Vårt Manchester United

Nok en sesong er unnagjort uten det gjeveste trofeet, Premier League pokalen.. Det er kanskje ikke dypt sjokkerende hvis jeg kjenner etter innerst i hjertet mitt, men fakta er at United ikke har kjempet om dette trofeet siden sist vi vant det i 2013. For en klubb som betegnes som verdens største og blant de mektigste i fotball-Europa er det rett og slett for dårlig.

Sannheten svir….

Det er en ting jeg fikk bekreftet etter den pinlige Huddersfield kampen på John Smith`s Stadium og i dagens kamp på Old Trafford mot Cardiff, det må være noe galt med den mentale innstillingen til spillerne, for så dårlig som United har blitt nå kan man ikke plutselig bli etter og ha feid lag som Arsenal, Tottenham, Chelsea og PSG av banen og samtidig knust øvrig motstand med både tre og fire mål.(inkludert dagens motstander i Wales)

Det er ikke mulig..

Egentlig kunne man vel lukte lunta i årets pre season om hvordan det ville bli, men jeg hater etterpåklokskap! Når Manchester United reiser på sesongoppkjøring uten 10-12 spillere fra A-laget og eneste forsterkninger som kom var Lee Grant, Fred og Diogo Dalot så var det vel egentlig bare å krysse fingra. Heldigvis stilte både slitne og halvskadet spillere opp til første ligakamp mot Leicester på OT slik at man kunne ta tre viktige poeng. Jeg og fruen var tilstede på denne kampen og det viktigste var jo å starte med tre poeng, noe United gjorde, men allerede i kampen etter startet en av sesongens mange elendigheter med ett 3-2 tap borte mot Brighton.

Det er masse som har sjokkert meg denne sesongen, men er jeg overrasket? Egentlig ikke…..

Jeg leste her om dagen at Solskjær nå må rydde opp etter Mourinho? Jeg ble faktisk litt usikker på om det var en spøk eller om vedkommende mente det, men det var seriøst.

Det kan ikke være seriøst eller?

Spaser inn i en tidsmaskin, året er 2013 og David Moyes ankommer Manchester United som klubbens manager, en talentfull trener som aldri har trent ett storlag før. Hans første grep er å sparke klubbens støtteapparat som leverte til gull under Sir Alex. Trenere som Mike Phelan, Rene` Meulensteen og keepertrener Eric Steele måtte gå for og erstattes av omtrent hele støtteapparatet til Everton. Det er for meg en av klubbens største tabber, hvordan de kunne tillate noe slikt vil jeg aldri forstå!

Siden da har United vært en skygge av seg selv, selv om Jose` kanskje ikke hadde den rette personligheten for bortskjemte United fans, ett lite samarbeidsvillig styre og en gjerrig eier så blir ikke en av verdens beste trenere plutselig en dårlig trener over natta! Heller ikke Louis van Gaal.

Samme skjebne med Ole Gunnar?

Litt av det det samme kan man også lese nå blant deler av United fansen dessverre, de første 17 kampene var en hel verden forelsket i Ole Gunnar og Manchester United, champagnen ble sprettet da han endelig ble ansatt. Ikke siden Sir Alex Ferguson var manager hadde Manchester United familien vært så samlet, men så var det slutt på hvetebrødsdagene og hverdagen kom, stang inn ble til stang ut og det ene poengtapet etter det andre kom…Selv om United ikke fortjente å tape mot Arsenal og Wolverhampton kom vårt kjære Manchester United seg aldri på hesten igjen.

Ja, så våknet klikkjagende og blodtørstige journalister med villedende headinger, alt for og skaffe lesere til sine aviser. Solskjær preget absolutt alle sportssendinger hver eneste dag til enhver tid, noe annet er ikke og vente i lille Norge når verdens største klubb har en norsk trener. Nyt det eller la vær å les.

Vår kjære Ole Gunnar Solskjær:

  • Ga oss håpet om topp fire tilbake, da omtrent alt håp var ute.
  • Ga oss fotball “The United Way” tilbake.
  • Ga oss målteften tilbake.
  • Har gitt oss en spillestil som sprer scoringene gjennom hele laget.

Tiden under Solskjær har vært den beste for meg på lang tid som supporter, men samtidig en av de værste, men jeg lar meg ikke knekke av den horrible sesongavslutningen fordi jeg ser at vi har flere spillere som har hodet sitt i andre klubber og spillere som ikke forstår privilegiet av det å representere en klubb som Manchester United. Her må vi også legge til at flere spillere trekker på årene, samt at alle kanskje ikke når det potensialet dem hadde som f.eks Jones, som kanskje var det største talentet i PL da han ankom fra Blackburn. Martial virker for meg som den neste store som skal “kaste” bort talentet sitt, han har potensialet til å bli en av verdens beste, men virker å være fanget i en verden hvor kvinner og useriøsitet er 1.prioritet for han.

Jeg har bare ett spørsmål om Ole Gunnar: Er han tøff nok til å være manager i en klubb som Manchester United? Litt usikker, men jeg tror det!

Så hvorfor snur mange seg mot han nå? Bare fordi motgangen kom som den gjør for alle managere så skal vi snu oss?  De som klager på Solskjær roper på Pochettino og Zidane, men hvorfor skal ikke Solskjær få en fair sjans? Hvorfor skal ikke han få sjansen til å vise seg verdig i en storklubb? Pocchettino startet vel i Espanyol og bygget seg opp ett navn der ifra, mens suksessrike spillere som Guardiola, Zidane, Enrique og Conte startet alle i store klubber i sin første manager jobb?  Er det slik at det er anderledes med Solskjær fordi han er norsk? Gi mannen en fair sjans!

Det jeg lurer på er hvor god manager Pochettino er uten Kane og hvor god manager Zidane er uten Ronaldo? 

At dem er gode managere finnes det ingen tvil om, men Pochettino har aldri vunnet noe som manager, men er kjent som en god lagbygger med “mindre” lag før Tottenham. Hva Zidane har gjort med Real Madrid vet vel de fleste, men når man har CR7 på laget så er man ikke akkurat svekket, uansett tar jeg av meg hatten for Zidane i Champions League og det blir spennende å se om han lykkes like bra i Madrid uten Ronaldo.

La Ole Gunnar får arbeidsro

Selv om man har ett kommentarfelt tilgjengelig så betyr ikke det at folkeskikk skal utebli? Hvor mange hadde sagt ansikt til ansikt til Ole Gunnar at han burde få sparken? Det å dele United er noe vakkert, som en familie som deler minner og har saklige diskusjoner, men når dette skifter over til hets, skjellsord eller trakassering blir jeg flau, det er bare pinlig å se hvor fort mange snur seg så fort motgangen kom under Solskjær.

Ja, det koker for alle i perioder, men behold folkeskikken slik at diskusjonene forblir både lærerike og interessante er min bønn til alle, vi har alle en historie og fortelle om United 🙂 Her om dagen fikk jeg kjeft på Instagram, men da måtte jeg bare flire, vedkommendes argument for og ha rett var at han husket United på 60- tallet, så kult det er da tenkte jeg, men noen tror at lengden på sitt supporterforhold til Manchester United er det samme som styrken på det. Det er det overhodet ikke, ha det klinkende klart! Det å ha forskjellige meninger vil vi alltid ha uansett og sånn er det bare, og sånn vil det alltid være.

Hvor lenge skal klubben “spise” managere etter Sir Alex?

Moyes, LvG og Mourinho har prøvd seg som permanente manager og nå er det Solskjær sin tur! Nå må klubben gi han minst 2-3 sesonger til å bygge opp nye Manchester United, det er vel ganske klart at og ansette en ny manager til enhver tid overhodet ikke bærer klubben videre. Nevnte forgjengere har vært trofe` garantister i sine tidligere klubber, men mislykkes i United. Eller man kan si at noen av dem lykkes i form at klubben vant EL, FA og Ligacupen, men storheten uteblir! Nå er det vel snart på tide at Woodward og eierne tar ansvar? Det genereres enorme pengesummer inn i vår klubb og det investeres i spillere, men allikevel mislykkes man. Vi vet alle at United er business for Glazer og Woodward, men hvor lenge tror dem at de kan melke klubben uten langsiktige planer og investeringer?

Hvor lenge skal klubben driftes uten en tydelig infrastruktur? 

Sjefspeidere fra SAF sin tid er der, speidere fra LVG sin tid er der samt en fotballsjef fra Moyes sin tid fortsatt er i klubben. Det er ikke direkte noe galt i det, men alle er hentet inn på forskjellige kriterier på forskjellige tidspunkt så jeg tviler på at disse er samkjørte i hvordan United som klubb både skal jobbe og tenke. Ed Woodward har som Gary Neville skrev, vært i klubben i 7 år og fortsatt er det mange uklare roller. For meg er det like viktig at en ny infrastruktur kommer på plass hvor det foreligger en klar rollefordeling på hvem som gjør hva, samtidig må det jobbes med det generasjonskifte United nå må igjennom. Ajax er jo på en måte ett eksempel til etterfølgelse vedrørende infrastruktur etter Van Der Sars inntog i klubben, men mange glemmer at Ajax som klubb har monopol på hollandske talenter, noe United overhodet ikke har i England så man kan lære, men ikke av alt.

Manchester United vokser som klubb hvert eneste år, så og få på plass en sportsdirektør virker ikke bare lurt, men det er også helt nødvendig. Mr.Woodward er en businessmann som liker raske løsninger dessverre, ikke misforstå meg, han er en en av det beste når det gjelder business, men på det sportslige er det tatt mange feilvalg. Etterpåklokskap er noe jeg hater, men for meg handler det om og høste seg selv en erfaring rikere og lære av dette, dette virker å utebli hos han.

Hva savnes i dagens United lag?

Det ropes etter krigerne fra 70- og 80- tallet, der er jeg helt uenig. Hvorfor skal vi ha inn spillere på laget som ikke er gode nok? Har vi ikke nok av det? Både på 70- og 80- tallet var United langt ifra den beste klubben i England så hvorfor etterlyses disse spillertypene? Nevn noen av dagens fotballspillere som både er blant de beste i verden og samtidig er villig til og få tenner slått ut eller bein brukket?

Jeg kommer ikke på en eneste en i farten…

Fotballen har forandret seg og i dag holder det ikke kun med innsats hvis du skal spille for ett topplag. United har jo i dag f.eks Jones, Bailly og Rojo som lett knekker ett bein for klubben som istede ender opp med skade etter skade. Innsats skal aldri gå før kvalitet, at vi trenger agressive spillere er en annen sak.

Jeg liker ikke å innrømme det, men se hvordan Liverpool eller Manchester City spiller fotball. Disse ligger ett hestehode foran øvrige topp seks lag og da er det naturlig å streve etter disse. Da Jose Mourinho ankom balløya startet han med to ligagull i Chelsea, hva gjorde Sir Alex da? Jo, han svarte med tre strake ligagull! På en syk og vridd måte er jeg glad for at Liverpool omsider har blitt en bedre klubb, det tok dem 29 år før de innså hvor dårlige de var og nå har dem ett lag som “endelig” (for dem) kan kjempe om Premier League tittelen.

Bare det burde fungere som motivasjon for vår elskede klubb, for ingenting svir mer enn att vår argeste rival dessverre er ett bedre fotballag enn oss…(knyter seg i magen når jeg skriver dette)

Jeg er verken trener eller manager, men det som virker opplagt er at United må ha tre spillere som går rett inn i startoppstillingen som holder samme nivå som Ramos, Kante og Aguero da disse er uaktuelle, samt 3-5 mann som kan utfordre en plass i spillertroppen.

Manchester United har spennende talenter i Greenwood, Chong, Gomes og Garner som det forventes at tar nye steg, McTominay har fått sitt gjennombrudd, så på talentsiden ser det meget lyst ut.

Samtidig så er min personlige mening at United bør kvitte seg med en del spillere, det er kanskje en 7-8 spillere som bør ta hatten sin og gå hvis Manchester United vil bli verdens beste klubb igjen, akkurat ditt er det langt igjen.!

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg håper av hele mitt røde Manchester United hjerte at klubben innser hvilken tilstand vår klubb er i slik at vi kan komme oss videre, fotball er ferskvare og det siste vi må gjøre er å leve på hva som er utrettet tidligere.

Det er dumt å bli sint på sannheten

 

 

 

 

5 kommentarer

Siste innlegg