Det er ikke sjeldent at man blir overasket over kommentarer som noen folk legger ut, spesielt etter og ha hamret løst på tastaturet sitt etter og ha sett sitt eget lag tape. Du kjære Alsaker sitter rolig bak pulten din med lunken kaffe hvor du presterer å skrive det rareste jeg noen gang har lest i din blogg på Tv2 Sporten før dagens kamp. Her vil jeg legge til for folk som ikke kjenner deg så har du faktisk fulgt engelsk fotball tettere enn de fleste de siste 22 årene. Jeg siterer deg i din egen blogg, som jeg faktisk måtte lese flere ganger samt sjekke kalenderen for om det var 1.April i dag, og jeg skriver ikke det for å være frekk.

Du skriver:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

I øyeblikket er det to store lag i engelsk fotball, så store at dem går utenpå de beste utgavene i engelsk fotball, Chelsea under Mourinho, Ferguson sine største lag og Wenger sitt invincibles pluss Liverpool på 70 og 80 tallet og Spurs på 60 tallet.

Jeg spør deg: Hvordan kan du skrive når man som ekspert på engelsk fotball at dagens City og Liverpool lag er bedre en Ferguson sine beste lag? Følg med nå Alsaker:

Dette er Manchester United sitt trofee`skap under verdens største manager Sir Alex Ferguson, dette er basert på 1500 ( ja Øyvind 1500) kamper hvor United vant 895 kamper, spilte 338 uavgjort kamper og tapte 267 kamper. Målforskjell med positivt favør United 2769 mot 1365 =1404 plussmål, dette ga en seiers prosent på 59,7% og igjen husk at dette er på 1500 kamper. Ett grunnlag som er mer enn nok for og gi en korrekt analyse.

Det tok 26 år før han “knocked Liverpool of their f***ing perch”, videreførte Uniteds stolte tradisjoner og sørget for å befeste klubbens posisjon blant de aller beste og største klubbene i hele verden. Hele verden Øyvind Alskaker….

Skal vi telle trofeer?

Manchester United vant 38 trofeer fra 1986 til 2013 under Sir Alex Ferguson

1. Premier League-vinner: 2013, 2011, 09, 08, 07, 03, 01, 2000, 1999, 97, 96, 94, 93
2. FA Cup vinner: 2004, 1999, 96, 94, 90
3. Ligacup vinner: 2010, 09, 06, 1992
4. Champions League vinner: 2008, 1999
5. Klubb VM vinner: 2008
6. Cupvinner Cup: 1991
7. SuperCup vinner 1991
8. Interkontinental cup vinner: 1999
9. Community shield vinner: 2011, 10, 08, 07, 03, 1997, 96, 94, 93, 90

Dagens Liverpool og City lag er ikke en gang i nærheten av en slik prestasjon så hvor tar du dette fra? Hva baserer du dette på? 

Er det City sine tre ligagull under Pep eller er det Klopp sin triumf i Champions League som som gjør dem til de to beste lagene i engelsk fotball noensinne? Har du glemt United lag med Stam, Ronaldo, Rooney, Johnsen,Giggs, Keane, Scholes Beckham, Cantona, van Nistelrooy, Schmeichel, Vidic, Evra eller disse også utkonkurrert av spillere som Milner, Aguero, Redknapp, McManaman, Fowler, Rush. Toure, Silva og Owen som knapt vant eller har vunnet mer enn ett trofee?

Husk at det er kun to Liverpool spillere som har vunnet Premier League og det er Michael Owen og James Milner. Du vet i hvilken klubber disse vant med.

Du setter opp merkelige regnestykker med poeng på diverse Premier League tabeller, som har ingen verdens ting med med det og skulle kåre det beste laget i Englands historie.

Det å være best måles i trofeer, men hvis det å være best i dine øyne er å være uten ligagull på tredve år eller vinne ett trofee her og der så er vel dagens United også blant de beste i verden da eller? 

United har jo vunnet FA Cupen, Ligacupen og Europa League siden Sir Alex ga seg i 2013..

Klart du har jo og ment tidligere at Gary Neville og Ryan Giggs ikke hadde innsikt i Manchester United, disse to har jo bare nært 1600 kamper og 42 år tilsammen i klubben. Her har du jo definitivt mest innsikt eller ikke?

Igjen så faller argumentene dine sammen av seg selv….

En ting som vi kan være enig om er at Liverpool er det beste laget i England denne sesongen, og kanskje det beste i verden for øyeblikket, men ikke kall det for det beste laget i Englands historie for da er du på tynn is!

Husk alt handler ikke om klikk bestandig, hvor er troverdigheten? hvor er integriteten blitt av?

It`s not all about the money!

Det beste laget i Englands historie er Manchester United.

Ahh, dette gjorde søndagen perfekt! Det som var deiligst var to ting for meg:

1. United scorer “tidlig” som mot Partizan
2. United setter inn 3-1, rett etter at Brighton reduserer

For en gang skyld, så satt man ikke og ble pint sakte men sikkert for å få tre poeng. United er best fra start til slutt, og skal jeg være snill så var Brighton gode i seks minutter. I dag var United rett og slett ett par nummer for store. Til dere som kommer til å hyle ut om at det var “bare Brighton” som dere hylte ut etter Partizan kampen, har jeg bare en ting å si: Spar deg og nyt heller United sin fremgang!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

I dag synes jeg United var friske fra start, trioen foran vil skape problemer for hvilket som helst lag i verden, men jeg vil jeg trekke frem Fred. Det er så utrolig vakkert å se hva som kan skje med en spiller når man gir dem tillit, som også er synonymt med tålmodighet. Han har virkelig vokst sammen med Scott på Uniteds midtbane, og i dag så ser vi hva som bor i dem begge. Fred er energisk, han har en god venstrefot og løper utrettelig. Scott McTominay er helt unik, jeg husker jeg satt på Ullevål og så han sette inn 3-0 målet til United som var hans første på seniornivå, og nå har han blitt den første Ole Gunnar setter på blokka når han skal ta ut laget. Jeg har stor respekt for hva han har blitt, og han er virkelig en rollemodell for yngre spillere.

Fred, man of the match i mine øyne

Pereira gir oss en deilig start og vi ser jo hvor viktig dette er, ett United skadefritt med selvtillit kan hamle opp mot de fleste. Det har vært en tung reise denne sesongen, men nå ser vi fremgang, da de fleste spillerne er skadefrie. Vi mangler noen forsterkninger, men ikke glem at lag som Chelsea og Leicester knapt har hatt en skade denne sesongen som har vært en styrke for dem.

Tusen takk for en herlig kamp Manchester United og husk folkens, at dette var klubbens femte seier på de siste seks, så nå handler det bare om å bygge videre, skritt for skritt og sten for sten.

En ting som er sikkert er at Manchester United er en klubb som handler om samhold og glede, så nå handler det om å trekke fremover, sammen……..

United 4 Life.

For en deilig aften på drømmenes teater, eneste minuset i dag må være at McTominay gikk av med en smell, men vi krysser fingrene for at han er klar på søndag mot Brighton.

Jeg kjente at det eneste jeg forventet før kampen var seier, spillestil og innsats måtte legges til side for å sikre avansement slik at United slipper mer slitasje på spillere som f.eks Rashford og James, de må prioriteres i Premier League. Spillere som Chong, Garner, Williams og Greenwood kan spille uten press i de to siste kampene i gruppespillet. I dag leverte United en av sesongens bedre kamper og 1.omgang var uten tvil sesongbeste! Rashford startet som ett fyrverkeri og kunne vel strengt tatt satt inn både 1-0 og 2-0 før det hadde gått åtte minutter, men dessverre brant han sine sjanser. Men da gullgutten Greenwood satte inn 1-0 tidlig kunne man se samtlige spillere bli 10 kg lettere, humøret og spillergleden var på plass uten at den sank før langt ut i 2.omgang og Tony tupper inn 2-0 etter fire elegante touch som selv Messi ville blitt imponert over.

Annonsørinnhold

Årets påskeegg er i butikk – og de beste går først

Kudos til United for 1.omgangen…

Da Rashford klinket inn 3-0 med venstre på ekte Solskjær-vis etter en elegant assist av Young var vel kvelden mer eller mindre komplett for min del, som blir sluttresultatet. Nå kan Man Utd fokusere på Premier League fram til sluttspillet i Europa League og snart kommer en viss Paul Pogba tilbake som garantert vil gjøre United bedre offensivt, jeg gleder meg!

En ting som ikke har noe med dagens kamp å gjøre, men som jeg synes er trist er all den hetsen Ashley Young får av egne supportere for tiden, husk på ett par ting: han ble hentet av SAF, han spiller stort sett fast under enhver manager United ansetter. Han har over 200 kamper for klubben og har vunnet alt minus Europa Cupen for Manchester United så jeg sier som Jose` Mourinho sa:

Respekt, respekt og respekt.

Nå er det bare å glede seg til Brighton på søndag.

Love you always Man Utd

Jeg husker da jeg fikk min første Manchester United drakt som det var i går selv om det begynner å bli noen år siden. Kort sagt om meg så er jeg vokst opp med en engelsk bonusfar så vi har reist mye til Manchester og mye rundt i England i barndommen samt Wales fra tidlig 90- tallet. Vi reiste alltid mye rundt da vi var over, men vi bodde alltid i Lymm hvor vi hadde rekkehus, Lymm er en landsby som ligger ca 20 minutter utenfor Manchester og er ett fantastisk koselig sted å være. Ting som spaserturer bort på videobutikken for å leie film for så og hente middag på den lokale fish & chips sjappa i en liten engelsk landsby er minner jeg aldri vil glemme. En annen ting jeg husker godt var at når vi snakket norsk til hverandre trudde alle de andre engelske barna at vi kom fra Wales, det forstod ikke vi ikke før vi ankom Wales og hørte de lokale snakke med hverandre, ett fascinerende språk på sin måte.

Jeg husker spesielt den berømte sommeren hvor muttern skulle kjøpe min drakt. Jeg var vel rundt 12 år og jeg hadde allerede da falt pladask for den vakre røde drakten med knyting i halsen, rosinen i pølsa var den franske magiker Eric Cantona som røvet mitt hjertet umiddelbart med sin karismatiske væremåte. Man vet ikke mye om kjærlighet når man er 12 år, men at klubben og Eric Cantona var skjebnen for meg fantes det ingen tvil om. Mitt første møte med Cantona var episk, samme sekund som jeg som jeg kikket på han gjennom TV skjermen var det kjærlighet ved første blikk, han hadde en aura som var som som en magnet og jeg ble hektet fra første sekund. Han ga meg både håp, tro og kjærlighet gjennom måten han spilte fotball på, bare måten han dempet ballet. vendte opp å spilte en lagkamerat igjennom eller valgte å avslutte selv ble gjort på en måte som bare kongen selv kunne. Hans kroppsspråk talte for selv ute på gressmatta og selv en som ikke elsker fotball lot seg fascinere dette franske fotballgeniet. Bare det å se han komme ut av spillertunellen på Old Trafford eller hvor enn United spilte, med kragen opp og kassa ut ga meg gåsehud, og jeg får gåsehud bare av å skrive dette….

Hvordan kunne man ikke elske denne mannen med kragen opp og kassa ut, det var uforståelig for meg, mannen som for meg er det beste kjøpet i klubbens historie..

Den dagen muttern kom hjem fra England var jeg helt i ekstase, men samtidig litt sur! Muttern hadde fått klar beskjed før avreise at jeg skulle ha nummer 7 med Cantona på ryggen, dette var skrevet i stein. Noen dager i forveien ringte hun fra Lymm og fortalte meg at drakten var i boks, men hun hadde spontant gjort en endring….. Hva da spurte jeg febrilsk? Jeg trykket nummer 7 med Tim på ryggen….. Jeg ble stille noen sekunder før jeg faktisk klarte å prestere og blir sur.. Tim på ryggen? Hvorfor? Du fikk klar beskjed om at det skulle stå Cantona på ryggen svarte jeg mor! Vel, jeg er ikke så stolt av min reaksjon, men til mitt forsvar så var jeg bare 12 år.. Hehe.. Da jeg omsider fikk drakta så elsket jeg den, min første Manchester United drakt med 7 og Tim på ryggen falt i smak. Husker jeg hadde på meg den drakten hele tiden og når vi spilte fotball så latet jeg som jeg hadde tatt over trøye nummer 7 hos Man Utd etter Cantona… Crazy, men herlig 🙂

Her er to bilder av den berømte drakten som forøvrig er signert av Denis Irwin og Brian McClair 🙂

Da Manchester United kom inn i livet mitt sammen med Eric Cantona datt jeg vel egentlig helt ut av alt annet, sist kamp jeg var på mot Liverpool bekrefter vel det da jeg noen år eldre (hehe) løper rundt utenfor stadion for å suge til meg absolutt alt enn kan suge til seg, jeg gjør vel egentlig det samme da jeg kommer inn på stadion så langt gjerdet som skiller tribuneseksjonene tillater meg, om det er jakten på en signatur, ett bilde med en spiller jeg ikke har truffet før eller om det er det niende bilde med Juan Mata, det spiller ingen rolle. Manchester United er hellig for meg. Selv om disse er vanlige mennesker så er det en ære hver eneste gang jeg er så heldig og får truffet noen med en tilhørighet til klubben i mitt hjerte.

Her er ett bildet fra min første stadium tour på Old Trafford i 1994, gresset er ekte som jeg personlig røsket opp fra matta da vakta snudde seg. Jeg er ikke så stolt nå over at jeg gjorde det, men samtidig er jeg sykt glad for at jeg gjorde det 🙂  Lenge leve dobbeltmoral her altså. Ja, det er laminert 🙂

Fruen ler av meg på en kjærlig måte og hun er vant til det nå……

En supporter beskriver jo sitt lags by som “hjemme”, den forstår jeg virkelig og det er noe jeg identifiserer meg med, jeg har sagt til mor helt siden barndommen at jeg er født i feil by.. Vanskelig og forklare for vi er mange som elsker byen og Manchester United, men Manchester og Manchester United er virkelig en del av meg. Ikke på en besatt måte (fruen er kanskje litt uenig der, hehe), men rett og slett på den måten man elsker noe uansett hva.

Den følelsen når man lander på Manchester Airport er like nydelig og deilig som alltid, senest nå hvor jeg og fruen var over på Man Utd vs Pool fortalte jeg henne hvor mye jeg elsker å være i Manchester, da jeg fortalte at jeg elsker ALT så måtte jeg også si at det innebar regnet som faller på bakken, luften som pustes inn da man lander og bladene som sitter på trærne. Vel da flirte hun godt og spurte om det hadde klikket for meg… Haha…….

Man lever ett langt liv som menneske og man lever tilsvarende som supporter, tenk hvor mye man vil oppleve som supporter av ett lag gjennom f.eks 80 år?  Noen fikk se klubblegender som Edwards, Law, Charlton og Best, noen fikk se Robson og Mark Hughes og noen fikk se Beckham, Keane, Scholes og Giggs.. Poenget er at det alltid vil komme tunge, mørke og regnfulle dager som Manchester United supporter, men dette vil komme uansett hvilket lag man holder med. Personlig så vil jeg alltid føle meg privilegert som Man Utd. supporter og derfor vil jeg aldri noensinne forstå folk som påstår at dem elsker klubben for så og “thrashe” dem i ulike fora, matchday vil for meg alltid være nervepirrende på en positiv måte uansett hvilken tilstand klubben er i og uansett hvem som er manager.

Derfor er mitt klubbmotto United 4 Life….

Den dag i dag, 30 år senere er det ingen ord som kan beskrive hva eller hvordan denne reisen har vært eller kommer til å være, men det som er klokkeklart er at dette er en udødelig kjærlighet.

Har du bilde av din første United drakt?  Post det gjerne i kommentarfeltet på Facebooksiden Unitedtim:) 

Er vel egentlig mest tom nå, utrolig skuffende å se at United tapte dagens kamp mot Bournemouth. I dagens kamp fortjente Man Utd minst ett poeng, men dessverre ble det null…. Manchester United startet friskt synes jeg og hvordan Pereira presterte og bomme på ballen da han får ballen fra James etter fem minutter får nesten bare han svare på, men jeg klandrer ingen for dette tapet. Man så tidlig en friskhet fra United sine spillere, men den siste kynismen manglet. I tillegg er det ingen tvil om at spillerne var tunge i beina etter en knalltøff kamp på Stamford Bridge på onsdag mens dagens motstander hadde spillefri.

Ingen unnskyldning, men fakta….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

En ting som erger meg mest og sikkert alle var scoringen, altså hvordan den ble gjennomført. Her mister Mr. sikkerhet selv Wan-Bissaka hodet i to sekunder som er nok til at Joshua King setter inn det som viste seg å bli seiersmålet. Trist, for Aaron er blant våre beste spillere hver eneste gang synes jeg, også i dag, men selv Denis “mr reliable” Irwin gjorde en feil i sin karriere så la oss putte denne i glemmeboka. Ett stolpeskudd av Greenwood på slutten oppsummerte litt synes jeg selv om gutta leverte en heroisk sluttspurt så kunne og burde Manchester United tatt tre poeng i dag med en stor skuff med kynisme innabords.

Avslutningsvis savnet jeg mer at spillerne spilte på instinkt slik som vi har sett i kampene før, men nå skal jeg sørge noen timer så må vi bare børste dette av oss og kjempe videre.

Poenget er ikke hvilken feil man gjør, men hvordan man kommer seg tilbake på sporet og det er jeg 100% sikker på at vi gjør i neste kamp og fremover.

GGMU.