Åtte lange dager igjen..

 

Åtte langer dager igjen til United møter Leicester, det er lenge å vente og det som gjør det ekstra langsomt for meg denne gangen er av to enkle grunner:

  1. Jeg er motstander av landslagspause med en gang, det er totalt unødvendig.
  2. Poengfangsten til Manchester United så langt.

Punkt 1. kan jeg leve med, punkt 2. må jeg gå noen runder med meg selv i forhold til, men når det gjelder United så overlever jeg alt. Klubben har truffet meg i hjertet som en livslang kjærlighet med en evig berusende form for forelskelse.

Manchester United kom inn i livet mitt for ca 28 år siden. For meg vil denne kjærligheten og forelskelsen overleve alt, den eneste forelskelsen som overlever alt er forelskelsen i det ukjente som venter. Her er kampen mot Leicester på Old Trafford det perfekte eksempelet. Jeg får sommerfugler i magen bare av å tenke på kampen, jeg blir i ekstase når tankene reiser ditt hen at United slår Leicester 3-0 eller hvis tankene går ditt hen at United ikke vinner den kampen blir det smertefullt, men veien videre fortsetter uansett.

Ett supporterliv er langt og vil bestandig være fullt av oppturer og nedturer, det er livets gang som supporter. Jeg var så heldig å falle for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet så jeg har vært privilegert som har fått med meg hele storhetstiden til United under tidenes og verdens største manager Sir Alex Ferguson. Det kunne jo ikke vært “timet” bedre sånn sett. Jeg har hatt mange gode samtaler med folk som ble United- supportere på f.eks 80- tallet og i mitt hodet må det ha vært en tøff periode da enn viss rival soleklart var det beste laget i England (ja, det smerter meg å si det).

Uansett synes jeg det er ekstremt viktig at vi er realistiske med tanke på den reisen man tar gjennom ett helt liv med sitt kjære fotballag. Det har ikke gått som ventet for United siden 2013, men nå er vi omsider kommet dit dessverre hvor vi må begynne litt på scratch, men husk at sesongen er langt ifra hverken ødelagt eller over og selv om man ikke ønsket seg Ole Gunnar som manager så er han nå klubbens manager. For meg da handler det om å spille med de kortene man har på hånden.

The sky is the limit for Manchester United….

Når det gjelder landslags-pausen må jo denne komme på ett eller annet tidspunkt, men å ha ett opphold etter fire kamper er merkelig. Eneste lyspunktet er at med skader på Dalot, Shaw og Wan-Bissaka så kunne det blitt i overkant tynt på backplassen med en eventuell Premier League- runde denne helga, så jeg kjenner at det faktisk er helt ok at det er kamp om åtte dager, selv om man helst vil komme seg opp på hesten så fort så mulig.

Forventningene mine er egentlig ikke noe annerledes enn andre kamper, men sjelden vil en Premier League kamp få så mye fokus som nettopp denne. Pressen vil sitte klar med sine blodtørstige overskrifter for å skape klikk, noe som igjen fører til at mange tastaturer der ute vil få kjørt seg hvis United ikke tar tre poeng. Jeg for min del gleder meg til Lørdag 14. September klokken 1600, da skal Leicester knuses! United 4 Life !

 

Invitert med på Podkast

Ellers var jeg med på en Podcast på tirsdag hvor jeg var invitert som gjest da temaet denne gangen var Manchester United og Unitedtim. Podcasten heter FAEN! og drives av to rockegutter som heter Robbe og Lucipher. Vi tre sammen var ett prakteksempel på hvor ulike mennesker kan være, men samtidig være veldig like, dette er jo ett levende bevis på at “ballen alltid er rundt” uansett hva. Robbe er en ekte rockegutt og samtidig en svoren United- fan som aldri går glipp av en kamp, Lucipher er en rockeglad MMA- gutt som som satte pris på min lidenskap til United, han vurderte faktisk å se en United- match nå etter innspillingen, haha.

Rett og slett en flott kveld med flotte gutter 🙂

 

Sjekk gjerne ut podkasten 

 

Og med det sier jeg god helg til dere alle 🙂

 

0 kommentarer

Siste innlegg