Målet med dette innlegget er ikke å tråkke noen på tærne, overhodet ikke, men noen ganger blir jeg så sinnsykt sjokkert og da er det å skrive den beste terapi for meg. Erfarer at mange har de samme tankene, så igjen, “Sharing is caring” i mine øyne.

Vi er hundrevis av millioner mennesker som elsker fotball, jeg ser på meg selv som en priviligert fan av den enkle årsak som at Manchester United er min store kjærlighet. Jeg falt ekstra hardt for klubben tidlig på 90- tallet da en viss franskmann ved navn Eric Cantona ankom klubben, det er ikke en uke hvor jeg ikke tenker på at jeg kunne vært Sheffield Wednesday (Cantona var der på prøvespill) eller Leeds  supporter som var klubben Cantona kom ifra. Takk gud for at han sendte Cantona til United..

Manchester United og Eric Cantona er det beste som har hendt meg ❤️

Grunnen til at jeg tar opp dette i innledningen er at man “får” en klubb og den skal man leve med hele livet, faktisk har jeg lurt på ett par ganger hvordan døden blir når jeg ikke kan se på United mer, crazy but true..

Jeg har trent på SATS i mange år og de siste 3,5 årene på SATS i Lillestrøm, i dag så jeg en fyr komme på trening i Tottenham drakt, kjenner jeg blir oppriktig flau på vedkommendes vegne….Rart for mange, men jeg skal prøve og forklare hvorfor og hva som er årsaken: Jeg har aldri sett vedkommende med Spurs drakt tidligere og vedkommende trener der regelmessig! Trengte du virkelig en bragd mot Ajax for å være stolt av klubben din?

Jeg har lagt merke til det mange ganger at noen supportere kun bærer drakta når man vinner og det er det verste jeg vet!! Dette er bare ett av 100 eksempler, men jeg fatter ikke hvorfor man ikke er stolt av klubben sin uansett?  Det forventes jo at spillerne skal bære drakta hver dag med stolthet så hvorfor gjør ikke du det?

Er det slik at når klubben du holder med ikke gjør det bra, så er det ikke så viktig med drakta på lenger?

Når ble to urett en riktig avgjørelse for fellesskapet?

Man leser om folk som ikke skal kjøpe seg drakt eller ønsker og se tomme tribuner på OT, eller slik som den #UNFOLLOWUNITED kampanjen som noen har startet nå, det blir bare for dumt, sorry. Ikke tro at klubben ikke prøver, det er investert i både managere og spillere så den blir for tynn, men mer om dette kommer i ett eget innlegg neste uke.

Er vi kommet ditt hvor vi kun bærer drakta med stolthet i medgang?

Etter at United tapte mot PSG på Old Trafford var det fram med PSG drakter overalt, når Manchester United slo dem ut var samme personer på plass uten drakt, samme skjedde med Barca fansen når Barcelona smadret United, vips så var det på med Barcelona drakta…

Hva skjedde tror dere med Barcelona draktene på folk etter at Liverpool slukte dem som en kinesisk verdensmester i pølsespising sluker pølser? Jo, dem forsvant i samme tempo som pølsene, en etter en forsvant dem.. og borte ble dem…..

Så kjære deg, uansett hvilket lag du holder med så bær klubbemblemet med stolthet, som Cantona sa: Man kan forlate en kvinne, men en klubb har man for alltid❤️

Hvorfor er det lettere å være stolt i medgang?

Det er vel logisk det egentlig, kjenne på den konstante nyforelskelsen og bare flyte med slik vi gjorde i første perioden med Ole Gunnar. For å være dønn ærlig så var det lettere for meg og ta på meg United drakta etter at vi gikk ut mot Barcelona enn mot PSG, motgang har alltid gjort meg sterkere og på den måten smaker medgangen bedre når den kommer.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg dør heller stående enn å leve på knærne.

Som sagt er dette mine følelse og tanker, vi er alle forskjellige, men uansett: Vær stolt av klubben din❤️