United for life
For å være dønn ærlige “hater” jeg slike kamper hvor Manchester United er så store favoritter som dem var i dagens hjemmekamp. Manchester United virker å ikke bare være i sin beste form på mange år, men man ser et samhold og en glede jeg personlig mener er mer avgjørende enn “navnet” på spillere for suksess. Man må alltid ha kvalitet, men selvtillit og spillerglede kan ta “rotta” på de fleste. Det ser man f.eks på Scott McTominay sin reise i Manchester United, han er/var kanskje ikke den mest talentfulle i akademiet, men er en “kriger” og en spiller Manchester United vil få nytte av i mange år fremover. Bournemouth lå nest sist på tabellen før kampen og var uten seier på sine seks siste kamper hvor hele fem er tapt. Det at man var nervøs for kampen uavhengig motstander er like vanlig som det at nordmenn spiser taco på fredager, men når man leser “rykter” om at Pogba og Fernandes er skadet og dem i tillegg skadet hverandre så kunne man lure på om det er noen i scouserbyen som driver med voodoo! Uansett med så få kamper igjen er det ingen rom for feil og med en så lang periode det har vært uten kamper nå så skal energien være på topp!
Forrige sesong vant United 2-1 på bortebane og 4-1 på drømmenes teater mot dagens motstander Bournemouth, men denne sesongen tapte Man Utd. 0-1 mot Bournemouth på bortebane. Det har jeg ikke glemt.
Heldigvis uendret lag!
1.omgangen er omtrent en maktdemonstrasjon av United, og etter at Stanislas finter Maguire ut til pølseboden og gir bortelaget 0-1, med noe som garantert er en av kandidatene til årets mål, viser United at dette laget er ferdig med sitt generasjonskifte. #Who the F*** is Man Utd! Gullgutten Mason klinker inn 1-1 fra motsatt side enn hvor han scoret forrige kamp og viser nok en gang at han er kapabel til å score fra den posisjonen han vil. Gutten er et geni. Rashford er langt ifra ukjent med å ta straffer, men jeg ble litt overrasket da han tok straffen, i ettertid er det nok en klok avgjørelse for å “holde” flyten i laget når man fordeler scoringer og assist. Deilig straffescoring av vår egen mancunian. Da Martial klinker inn sin 20. scoring fra hjørnet av 16 meteren på en måte som Beckham ville blitt stolt av ble mann plutselig 20 kg lettere mentalt. I den formen han er i nå er han på vei til å levere sin beste sesong for United og i sin karriere. Tusen takk Tony!
Tony Martial, came from France, English press said he had no chance, 50 million down the drain, Tony Martial scores again… Jeg bare elsker den sangen!
En “crazy” omgang!..
For en 2.omgang, Mason scorer sitt 15. mål for sesongen, Martial sin 20. scoring, Bruno sitt 7. mål… Manchester United spiller fotball “the United way” og livet smiler, men som Ole Gunnar sier: “Det skal ikke være noen hvilepute, da det fortsatt er en vei igjen!” Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, hehe … En ting jeg stiller spørsmålstegn ved i dag er dommer Mike Dean og bruken av VAR. For det første var det ikke straffe, kan til nød strekke meg til en “hands” (se bildet) og det er sjelden jeg ser VAR bli brukt så mye, og i dag så svekket det innsatsen til Dean. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser for tre fortjente poeng.