Det er opptil United selv!

United for life

For å være dønn ærlige “hater” jeg slike kamper hvor Manchester United er så store favoritter som dem var i dagens hjemmekamp. Manchester United virker å ikke bare være i sin beste form på mange år, men man ser et samhold og en glede jeg personlig mener er mer avgjørende enn “navnet” på spillere for suksess. Man må alltid ha kvalitet, men selvtillit og spillerglede kan ta “rotta” på de fleste. Det ser man f.eks på Scott McTominay sin reise i Manchester United, han er/var kanskje ikke den mest talentfulle i akademiet, men er en “kriger” og en spiller Manchester United vil få nytte av i mange år fremover.  Bournemouth lå nest sist på tabellen før kampen og var uten seier på sine seks siste kamper hvor hele fem er tapt. Det at man var nervøs for kampen uavhengig motstander er like vanlig som det at nordmenn spiser taco på fredager, men når man leser “rykter” om at Pogba og Fernandes er skadet og dem i tillegg skadet hverandre så kunne man lure på om det er noen i scouserbyen som driver med voodoo! Uansett med så få kamper igjen er det ingen rom for feil og med en så lang periode det har vært uten kamper nå så skal energien være på topp!

Forrige sesong vant United 2-1 på bortebane og 4-1 på drømmenes teater mot dagens motstander Bournemouth, men denne sesongen tapte Man Utd. 0-1 mot Bournemouth på bortebane. Det har jeg ikke glemt.

Heldigvis uendret lag!

1.omgangen er omtrent en maktdemonstrasjon av United, og etter at Stanislas finter Maguire ut til pølseboden og gir bortelaget 0-1, med noe som garantert er en av kandidatene til årets mål, viser United at dette laget er ferdig med sitt generasjonskifte. #Who the F*** is Man Utd! Gullgutten Mason klinker inn 1-1 fra motsatt side enn hvor han scoret forrige kamp og viser nok en gang at han er kapabel til å score fra den posisjonen han vil. Gutten er et geni. Rashford er langt ifra ukjent med å ta straffer, men jeg ble litt overrasket da han tok straffen, i ettertid er det nok en klok avgjørelse for å “holde” flyten i laget når man fordeler scoringer og assist. Deilig straffescoring av vår egen mancunian. Da Martial klinker inn sin 20. scoring fra hjørnet av 16 meteren på en måte som Beckham ville blitt stolt av ble mann plutselig 20 kg lettere mentalt. I den formen han er i nå er han på vei til å levere sin beste sesong for United og i sin karriere. Tusen takk Tony!

Tony Martial, came from France, English press said he had no chance, 50 million down the drain, Tony Martial scores again…   Jeg bare elsker den sangen!

En “crazy” omgang!..

For en 2.omgang, Mason scorer sitt 15. mål for sesongen, Martial sin 20. scoring, Bruno sitt 7. mål… Manchester United spiller fotball “the United way” og livet smiler, men som Ole Gunnar sier: “Det skal ikke være noen hvilepute, da det fortsatt er en vei igjen!” Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, hehe … En ting jeg stiller spørsmålstegn ved i dag er dommer Mike Dean og bruken av VAR. For det første var det ikke straffe, kan til nød strekke meg til en “hands” (se bildet) og det er sjelden jeg ser VAR bli brukt så mye, og i dag så svekket det innsatsen til Dean. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser for tre fortjente poeng.

Aldri i livet at dette er straffe!!!!!
Sånn var VAR for meg i dag
“the sky is the limit” for dette Manchester United laget, jeg er stolt av klubben i mitt hjerte og en del av det å være supportere er å takle motgangen. Nå er det bare å nyte fremgangen og ta dette fra kamp til kamp så får “vi” avslutte sesongen med en 3.plass og seier i FA-Cupen og Europa Lague.
Ha en strålende lørdag videre fellow reds 🙂 

Kjære Trevor Morley

Ofte tenker jeg at hvis man er tett på noe over for lang tid krever det en “styrke” som mange ikke besitter når det gjelder realisme eller det å skulle/kunne tenke nytt. Ofte får man ting for tett på seg og man skaper et merkelig syn på ting slik at man til stadighet forveksler sin egen mening eller syn på ting med fakta. Dette ser man når fotballsupportere diskuterer fotball, hvor stolthet og kjærlighet ofte fører en inn på en blindvei. Man vill alltid være “uenig” når rivaler diskuterer fotball, men for min egen del så forholder jeg meg til fakta. Hvis mulig med en humoristisk vri. Noen ganger sliter jeg ekstremt med å forstå hvordan enkelte kan mene enkelte ting og når jeg leser en artikkel/blogg som Trevor Morley har skrevet så ser det ut som en mening blir forvekslet med fakta igjen. Jeg har sansen for Tv2 studio, Petter Myhre, Jon Hartvig Børresen, Brede Hangeland, Henrik Børslid og Simen Stamsø Møller er kloke mennesker som gjennom flere sesonger på TV- skjermen bidrar til god underholdning i positiv forstand. Det jeg stusser på og som Tv2 sporten ofte får “pepper” for er usaklighet og mangel på objektivitet. Hvorfor er det slik at noen der “må” skrive “merkelig ting” i tur og orden for å “riste” litt i oss elskere av verdens deiligste sport, fotball?

Hvorfor?

Når Tv2 sportens “ankere” blogger er jeg inne å leser, ofte setter jeg pris på det fordi det i blant er god lesning, men stort sett når “enkelte” skriver en blogg der så har vedkommende skrevet artikkelen i en “insomnia”- lignende tilstand som på godt norsk er søvnløshet. Sliter man med søvnløshet er noen av bivirkningene redusert yte- eller konsentrasjonsevne eller svekket kognitiv fungering. Dette begrunner jeg med at igjen er vedkommende og i dette tilfellet, Trevor Morley, så langt unna virkeligheten som det går an å bli. Faktisk så langt unna at det det å “tro på julenissen” får en ny mening. Egentlig går jeg litt mot meg selv når jeg skriver dette innlegget fordi jeg har “litt” sansen for mannen som har bosatt seg i Bergen og har hundrevis av kamper bak seg i engelsk fotball. Jeg beklager hvis jeg bruker sterke ord, men jeg er så d**** lei “fakta” som er like sanne som Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga. Drar man til dyreparken i Kristiansand finner man kaptein Sabeltann, men han er fortsatt ikke, obs obs” spoiler alert”, ikke en ekte sjørøver, ergo det er heller ingen skatt i Kjuttaviga.

Så til kjernen….

Det er flere ting du skriver jeg stusser på og overhodet ikke forstår. Det jeg sliter mest med å forstå er hvordan du med hånden på hjertet kan si at Premier League aldri har hatt et så godt lag før? Etter at du skrev denne setningen burde du bare logget deg av PC`en og spasert hjem. Det ville i det minste vært en reel hendelse. Jeg og sikkert mange andre vil jeg tror, lurer på (med hånden på hjerte) hvordan du kan skrive eller mene noe slikt? Hadde du holdt med Liverpool så kunne jeg skjønt at “kjærligheten” gjorde deg blind, men slik jeg har forstått er du West Ham- supporter (?).

I tillegg skriver du at folk vil huske dette ligagullet i årevis grunnet rekorder, what? Hvilke rekorder? Ser du for deg at “John fra Luton” i år 2040 vil si til kona si: “Husker du året 2020? Det var året Liverpool satte poengrekord i England”, (hvis dem gjør det da vel og merke). Hvor mange har snakket om City sin poengrekord som ble satt i 2017/18 sesongen (100 poeng)? Personlig kan jeg forstå at man vil huske dette året bedre enn andre år, men det handler en og alene om året en pandemi kalt Covid-19 herjet over hele verden hvor blant annet Storbritannia ble og blir hard rammet!

Jeg lurer på: 

  • Var det seieren mot Tottenham i Champions League finalen i 2019 kombinert med exiten i 8.delsfinalen i årets Champions League (2020) som definerer dem som verdens beste lag?
  • Var det seieren i klubb- VM 2019 hvor dem kun møtte den meksikanske klubben Monterrey og den brasilianske klubben Flamengo, som ga dem tittelen “vinner av klubb VM” som definerer dem som verdens beste lag??
  • Var det i 2001 da Liverpool ikke vant ligaen, men hvor dem vant FA-Cupen, Ligacupen og UEFA-cupen, deres versjon av “the treble” også kalt Tin Pot Treble som definerer dem som tidenes engelske lag?

Jeg finner det meget merkelig at man får en “merkelapp” som tidenes og verdens beste lag etter en Champions League- tittel og en Premier League- tittel. Ja, fotball er ferskvare Trevor, men ikke på samme måte som et organ er under en organdonasjon som det fremstilles som av deg.

Har du glemt:

  • At Arsenal- laget “the Invincibles” som ble Premier League mestere i 2003-2004, gikk ubeseiret gjennom sesongen 2003-2004 (38 kamper, fikk sitt første tap etter 49 kamper totalt)?
  • At Manchester City under Pep Guardiola ble seriemestere med 100 poeng i 2017/18 sesongen?
  • At Manchester United vant “the treble” som første og eneste engelske lag i 1999?
  • At Manchester United også har rekorden for flest Premier League titler på rad, 3 ganger på rad både i perioden (1998 – 2001) og (2006 – 2009).

Dette bildet illustrerer sannheten, Trevor.

 

Dette er bare “nonsense” fra deg, Liverpool er pr. i dag England beste lag og regjerende mestere av Champions League, det er det eneste som er sannheten. Nå må du og Alsaker slutte å “bable” om denne “potensielle” poengrekorden som en begrunnelse som igjen vil “støtte” oppunder de håpløse argumentene deres. La det skje først, selv da er ikke dette isolert sett en god nok grunn.

Her er tre prestasjoner som er større enn å vinne årets Premier League sesong: 

  • Leicester sin Premier League tittel i 2015/16 sesongen.
  • Arsenal sin Premier League tittel i 2003/04 uten tap.
  • Manchester United sin “treble sesong ” i 1999.

Hvordan man kan bli tidenes engelske lag av et gull på 30 år forstår jeg ikke, Manchester United vant 13 av 21 mulige Premier League titler fra 1992/93 til 2012/13. Vi kan vel alle være såpass ærlige med oss selv og si at 13 Premier League titler av 21 mulige er en smule større prestasjon?

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på Facebook her eller Instagram her.