En ny opplevelse, ett verdig forsøk.

På dag to i Manchester var vekkerklokka satt på 0645 lokal tid, årsak? Jeg og fruen skulle ta turen til United`s treningsfelt Carrington, eller vi skulle komme så nærme mannen i gata kan. Jeg vet det er høy sikkerhet der med vakter og vegbom som man må passere, men vi skulle gi det ett forsøk av den enkle grunn at spillerne må stoppe for å passere bommen og det skulle bli våre magiske 2 sekunder for ett bilde eller en autograf.

Vi tok taxi ut da det tar ca 25 minutter med bil og vi måtte være der i god tid før spillere skulle trene i tilfelle noe kom tidlig, det er to innganger på Carrington og vi valgte den med minst folk fordi sjansen var større for ett møte.  

Hit, men ikke lenger dessverre og det var bare å smøre seg med tålmodighet, men så lenge det gjelder Manchester United er det verdens minste problem… Det begynte å fylle se opp med presse og jeg og Lena var faktisk de to eneste som var fans på denne siden så man kan trygt si at pulsen dundret avgårde mens hjertet banket på som Schwarzenegger banker på dører.

Vi venter tålmodig på de første spillerne:

Første bilen som passerte var en svart Land Rover, umulig å se hvem det var, men journalisten ved siden av meg sa det var Luke Shaw, han hadde gjort dette noen tusen ganger så han visste eksakt hvem som kom og hva slags biler de hadde. Så kom dem på rekke og rad på en intervall på en halvtime, men med sota vinduer og bånn gass på hver eneste bil så skjønte jeg at dette ville bli en real utfordring. Faktisk så kjørte dem så fort at man skulle tro at dem gjorde det for at pressen ikke skulle få bilder. Jeg kasta jakka og hoppet opp på en liten mur så spillerne skulle se drakten min i håp om at dem skulle stoppe. Men dessverre var det ikke vår dag i dag, Pogba, Sanches, Garner, McTominay, Borthwick-Jackson( ble kjørt av sin mor) Romero,Tuanzebe og Giggs passerte oss, vel sånn går det iblant og selv om vi var der i 2,5 timer var det verdt det selv om kun Pogba, Sanchez og Romero vinket som belønning. Vi legger ned mange timer på slike ting, noen ganger lykkes man og andre ganger ikke. Sånn er livet, vi dør en gang, men lever hver dag og United betyr alt så dette er bare artig å få oppleve, vi får prøver igjen en annen gang. En ting er klokkeklart, jeg gir aldri opp❤️

Da vi omsider ble plukket opp av en taxi satte vi kursen for Trafford senter som ligger 10 minutter unna Old Trafford og ca 20 minutter fra Manchester sentrum, dette senteret er med mer enn 280 butikker fordelt på hele 207 000 m2 så dette er ett av Europas største shoppingsenter.

Sånn ser inngangen ut på “the orient side”. Heftig er ett mildt ord.

Inne på senteret:

Til dere som tror at alle timer går med til United og venting så var vi her i fire timer, og hva kjøpte vi? *trommevirvel* En vase.. hehe.. Før vi satte kursen inn til byen igjen tok vi en lunsj på Fridays inne på Trafford senter:

Etter dette var det bare å sette kursen innover til Manchester sentrum og Burberry da jeg skulle overraske med å kjøpe en liten gave til Lena❤️ Før vi satte kursen til hotellet vårt, Park Inn som ligger 6-7 minutters gange fra Arendales, hotellet er nesten vegg i vegg med Manchester Arena. 

Det ble en lang dag idag, og valget falt derfor på en koselig middag på rommet, så vi rigget til en ” dinner with a wiew” på rommet❤️

I morgen er det kampdag, hodet koker og blodet bruser bare ved tanken på en sluttspillkamp i Champions League mellom Manchester United og PSG, England vs Frankrike! Både hjerte og hodet tror på en knallsterkt 2-0 seier på drømmenes teater, stedet hvor drømmer blir til virkelighet.

Eller så vil jeg jo bare fortelle at vi fortsetter med filmingen også her i Manchester til nettserien “100% United” som snart har premiere. 

Mvh Unitetim m/fruen

UNITED 4 LIFE❤️

 

0 kommentarer

Siste innlegg