure på hvordan det var mulig, for i 2. omgang løftet laget seg kraftig, men ballen ville ikke inn i mål. Jeg satt hele tiden med den følelsen av at hvis United reduserer så vinner vi og da Pogba på sin sedvanlig måte setter inn 1-2 bare tre minutter før slutt KOKER Old Trafford. Dommeren legger til fem minutter og det skyldes ene og alene Burnley sin konstante drøying av tid…. Det skulle bare mangle og da Lindelof setter inn 2-2 når klokka viser 92 minutter så trudde jeg faktisk at United skulle snu 0-2 til 3-2 på åtte minutter men tiden strakk dessverre ikke til. Ett poeng er ikke bra, men når man ligger under 0-2 når det er åtte minutter igjen med tillegg så kan jeg leve med det.
Da sluttsignalet lød så var det bare å komme seg ut for å vente på spillerne og det vare helt merkelig for vanligvis så kommer en del bort, men denne gangen gikk alle bare rett til bilene sine bortsett fra Dalot og Sanchez som tok seg litt tid til fansen, men dessverre ikke til meg og fruen…Men etter 2 timer og 35 minutter i bitrende kulde, det var faktisk så kaldt at det var is på bakken… kommer stjerna selv, han går først å startet opp sin egen bil, hopper ut igjen og tar seg god tid til oss…
Det var vel kanskje femti håpefulle igjen og over ser dere to stykker som fikk en litt variert kveld til å bli vellykket❤️ Da det til slutt bare var meg og fruen igjen og Solskjær kjørte forbi oss holdt jeg mitt “20LEGEND” skjerf oppe og fruen vinket med hatten sin slik at OGS fikk en kongelig avskjed og han vinket tilbake til oss, nok ett minnerikt øyeblikk❤️
I dag setter vi kursen hjem til Norge før vi reiser over igjen for og se Manchester United vs PSG.