Dette bildet viste eksakt hvilket kamphumør jeg var i da jeg våknet! United skulle vinne uansett hva og dagens Man Utd Women seier over Reading var ett fint vorspiel til dagens knalltøffe kamp på Carrow Road.
På godt og vondt…….
Første omgangen er en av de sykeste jeg kan huske å ha sett på lang tid, hva i all verden skjedde egentlig? Først var det utrolig deilig å se Martial tilbake fra start, han og Rashford sammen med James burde jo lage trøbbel og det gjorde dem så absolutt..
Vår egen Scottie..
Da McTominay klinket inn 0-1 så var det ikke bare en vakker scoring, men det var en midtbanespiller som scoret og ikke nok med det, dette var United sitt mål nummer 2000 i Premier League så kudos til Man Utd for denne bragden.. Jeg må innrømme at da James ble felt trudde jeg aldri det skulle bli straffe, men jeg tar det jeg får så lenge det går vår vei. United får jo to straffer i 1.omgangen hvor både Rashford og Martial ( Norwich handser rett før pause) presterer og misse på sine straffespark og det bekymrer meg virkelig det at United er det verste laget i PL på straffer, hele fire misser så langt denne sesongen er ikke United verdig og her har Solskjær en ny nøtt å knekke. Takk gud for at Rashford gjør opp for seg og United går til pause med 0-2, men det burde ha stått minst 0-3 favør de røde djevlene..
Grattis til Rashford med sin scoring nummer 50..
Personlig mener jeg 2.omgangen er omtrent som 1. omgangen hvis man tar bort straffemissen, United brenner en stor sjanse tidlig i omgangen, men Martial gjør opp for seg på briljant vis da han chipper inn 0-3. Manchester United leverer en glimrende underholde kamp for alle som elsker fotball, men denne kampen burde aldri vært så spennende. Det jeg satte mest pris på i denne kampen var hvor høyt United turte og stå med laget samt at trioen Rashford-Martial-James var ett fyrverkeri i perioder, her har vi mye moro i vente. Ellers må jeg innrømme at jeg er litt svak for Fred, han er overalt og tar kanskje ikke alltid de rette valgene, men jeg ser en spiller som tør å spille med høy risiko og det trenger vi. Litt skuffende sikkert for McTominay da han mister ballen unødvendig og Norwich får sin redusering, men dette vil han lære av.
En alltid smilende Fred, bildet er tatt før Liverpool kampen.
Til de som vil fokusere på at dette “bare” var Norwich” sier jeg bare som Elsa fra filmen Frost så fint sier: “Let it go, let it go, turn away and slam the door, let it go, let it go…”
Man of the match: Uten tvil Tim Krul..
Tusen takk Ole Gunnar og tusen takk til Manchester United som gjorde denne søndagen magisk for meg.
Love you always..