Det er kanskje rart for mange at man kan føle så sterkt for en klubb gjennom ett helt liv, hvor mange av dere ha vel ikke blitt kalt “fotballidioter” eller hørt den samme idiotiske setningen: “Det er jo bare fotball?” Jeg hører det ikke så ofte lenger som før fordi dem som kjenner meg vet hvordan jeg er. Fotball oppfattes og nytes på mange forskjellige måter og jeg gjør det på min måte så får man elske det eller hate det, endre meg kan jeg ikke for dette er den jeg er… Det å ta hensyn er en annen sak.
For mange er det “bare” en kamp.. Hvis jeg blir f.eks invitert på middag blir det før eller etter kampen, sier jeg fra om det så kommer det samme … bla bla bla… bare fotball osv…. Vel da svarer jeg: “det er jo bare en middag, smaker maten annerledes to timer før eller senere? For min egen del kjenner min egen familie meg så når mutter`n ringer spør hun alltid når det er kamp før hun inviterer..
Hva betyr så denne domfellelsen fra folk på utsiden som “fotballgal”
Ja si det? De som ikke kjenner meg dømmer meg umiddelbart og tror at jeg kun drikker og ser på fotball, men jeg er vel ikke den første i verden som blir forhåndsdømt, men til info så drikker jeg når jeg har lyst og det er faktisk svært sjeldent. Hos meg er United hellig og jeg ser alle kamper, mens øvrig fotball ser man på når det passer.. Det handler om å gjøre eller se på det man vil uten å presse på.
Jeg skal ikke stikke under stolen at når Manchester United vinner så er livet ganske mye hyggeligere
Ganske ofte har vi mennesker følelsesmessige reaksjoner, noen er ventet, noen kommer ut av det blå samt noe blir bare sterkere med tiden. Vårt emosjonelle system er individuelt og noen ganger får jeg tårer i øyene av noe så lite som norske talenter eller hvis jeg ser noen av spillerne være ute på matta med barna sine etter siste seriekamp så blir jeg en “blautfisk”. Disse følelsene er varierende fra tid til annen, men gir meg alltid en “wake up call” om at disse bare er helt vanlige mennesker som deg og meg da man ofte faller inn i en fantasiverden hvor disse er “superhelter” gjennom en fotballsesong.
Høres kanskje rart ut, men er det virkelig det hvis du tenker på hvor mye Manchester United påvirker livet ditt på godt og vondt?
I mine øyne er man aldri for gammel til å ha andre som man ser opp til, og uansett om jeg møter Juan Mata for første eller sjette gang eller ser på en Man Utd kamp så er det noe jeg aldri vil ta for gitt, hvem vet når neste gang er siste gang?
Egentlig er det ganske provoserende når man putter “bare fotball” i en setning, jeg har i hvert fall fått masse nye bekjente, hatt mange flotte diskusjoner og truffet mange hyggelige United supportere så for meg er Manchester United så mye mer enn bare fotball.
Ikke noe av dette ville jeg vært foruten, for dette gir meg minner for livet.
Se linker til dagens sosiale medier og følg meg gjerne :
https://www.facebook.com/unitedtim/?modal=admin_todo_tour
https://www.instagram.com/unitedtim/?hl=nb
https://twitter.com/Unitedtim1
United 4 Life
Snedig å tenke på. At gutter med shorts på en forblåst øy som fortsatt ser ut til å leve på 70-tallet skal styre livet vårt. Det var kjærringa mi som sjekket opp meg. Jeg ga henne beskjed om på første date at hun ikke fikk komme mellom meg og Manchester United. Hun får aldri nekte meg til å reise til Manchester eller tvinge meg til å prioritere andre ting når United spiller kamp.
Da var det opp til henne om hun fortsatt ville gå ut med meg, men premissene var satt.
Vi er fortsatt sammen 20 år senere så det går heldigvis å ha et vellykket ekteskap sammen med kjærligheten til Manchester United.
🤣herlig Stig, kjempe morsomt but stil so true 🥳 Støtter den og hyggelig at du traff en som tydelig er din sjelevenn😀