Kjære Manchester United!

Hvor skal man begynne? Hvordan skal man avslutte? Jeg aner ikke, det eneste jeg vet er at dette hånet Manchester United som klubb nå holder på med må stoppe. Jeg har enkelt og greit fått nok! Tenk deg at i 2013 vinner klubben sin 13. Premier League tittel og i starten av 2022 setter vår manager inn Harrry Maguire for å “forhindre” ett større tap enn 0-4 mot Brighton? Hva i alle verden har skjedd med Manchester United? Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å falle sammen slik etter en 3.og 2.plass under Ole Gunnar?

Heldigvis, jeg sier heldigvis, fik jeg ikke sett kampen grunnet ett 80-årslag. I etterkant ser jeg at skulle man “miste” en kamp så var denne perfekt. Noe som egentlig bare er trist å tenke på. Nå gjenstår det bare en kamp av årets sesong og kanskje 0-4 mot Brighton kan være det beste som har skjedd United siden Ronaldo signerte denne sesongen hvis man ser langsiktig på det?

Endelig ser kanskje ledelsen en gang for alle hvilken tilstand klubben er i og hvor mye arbeid som må gjøres for å bli ett tittekjempende lag igjen? Motstanderfans ler av oss, men jeg kunne ikke brydd meg mindre da alle klubber sliter i lange perioder. Her har f.eks Liverpool bred erfaring, men med kun korttidshukommelsen intakt virker det å være glemt. Uansett dessverre må man treffe bunnen før man kommer seg opp igjen, vel, nå kjære Manchester United: “bunnen er offisielt nådd!!”

Varane, de Gea, Rashford, Sancho, Ronaldo, Bruno og McTominay er “keepers” for meg og resten burde være tilgjengelig for ett klubbbytte. Jeg skjønner at klubben ikke kan selge 15 spillere, men jeg kan ikke huske å ha sett ett så svakt United lag fysisk og psykisk noen gang i mitt liv som United fan. Jeg vil følge klubben til helvete hvis jeg må, men jeg kommer aldri til å akseptere hvordan klubben driftes i dag.

Det at hele fotballverden ler av oss er ikke det verste. Det som definitivt er det verste for meg at klubben tar sitt eget navn og historie forgitt, man skal hvile på gamle laurbær og hvis ikke klubben nå får hodet ut av ett visst sted så kan dette ende katastrofalt! Liverpool brukte 26 år på å skjønne at dem var ute å kjøre sportslig før dem helt klart og tydelig hadde en plan med Klopp. Leeds var i semifinalen i Champions League før dem mistet det helt, noe som endte i nedrykk og fravær fra Premier League på hele 16 år. Jeg velger å bruke disse to klubbene som skrekkeksempler fordi det er helt nødvendig med litt virkelighetssans. Dette er pr. dags dato like fraværende som et solid og tett United forsvar (56 baklengs på 37 PL kamper), i tillegg kjenner jeg at jeg blir forbanna når man skal sammenlikne Ten Hag med Sir Alex- ansettelsen, eller Ten Hag med Pep- fotballen. Kan vi for en gang skyld la ting skje før vi skal sveve rundt på en rosa sky før sesongstart?

Jeg er positiv og det vil jeg alltid være, men av og til er det greit å være realistisk!

Jeg har sagt det før og sier det igjen:

” Det er ingen quick fix på det som er galt og det er heller ikke “ett svar” på hva som er galt med Manchester United”  Det at man kan “peke” på elementære ting er det ingen tvil om.

Her er hva jeg mener klubben tar eller tok forgitt basert på at man er “Manchester United”:

1. Avgangen til Sir Alex Ferguson og David Gill i 2013. Hoppe etter disse er umulig, men her har klubben gjort en altfor dårlig jobb i etterkant med tanke på hvor man vil som klubb.
2. Man har ikke tatt utviklingen som våre rivaler har hatt seriøst, for meg virker det som klubben “hviler” på gamle laurbær og tenker at det løser seg. Så enkelt er det ikke.
3. Mangel på en langsiktig plan som gjelder spillestil, utvikling av spillere (egenproduserte) og bygge en bærekraftig tropp som kan kjempe om de gjeveste trofeer i mange år. Her trudde jeg klubben skulle gå riktig vei med Ole Gunnar og han tok det så langt han kunne. Pr. nå har klubben blitt svakere etter avgangen til Ole Gunnar, jeg klandrer ikke Ralf. Jeg klandrer spillerne!
4. Pogba burde blitt plassert på tribunen så lenge han ikke har skrevet under en ny kontrakt! Bruke en spiller på utgående kontrakt (uansett hvor god man er) er som å velge hvilken ballestein man vil bli sparket i. Det gjør vondt uansett. Han tar opp en plass til en som vil være i klubben og det hindre klubben i å finne en erstatter på et mye tidligere tidspunkt. Dette ville aldri skjedd under Sir Alex!
5. “Prosessen” vil aldri nå sine mål hvis man ikke har en strategi for fremtiden. Være manager med håndjern gagner ingen og det vil være en umulig oppgave for enhver manager. Det er bevist med Moyes, van Gaal, Mourinho og Solskjær som permanente managere.
6. For lav målsetting! Topp 4 som målsetting for en klubb som Manchester United er pinlig, rett og slett pinlig!  Mer er det ikke å si om den saken.
7. For mange spillere som dessverre ikke er gode nok hvis man skal kjempe om Premier League tittelen og Champions League trofeet.

Vedrørende siste punkt: 

Jeg skal ikke gå inn på navn, men det er åpenbart at troppen ikke er god nok samt at det ikke er en god mix i laget for å skape ett “lag”. Man har stjerner i verdensklasse, men hvor sultne er disse på at Manchester United skal bli verdens beste klubb igjen? Jeg snakker ikke om innsats for den ligger til grunn, men om personlige utmerkelser og egen karriere. Fra tidligere har man sett spillere som Rooney og Keane hudflettet medspillere som ikke ga alt for klubben både på trening og i kamp. Dette snakket jeg også om da jeg intervjuet Ronny Johnsen, han fortalte det at å ikke gi alt til enhver tid var uaktuelt i hans tid som Man Utd. spiller. Da smalt det for og si det mild sa han uansett om det var på trening eller kamp. 110% innsats gjaldt 24/7.

Det har vært mange “squadplayers” under Sir Alex, men da hadde man vinnerskaller som Rooney, Keane og Schmeichel blant annet som pushet hverandre og sine lagkompiser til det ytterste pluss litt til, samt at Sir Alex hadde en egen evne til og få spillere til å prestere uansett navn og det er alfa omega for å kunne lykkes i dagens fotball. Jeg vil aldri glemme kampen der Phil Neville var plassert på defensiv midtbane mot Arsenal på Old Trafford, hvor han spilte “skjorta av ” Petit og Vieira. En utenomjordisk opptreden som beviste at man kommer langt med en “basic” ting som innsats. Her har dagens tropp så ufattelig mye å lære.

I tillegg virker det som spillerne har “for god selvtillit”, det er aldri innsats og dem “triller” ball seg i mellom og håper på at ett enkeltindivid glimrer til i noen sekunder slik at man vinner kampen. Slik jeg ser det er ikke Manchester United et “lag” lenger og akkurat det er ikke noe annet enn trist.

Er dette positivt?

Man kan “danse av glede” for Ten Hag, men han isolert sett vil aldri i livet være nok. Heldigvis skjer det mer som blant annet at to av sjefs-speiderne Marcel Bout og Jim Lawlor forlater klubben sammen med klubbens sjefsforhandler Matt Judge. Her får man også håpe at lagets dødballtrener Eric Ramsay slår følge, for en fiasko den ansettelsen var.

Her velger jeg å se positivt på at klubben faktisk klarer å gjøre noe tidlig, slik at man for en gang skyld kanskje “rekker” å være klar til sesongstart. Det gjenstår å se!

La oss få unna kampen mot Crystal Palace for så og late som denne sesongen ikke har skjedd.

#MisterAldriHåpet

Du finner Unitedtim på sosiale medier her:

Facebook trykk HER

Instagram trykk HER

Tik Tok Trykk HER