Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

Nummer 25: Ole Gunnar Solskjær, spilte for Manchester United fra 1996 til 2007. Historien sier at Man Utd. hadde reservelagstrener Jim Ryan på plass på Ullevål 2.Juni 1996 for og “scoute” på Ronny Johnsen. Etter to scoringer mot Aserbajdsjan, hvor det ene målet var en praktvolley i krysset ventet en av de største karrièrene for verdens mest berømte nordmann. Ole Gunnar scoret 126 mål fordelt på elleve sesonger og vant blant annet Premier League i 1997, 99, 2000, 01, 03, 07, FA-Cupen i 1999, 2004 og Champions League i 1999. Han scoret i sin debutkamp og ble lagets toppscorer i sin første sesong for Manchester United, ikke noen annet en meget imponerende. Ole Gunnar spilte 67 landskamper for Norge og scoret 23 mål.

For meg er Solskjær en av de smarteste spillerne jeg har sett, og hans evne til å observere samt lære var en unik egenskap. Mine tre “største” Solskjær- øyeblikk er scoringen på Nou Camp i 1999, fire scoringer på 12 minutter mot Nottingham Forest 6. februar 1999, og i 1998 da Man Utd. møtte Newcastle på Old Trafford skulle laget helst hatt tre poeng for å henge med i toppen og på stillingen 1-1 med ti minutter igjen kommer Robert Lee alene igjennom omtrent fra midtbanen. Ole Gunnar legger ut på sin lengste sprint noensinne og sparker Lee rett ned uten for 16 meteren for og hindre 1-2. Ole Gunnar forlater drømmenes teater med soleklart rødt kort og stående applaus, #gåsehud.

Nummer 24: Gary Neville, spilte for Manchester United fra 1992 til 2011. Han får denne plassen for en lang og trofast karriere i klubben etter sin debut 1992 på Old Trafford mot Torpedo Moskva. For meg er han en av klubben beste høyrebacker gjennom tidene, Gary var kanskje ikke den mest talentfulle fotballspilleren, men han er et levende bevis på at hardt arbeid, profesjonalitet og kjærlighet til klubben kombinert med talent kan gi deg en av de beste karrièrene. Han var rød tvers igjennom og selv om jeg aldri “hater” noen så får han kudos i boka for og uttale offentlig at han hater alt med Liverpool, byen, laget og menneskene samt da han kysset United emblemet foran Liverpool fansen på Old Trafford etter en sen matchvinner scoring av Rio Ferdinand i 2006.

Han representerte United over 600 ganger fordelt på tretten sesonger. Han vant blant annet Premier League i 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, 07, 09, FA-Cupen i 1996, 99, 2004 og Champions Leage i 1999. Gary Neville var også lagets kaptein ved flere anledninger. Han fikk 85 landskamper for England.