Meg og fruen på plass på Old Trafford

Gårsdagens kamp på Old Trafford var en skuffende affære, men dagen startet perfekt 🙂 Sola strålte da vi våknet opp over hele Manchester, frostrøyk og isklart, noe lå i lufta.. Vi satte kursen som vi pleier tre timer før avspark til nydelige Old Trafford, det var god stemning i gatene og folk var happy. Da vi kom til stadion og fikk tatt noen bilder hadde Remington, som er en ny sponsor for United, en stand hvor Wes Brown var så da var det bare å stille seg tålmodig i kø for dette samt få han til å signere noen effekter.

Undertegnede med Wes Brown

Da portene åpnet ca. 2 timer før kamp var det bare å komme seg inn, vi skulle sitte på Sir Bobby Charlton Stand, siden hvor spillerbenken er på. Dette er den beste siden å sitte på synes jeg samt at det ofte er noen eks- Unitedspillere som vandrer rundt nede ved TV- kameraene enten som TV- pundits eller på sponsoroppdrag. Heldigvis skuffet ikke gårsdagen heller, jeg fikk møte noen tidligere spillere, og som alltid når jeg tar bilder går ansiktet i alle retninger.. Haha

Her er de jeg traff før kampen startet:

Bryan Robson

Danny Webber

Rett og slett en fantastisk start, kunne United fortsette gleden?

Nei, dessverre ikke. En ting overrasket meg veldig og det var at Pereira fikk en ny sjanse da formen hans har dalt kraftig den siste tiden, inn håpet jeg på en frekk sjanse til James Garner. Uansett Ole er sjefen og det lever jeg lenge med.

Kampen sett under ett var langt ifra en følelsesfattig berg og dalbane. United var katastrofalt dårlig til pause og det skulle aldri i livet ha stått 1-1, men ja takk sier jeg. United var på samme nivå som de var i 72. minutter mot Sheffield United i forrige PL- kamp og slike kamper er ett mareritt å sitte og se på live. Det var ingen tydelig preg på spillerne som tilsa at de hadde lagt bak seg en uke med trening hjemme. Ufattelig mange støttepasninger i forsvaret og man så at f.eks Fred ville mye, men at han hele tiden skal for dypt ned og hente ballen. Det jeg sliter veldig med å forstå er at det er så ekstremt strekk i laget når United angriper, det blir veldig ofte fem eller seks støttepasninger før man måker opp en feilpasning.

2.omgangen er noe bedre, men ikke bra nok…

Solskjær sa vel noe som funket, men for meg er det for mange som ikke har sterk nok kjærlighet til klubben og ikke brenner for laget ute på matta. Det er ingen tvil om at midtbanen er ekstremt svak og man kan si hva man vil om Fred, men vi kan ikke forvente at han skal dra laget, sammen med McTominay har han vært suveren.

I dag vil jeg legge på en stor minus til dommeren som var ufattelig svak og falt for alle triksene til Aston Villa, maken til filming og drøying er bare helt latterlig. Old Trafford kokte over ved flere anledninger og her skuffet Villa meg voldsomt for jeg hadde aldri forventet dette av ett så godt lag som dem.

I perioder valser United over dem i 2.omgang, men United får aldri helt grepet på kampen selv om trioen foran gjorde det ok i perioder, her tipper jeg Martial sover dårlig når han triller rundt med både to og tre mann før han vipper ballen over tverrlegger fra 2 meter.. Igjen brenner United en gigantisk sjanse, men livet må gå videre og kampen ebbet ut i 2-2.

Onsdag returnerer et Spurs- lag i knallform med “the speciale one” i spissen og da er det bare å krysse fingrene for at Pogba og McTominay er tilbake, nå må vi slå tilbake med en gang!

Avslutningsvis vil jeg legge ut disse bildene av spillere/assistent manager som jeg traff på lørdag da jeg og fruen ventet på spillerbussen før den satte kursen til hotellet Lowry:

Daniel James

Brandon Williams

Michael Carrick

Fotograf: Tim Iversen, verdens verste selfie- fotograf 🙂 

 

Lykke til på onsdag, United 4 life!