Et av Europas største hatoppgjør

Ett røntgenbilde fra sist jeg var hos legen 🙂 

Søndag braker det løs på Anfield, Liverpool tar i mot Manchester United til en av Europas største kamper og hatoppgjør. Det er uten tvil ett av de største hatoppgjørene for meg, jeg har sett United vs Liverpool flere ganger på Old Trafford og hver eneste gang man lander på Manchester Airport kan man kjenne på luften at noe stort er på gang. På selve kampdagen kan man nesten skjære ut biter av stemningen fra luften på en positiv måte. Jeg og fruen så Manchester United slå Liverpool 2-1 live på drømmenes teater, da satte vår egen “mancunian” Marcus Rashford inn begge målene. Manchester United var sammenhengene det dominerende laget, selv om Bailly sørget for at 75 000 supporters hjerter dunket enda raskere da han helt ut av det blå beinet ballen i egen kasse. Uansett så vant United som sagt 2-1 og folk var gale, folk stod igjen på stadion og klappet spillerne inn i garderoben og på vei ut av stadion hamret hjemme- supporterne i både vegger, skilt og gjerder i ren gledesrus. En av mange virkelige store opplevelser på Old Trafford for min del. Vi tok turen til samme kamp denne sesongen( 1-1) og selv om det dessverre ikke ble tre poeng var en magisk stemning fra a-å på alle andre områder.

Det er ingen tvil hvor mye en seier mot erkerivalen betyr…

Jeg intervjuet den tidligere Premier League dommerne Bobby Madley før jul (les intervjuet her) og vi snakket blant annet om lokaloppgjør og hvordan dette påvirker både spillere og fans. Vi var ganske samstemte om dette, samtidig så snakket vi også om hvordan dette har endret seg med importen av utenlandske spillere til Premier League. Tidligere bestod mesteparten av lagene ofte av spillere som ikke bare fikk spille for sitt lokale lag, men dem fikk også spille for laget dem var supportere av, dette var en stor del av det å bygge opp under den hatske stemningen mellom rivaler. Hvis man ser på troppene eller spillerne som skal bidra på søndag, så er store deler av laget til Liverpool utenlandske spillere som nok skjønner hvor stor kamp dette er, men dem mangler de viktige følelsene som ofte får dem til å “hate” sin rival. Hos Manchester United er størsteparten av troppen britiske spillere samt “homegrown” som vet hva dette betyr. For vår del så er det bare kjenne på den følelsen det ville gitt oss hvis f.eks vår egen “mancunien” Marcus Rashford hadde senket Liverpool igjen på søndag!

Gary Neville er jo kjent for dette berømte sitatet:

“I can’t stand Liverpool, I can’t stand Liverpool people, I can’t stand anything to do with them

Uansett så er det slike kamper vi supportere lever for som supportere, kampen som ses etter umiddelbart når terminlisten slippes før hver sesong..

For meg er dette det største “hatoppgjøret”, jeg liker hverken Liverpool som klubb, spillerne eller det å diskutere fotball med en Liverpool- supporter, det gjør jeg sjeldent, flesteparten av dem er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme, (sett bortifra sesongen i fjor og i år, hvor dem faktisk har vært gode). Til det er man for langt unna hverandre i forhold til hva som er eller har vært hverdagen de siste 30 årene i engelsk fotball.

For min egen del hater jeg ingen spillere eller noen fotballag, det å hate betyr bare at man tenker på dem… Men å mislike noe eller noen er noe helt annet  🙂

Uansett så er det de to mestvinnende klubbene i England som møtes og det legger ikke akkurat en demper på oppgjøret.

For store deler av fansen er det ingen tvil, inkludert for undertegnede: Årets verste kamp er på Anfield mellom United og Pool, samt den samme kampen med størst press på når det gjelder å vinne, er for meg uten tvil Manchester United vs Liverpool på Old Trafford!

 

# Let`sSmashThemOnSunday!

 

Juan Mata fortsetter storformen!

FA-cupen og omkamp, det å skulle spille en omkamp var kanskje det siste United trengte nå i ett allerede massivt kampprogram. Manchester United spiller sin kamp nummer 14 på 45 dager og flere er i vente før en liten nyhet ala` vinterpausen inntreffer, da har United spilt hele 18 kamper på under 60 dager. Det er selvfølgelig ikke optimalt, men som en klok Sir Alex sa: «Man blir ikke sliten av og vinne kamper». For min egen del var hodet mitt sikker på at United skulle slå ut Wolves selv om magefølelsen var veldig i tvil, dette baserer jeg på hvilket lag Ole Gunnar skulle ta ut og om han hadde søndagens kamp mot scouserne i bakhodet. Uansett hjemme på Old Trafford var og er vi som klubb nødt til å bygge opp ett fort igjen, samt skape den frykten som gjør at motstanderlagene skjønner at de skal tape, allerede i spillertunnelen.

En første omgang som ventet…

Denne omgangen startet vel som ventet, United bruker dessverre som oftest ti minutter på og komme i gang i sine kamper, denne kampen var intet unntak. Wolverhampton har blitt ett skikkelig godt lag med sin intensitet og pasningspill, og United henger tidvis etter selv om Man Utd. leverer en ok omgang. Spillerne viser masse løpevilje og både Mata og James kunne scoret, men igjen så ser man hvor viktig det er med kynisme foran kassa. Rett og slett en god omgang fra begge lag, men cup er cup og det kan fort bli små marginer som avgjør slike kamper….

Iskalde Juan Mata ….

2.omgangen starter rolig syns jeg, det så nesten ut som begge lagene lå og ventet på hverandre. James ypper seg vel en gang før United våkner, ett nydelig forarbeid av Martial som spiller Mata igjennom og for en scoring da folkens!? Han “venter” ut Ruddy så lenge at man neste trur han skal bomme før han chipper den iskaldt i mål. En klassescoring! Kampens største bekymring er at Rashford hinker av banen kort tid etter at han kom inn, mangler vi han på søndag er krise ett mildt ord. En annen som bør få sjansen videre er Juan Mata som virker å være i storform og formsterke spillere er noe vi trenger på banen

Bildet er tatt etter kampen mot Newcastle på boxingday med en Juan Mata i storform

United tar en kruttsterk seier mot ett meget godt Wolverhampton lag som vi alle bør være storfornøyd med, nå er det bare å fosse videre i FA-cupen 🙂

En “fun fact” som kanskje ikke alle kjenner til er at Wolves manager Nuni Espirito Santo var reserve-keeper for Jose` Mourinho sitt Porto da dem vant Champions League i 2004.

 

 

Lyst til å vinne en t-skjorte signert av Paul Pogba?

Hei alle sammen,

Jeg kjørte en en meningsmåling her på Unitedtim for litt siden og resultatet var ganske klart, så fremover så blir det færre konkurranser, men med flere premier pr konkurranse.

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte t-skjorter, disse er signert av enten en aktiv eller en tidligere Manchester United spiller. Den jeg trekker ut først får trøye nummer en og slik fortsetter det til alle tre er trukket.

Her er premiene i konkurransen:

Signert av Paul Pogba

Signert av Wes Brown

Signert av David May

 

 

 

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Trykk “liker” på artikkelen på Facebook

3: Skriv ” følger og liker ” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebooksiden Unitedtim ( ikke i kommentarfeltet på bloggen eller på min private FB-side)

 

Konkurransen varer frem til søndag 19.01.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Lykke til alle sammen

 

En unik aften med Roy Keane

Kvelden startet med et “meet & greet” med selveste Roy Keane

For en kveld det har vært i Bournemouth, egentlig er jeg ordløs og jeg sitter igjen med så mange inntrykk etter ett personlig møte med kapteinen over alle kapteiner. Roy Keane var fullstendig gal på en måte som gjør at man bare må elske han og jeg kan si at han enda er fullstendig gal på en kjærlig og herlig måte. Fy flate for en fyr og så mange kule historier han fortalte. For og si det sånn, mannen har ett håndtrykk av jern, men det gjengspeilet han vel på banen! Keane sa jeg var fullstendig gal som hadde reist helt fra Norge for og treffe han, for øvrig spurte jeg han når han kom tilbake til United, men da smilte han bare 🙂

Her er noen bilder fra starten på kvelden:

Møtet med Roy Keane var ubeskrivelig.

En signert drakt og ett signert kapteinsbind av Roy Keane

Etter møte med Keane var tiden inne for den mest innholdsrike Q&A jeg har vært på, Roy fortale mange historier og her er ett utdrag:

Keane vs Vieira i spillertunnelen:

Her startet egentlig hele episoden mellom Vieira og G. Neville i spillertunnelen noe tidligere, mens Keane var ett annet sted, men som Keane sa: “Neville var ikke av de tøffeste så jeg måtte stille opp for han”, sa han med ett glimt i øyet 🙂

Hvor nærme han var å signere for Blackburn Rovers:

Han ble kontaktet av Kenny Daglish da han spilte for Nottingham Forest, Kenny ba om ett møte og i etterkant av det ble de enige om betingelser etc, at han skulle signere for Blackburn. En fredag “shaket” dem “hands” og Keane skulle signere uken etter, men det som skjedde så var at Sir Alex ringte han den samme helgen og spurte om han hadde skrevet under for Blackburn noen han ikke hadde gjort. Resten er vel historie og Keane signerte for United. Her la Keane til at Daglish klikket i vinkler og skulle både saksøke og ta han. Hehe …

Keane vs Haaland episoden:

Det hele startet med at Keane hadde prøvd å takle Haaland, men feilberegnet og ble kneskadet selv. Mens Keane lå nede kom Haaland bort og skreik til han at måtte slutte å “fake” og pelle seg opp. Roy Keane sa at han aldri gikk inn for å skade spillere, ta dem ja, men aldri skade dem. Noen dager før Keane tok den “berømte” taklingen på Haaland hadde United tapt mot Bayern og United slet mot City (kampen endte 1-1) så Keane sa han var litt grinete og kanskje ikke der han burde være. Uansett så har han aldri angret ett sekund på at han taklet Haaland og at han måtte legge opp grunnet den taklingen er TØV! Han spilte landskamp noen få dager etterpå. Mvh Roy Keane

En magisk kveld er dessverre over, men minner for livet er skapt 🙂

Et helt nødvendig generasjonsskifte

Bildet er lånt fra Google

Det er mange som spør meg om hva jeg synes som tingenes tilstand i Manchester United, så jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker så vi kan ha en saklig diskusjon rundt dette. Det er tøft å være supporter om dagen sier mange, personlig synes jeg ikke det er tøft, utfordrende i perioder er det lengste jeg kan strekke meg til. Her er uansett noen tanker fra meg 🙂

Ble rollene undervurdert?

Det som overrasker meg mest er at klubben ikke valgte en manager med samme tankesett vedrørende bruken av unge spillere, det å skape stjerner som Cantona, Keane osv. og det å ha en tydelig spillestil da Sir Alex skulle erstattes. Man Utd. har hatt en klar visjon rundt dette, så hvorfor dette ble lagt til side ved ulike managervalg vet jeg ikke, mest sannsynlig ble kraften Sir Alex hadde som mennesket og manager undervurdert. Det høres kanskje rart ut for mange at en mektig mann som Sir Alex kunne bli undervurdert, men det jeg mener er at mange trudde nok at det fundamentet han hadde lagt ned i klubben ville stå i evig tid. Jeg har truffet en del mennesker og alle sier det samme: Sir Alex hvilte aldri på laurbærene og må være en av historiens største vinnerskaller. For meg virker det som at når han dro fulgte visjonen med han, i tillegg forlot David Gill United samtidig og her hadde man en unik manager og en unik CEO som hadde ett unikt samarbeid seg imellom. Begge to dro klubben i samme retning med ett felles mål: Manchester United skulle være det beste laget i fortiden, nåtiden og fremtiden. For meg finnes det ingen grunn til og tro noe annet enn at dette ble kraftig undervurdert da disse dro.

Undertegnede med den tidligere CEO David Gill, bildet er tatt fra en veldedighetsmiddag på Old Trafford i 2019

Hva nå?

Dessverre begynner siste ligamesterskap i 2013 å bli en stund siden, United har vel heller ikke vært en tittelutfordrer siden. Etter Moyes og van Gaal forlot postene sine, og under Jose` Mourinho var jeg helt sikker på at vi skulle vinne ligaen igjen, dessverre tok jeg feil, men jeg står ved at hadde Jose` fått bygd et Jose` lag hadde United vunnet Premier League på hans måte, ser man tilbake på disse tre årene med portugiseren så er det en ting jeg tar med meg fra dette: 2.plassen i 2017/18 sesongen, en sesong som en av verdens beste og meritterte trenere beskrev som hans beste prestasjon i karrieren, folk lo av han etter den uttalelsen, jeg spør: Ler det samme menneskene enda? Neppe, Jose` er en av de smarteste managerene og jeg vil tippe at han så akkurat hvilken tilstand vår elskede klubb var i og som mange dessverre ikke klarte å se.

For meg et helt nødvendig generasjonskifte…

Hvem som er klubbens manager spiller ingen rolle for meg, her må visjonen til klubbens manager stemme overens med klubbens visjoner. Manchester United er en stolt klubb med stolte tradisjoner og det som har gjort klubben til dette mener jeg er den evigvarende sulten på å være best, tenke langsiktig og aldri leve på hva man har utrettet. Nå er Ole Gunnar Solskjær manager og det har jeg ingen problemer med. Det er gjort klare endringer i infrastrukturen innad i klubben, man har ett større fokus på ungdommene igjen og man henter spillere som kan være her over tid. En av tingene jeg er mest stolt over er talentutviklingen og bruken av spillere som Garner, Gomes, Chong, Williams og Greenwood og debutanter som blant annet Laird, Mellor, Bernard og Levitt. Her kan man legge ved to egenutviklede spiller ved navn Marcus Rashford og Scott McTominay, de har virkelig blitt klassespillere.

Spillere som Valencia, Fellaini, Sanchez, Lukaku, Herrera og Smalling har forlatt klubben og Young er muligens på vei til Inter, men dette var spillere som nærmet seg slutten av karrieren, ville videre eller ikke passet inn i Manchester United, og her vil flere garantert følge etter. Man kan jo ikke selge 10-12 spillere med en gang, man rekker jo ikke å hente inn reelle erstattere i samme tempo. Klubben har nå omsider( seks år for sent i mine øyne ) satt igang med et generasjonskifte som er helt nødvendig og dette vil ta tid, men gi klubben t.o.m sommervinduet så skal du nok se at ganske mye er gjort. Vi har alle tynnslitte nerver og tålmodigheten vi trenger i perioder er det kun kinesiske shaolin munker som mestrer omtrent, men ikke glem at Manchester United har hatt en 7,4,5,6,2 og en 6.plass siden 2013 som plassering i Premier League så ikke legg all skylden på Ole Gunnar Solskjær.

I mine øyne må klubben ha en definert visjon som skal være skrevet i stein og da må man hente en manager som står for det samme, det tror jeg Ole er, selv om han kanskje gjorde det litt vanskeligere for seg selv ved å selge for mange spillere uten og ha tilsvarende erstattere klarer, pluss nye spillere som skulle ta klubben videre.

Jeg vil legge ved her at jeg synes man burde slutte og si: se på Liverpool eller City for Klopp kom i 2015 og har fått masse tid og Pep ble nummer fire i Premier League i sin første sesong og har brukt ca  7 milliarder på spillerkjøp. For begge har både tid og penger verdt en avgjørende faktor, så hvorfor skal ikke OGS få mer enn en sesong før #OleUt?

Darren Fletcher med sine 13 sesonger og over 300 kamper for klubben sa nylig dette:

Ole Gunnar Solskjær kunne vært egoistisk og hentet spillere som kunne vært en kortsiktig løsning, men han ønsket det beste for Manchester United og har valgt en krevende vei. Han fortjener respekt for det

Undertegnede med Darren Fletcher før kamp på Old Trafford

 

Nå er det bare å krysse fingrene for ett eller to januar- kjøp så har jeg full tillit til at resten kommer til sommeren

 

God helg 🙂

 

 

 

 

 

Deg og meg

Julen er pakket bort, året 2020 er knapt en uke gammel.. Sportslig sett kunne ikke dette året startet verre, men hvis bunnen skal nås før det blir bedre så kan det vel bare gå en vei nå? Klart at man blir både nedfor og tom når United taper kamper og sorry at jeg sier det, men sånn er det bare og det er lite vi som supporter kan gjøre annet enn å ta vår del av jobben som kreves!

I går på Old Trafford spilte to av verdens største klubber, Man Utd vs. Man City, ett hatoppgjør som burde få fansen til å koke samt spillerne til å “fighte” med livet som innsats ute på banen, ikke noe av dette skjedde, men likevel skylder man på hverandre.

I mine øyne svikter vi supportere like mye som spillerne…

Før kampen kunne jeg lese i ulike forumer ting som: «dette blir stygt, jeg har ingen tro på seier eller dette er en tragedie av en klubb» ( sagt av en som sier han er  “unitedfan”)…  Det første jeg tenker på da er hva slags innstilling til kampen er dette? Trives man med negativ innstilling hvor man bare kan trykke hverandre og klubben ned når det er tøft? Manchester United har hatt en røff start på 2020 ( ja, hele to fotballkamper) man glemmer fort i fotballen og igjen blir det negative det som driver mange…

Jeg stiller disse spørsmålene:

  1. Hvorfor er tilskuertallet under gårsdagens kamp 69.023 ?
  2. Hvor er de siste 6 612 menneskene ?
  3. Hvorfor dropper tilskuertallet i en semifinale som i tillegg er derbykamp?
  4. Hvorfor koker ikke stemningen på Old Trafford gjennom 2*45 minutter?
  5. Hvorfor hyller du laget etter kamper som Spurs eller City kampen og så er det #Oleout etter gårsdagen?
  6. Hvorfor krever vi 110% innsats fra spillerne når man ikke gjør sin del som supporter?

Du kan ikke forvente å krysse havet bare ved å stå og stirre på vannet…..

Jesse Lingard spilte fra start mot City da vi vant 2-1 på Etihad, han leverte en solid innsats og da sa ingen noe fordi laget vant, men så fort United taper en kamp med han på banen blir han hakkekylling nummer 1! Akkuratt som Fellaini, Sanchez, Lukaku, Jones, Smalling og t.o.m Rashford har vært det i perioder, mannen med 18 scoringer og lagkaptein i går, har vært det tidligere når laget ikke vinner.

Fotball er ett lagspill, man vinner som lag og taper som lag! Bevar tankesettet enkelt når fotballen er vanskelig

Det beste vi kan gjøre nå er å legge gårsdagens kamp bak oss, fokuser på å slå Norwich på lørdag og fortsette det generasjonskifte klubben nå går igjennom, og jeg stoler 100% på prosjektet til Ole Gunnar.

Hvis noen synes jeg er naiv så kan jeg leve fint med det, Manchester United er en hel verden for meg og jeg lever heller med dem i motgang enn og leve uten dem.

United 4 life 

Hvor er ambisjonene for Manchester United denne sesongen?

Denne kampen var vel den moralske finalen i årets Carabao Cup, men uansett en massiv kamp for begge lag. Jeg satt med en merkelig ro før kampen, om dette var på grunn av at United vant på Etihad nylig eller rett og slett fordi Man Utd er enten av eller på denne sesongen var usikkert. Mann for mann er City ett mye bedre lag, det har jeg null problemer med å innrømme, men leverer United fra øverste hylle som vi har sett i enkelte kamper denne sesongen burde denne kampen ha blitt en sikker H. I moderne fotball er det blitt så knalltøft å vinne trofeer så i mine øyne burde man prøve og vinne alt man deltar på, jeg tar heller ett trofe` i Carabou Cup en ingenting. Dette var jo en turnering som mange bortprioriterte i “gamle dager”, på en måte kan man si at Sir Alex gjorde det, men i min øyne ga han ungdommen tillit som er ett viktig fundament for klubben i dag.

Jeg husker tidlig på 90- tallet da det het Worthington Cup og siden da har mange klubber heller prioriterte FA-Cupen så ble denne omtalt som “worthless cup”. I dag er det mange som kaller denne for “mikke mus”-cup sikkert morsomt for mange det, men for meg er ett trofé ett trofé.

Bunnnivået er nådd for klubben..

Etter 1.omgangen var jeg sint, såret, skuffet, forbannet, fortvilet og deprimert. Kan noen fortelle meg hvorfor 11 spillere bryter fullstendig sammen mentalt og fysisk på 0-1? Man Utd. leverer mer enn bra nok på banen fram til B.Silva leverer ett kremmerhus av en scoring! Jeg nevner ingen navn, men midtforsvaret leverte ett forsvarspill på nivå med hva man kan forvente av et middels Championship lag. Det var ingen lidenskap eller innsats, laget var fullstendig blottet for samspill og plassering. Dette var klasseforskjell og dessverre ny mat for #oleout fansen. På en syk og vridd måte kan jeg forstå det, da Ole har ansvaret. Dette er uakseptabelt av en klubb som Manchester United!

Hvis klubben ikke kjøper forsterkninger i januar så er det fullstendig mangel på ambisjoner denne sesongen!

For første gang i livet gruet jeg meg til 2.omgang, man ser hvordan tilstandene egentlig er på laget om dagen da alt Manchester United kunne sette inn i denne omgangen var Matic` og Gomes grunnet skader og sykdom. Stallen er dessverre altfor liten til å tåle dette og jeg håper av hele mitt hjerte at klubben henter noen forsterkninger med en gang. Man må ikke alltid tenke langsiktig når det brenner under føttene på deg. Ole Gunnar har ansvaret og må løse dette, mitt råd er å sveive øksa over en spiller eller fire. Selv om Rashford scorer ett fint mål og United “vinner” 2.omgangen så kjenner jeg ikke igjen mitt elskede Manchester United, men det har jeg ikke gjort siden 2013

Uansett,

One Love

Lyst på en helaften med klubblegenden Bryan Robson?

Reklame | History of Legends

Jahn-Sigve Andersen, mannen bak History of Legends med Bryan Robson fra et tidligere event

Nå har du muligheten til å møte klubblegenden Bryan Robson i Norge. History of Legends (se facebook-siden deres her ) har fått på plass en fantastisk avtale med en av de største klubblegendene Manchester United har, nemlig med selveste Bryan Robson!

Nå kan du oppleve en av de mest markante lederskikkelsene i Manchester United`s historie i Tromsø. Bryan Robson vil fortelle mange historier fra hans karriere i United og England samt han vil se på storkampen Chelsea- Manchester United med alle sammen. Se link og informasjon pluss billetter til arrangementet her og her.

De med oppgradert billett kan oppleve “alenetid” med Robson i hele 60 minutter før showet.

En ekte klubbhelt……

Bryan Robson er med sine 13 sesonger og over 450 kamper en sann klubblegende, han kom fra West Bromwich til Manchester United i 1981 for 1.5 mill M P som faktisk var en sum som gjorde han til Englands dyreste spiller den gang. Han har vunnet Premier League, FA Cupen og Cupvinner-cupen samt Super Cupen med Manchester United.

Bryan Robson vil alltid bli sett som en av de aller største spillerne klubben har hatt og jeg har vært så heldig å ha truffet han flere ganger, han har alltid tatt seg tid til fansen så dette blir garantert en uforglemmelig aften med en sann klubblegende og en barndomshelt for mange Manchester United supportere.

Ha en fantastisk aften  🙂

 

 

Jeg tror det ikke før jeg ser han..

Syv Premier League titler, fire FA-Cup trofeer, en uforglemmelig Champions League finale i 1999(hadde dessverre karantene) og nesten 500 kamper for Manchester United oppsummerer en fantastisk karriere for kapteinen med stor “K” og en leder som ikke vokser på trær. Roy Maurice Keane, født i Cork, Irland, var og er ett av Sir Alex Ferguson`s beste kjøp gjennom tidene. Han kom til Manchester United fra Nottingham Forest for noe som den gang var en rekordsum på hele 3,75 millioner pund sommeren 1993. Han var virkelig en lederskikkelse på banen og man kan bare forestille seg hvordan han var i garderoben. For meg en av tidenes beste defensive midtbanespillere som i 12 sesonger “eide” Man Utd sin midtbane. En sann kriger og kaptein som alle lag hadde/har behov for og som alltid vil være savnet på banen.

Jeg har aldri truffet Roy Keane før…..

Noen har kanskje sett det da jeg la det ut på Snapchat på Julaften, jeg hintet vel ganske klart til fruen om hva jeg ønsket meg til Jul og tydeligvis har jeg vært snill i år for jeg fikk det jeg ønsket meg. Førstkommende lørdag setter jeg kursen for England og Bournemouth for følgende event :

Link til eventet (ikke sponset) finner du her

Dette eventet befinner seg som sagt i Bournemouth og jeg reiser over fra lørdag til søndag, reiseruten er Gardemoen til Gatwick, for så og ta buss videre til Bournemoth. Siden jeg bestilte både fly og buss før jeg i det hele tatt hadde ro i kroppen til å finne den raskeste ruten så kan man vel si at det ga meg en smule “backfire”. Årsaken er at den raskeste ruten er Gardemoen-Heathrow og så buss derifra, bussen fra Heathrow tar 1 time og 20  minutter, mens bussen fra Gatwick til Bournemouth tar hele 3 timer og 45 minutter.. Ha ha … Uansett så er det verdt det uten tvil og jeg kan ikke tro det før jeg ser det, endelig skal jeg få møte Roy Keane for første gang #gåsehud… Jeg har “meet & greet” billetter slik at jeg får treffe han før showet som blir etterfulgt av en Q&A fra hans karriere. Jeg kommer selvfølgelig til å dele dette på sosiale medier hvis jeg ikke besvimer mens jeg venter på ham…. Ha ha ….

See you Keano😍

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier 

  • Facebook trykk her
  • Instagram trykk her
  • Twitter trykk her
  • Snaphat trykk her

Ha en flott uke alle sammen 🙂

Hvorfor skaper vi ikke et samhold?

Jeg beklager på forhånd hvis jeg tråkker noen på tærne med dette innlegget da jeg etter beste evne prøver å behandle mennesker med respekt. Jeg er alltid glad i en diskusjon, men nå har faktisk en del United- fans mistet fokus i mine øyne og jeg kan skrive om dette til det kjedsommelige, men det er så viktig!

I går spilte United 0-0 mot Wolves som er ett av de bedre lagene i PL. og som vanlig skyter enkelte fra hofta. Supporterklubben måtte stenge kommentarfeltet kampen før, noen av kommentarene er så stygge at dere som skriver burde skamme dere! Hver eneste kamp kommer det samme skvipet opp og frem, så fort man ikke vinner en kamp er det “Ole ut” som gjelder, hvor er tålmodigheten? Hvor mange managertyper skal vi prøve? Vi ser alle at klubben ikke er seg selv, men det har den ikke vært siden 2013. Under Ole Gunnar er det tatt grep vedrørende intern infrastruktur, det er tatt grep om hvor klubben skal de neste 10-15 årene samt at Ole Gunnar har fullstendig tillit fra styret. Med managere som Moyes, Mourinho og van Gaal var det nytt støtteapparat, nye spillere som ikke var United- DNA og en spillestil som kun var den gjeldende managers filosofi. Under Ole Gunnar er det helt motsatt, han jobber med å etablerte spillere, unge spillere for fremtiden og gir du han sommervinduet så vil vi garantert se høstingen av dette pluss nye spillere som løfter klubben til toppen av engelsk fotball igjen. Hver så snill og se på spillerne klubben har, alle skadene som har vært pluss ett knalltøft kampprogram med en liten stall. GI DET TID! Det er spennende å lese forskjellige meninger og synspunkter, oppstillinger samt kjøp og salg av spillere, men jeg detter fullstendig av når man f.eks tror at det å sette Pogba i en tier- roller gir laget gull og grønne skoger. For meg handler det om og bygge ett solid fundament som klubb som igjen vil skape resultater og trofeer over tid i mange, mange år fremover. Hvis dere tar en kikk på f.eks City og Pool så er disse knallgode lag i dag, men jeg ser ingen lagbygging for fremtiden heldigvis og jeg tipper disse lagene faller sammen når Klopp drar til Bayern og Pep drar tilbake til Barcelona

Hvorfor er det alltid sånn at det man ikke har er det som tiltrekker noen?

Hvorfor vil mange ha Pochettino nå? Er det fordi han aldri har vunnet noe som manager som gjør det? Eller høres det mer “sexy” ut med en argentiner enn en nordmann? Altså, alle mulige managere nevnes som har hatt en god sesong, det blir litt sånn som spillere, her er det flere spillere som har hatt en god sesong i Serie A eller franske Ligue 1, så hvis ikke Ole kjøper vedkommende er han både blind og dum. I mine øyne er det du som skriver dette som er det! Det at Pochettino er en god manager er det ingen tvil om, men han er ikke klubbens manager nå. La det ligge, for gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden og det ser man bare på alle manager-typene United har hatt. City har brukt uhorvelig mye penger på og komme ditt dem er i dag samt Liverpool har kjøpt ekstremt dyrt, men samtidig smart, og husk at Pep og Klopp ikke kom til sine klubber ifjor. Så jeg stusser veldig på at det var ok for dem og få tid, men kanskje deres supportere er mer tålmodig enn oss?

Hvorfor tror man på alt man leser?

Det finnes så mange journalister som er like troverdige som en tomflaske, men så fort vedkommende har en negativ ytring så biter dessverre mange på. En bønn fra meg er å være selektiv og kritisk til hva du trur på og hvis det ikke kommer fra klubben eller Andy Mitten så la det ligge. Rykter er ikke noen annet en drømmer eller mareritt.

Ett eksempel er dagens mest latterlige rykte fra Steve Bates i The Mirror, hvor han skriver at United skal by 45 MP pluss Lingard. Tøv, tøv og bullshit…  James Maddison er 23 år, britisk og er den spilleren som skaper mest i Premier League. Bare det at han er ung og britisk gjør at prisen på han starter på 75 MP minst….. Men igjen hva gjør man ikke for å skape klikk eller diskusjoner.

Hvorfor rakner samholdet totalt i motgang for enkelte?

Samholdet blant våre supportere i motgang skremmer meg, motgang er tøft for alle og kun den sanne kriger vil stå igjen. så til noe jeg har skrevet om så mange ganger før, en del supportere må hele tiden presiserer hvor lenge dem har holdt med United, men likevel er mange av disse de som fyrer hardest, why? For det første så er det ikke slik at dem som har holdt med klubben lengst er den som elsker klubben mest, det blir for meg som og si at kjæresten min er penere en din! I tillegg så stusser jeg veldig på at hvis du kom igjennom 70- og 80- tallet som supporter burde vel tiden siden 2013 være barnemat? Den yngre generasjonene som kun har opplevd tiden under Sir Alex er kanskje bortskjemt, men her, og jeg vet jeg har skrevet det tusen ganger, “vi lever i snitt ca 80 år som menneske på jordkloden, tror du dette kun vil gi medgang på fotballbanen?” Det og holde med ett fotballag er som ett forhold, det er mange humper på veien, men hvis man er sjelevenner står man sammen i tykt og tynt. Ekte kjærlighet vil alltid beseire.

Fra bunnen av mitt hjerte så skulle jeg ønske at vi Manchester United- supportere er bedre i motgang.

Jeg er deg og du er meg, sammen er vi et samhold.

Manchester United for life.