I supporterverden brukes ord som “en klubb” og “evig kjærlighet”  ofte blant fans, hvorfor føler vi det slik? Hvorfor er det slik at kjærligheten til en klubb varer evig? Hvordan blir følelsen til en klubb så sterk? Jeg skal innrømme at jeg ofte tenker på dette (også), man tenker på laget 24/7, man drømmer om det og ikke minst det påvirker hverdagen til de grader for veldig mange mennesker.

På utsiden er dette galskap tenker mange, men jeg tenker at dette heller er en måte å leve på. Tenk på alle fristelsene som er der ute som automatisk blir ekskludert fordi man er knyttet til et “sunt” miljø. Noter at jeg setter ordet “sunt” i parantes da høy puls, varm/kald svette og potensielle hjerteinfarkt/flimmer ikke bra for kroppen når man opplever store eller rett og slett nervepirrende kamper…Hehe..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For min egen del ble jeg forelsket i Manchester United, det skjedde plutselig og på en uforklarlig måte, uten at det ble ofret en tanke på hvordan det ville føles i med og motgang.

Det eneste som er felles for alle fotballsupportere er at vi kjennetegnes gjennom vår kjærlighet og entusiasme til klubben i vårt hjerte. Det er ett fellesskap man nesten må være i for og forstå 110%.

Hvordan kan en kjærlighet til en klubb bli så sterk? 

Det finnes det vel ikke noe fasit på, på meg selv kjenner jeg at jeg elsker klubben mer hver dag som går, i motgang når folk “tråkker” på klubben (også egne) forsterkes dette bare ytterligere. Det er bare sånn jeg er som person. Lojalitet er omtrent det viktigste for meg som finnes, det gjelder også i mange andre aspekter i livet som i ett forhold, jobb og f.eks venner. Ja, United skuffer iblant, men det er det mange som gjør på denne jordkloden også, men det betyr ikke at jeg trykker dem videre ned når dem trenger meg som mest.

Det er klokkeklart at fotball er følelser, hvis man ser bort ifra en knallhard treningsøkt, hvor er det bedre å få ut sine følelser enn på en fotballstadion? Ikke vet jeg, jeg vet bare at en United scoring i sluttminuttene ofte kan føles som den beste lykkerusen som finnes, ett hodet som eksploderer og alle inneslutta følelser kommer fram. Man hyler, skriker og synger for full hals for sitt lag.

Andre aspekter som kan knytte deg til klubben mer og mer, er jo det å treffe spillere eller lese personlige intervjuer over en lengre periode hvor man er på en slags personlig reise fra utsiden. Et prakteksempel på dette var når vi fikk bli med fra utsiden da Darren Fletcher ble alvorlig syk og måtte ta en pause fra fotball i en lang periode, for så å kjempe seg tilbake med nebb og klør, samtidig som han sjonglerer papparollen til tvillinger. Dette var for meg veldig interessant.

Eller når man får nyss i at Paul Scholes er på vei til Bergen og man kaster seg ut på en minnerik tur om natten med fruen, les historien her: https://unitedtim.blogg.no/1547384589_18_timer_og_ett_magisk_mte1008465039.html

Slike øyeblikk og hendelser over tid er kjærlighet for meg og slik vil det alltid være, det knytter meg bare enda nærmere klubben.

Jeg er veldig interessert i supporterkultur samt høre om hvordan folk ble supportere av sin klubb, så del mer enn gjerne din historie om hvorfor nettopp Manchester United ble din klubb 🙂

UNITED 4 LIFE❤️