Endelig!! Så sykt deilig, årets første pre-season kamp er her mot Perth Glory. Dette var for meg ikke bare en treningskamp, men det første skritt mot noe stort for Manchester United, regissert av en av verdens mest kjente nordmenn, Ole Gunnar Solskjær.
Isolert sett betyr ett resultat i en treningskamp ingen verdens ting, men med tanke på hva som skjer i vår elskede klubb fremover betyr det en del for å skape selvtillit, ro og ikke minst samhold før sesongen starter.
Perth Glory er regjerende mester i den Australske ligaen, men uansett burde dette bli en grei skuring av United og det ble det. En meget fortjent 2-0 seier som burde vært enda ett mål eller to større, men som første treningskamp gir jeg laget mer enn godkjent. Det er så deilig å se så mange unge og meget talentfulle spillere som Gomes, Chong, Greenwood og ikke minst Garner som forøvrig scorer på ett langskudd etter kun ett minutt på banen spille for Manchester United. Mason Greenwood burde vel også scoret i dag, men brenner tre sjanser (en i stolpen), men han viser hvilket enormt talent han er. Husk at han bare er 17 år…
James fikk vist seg fram glimtvis i første omgang og Wan-Bissaka viser klasse i den omgangen han spiller, men jeg synes alle leverer en god kamp/omgang i dag og scoringen til Rashford i dag er ren Van Nistelrooy klasse, en klasseavslutning basert på instinkt.
Det var virkelig deilig å se laget og alle spillerne igjen for nå er eventyret om Manchester United og Ole Gunnar Solskjær i gang..Endelig….
Onsdag klokken 13.00 er det hat-oppgjøret mot Leeds som venter for Manchester United .
Alexander Jensen er 34 år og har spilt for Deaf Manchester United, han er født i Drammen og oppvokst i Rødtangen på Hurumlandet. Han er i dag aktiv fotballspiller for Charlton hvor han representere deres lag for døve. Alexander har spilt for andre klubber som Derby, Oslo Døves, IK Surd og POK Athens. Han deltok i Deaf Champions League for første gang i 2012 og han var med på en 6. plass for Charlton nå i 2019. Han var også med på og ta en 3.plass i Champions League med POK Athens samt at han var med å vinne den greske cupen med samme klubb i 2016.
Til informasjon så gjennomføres intervjuet med tolk.
Du har vært aktiv fotballspiller siden 7 års alderen hvor du startet å spille med andre hørende, hvordan var den opplevelsen som døv?
Det var veldig vanskelig, jeg var jo døv og fikk ikke med meg ting som ble sagt når det gjaldt å se ting på banen rundt meg. Taktikk og spillestil måtte jeg få med meg på en annen måte, jeg ble ekstrem god på observasjon etter hvert. Min mor var alltid med meg som tolk på trening, kamper osv, utfordringen min var jo “bare” at jeg ikke fikk med meg ting som ble sagt, men min mor gjorde en fantastisk jobb. Det fungerte bedre og bedre etter hvert som tiden gikk og jeg lærte etterhvert hvordan jeg skulle forholde meg til de ulike lagkameratene mine under kamp og trening. Det var f.eks ikke så lett å få med seg når dommerne blåste i fløyten eller hvis noen ropte på meg, men klart når man er døv så blir f.eks sidesynet mye sterkere og instinktet skarpere så etterhvert som tiden gikk ble det bare enklere å spille med hørende.
Fotball handler mye om instinkt og bevegelse, føler du at du er mer konsentrert på banen da man kanskje ikke alltid “rekker” å kommunisere?
Ja, uten tvil, det å spille med hørende i starten styrket meg veldig som døv fotballspiller. Det var en veldig tøff start som jeg nevnte, men jeg ble eldre og fikk flere kamper under beltet så man kan trygt si at jeg hele tiden var i utvikling både som mennesket og fotballspiller. Det var litt som når jeg gikk på døveskolen, det er forskjell på hvor mye man hører som døv, men jeg hørte nesten ingenting og hvis f.eks noen snakket bak meg fikk jeg ikke med meg noenting. Man kan vel si at som døv fotballspiller er uten tvil det å spille på vingen/kanten mest strategisk med tanke på observasjon. Hvis jeg spilte spiss bøy det på andre problemer igjen, men tiden gjør oss alle klokere. Når dommeren blåste i fløyta og jeg da ikke hørte det observerte jeg adferden til både motstandere og lagkamerater.
Ditt England`s eventyr startet hos Derby da klubben oppdaget deg under en turnering i Holland, hvordan var det å bli oppdaget på denne måten?
Det var helt “amazing” og meget spennende, her drar man på en stor internasjonal cup i Holland for å spille for mitt daværende svenske lag, og så blir jeg oppdaget… Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det å bli fotballspiller var noe jeg virkelig ville satse på og noe jeg hadde drømt om som liten gutt. Det var en stor omveltning for meg som døv fotballspiller når man skulle spille i utlandet så jeg gikk noen runder i tenkeboksen før jeg signerte for Derby på lån i førsteomgang. Det var virkelig en stor overgang både for meg som spiller og mennesket, men jeg vokste veldig som døv fotballspiller under min periode hos Derby og man kan trygt si at det var en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse for meg.
Du var på lån hos den engelske klubben Derby da det øynet seg en mulighet for deg til å spille for Deaf Manchester United, kan du beskrive den følelsen da du forstod at du var på vei til favoritt klubben din Manchester United?
Det var vel etter en kamp for Derby hvor vi var ute å spiste hvor det kom en bort til meg og fortalte at døvelaget til United var interessert, jeg ble mildt sagt både sjokkert og overasket. Det første jeg gjorde var jo å sjekke opp om dette stemte og det gjorde det. Jeg var både sjokkert og glad:) Videre fikk jeg en e-mail fra klubben så kommunikasjonen kom raskt i gang. På Deaf Manchester United var ikke alle døve, vi var hørselshemmet på ulike nivåer. Klubben ønsket meg først over på prøvespill så jeg reiste over og fikk kontrakt etter vellykket prøvespill, det som var litt morsomt var at United først ville signere meg for 2 år, men jeg ville ta ett år av gangen så jeg signerte for 1 år først for og se hvordan det gikk. Nivået var tøft og man utviklet seg virkelig i en så stor klubb og her var det jo også flere som spilte for døvelandslaget. Signere for Manchester United får man frysninger av på en veldig god måte. Det var virkelig en stor opplevelse det og ikke bare signere for favorittklubben sin, men også for Manchester United.
Som United- spiller spilte dere hjemmekampene på det gamle og legendariske treningsfeltet The Cliff, hvordan føltes det å spille kamper der?
Det var en sann glede, bare det å sette sine føtter innenfor porten der fikk man gåsehud av. Det var rart, jeg Alexander fra lille Rødtangen i Hurum fikk æren av både det å trene og spille kamper på dette legendarisk treningsanlegget hvor mange virkelige store fotballspillere og trenere har vært.
Bildet er tatt inne på The Cliff
Bildet av Alexander inne på The Cliff
Det blir en del reising da du bor både i London og Hurum samt at du er en del i Sverige da dine barn bor der, det kan fort bli en travel hverdag med så mye reising, hvordan kombinerer du dette?
Først og fremst handler det om å ha ett godt samarbeid med min eks- samboer som er mor til mine to barn, og ikke minst med klubbene jeg spilte for i utlandet, her måtte det nøye og god planlegging til. Når vi skulle planlegge noe la vi kun en plan for en måned av gangen. Man kan vel si at kommunikasjon og samarbeid er to viktige nøkkelord. Dette er jo også grunnen til at jeg ønsket korte kontrakter for de klubbene jeg skulle spiller for, f.eks tilfelle noen skulle skje som tilsa at jeg måtte flytte hjem.
Manchester United er en ære å spiller for, har du ett spesielt øyeblikk eller hva er ditt beste minne fra tiden som United spiller?
Det var ett ærefullt øyeblikk da jeg trakk drakten over hodet for første gang, jeg er jo United supporter fra barndommen og hadde sett klubben mye på tv. Jeg trudde aldri jeg skulle spille for Manchester United, ett virkelig stort øyeblikk for meg som person. Bare det å spille for Deaf Manchester United var ett stort øyeblikk hele perioden jeg var der så jeg vil trekke frem hele mitt opphold i United som mitt beste øyeblikk i klubben.
Du spiller som vi har snakket om for London klubben Charlton i dag, hvordan gikk det i serien med dere?
Det gikk bra, vi endte på 6. plass og for en klubb som Charlton var både spillerne og klubben meget fornøyd. Man kan trygt si at man la ned en solid innsats for å klare denne plasseringen.
Champions League er en fantastisk turnering for alle som elsker fotball, hvordan er det og delta der som spiller?
Som du selv sier er jo Champions League en fantastisk turnering, den hellige gral av turneringer man kan delta på som fotballspiller. Det var virkelig en stor opplevelse og man fikk virkelig testet sine ferdigheter som fotballspiller i en slik turnering. Det var knalltøft, men samtidig så ønsker man jo og teste seg mot de beste som fotballspiller, rett og slett en stor opplevelse.
Du er Manchester United supporter fra barndommen av, hva var det som tiltrakk deg ved klubben?
Da jeg var liten skulle jeg se en kamp mellom Manchester United og Liverpool, United vant kampen og som liten var det veldig gøy og fascinerende å se hvordan United slo dem. I tillegg likte jeg draktene United hadde i 1992/93 samt at United hadde en knalltøff logo, så man kan vel si at det var en kombinasjon av disse tre elementene som gjorde at jeg ble Manchester United supporter. Noter her at min mor er Liverpool supporter så det har blitt noen diskusjoner opp igjennom.
Sesongen som United har lagt bak seg bestod av mange oppturer, men dessverre også mange nedturer. Hva slags forventninger til Manchester United har du kommende sesong?
Det vi har foran oss nå er meget spennende, det blir Ole Gunnar Solskjær sin første sesong hvor han er med fra starten av sesongen og han får satt sitt preg på laget, jeg håper og tror det vil fungere bedre for jeg har virkelig troen på laget. Det bør vel komme inn to spiller til som kan forsterke både startoppstillingen og hele spillerstallen for at United skal kjempe om Premier League gullet. Jeg krysser fingrene for laget, jeg vet at dem kan og klubben trenger virkelig stabilitet både kommende sesong og over tid. United kan som klubb bare bli bedre og bedre og det håper jeg virkelig at skjer.
Alexander overasket meg med en signert personlig gave, en treningsoverdel han fikk utlevert på sin siste dag i Manchester United
Du har jo spilt Deaf Champions Leage for flere klubber, hva er din beste plassering i denne turneringen og hvem spilte du for da?
Min beste plassering i Champions League var da jeg tok en 3.plass med POK Athens i Hellas, det var en helt “crazy” opplevelse, jeg vant også den greske cupen i 2016 hvor jeg scoret ett mål og hadde en assist i finalen. Man kan vel si at oppholdet i Hellas inneholdt store øyeblikk i min karriere.
Du har spilt i Norge, Sverige, Hellas og England, hva er ditt beste minne/erfaring så langt fra disse landene?
Det var krevende i perioder når man tenker på den generelle livssituasjonen man skal leve i, som ulike kulturer osv. Klart det var jo enklest å leve og bo i England som bare er helt fantastisk og jeg har lært utrolig mye, men man ble en erfaring rikere på mange områder for hvert sted man bodde. Mange tror at døvespråket er likt over hele verden og det er det overhodet ikke, forskjellig land har vært sitt døvespråk. En liten fun-fact som mange kanskje ikke vet om er at det t.o.m finnes dialekter på døvespråk.
Det å være fotballspiller kan være krevende nok på mange måter, hva synes du er den største utfordringen som hørselshemmet fotballspiller?
Største utfordringen er først og fremst kommunikasjon hvor man bruker øynene mye, mister jeg kontakten med mine medspillere mister jeg jo kontrollen, så man må være 100% fokusert hele tiden, og det er mentalt krevende i perioder. Sidesynet er en sans som døve utvikler mye sterkere enn hørende og som hjelper meg som døv fotballspiller. Tidligere ble folk overasket over at jeg kunne spille fotball, men da svarte jeg bare på døvespråk med humor at fotball spilles med beina og ikke ørene.. Hehe ..
Som du vet elsker jeg alt ved Manchester United så jeg må jo så klart spørre, hvor stolt var du trakk den berømte Manchester United trøya over hodet for første gang?
Min første kamp vil jeg aldri glemme, aldri.. Det og ta på denne magiske trøyen var en drøm som ble virkelighet, fortsatt klyper jeg meg selv litt i armen for og minne meg selv på hva jeg har opplevd som Manchester United spiller. Da jeg var en liten gutt fortalte jeg hele min familie at en dag skulle jeg spille for Manchester United, så etter min ankomst til Manchester var det en stolt person familien fikk bilde av iført en United drakt med Manchester United sine trenere. Man kan si at jeg satt meg ett tidlig mål, men selv om jeg er døv så nådde jeg min drøm og det er jeg evig stolt av. Følg alltid dine drømmer uansett hva.
Bildet er tatt fra kantina på The Cliff
Bildet er fra en treningsøkt
United som klubb går igjennom en stor omveltning om dagen, hvilken to spillere ville du hentet inn om du var klubbens manager?
Lucas Hernandez er en venstreback jeg alltid har hatt sansen for som jeg kunne tenke meg å se iført den berømte United drakten. Jeg kunne også tenke meg Harry Maguire, men Manchester United trenger ytterligere forsterkninger. Jeg tenker at midtstopper og midtbane er der United bør forsterke seg først og fremst for å ta ytterligere steg som klubb.
Til slutt, hva er ditt tabelltips for Manchester United for kommende sesong?
Jeg har alltid troen på Premier League gull uansett hva, men la oss si det på denne måten: “Svarer jeg med hjertet vinner United ligaen og svarer jeg med hodet blir United nummer tre i den kommende sesongen”.
Tusen takk til deg Alexander, det har vært meget interessant å treffe deg 🙂
Som de fleste sikkert har fått med seg satte United kursen mot Australia i går, på lørdag venter første match mot Perth Glory (klokken 13.00 norsk tid). Det var ufattelig deilig å se spillerne igjen, noen med ny hårfarge (Rojo) he he, men ikke minst smilet til gutta, både fra trening og på flyet. Det er jo ofte sunt å savne og selv om man ikke alltid ønsker det blir man jo litt “ny forelska” når man ser laget igjen. På plass var alle sammen minus noen spillere som enten skal leies ut eller ikke er med av familiære grunner, det var flott å se Wan-Bisakka, James og hele troppen rett og slett være på plass igjen. Det varmer mitt evige røde hjerte.
Jeg spør fordi jeg lurer: Hvorfor er så mange negative nå?
Jeg forstår ikke det, Wan-Bisakka og James har kommet inn, ingen skader bortsett fra Sanchez. Solskjær har annonsert at flere spillere vil komme inn og han har sagt at United skal trene på en måte som gjøre at spillerne skal løpe mest og jobbe hardest, dette er musikk i mine ører og husk hvordan det var i fjor under Mourinho og pre-season. Selv da United.no legger ut en artikkel som omhandler reise til Austalia hagler det inn med negativitet, ikke bare denne, generelt gjennom hele sommeren.
Hvorfor må Poga ,Lukaku eller Woodward “grilles” under hver artikkel? For meg er (les over) endelig preseason her og det er en GLADSAK og ikke noe annet, Pogab er United spiller og Lukaku er United spiller, begge er under kontrakt og skal følge den uavhengig av hva som skjer om 2-3 uker. Klart vi er alle enig om at spillere som ikke vil være i klubben skal bort, men jeg tviler på at Ole Gunnar tar med Pogba hvis han lager dårlig stemning og Lukaku er en av de mest proffesjonelle spillerne vi har i fotball Europa så for meg er dette nok en logisk handling av Ole Gunnar.
Hvorfor må mange se resultater før man tror ?
Det handler vel om håp tenker jeg, Solskjær ga oss ett håp og basert på sesongavslutningen virker det som om mange allerede sitter med fakkelen i den ene hånden og lighteren i den andre, det synes jeg virkelig er synd for er det noe klubben trenger nå så er det 110% støtte fra dag en. Forrige sesong er glemt i mitt hodet og sesongen 2019/20 startet for meg da flyet med trenerstaben og spilleren lettet fra Manchester Airport i går.
Fjoråret er pustet ut og 110% med tillit er pusten inn, jeg tror på OGS og jeg tror på fortsettelsen, skulle jeg ta feil bryr jeg meg fint lite om det. Drakter skal kjøpes inn, turer er i boks og er vi ikke i verdens beste by og ser United så er vi lenket foran skjermen hjemme på Skjetten. Troen og lojaliteten mister jeg aldri uansett hva som skjer og det gjelder heldigvis flesteparten av supporterne også.
Er virkelig United trege på overgangsvinduet?
Nei, jeg synes ikke det. To er allerede inne og flere vil komme, heller kvalitet enn desperate kvantitative løsninger. Ole Gunnar ville ha alle på plass, men det klarte ikke klubben, se ikke bort ifra at det tilsluttes ett par nye fjes på pre-seasoen touren. Av det jeg har fått med meg er det vel ikke så mange klubber som har hentet inn spillere heller av grunner som Nations League, U21 VM og ferie. I tillegg tar forhandlinger tid da agenter, klubber, advokater og spillere skal ha sin del av kaka. Ting tar dessverre tid, men hvis det ender godt er det verdt å vendte.
Jeg gleder meg til å se gutta igjen på lørdag. Ha en riktig god sommer folkens! 🙂
Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute ca 2 ganger pr måned. Har du et ønske om å delta i denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger 😊.
Navn: Henrik Andreas Pedersen
Alder: 22
Bosted: Møkland i Bø, Vesterålen
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter? Veldig godt spørsmål først og fremst. Grunnen til at jeg ble til Manchester United fan var da jeg ble kjent med historien til klubben, hvordan de ble til verdens største klubb, hva de står for og ikke minst de spillerne de har hatt, og folk som har vært en del av klubbens historie.
Jeg har forresten også en pappa som er Ihuga United- fan, men for min del var ikke det avgjørelsen til at jeg ble fan av de Røde Djevlene. Å kunne følge med på det laget som jeg elsker, sammen med min pappa, er noe som bestandig betyr veldig mye. Det er alltid en fin opplevelse, uansett hvordan det går med laget. Verdifullt.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?
Jeg ble født den 23 desember i 1996, men det var ikke før i 2000/2001 jeg kjente litt på den interessen for fotballen. Da denne sporten facinerte meg, og ble mer og mer interessant å følge med på i løpet av den tiden, så var Manchester United det laget som klarte å fange meg.
At en klubb klarer å «fange» deg ganske fort i barndommen, og at du føler at du må bare lære deg mer om klubbens historie, så føles det ut som at man har hatt et United-hjerte helt siden man ble født.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han? For meg er det mannen med 559 kamper og 253 mål for Manchester United, Wayne Rooney.
Det å få sett en slik spiller i min tid, og fått opplevd alt det han har levert for klubben er noe som faktisk har betydd veldig mye for min del. Både som en ihuga United-fan og som person.
Da jeg for eksempel spilte fotball i barndommen, for et lag som heter Sortland IL, brukte jeg faktisk Wayne Rooney som inspirasjon, og det var noe som bare fortsatte videre. Den dag i dag ser jeg opp til han.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Her er faktisk listen veldig lang hos meg, men det er en ting som har vært noe helt spesielt. For meg så var dette et øyeblikk der jeg måtte felle mye tårer, og som jeg lett kan se tilbake til. Det jeg snakker om er da Sir Alex Ferguson kom tilbake til Old Trafford etter han var igjennom kanskje den tøffeste kampen personlig, hjerneblødning.
Alle sto sammen, ikke bare vi United-fans, men også fans fra andre lag, var bekymret og krysset fingrene for at det skulle gå bra med skotten. Det at den mannen kom tilbake etter å ha blitt frisk, også for å se sitt kjære lag, der alle applauderte han. Det har vært noe av det mest rørende og emosjonelle jeg har sett som United supporter.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Det har uten tvil vært mange sjuke og uforglemmelige mål. Det er mange som jeg har elsket, men om det er et mål som jeg sent vil glemme, og noe som var spesielt, er brassesparket til Wayne Rooney mot Man City. Det å se forbilde mitt score ett slikt mål mot erkerivalen på Theatre of Dreams + gjøre den ikoniske feiringen etter dette, det var virkelig stort å se på.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Huff, veldig, veldig godt spørsmål. Det har vært så mange syke, og elleville magiske kvelder på drømmenes teater, fra den ene prestasjonen og til den andre, sjuke opptredener og mål fra spillere.
Det minne som spesielt sitter inne hos meg, og som jeg sent vil glemme, er kampen mot Arsenal i 2011 der vi vant 8-2. Her på denne tiden var det spillere som rett og slett blødde for drakten, ga blanke i hvem de møtte, fortsatte å gjøre det verre for motstanderen, gi absolutt alt for klubben og ikke minst at man brydde seg om å spille med klubbemblemet på brystet.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United spilleren i klubbens historie i dine øyne?
Ja, nå ble det bare mer og mer vanskeligere (haha). Nå har jeg både fått hørt om klubbkarrieren til spillere som blant annet: George Best, Sir Bobby Charlton, Roy Keane, Bryan Robson, Kongen selv Eric Cantona, Bryan Robson etc.
Jeg fikk oppleve en del av Ryan Giggs, og David Beckham, og jeg vet hvor unike og fantastiske de også har vært for klubben.
Pappaen min har fortalt meg spesielt mye om tiden med Eric Cantona, der United gjorde ett mye bedre kjøp enn det Leeds gjorde ett salg. Da beviser det hvor gigantisk, smart og fantastisk spiller han var for De Røde Djevlene, men for meg personlig faller stemmen min på Wayne Rooney.
Ja, han er forbilde mitt, men jeg kunne ha ramset så utrolig mye til hvorfor jeg akkurat mener det.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Da må det nok være Champions League finalen mot Bayern München i 1999. Har sett mange videoer fra den kampen, for en fantastisk og uforglemmelig opplevelse det ville ha vært å fått med seg.
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?
Min største skuffelse er kanskje hvordan David Moyes endret filosofien til klubben, kastet ut noen av de som var under Sir Alex Ferguson, og begynte å gå etter sine egne premisser som var ødeleggende, da han kom inn som United-manager.
I utgangspunktet hadde jeg troen på ham, siden han hadde enorm managererfaring fra Everton, og gjorde en flott jobb for dem.
Da han begynte å kaste noen av Ferguson’s tidlige kolleger, og tok med seg halve stabben fra Everton, begynte skepsisen å stige hos meg. Fellaini var den eneste spilleren han hentet, lagspillet og prestasjonen hos enkelte spillere begynte å dabbe.
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Det aller verste minnet var årstallet 2012. Vi hadde sjansen til å vinne og bli ligamestere, det så lyst ut, men så var det Aguero… og når jeg ser den hendelsen med Joey Barton da han begynte med sin velkjente oppførsel på banen da, er den dag i dag, ennå irriterende å se.
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Ivrig, engasjert, og følelsesladd.
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
For å være helt ærlig så er jeg superfornøyd med alt du legger ut. Jeg har aldri brukt tid på å lese noe som helst blogg før, men det var før jeg hørte om denne fantastiske bloggen.
Her ser vi både mye kjærlighet i det du skriver om klubben, måten du formidler ting på, viser fram ekte følelser, og gi oss lesestoff som alltid er interessant, og verdt å bruke tiden på. Det er rett og slett bare stas å stikke innom for å lese det du legger ut der.
Ønsker deg alt det beste framover med bloggen, og lykke til med framtidige innlegg.
Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 2019/20 ?
Jeg håper selvfølgelig på en 1.plass, men nå er vi under en «prosess», der ting skal forbedres. Stallen skal skjerpes, vi vil ha inn spillere som skal/vil ønske å gi alt for klubben, unge og sultne spillere. Dette tror jeg OGS og resten av trenerstabben kan få til.
Så, jeg har på en følelse at vi kommer på 3-plass i år.
Den følelsen som dukker opp da dommer`n blåser i fløyta for siste gang i sesongen er alltid meget blandet, hvordan sesongen endte avgjør så klart alt av hvilken forventning jeg har til klubben i overgangs-vinduet og inn mot neste sesong. Denne sommeren har jeg mildt sagt store forventninger både til hvem som skal inn og hvem som skal ut, men også til klubbens ambisjoner. Personlig er jeg ikke så opptatt av at klubben henter etablerte navn, her er definitivt det viktigste at klubben ikke bare henter spillere som vil spille for Manchester United, men spillere som er gode nok og som vil bli i klubben lenge. Det er for meg den rette kombinasjonen for at klubben vår skal lykkes og derfor tror jeg spillertyper som James og Wan-Bisakka vil matche United og visa versa.
Uansett i denne pengegaloppen som fotballen har blitt handler det også om og tørre å ta sjansen og ikke minst ha troen, så lenge United ikke har en utømmelig pengesekk som en viss nabo må man både kjøpe og tenke smart. Klart at Glazer familien med Woodward i spissen som er gniene på pengesekken hjelper ikke.
Hvorfor er det anderledes når United kobles til en spiller?
En ting jeg synes er merkverdig er spillere som ryktes til klubben, omtrent alle linkes til United, og den eneste som ikke på en eller annen rar måte kobles til oss er Lionel Messi. Det er vel normalt for aviser skal selges og mye baseres på klikk, men hvem elsker ikke “silly season” man er omtrent sur og glad hele tiden.. *hehe*. Det jeg stusser på fra pressen og ulike kommentarfelt er når spillere linkes til United så er dem ofte ikke gode nok og mange skriver at United burde heller gjort sånn eller sånn.
Ett eksempel er Daniel James, her var mange kritiske, men hadde Liverpool eller Manchester City kjøpt han hadde ingen sagt noe, eller ta f.eks Maguire da? Jeg har knapt hørt en United fan som har vært positiv til han (mye grunnet pris/kvalitet), men så fort Guardiola ville ha han ble han automatisk 25% mer akseptert og det skjønner jeg ikke.
1. Juli var spillerne tilbake på Carrington og snart er det avreise til “the land down under” Australia hvor første treningskamp venter mot Perth Glory, det skal virkelig bli deilig å se gutta igjen og ikke minst ny-signeringene ikledd den vakre United drakta. Det blir en sann glede, for reisen som venter United gleder jeg meg ufattelig til og den ærligheten Solskjær viser vedrørende økt trening og ambisjoner er bare herlig. Det er vel ikke uten grunn at ordtaket “no pain no gain” dukket opp.
Hva er viktigst?
Det er ganske synlig at United må gjennom ett generasjonsskifte slik f.eks Tyskland nå også må igjennom under Löw, dette var jo Sir Alex den best på i bransjen og ser man på Ole Gunnar sine to første kjøp ser dette ut som en gammel mester sin taktikk, ikke bare unge, lovende og sultne, men også gode nok til å fortjene en plass i stallen til Manchester United. Jeg leser ofte at United må starte på scratch og en ny grunnmur må bygges, men strengt talt så ille er det vel ikke? Her tenker jeg at det siste United trenger er å bygge en solid grunnmur, United har allerede den største stadion i England, den beste bortefansen og ett lag fullt av fantastiske fotballspillere.
Hvis man må bytte en dør og to vinduer i huset der man bor, må man da rive huset for og klare dette?
Overhodet ikke, så hvor er egentlig svakheten? Man kan kanskje se at United er svake i forsvar og på midtbanen, men United er i mine øyne like svake offensivt hvis man baserer det på kvaliteten innad i laget. Se bare på lagene i Premier League, hvor mange lag er bedre enn United offensivt på papiret? Ikke mange, men jeg håper James kan riste litt løs i det offensive for slik det var forrige sesong var det mild sagt tafatt. Her vil det jo også ligge forventninger til at Fred tar nye steg på banen da hans kvikke steg og arbeidsinnsats som han er meget dyktig på vil passe utmerket. Manchester United har unge og meget talentfulle spillere i form av Wan-Bissaka, Dalot, James, Rashford, Gomes, Chong, Greenwood og McTominay og man har De Gea, Shaw og Lindelöf som er etablert. Finner OGS ut av gåten Martial så har man fort pluss 15 ligamål pr sesong der og sommervinduet er ikke ferdig. For meg er grunnmuren uten tvil på plass. men for at det det skal bli “perfekt” eller “optimalt” trengs det noen spillere til inn det vet vi alle.
Manchester United har både det perfekte fundament og grunnmur og alt ligger klart for at den “rette” manageren skal lykkes, ting som tillit fra ledelsen og at all drar samme vei tenker jeg er de to viktigste nøkkelfaktorene for å lykkes. Her tenker jeg at tillit skaper tillit og så langt ser det bra ut.
Det blir ett flott sommervindu det er jeg ganske sikker på, mest fordi Solskjær virker å nyte tillit fra styret, men det viktigste er at han innser hvilken “tilstand” det er på laget og det er nok det viktigste man må innse hvis man skal komme seg videre. Potensialet i United er enormt og man skal ikke se bort ifra at ett knallhardt trenings-regimet gjennom sommeren får 2-3 mann ut til å se ut som nye spillere.
Mine siste to personlige ønsker inn er Koulibaly og Fernandes, enkelt forklart er at førstnevnte er ett beist i verdensklasse og sistnevnte er en skuddsterk klassespiller som vil passe perfekt inn i Solskjær sin offensive tankegang.
