Topp 27 og 26

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 27: Mark Hughes, spilte for Manchester United fra 1983 til 1995. En klubblegende med over 450 kamper som forlot Manchester United etter 1994/95 sesongen. Jeg husker jeg var på min første stadiumtour i 1994 hvor guiden fortalte at Mark Hughes alltid spilte med fotballsko som var et nummer forsmå for å få bedre ballkontroll. “Sparky” som var hans kallenavn oppstod grunnet hans utdannelse som elektriker. Som spiller var han råsterk med utallige kanonscoringer og han var mer enn en håndfull for fortvilte forsvarspillere. Han spilte for Man Utd. i 10 sesonger over to perioder på Old Trafford hvor han var med på å vinne Premier League to ganger, FA-cup tre ganger samt Europacupen for cupvinnere hvor han scoret begge målene i finalen mot Barcelona (1991). Mark Hughes fikk 76 landskamper og 16 scoringer for Wales.

Nummer 26: Lee Sharpe, spilte for Manchester United fra 1988 til 1996. Han var en ekstremt talentfull og lynrask kantspiller som fikk en ikke ukjent konkurrent Ryan Giggs i 1992. Lee Sharpes United-karriere ble dessverre hemmet av skader samt en alvorlig hjernehinnebetennelse som gjorde at han ikke fikk den United karrieren han ble spådd. Til tross for dette fikk han over 260 kamper og 36 scoringer for klubben og ble kåret til årets unge spiller i 1991. Som spiller vant han blant annet Premier League i 1993, 94, 96, FA-Cupen i 1994, 96 og Cupvinner Cupen i 1991. Sharpe fikk 8 landskamper for England. For meg var han en herlig spiller, offensiv med herlige “boogie woggie” feiringer når han scoret mål. Virkelig synd at denne herlige spillerne ikke fikk maks ut av sin United- karriere for han var virkelig blant de beste før alle skadene og sykdommen gjorde at utviklingen stagnerte.

 

Håper dere tar del i kommentarfeltet hvor dere deler deres meninger om disse spillerne underveis 🙂 

3 kommentarer
    1. Mark Hughes scoret aldri “stygge” mål. Hel volley og direkteskudd var hans varemerke. Hughes er den første helten til mange av dagens Unitedsupportere.

      Lee Sharpe ble dessverre lit for glad i det gode liv. Hurragutt som elsket å gå på byen, ikke populært hos Sir Alex og er en av grunnene til at han ble solgt til Leeds.
      En sann historie om Lee Sharp fra en venn av meg som er Leeds supporter. Han var på oppkjøringskamp før sesongen da Leeds var i Sverige, tror det var Østersund. De møtte Leeds spillerne på byen på kvelden. Da de tok drosje hjem så de Lee Sharp sove på en liten benk i en bussholdeplasslomme, møkka full. De stoppet og tok han med seg på hotellrommet sitt. Ble ikke trening dagen etter på vår venn Lee Sharp.

Siste innlegg