Mine “fotballbønner” ble nesten hørt.

Jeg måtte nesten klype meg i armen da jeg våknet i dag, første tanke var: “Matchday, endelig!” Helt surrealistisk….. Det har vært en lang og vanskelig tid, men endelig er det kamp! Det kjentes rart å skulle gå inn i en kamp hvor man umulig kunne “kjenne” på form og hvordan denne skulle påvirke kveldens kamp. Dette var absolutt en av det tøffeste kampene United kunne fått rett etter en så lang periode uten kamper, Tottenham borte er tøft for alle lag og før pausen kunne man se at det var en massiv kontrast på lagene. Manchester United var bunnsolide med 29-2 på sine 11 siste kamper hvor 9 ble vunnet, lag som Chelsea og City ble slått (City 2 ganger), mens Tottenham hadde store skadeproblemer, viste svak form og var uten seire på sine siste seks kamper. Etter så langt tid har begge lag restituert, fått spillere tilbake fra skade og det var to lag ute av kampform som møttes. Før kampen var jeg sikker på at det laget som hadde gjort “leksa” si under perioden under Covid-19 ville vinne kampen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En kamp om topp fire…

Jeg synes at Ole tok ut et godt lagt, helst skulle jeg sett Bailly på banen for jeg synes Maguire og Victor blir for like i spillestilen. Når man må regne med at det er flere spillere som ikke vil holde hele kampen så er Pogba og Greenwood fantastiske “jokere” mildt sagt! Jeg er lykkelig over å kunne se gutta igjen, 0-1 til pause var skuffende, men på mange måter kan man si at det dessverre var fortjent… En overraskede svak venstre side og en svak Daniel James skuffet voldsomt, men klart disse skal få tid, kamper er det nok av. Manchester United skaper lite, da det kun er Rashford som kommer til en stor sjanse i førsteomgang. Det positive fra denne omgangen var å se at Bruno fortsetter i samme spor med sin gode energi og geniale “førstetouch”. Det negative er forsvarspillet som gjenspeilte seg på scoringen av Bergwijn da han enkelt finter vekk vår kaptein, Harry Maguire. Dette United- laget kunne kun bli bedre i andreomgangen.

United MÅTTE vinne!

La meg si det med en gang: “jeg HATER når United ikke vinner!” Selv om 1-1 borte mot Spurs er akseptabelt og et fair resultat er jeg skuffet. Klart, dette ble et lite antiklimaks hvis man tenker på at man har ventet i 100 dager på å se vårt kjære Manchester United igjen. I 2.omgang starter United bedre enn i 1.omgang, hvor man ser at laget står høyere og får et par gigantiske sjanser med Martial. To kruttsterke bytter av Ole Gunnar da Pogba og Greenwood kommer innpå og det tar ikke mange minuttene før Pogba finter Dier ut i pølseboden for så å bli felt av samme man, Bruno er sikkerheten selv og ordner 1-1 fra straffemerket som er fullt fortjent. Mange lurte sikkert på hvorfor Matic kom inn på stopperplass da Victor fikk seg en smell, men her regner jeg med at Ole Gunnar ville ha innpå en mer “spillende” stopper en det Bailly er, Uansett kom han innpå da United spilte med tre mann bak i jakten på tre poeng. Jeg er skuffet over ett poeng, men er ufattelig glad for at Manchester United er tilbake, for dette laget kan kun bli bedre. Nå venter Sheffield United på onsdag klokken 1900 og da er jeg 100% sikker på det venter en seier. Det var en merkelig affære å se kamp uten tilskuere og det er ingen tvil om at fotball er ingenting uten supportere.

United 4 Life.