Takket være Uefa ble plutselig topp fire omtrent det samme som topp fem. Selv om jeg har liten tro på at straffen blir stående for Manchester City (utestengt fra Champions League i to år) så gis det et større håp nå for at United når den plasseringen som gir klubben en ekstremt viktig Champions League plass. Jeg er ikke noen fan av at man skal få “fordeler” basert på hva andre har gjort eller gjør, men når lag som City helt åpenbart driver med økonomisk doping, så er det vel fortjent!

Nok om det….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

17 dager uten kamp har vært deilig på en rar måte, dette fordi United har vært på “felgen” lenge nok nå i forhold til spillertroppen kombinert med skader. Laget har slått Chelsea to ganger denne sesongen og kunne det blir tre? Magefølelsen min sier at dette United- laget vil avslutte denne sesongen meget sterkt, men om jeg har rett gjenstår å se. Uansett så var Chelsea på brua det første av mange hindre som gjenstår for Manchester United.

Endelig var han tilbake, Eric Bailly

Et gledelig gjensyn…

Endelig var Eric Bailly tilbake, stopperkjempen som ble beskrevet av La Liga ekspert Petter Veland slik: “Manchester United gliser fordi de har sikret seg en spiller med potensial til å bli en av verdens beste i sin posisjon”. I mine øyne er potensialet der, men hans skjøre kropp og “ville” spillestil fører til at han er mer skadet enn han er på banen. La oss håpe det snur nå.

Nervepirrende…..

Fy flate for en kampnerve denne førsteomgangen hadde, pulsen var i 200. Man hadde “nesten” glemt hvor nervepirrende slike kamper er grunnet vinterpausen. Det var jo ikke noe tvil om at Chelsea åpnet best, men jeg satt hele tiden mens hodet “kokte” og ventet på noe spesielt fra United. United virker å ha fått en fantastisk “servitør” i Fernandes, som sammen med Fred legger ned en heroisk innsats. Denne duoen kan bare blir bedre. Plommen i egget var et nydelig innlegg fra Wan-Bissaka (som ble “grillet” av Tv2 studio før kampen) som traff Martial, som scoret med en perfekt heading!

Alt jeg kan si etter første omgang er: English press said he had no chance, 50 million down the drain, Tony Martial scores again..

For en andreomgang!!

Wow, nå er jeg mentalt utslitt, for første gang elsker jeg VAR (det var korrekte avgjørelser som ble tatt). For en maktdemonstrasjon, for en spenning det var. Anført av en brilliant Fernandes så ser det ut som United har fått ny giv og spiller med en annen type selvtillit. Når selv Wan-Bissaka hisser seg opp og får gult kort så kjenner man at vinden blåser retning Manchester på brua. Dette var tre av tre mot Chelsea og da runger sangen i heimen slik:

We fought in France, We fought in Spain, We fought in the sun And we fought in the rain We took the Kop and Chelsea too, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue, Kicking a blue, But what we like most is kicking a blue, Kicking a blue…

I dag var VAR eksemplarisk

Hadde Ighalo scoret i sin debut så hadde dagen vært komplett, men han scorer snart i den berømte United- trøyen, det er jeg helt sikker på. Man kan ikke alltid få i pose og sekk 🙂 Eller kan man det?

Tusen takk Ole Gunnar og tusen takk Manchester United, jeg er ved deres side for evig og alltid!  Forresten så satte jeg 1000 kroner på United i dag, og det ga pene 4000 kr i gevinst. Dobbel glede i dag med andre ord, men United er alltid først. Men en liten påminnelse om at troen må man aldri miste 🙂

United 4 life.