Hallo folkens 🙂
Det er vanskelig å sette følelser på hva jeg føler for Manchester United. Jeg husker da jeg fikk min første Manchester United drakt som det var i går selv om det begynner å bli noen år siden. Kort sagt om meg så er jeg vokst opp med en engelsk bonusfar så vi har reist mye til Manchester og mye rundt i England i barndommen fra tidlig 90- tallet. Vi bodde alltid i Lymm hvor vi hadde rekkehus. Lymm er en landsby som ligger ca. 20 minutter utenfor Manchester og er ett fantastisk koselig sted å være.
Jeg husker spesielt den berømte sommeren hvor mutter’n skulle kjøpe min første drakt. Jeg var vel rundt 12 år og jeg hadde allerede da falt pladask for den vakre røde drakten med knyting i halsen, rosinen i pølsa var den franske magiker Eric Cantona som røvet mitt hjertet umiddelbart med sin karismatiske væremåte. Man vet ikke mye om kjærlighet når man er 12 år, men at klubben og Eric Cantona var skjebnen for meg fantes det ingen tvil om. Mitt første møte med Cantona var episk, samme sekund som jeg kikket på han gjennom TV- skjermen var det kjærlighet ved første blikk, han hadde en aura som var som en magnet og jeg ble hektet fra første sekund. Han ga meg både håp, tro og kjærlighet gjennom måten han spilte fotball på, bare måten han dempet ballen, vendte opp og spilte en lagkamerat igjennom eller valgte å avslutte selv, ble gjort på en måte som bare kongen selv kunne. Hans kroppsspråk talte for seg selv ute på gressmatta og selv en som ikke elsker fotball lot seg fascinere av dette franske fotballgeniet. Bare det å se han komme ut av spillertunellen på Old Trafford eller hvor enn United spilte, med kragen opp og kassa ut ga meg gåsehud, og jeg får gåsehud bare av å skrive dette.
En betingelsesløs kjærlighet.
Mange kjenner til ordtaket: “Man kan forlate en kvinne eller mann, men en klubb forlater man aldri”. Det er humor i dette, men herregud så sant det er (unnskyld til fruen på forhånd, ha ha). For min egen del ble jeg ved en tilfeldighet født inn i den beste perioden klubben noen gang har hatt, akkurat det var en tilfeldighet vil mange si. Jeg sier det var skjebnen. Hadde Cantona signert for Sheffield Wednesday ville jeg mest sannsynlig holdt med dem. Man kan vel trygt si at jeg er glad for at daværende Sheffield Wednesday manager, Trevor Francis, og daværende styreformann i Leeds, Bill Fotherby, begikk en av fotballens største tabber da dem lot Eric Cantona dra videre. Resten er historie.
Mye har skjedd.
Det har skjedd så ufattelig mye rundt Manchester United siden 2013, mest nedturer hvis man tenker på hvor “bortskjemt” vi som er ” Sir Alex” generasjonen. Uansett hvordan det går med Manchester United legger jeg meg aldri ned, jeg vil aldri kalle klubben “søppel ” eller andre skjellsord slik mange gjør. Det gjør meg bare forbanna og fra hele mitt hjerte kan dem som ikke har noen annet å komme med en dritt og skjellsord holde seg langt unna når vi vinner Premier League! Jeg trodde at hvis man fant sin “sjelevenn” så behandlet man dem med respekt? Går det ikke an å være uenig med respekt? Mulig jeg er “rar” der, men jeg stusser veldig på hvorfor noe bare “må” klage uansett hva? Vi snur kamp etter kamp (bank i bordet), feiler noen ganger og samtidig er vi inne i en Premier League sesong hvor jeg vil anslå at hele fire lag kan vinne Premier League, hvor vi er en av disse. Denne sesongen er sesongen hvor Manchester United vil kjempe om Premier League tittelen, tenk dette kan være sesongen hvor tittel 21 kan komme? “GÅSEHUD”
Nei, jeg er ikke bedre enn noen andre, nei jeg har ikke alltid rett, men jeg maner til samhold som jeg dessverre synes er mangefult når klubben trenger oss som mest. I gode og onde dager. Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har. Nettopp dette er det eneste vi som elsker Manchester United må være under denne prosessen. Nettopp fordi at denne sesongen så kan alt skje, si meg en ting, hvis man ikke har et “håp” som supporter, hva har vi da? Verdsett, elsk og nyt Manchester United.
Er dette sesongen?
Ja, jeg tror det. Det vil si at hvis ikke dette blir sesongen United tar tittel nummer 21 så blir dette i det minste den beste sesongen siden Sir Alex ga seg i 2013. Det er jeg skråsikker på. Sesongen nærmer seg 1/3 spilt og jeg blir som en håpefull guttunge som venter på å åpne julegaven på julaften. Denne sesongen byr på så mange ujevnheter og uforutsigbarheter som toget gjør om vinteren. Her må United “grabbe” til seg alle poengene og bare tenk folkens: Hva hvis United får en seiersrekker ale` den laget hadde i fjor? For meg har alltid Premier League trofeet vært det gjeveste selv om Champions League trofeet “smaker godt”, så for meg så ønsker jeg meg et B-lag i Europa League sammen med de unge og håpefulle slik at dem får verdifull kamptrening. Dette skjer neppe, men å “snuble” i tre semifinaler en gang til orker jeg ikke for å si det mildt. Hva som skjer i januarvinduet vil definitivt spille en stor rolle her, i det minste så kommer Diallo fra Atalanta samt at Facundo glitrer for U23 laget.
Fire spillere bør forlate klubben, men disse er uansett borte senest til sommeren. Phil Jones er ikke engang registret for PL- spill, Romero fortjener å dra etter alt han har gjort for klubben, Rojo er for useriøs og for mye skadet og Paul Pogba sin tid må være ute. En fantastisk spiller, det funket ikke under hans første opphold, og det fungerer heller ikke nå. Så lenge United har den profilen dem har og ønsker å ha så synes jeg han bør gå, uansett har han min fulle støtte som United- spiller. Det har dem alle. Man ser en formkurve som peker oppover for Paul, men kan dette ha noe med at han omsider har tatt en avgjørelse for sin egen fremtid slik at han får ro? Det er ikke noe mer jeg ønsker enn at Pogba lykkes hos oss, men så lenge han har Raiola som “forgifter” tankesettet hans tror jeg dette nesten er en umulig oppgave. Dessverre… Jeg kan bare forestille meg stemningen når den ufyselige og grådige agenten setter sine føtter innenfor porten på Carrington, men samtidig velger mange spillere han som sin agent som dessverre innebærer at han er dyktig på å “melke” klubber for penger og sikrer gode avtaler for sine klienter.
Have faith, trust Ole. Han er manager av en grunn hos Manchester United♥
Til informasjon så får jeg ofte høre at jeg er “farget” siden Ole er norsk og hadde f.eks Jose` prestert slik så hadde jeg ropt “Jose` out”… til dere vil jeg bare si: Seriøst?, mer gidder jeg faktisk ikke si, for dette er tøv og dette gidder jeg faktisk ikke svare på flere ganger. Det finnes vel ikke et menneske på jorden som velger nasjonalitet foran suksess? Man skal virkelig høre mye før øra dette av.
Jeg støtter flere hos Man Utd. egentlig alt for mye i enkelte situasjoner, men det er slikt mitt beskyttende “jeg” er mot noe jeg elsker. LOVE YOU ALWAYS, MANCHESTER UNITED♥
Deilig Julestri…..
Nå venter et deilig juleprogram med kamper omtrent like hyppig som julekakene står på bordet, lag som Leeds (h), Everton (b), Leicester (b), Wolves (h), før det avsluttes med Aston Villa (h) 1.nyttårsdag. Fingrene krysses for Manchester United, husk å ønsk dere masse poeng i julen. Vi vet alle hvilken farge nissen foretrekker.
Du finner Unitedtim på sosiale medier her:
Instagram HER
Facebook HER
Tik Tok HER
UNITED 4 LIFE
Jeg ble fan pga en onkel av meg som var Unitesupporter. Han er en attpåklatt, mye yngre enn sine tre søstre så han er bare 5 år eldre enn meg. Han ble supporter pga en av hans søstre som snakket hver dag om George Best, om utseendet selvfølgelig og ikke fotball talentet. Men min onkel ble også forelsket i Best og det han gjorde på fotball banen.
Min første fotball kjærlighet var Steve Coppell. En herlig ving under Tommy Docherty og den rimelig offensive 4-2-4 formasjonen han brukte.
Manchester United er en livslang kjærlighet. Da kjærringa sjekket meg opp sa jeg til henne at hun måtte ta med Manchester United på kjøpet. Hun får aldri komme mellom meg og United. Hun får aldri nekte meg å dra til Manchester. En ektepakt må man jo ha😂
Nesten alle som har dratt på seg den vakre United drakten har min respekt, de hadde det når de spilte i den, men noen få har mistet den i ettertid. Som Paul Ince, Gabriel Heinze, Tevez for å nevne noen.
Manchester till i die🔴
😂nydelig Stig😂Fruen kjenner meg godt nå også😂🤝 Noe viker man aldri på🔴⚪️⚫️