Kjære Manchester United

Kjære Manchester United ♥

Noe ganger er man så heldig å treffer sin sjelevenn slik jeg gjorde da jeg traff deg. Jeg husker enda da jeg så deg for første gang på TV for mange år siden, mens jeg lå sammenkrøllet i sakkosekken som var like populært på den tiden som Tik Tok er i 2020. Den røde deilige drakten med en rød snor i gjennom ved toppen av brystet og hvit krage. Ikke bare var drakten “breathtaking”, men hele det daværende laget oste av en selvtillit og en arroganse som gjorde at fra det øyeblikket og livet ut ville det være deg og meg. For evig og alltid. Jeg gleder meg alltid til vi skal sees igjen og i det øyeblikket en kamp er slutt, klarer jeg nesten ikke vente til neste gang vi skal ses. I det å følge deg i gode og onde dager finner jeg en så stor livsglede jeg ikke trudde var mulig. Noen sier det klassiske: “det er bare fotball”. Hvis man ikke føler vil man aldri forstå og så enkelt er det.

Som en berg og dalbane.

Jeg ser hver eneste kamp United spiller, klubben er “hellig” for meg så på dette området viker jeg ikke. Det er ikke alltid det blir godt mottatt, men sånn er livet og det kan jeg leve med. Man lever bare en gang (som vi vet) og det aller viktigste vi som mennesker kan gjøre er å følge den stien som gjør deg selv lykkelig. Det handler ikke om galskap, det handler om en tilhørighet, utallige opplevelser og en kjærlighet som varer evig. For min egen del er jeg veldig ydmyk og realistisk som supporter, min svakhet er at jeg sjeldent agerer med sinne og ukvemsord med adresse Manchester United. Rett og slett fordi dem betyr for mye. Jeg blir skuffet, såret og sint når United taper og når laget slipper inn mål kjennes det ut som ett realt ba***spark. Man lever ett langt liv(bank i bordet) og det er umulig med sammenhengene medgang og dette er med på å gjøre meg realistisk, men også kanskje naiv i perioder. Vi alle vet hvordan tiden etter SAF har vært og da han dro sammen med David Gill har ikke Manchester United vært til å kjenne igjen mesteparten av tiden. Klubben har ikke vært i nærheten av å erstatte dem. Det sier seg selv når to av de mest markante skikkelsene i Manchester United forlater klubben samtidig, da “lukter” det trøbbel når man tror man bare skal kunne “putre” videre. Tapet i serieåpningen mot Crystal Palace gjorde meg så trist og skuffet, som jeg ikke hadde kjent på lenge. Jeg bryr meg ikke om ett enkelt tap så lenge man jobber videre med å finne ut hva det var som gikk galt og hvordan man kan unngå det i fremtiden. På akkurat det området føler jeg meg trygg under Ole Gunnar, nettopp fordi dette smerter i hans Manchester United hjertet slik som det smerter i våre supporters hjerter. Under f.eks Mourinho, Moyes eller van Gaal var det alltid unnskyldninger hele tiden, noe dem også har fortsatt med i etterkant. Slikt er bare patetisk!

Solskjær er unik på dette området.

Som spiller var han en mester i å observere, han var klubbens toppscorer i sin første sesong som i seg selv er en massiv prestasjon, men den sulten på å “observere” stoppet aldri for Ole Gunnar. Han scoret 126 mål for Manchester United som aktiv spiller fordelt på 216 kamper fra start og 150 kamper som innbytter. Når det gjelder det siste var han unik. Med massive 11 sesonger under tidenes største manager kombinert med sin unike “observasjons-egenskaper” som han mesteparten av tiden forflyttet til resultater på den sportslige siden så er han en jeg har full tillit til. Det finnes ingen bedre “managerskole” enn Sir Alex Ferguson, hvis du skal være manager for Manchester United. For meg er det eneste som kan “felle” Ole Gunnar ett standhaftig styre som til stadighet skal “melke” det som “melkes” kan når de heller burde investere i spillere som kanskje er “dyre” der og da, men som vil være en sikker investering gjennom mange år. Det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg sikter til Jadon Sancho.

Vi vil reise oss.

Det finnes ikke ett gram som tviler i kroppen når det gjelder det å nærme seg en ny Premier League tittel, men det vil forekomme humper på veien så for meg er det viktigste å se hvordan klubben agerer underveis og samtidig er villig til å ta lærdom av det. For meg er det absolutte “worst case” scenario at United “erstatter” Ole Gunnar! Hvis noen skal forlate klubben så er det enkelt spillere samt noen på “kontoret” som bør se seg selv i speilet for å kjenne på om de er her for pengene eller ønsker klubben vel. Vi alle vil ha Glazers`s ut, det finnes det ingen tvil om, men heller Glazer enn en sjeik som spiller “football- manager” med skitne penger. Det står jeg ved. Drømmen er selvfølgelig en rik milliarder som er Man Utd. supporter som kjøper klubben, selv om vi har sett ett lignende scenario mislykkes i Newcastle. Uansett vil jeg aldri stoppe å drømme om at Manchester United får sin “riktige” eier en gang i fremtiden, men det eneste som er skråsikkert at Manchester United kommer tilbake med en ny Premier League tittel før vi aner ordet av det.

Love you always

0 kommentarer

Siste innlegg