Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kårer sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord og i dag er tiden inne for å røpe plass nummer en.
Mitt møte med Eric Cantona var et av mine største øyeblikk som Man Utd. supporter og jeg gråt som et lite barn da jeg hilste på han for første gang.
Nummer 1: Eric Cantona, spilte for Manchester United fra 1992 til 1997. Mitt møte med Eric Cantona var noe av det største jeg har opplevd som supporter, hvis du ikke har lest historien kan du lese den her
Mange vil kanskje si at jeg er en smule inhabil her og til en viss grad er jeg enig, men la meg prøve å forklare hvorfor jeg mener at denne karismatiske franskmannen er min “nummer 1” basert på alt jeg har sett de siste 30 årene. Sir Alex ankom klubben fire år tidligere og hadde allerede starte prosessen med å bygge et mesterlag, klubben hadde ikke vunnet ligaen på 25 sesonger da denne franskmannen kom fra Leeds. I sin første sesong med klubben og i de 4,5 sesongene han var i klubben vant Manchester United Premier League i 1993, 94, 96, 97 og FA-cupen i 1994 og 1996. I tillegg så blomstret “class of 92”. Det er selvfølgelig ikke Cantona sin ære alt dette da et fotballag med støttespillere er som et puslespill hvor alle brikker må utfylle hverandre. I mine øyne var Eric Cantona den brikken klubben manglet, den lederen laget manglet og den “guiden” de unge spillerne lyttet til og fikk råd fra. Franskmannen tok seg tid til alle, han var den første på treningsfeltet og han var den siste som dro hjem, og han tok seg alltid tid til alle supportere som hadde tatt turen til “the cliff”, som det gamle treningsanlegget het den gang. Han fikk smilet tilbake og han var majestetisk, og da laget trengte den avgjørende pasningen eller scoring var han der. Fra og ikke vinne serien på 25 sesonger så ble det altså hele fire ligagull og den ene sesongen laget ikke vant serien sonet Cantona en 8 måneder lang karantene. I sin første kamp etter karantenen slo han en assist og scoret et mål, og da sesongen var over ble han matchvinner i FA-Cupfinalen i 1996 samt kåret til årets spiller i England. Her føler jeg meg ganske trygg på at hadde han ikke sonet en så lang karantene så hadde Man Utd. blitt seriemestere i alle Cantonas sesonger, men fire av fem gull kan vel leves med?
Aldri har jeg sett en spiller ha en slik betydning for et lag over tid, husk hvilken “tilstand/prosess” laget hadde vært og var i da han ankom. Riktignok tapte Man Utd. ligagullet til (ironisk nok) Leeds og Cantona året før dem tok sitt første gull på mange sesonger.
Jeg velger Eric Cantona som min “all time” spiller i mitt liv som Manchester United supporter fordi han var den siste brikken som gjorde “puslespillet” Manchester United komplett sammen med Sir Alex Ferguson. Eric Cantona og Man Utd. ser jeg på som “sjelevenner” som sammen la det fundamentet som var nødvendig for 22 år med sammenhengene suksess. Uten tvil den største, beste, viktigste og den mest riktige signeringen Sir Alex Ferguson gjorde da han kom fra Leeds for 1,2 M pund.
Jeg husker ennå den dagen han la opp så altfor tidlig, jeg satt hjemme hos en kompis hvor jeg sjekket sporten på Tekst- TV (ja, tekst Tv) hvor det stod at den franske fotballspilleren Eric Cantona legger opp i en alder av 31 år.. Hjerte var knust, min store helt og mannen som smeltet mitt Manchester United- hjerte skulle aldri bære den røde trøyen igjen…. Den sommeren var tøff, men som jeg alltid sier: “Et supporterliv er langt og det vil alltid være oppturer og nedturer”. I tillegg hadde han selv uttalt at den dagen han stopper å “lære av spillet” skulle han legge opp. Det var slik han var, som på en syk måte gjorde det litt enklere og forstå.
Tusen takk for alle gleder du ga oss, Eric Cantona.
Her er tabellen hvor jeg har satt opp mine beste 27 spillere, ikke spør meg om hvorfor det akkurat ble 27 spillere 🙂
Jeg står inne for listen, den er som skrevet over basert på mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter, grunnlaget er basert på viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. En spiller som jeg av en eller merkelig grunn klarte og “overse” var Michael Carrick, som etter tolv sesonger og over 400 kamper definitivt burde vært inne på listen, så her legger jeg meg flat. Unnskyld Michael Carrick, skulle jeg plassert han på listen ville han fått plass nummer 17 og skjøvet dagens plass nummer 17 og resten ett hakk ned.
NB: For nye lesere så har jeg lagt ut to spillere hver dag fra nummer 27 og opp til dagens nummer en, scroll nedover her hvis du vil lese om gjeldene spillere med begrunnelse.
Gleder meg til å lese deres meninger/kommentarer.