Dropper familieselskap for å se kamp, les nytt supporterintervju

Jon Roger med familien, en ekte Manchester United familie 🙂 

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

 

Navn: Jon Roger Moritz Hanssen

Alder: 38 år

Bosted: Skien

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Jeg har to onkler som er Liverpool- supportere, og som liten var jeg ganske sta av meg. Onklene mine prøvde hele tiden og få meg til å bli Liverpool- supporter, men jeg hadde bestemt meg for å ikke høre på de da jeg heller ville holde med et annet lag med røde drakter. At det ble United vil kanskje noen si var tilfeldig i en alder av 5-6 år men jeg tror det var “ment to be” rett og slett.

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Jeg har som nevnt her vært United supporter siden jeg var 5-6 år og nå er jeg 38, så det begynner og bli noen år 🙂

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Oiii… Hvem er min favorittspiller. Jeg må nok si Eric Cantona. Mye pga. at det var den første United-drakta jeg fikk, og den var med Cantona på. Det var den grønne og gule drakta + at jeg hadde en t-skjorte med Cantona på. De ble veldig godt brukt og de var vanskelige å få av meg igjen. Den gule og grønne drakta ble dessverre borte i et flyttelass. Men Cantona… for en spiller. Det var noe helt magisk ved han. Han hadde en tilstedeværelse og væremåte som ingen andre hadde eller har. Og en touch som… ja var fra en helt annen planet. Så når jeg er i Manchester og på Bishops Blaize synger jeg litt ekstra når Eric the King sangen kommer…

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Uforglemmelige minner tar meg alltid tilbake til Barcelona i 1999. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett den kampen eller klippene. Jeg så kampen hjemme fra sofakroken og gikk mer eller mindre helt bananas…jeg lo med engang da jeg ikke trodde det var sant.. men så kom tårene da det gikk opp for meg hva som hadde skjedd..Den kvelden er en kveld som virkelig har festet seg. Jeg kunne sikkert funnet maaaange andre minner også men da hadde vel blitt mange sider å skrive. Nå fra nyere tid står kvelden i Paris for litt over et år siden også ganske høyt. Det var helt drøyt når Rashford satte den straffa i mål. Da stod jeg i sofaen og hylte.

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Igjen blir jeg tatt tilbake til Barcelona i 1999. Da Solskjær får stukket frem foten og styrt den ballen i nettaket. Det er nok det målet da man muligens blir litt patriotisk når det er en nordmann som scorer det målet som har så stor betydning både for meg og mitt kjære United.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Jeg kunne jo valgt mange minner fra Old Trafford. Men en seier hjemme mot de lyseblå fra samme by den husker jeg veldig godt. Hadde plass i singing section og stemninga der var elektrisk for å si det mildt. Og når Ashley Young feirer 1-1 målet sitt rett foran oss… ja, da fløy telefoner, lommebøker og alt avgårde og jeg klemte en mann jeg aldri har sett eller møtt før… kampen vant vi forøvrig 4-2 etter å ligget under 0-1. Den husker jeg veldig godt og det var mitt første byderby. Herlig match og nydelig stemning.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Her må jeg si Ryan Giggs. For en spiller…. En klubblegende av dimensjoner. Ikke så mye mer å si om den mest meritterte spilleren i engelsk fotball.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Igjen så kunne jeg sagt 1999 og seieren i Barcelona. Men jeg skulle ønske at jeg kunne vært i Moskva og Champions Leauge finalen i 2008. Det var en kamp jeg gjerne skulle opplevd i og med at det i tillegg var mot engelsk motstand i Chelsea. Den seieren satt langt inne..og jubelen stod rimelig høyt i taket når John Terry bomma på sin straffe. Så Viva John Terry, could have won the cup, but he f*…. up.

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Når jeg nå i ettertid tenker etter og når ting ble som det ble, så må jeg si når Sir Alex ga seg. Det var så tungt når det ble annonsert. Jeg felte en tåre da når Sir Alex tok mikrofonen og talte til publikum og alle United supportere. Og når tiden etter har vært relativt tung så ble denne skuffelsen ekstra tung å bære.

Hva er ditt verste minne som United supporter?.

Hvis jeg skal velge et minne som er ille så kan jeg igjen Nevne når Sir Alex gir seg. Men også når vi/jeg får vite at Cantona (kongen) skal legge opp!! Det er som om jeg får støt i kroppen… hvordan skulle dette gå da?

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Min familie sier at jeg er lidenskapelig, høylytt og nerdete. Det er ikke ofte jeg går glipp av en kamp. Har ofte droppet familieselskap for å se kamp isteden. Å være hjemme når jeg ser kamp kan visst være en prøvelse har jeg blitt fortalt av min kone. Men jeg får stor forståelse for dette, da det er en lidenskap jeg har og brenner for samt at det er en stor del av meg.

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Jeg følger deg omtrent i alle «kanaler» og får med meg alt du driver med og foretar deg. Jeg liker spesielt intervjuene dine med gamle helter. Håper du snart kan komme med noen flere episoder på YouTube kanalen din. Likte godt å følge deg der. Så hvis jeg skulle velge så er det vel det jeg ønsker og se mer fra 🙂

Hva er dine forventninger til sommervinduet og den kommende sesongen for Manchester United?

Mine forventninger til sommervinduet er vel at jeg nå håper at United har lagt en god plan for hva de skal og vil foreta seg. Det sa vel Solskjær at de holder på med og at de har en god plan. Jeg forventer vel også at de ikke venter så lenge og at eventuelle spillere de henter inn kommer tidlig på plass slik at det ikke trenger å kjempes mot klokka for å få plass spillere de virkelig vil ha. Jeg ser for meg at United trenger 2-3 spillere som kan komme inn og forsterke laget direkte. Hvis dette skjer og som jeg håper skjer bør vi være med og kjempe om topp 3 mener jeg. Jeg tror personlig at det blir litt tidlig å kjempe om tittelen i PL enda, men selvfølgelig alt kan jo skje. Så jeg tror også at mannskapet til Solskjær har blitt mer stabile og vil levere mer og bedre resultater. Så vi blir nok vanskelige å hamle opp med. Han (Solskjær) har nok da fått printet inn en kultur og filosofi som alle kan være med på og jobbe ut ifra på en god og positiv måte.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Min drømmesignering… hmmm.. jeg får litt vann i munn av Jadon Sanco, så han håper jeg kommer inn.

Avslutter med et sitat fra Sir Alex som jeg husker godt.
«Football, bloody hell»
❤️UNITED❤

Blir det kamp eller ikke?

Tirsdag neste uke setter jeg kursen for Manchester, jeg skal være der i tre dager, hvor jeg har følgende planer:

  • Intervju med en tidligere United- spiller.
  • Intervju med en av de mest kjente United- supporterne.
  • Kamp mot LASK Linz på torsdag.

I disse dager, hvor corona-viruset utvikler seg i negativ forstand vet man ikke hva som skjer, “dag til dag”- tilstandene er så uforutsigbare at man har ikke noe annet valg enn og la det som skjer skje. Jeg skal følge alle regler selvfølgelig, men hvis man ser på hvordan Norge som land har håndtert dette så er det bare pinlig. Jeg savner konkrete tiltak, for alle disse “anbefalingene” fungerer overhodet ikke!

Forholder meg til planene.

Uansett så forholder jeg meg til mine planer og jeg ser virkelig frem til to spennende intervjuer. Det er så utrolig artig og ikke minst spennende å treffe mennesker som har spilt for Manchester United og høre på deres historie. Dette er noe jeg virkelig verdsetter og jeg synes det er veldig hyggelig å kunne dele dette med leserne mine her på Unitedtim. Det at vi supportere deler bilder, tanker og opplevelser må vi aldri stoppe med, husk på det folkens. Jeg setter stor pris på å lese om hva andre opplever vedrørende United og jeg unner alle som elsker klubben det beste i enhver opplevelse. Kampene mot LASK Linz hvor Manchester United er store favoritter blir veldig spennende å følge med på, husk cup er cup, og på dette stadiet av turneringen skal man ikke undervurdere noen lag!

La oss se hvordan det første oppgjøret på Linzer Stadium ender først.

Jeg komme selvfølgelig til å blogge og legge ut på Instagram/Instastory neste uke, så hvis noen vil følge med på reisen er det bare hyggelig 🙂

Sjekk ut Unitedtim på Instagram her eller Facebook-siden Unitedtim her.

Har en strålende uke folkens 🙂 

Intervju med den tidligere LASK Linz spilleren Geir Frigård

Manchester United trakk LASK Linz fra Østerrike i neste runde av Europa Ligaen, i den forbindelse har jeg tatt meg en prat med Geir Frigård som har spilt for vår kommende motstander. Geir Frigård har spilt over 150 kamper i Tippeligaen for blant annet Lillestrøm og HamKam. Han har spilt for klubber som LASK Linz, Sedan, TB Berlin og Lierse i utlandet. Han spilte over 80 kamper for LASK Linz, hvor han scoret nesten 50 mål.

 

Du har lang fartstid som fotballspiller både innenlands og utenlands, var det bestemt fra tidlig alder at dette var “yrkesveien” du skulle gå?

Jeg startet å spille fotball da jeg var seks år, jeg elsket fotball og det har jeg gjort hele livet. Ingenting har gitt meg mer glede enn fotball, bortsett fra da barna mine ble født. Da jeg kom med på kretslaget for første gang som 13-åring innså jeg at jeg hadde et talent for fotball. Fra det øyeblikket skulle jeg satse alt på å kunne bli så god så mulig, for aldri i livet om jeg skulle angre på at jeg ikke ga alt i voksen alder. Jeg gikk gradene på juniorlaget til Lillestrøm og fikk min debut for A-laget til Lillestrøm i siste serierunde mot Brann da Lillestrøm ble seriemestere. Det var et stort øyeblikk å få lov til og debutere på hjemmebane i gullsesongen. Det var virkelig stort å bli en del av A-laget og absolutt det riktige steget for meg som ung fotballspiller.

Du spilte for Lillestrøm før du satte kursen for Østerrike og LASK Linz, kan du fortelle litt om denne overgangen?

Overgangen skjedde i 1997, jeg var 26 år og hadde på mange måter bestemt meg for å bli i Lillestrøm hvor jeg nylig hadde signert en 5-års kontrakt. Det var en veldig bra kontrakt for min del og planen var å slå meg til ro i Lillestrøm, året før tok vi sølv og jeg hadde scoret en del mål den sesongen. Året etter funket det ikke like bra, det ble en tung sesong for både meg og Lillestrøm på banen hvor jeg var en del ut og inn av laget. Så reiste den norske treneren Per Brogeland til Østerrike og han kjente meg meget godt som spiller fra tiden i Kongsvinger og Lillestrøm. Heldigvis for meg så visste Brogeland hva jeg var god for, så han hentet meg til Linz og da fikk jeg oppfylt en guttdrøm ved å bli utenlandsproff. Jeg husker godt første trening, det var den følelsen man fikk ved at man hadde lykkes.

Hvordan opplevde du profflivet i Østerrike?

Det var veldig profesjonelt i Lillestrøm også, så det var kanskje ikke de største forskjellene når det gjelder profesjonalitet. Den største forskjellen var det å stå på egne bein hvor man skal tilpasse seg den østerrikske ligaen samt tilpasse seg en annen kultur/tankesett og ikke minst språk. Samtidig var det en annen kultur når det gjaldt kynisme på den sportslig siden. Enten spilte man eller så spilte man ikke, det var ingen feedback og hvis man ikke spilte så var man rett og slett ikke god nok. Man hørte aldri noe. For min del passet jeg veldig godt inn i både klubben og den østerrikske serien, så man kan vel si at det var full klaff fra omtrent første spark på ballen. Den første sesongen ble jeg toppscorer og målene bare rant inn. Rett og slett stang inn på fotballspråket.

Manchester United skal møte LASK Linz i neste runde av Europa League, hva kan du fortelle om “vår” kommende motstander?

Det er en klubb med stolte tradisjoner i Østerrike, Linz en av de største byen i landet og klubben har hatt en del tøffe år. Det var en spesiell hendelse som skjedd da jeg var der, vi var i ferd med å etablerer oss i toppen av ligaen med 20 000 tilskuere på tribunen. Vi hadde akkurat slått Rapid Wien 5-0 på hjemmebane og det er en enorm opptur i hele klubben og byen, og plutselig, uten forvarsel, forsvant presidenten og pengene i klubben. Dette var en stor sak i Østerrike og da sto klubben plutselig på bar bakke. Plutselig måtte klubben selge unna 8-10 spillere for så å starte på nytt igjen. Det var en meget spesiell tid, så det er hyggelig å se min gamle klubb komme seg så sterkt tilbake igjen.

Man Utd. er store favoritter mot LASK over to kamper, tror du din tidligere klubb kan overraske United?

Jeg skulle gjerne ha sagt ja på det, fordi det er så utrolig kult at klubben er tilbake, dem leder den hjemlige serien og har gjort det godt så langt i Europa League. Over to kamper er nok kvalitetsforskjellen for stor, men jeg tror Linz kan sparke godt ifra seg i den første kampen hjemme på Linzer stadion hvor United fort kan få det tøft. LASK Linz er et meget godt hjemmelag og det er ikke gitt at Man Utd. reiser hjem med seier.

Du var veldig godt likt blant Linz fansen, hva er ditt forhold til klubben i dag?

Jeg har dessverre ikke vært så flink til å holde kontaktene som jeg burde, men jeg blir ofte invitert til klubben i ulike settinger som er noe jeg setter veldig pris på. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne tid til alt i en travel hverdag, men jeg traff på en del av dem da Lillestrøm møtte Linz på Åråsen. Det var veldig hyggelig å treffe gamle kjente igjen samt Linz supporterne kjente meg igjen med en gang på torget i Lillestrøm. Det er alltid hyggelig å se gamle fra tiden i Linz så det satt jeg veldig pris på. Jeg har et meget god forhold til LASK Linz- fansen.

Er det noen spillere du mener United bør holde et ekstra øye med hos vår østerrikske motstander?

Absolutt, det er et par spillere United bør følge med på og det er den brasilianske spissen Klauss, som er en stor, sterk target-spiller som er god feilvendt. Han er god med ballen og et viktig oppspills-punkt for Linz. Meget god på dødballer og kan fort bli noe å bryne seg på. En annen spiller er Thomas Goiginger, han er en kreativ og målfarlig midtbanespiller med en god skuddfot. Han kan fort være den som skaper det meste fra sin offensive midtbanerolle. Han er den som har imponert meg mest hos Linz.

Tror du det at en stor klubb som Manchester United har en norsk trener kan åpne dører for andre norske trenere?

Først vil jeg si at det er helt utrolig at vi har en norsk trener i en av verdens største fotballklubber, det er fantastisk med Ole Gunnar i Manchester og det skal vi være stolte av. Vi skal være stole av den jobben han gjør og nå ser vi at han begynner å få sving på sakene sine som manager. Det blir garantert lagt merke til internasjonalt og det vil kun være positivt for norske fremadstormende managere. Det må norsk fotball være stolte av, her burde vi heller slå oss stolt på brystet enn og drive å snakke ned de prestasjonene han opplever i motgang. Det å være manager for Manchester United er en fantastisk prestasjon og vi ser alle fremgangen, spesielt de siste 10-12 kampene.

Du jobber i dag som spillerutvikler hos Akershus fotballkrets, hvordan trives du med en slik rolle?

Det er en rolle jeg trives veldig godt med, her får jeg jobbe med fremtidens talenter samt at jeg jobber med aldersbestemte landslag. Det er veldig givende å få lov til og jobbe med unge talenter som jobber mot proffdrømmen, hvor man får bidra med egne erfaringer, treningsmetoder og råd underveis. Det er veldig spennende å jobbe med både gutter og jenter som virkelig brenner for fotball og som vil jobbe hardt for å nå sine egne langsiktige mål.

Helt tilslutt, tror du Manchester United er på vei til sitt “gode gamle” med Ole Gunnar som klubbens manager?

Man ser konturene av noe som er veldig spennende nå, klubben har masse spennende talenter og med spillere som Rashford og ikke minst Fernandes ser det meget spennende ut. Den offensive slagkraften til United ser meget bra ut og jeg har stor tro på at noe stort vil skje ila. 2-3 sesonger. Man ser på mange måter at Ole Gunnar jobber på samme måte som Sir Alex med å satse på unge spillere samt ha en klar filosofi, men Solskjær må få tid til å “sette” laget.

 

Tusen takk Geir for at du tok seg tid til dette intervjuet, veldig hyggelig å hilse på deg.

 

 

 

 

 

City who?

Usikker på om fruen blir imponert over engasjementet 🙂 

 

Hello! Hello!
We are the busby boys
Hello! Hello!
We are the busby boys
And if you are a City fan surrender or you’ll die,
We all follow United

Jeg har sett flere Manchester-derby på Old Trafford og ingen ting er deiligere enn å sette lillebror på plass, et kunstig lag som driver med økonomisk doping hører ikke hjemme i fotballen, men Pep Guardiola har (dessverre) skapt et av de beste klubblagene i verden. Slik har fotballen blitt, men samtidig “tvinger” dette konkurrentene til å bli bedre, så “bring it on”! For oss nordmenn er det nok litt annerledes, for hjemme i Norge finnes det knapt en City- fan, mens de lokale må “face” hverdagen på en litt annen måte etter et derbyoppgjør. Ekte kjærlighet kan ikke kjøpes, men det dukker nok opp en og annen City fan i den neste generasjonen, da fotball er ferskvare. Uansett så er denne sangen passende:

The city is yours,
the city is yours….
20000 empty seats,
are you fucking sure!?

Soleklar dommertabbe!

Starten på denne kampen hadde omtrent samme tenning som man ser når spillerne har en restitusjonsdag. United kommer ekstremt tregt i gang og dessverre kom lillebror best i gang. But who the F** cares?  Et nydelig døballtrekk, en nydelig pasning fra Fernandes og en enda deiligere scoring fra “the one face man”, Martial var 1.omgangens høydepunkt. Etter dette var det United for alle penga, selv om man glemmer å puste da Sterling eller Aguero setter kursen mot United- buret. Kan noen fortelle meg hva Mike Dean så da han presterte å gi Fred gult kort for filming? Han får et soleklart spark på leggen fra Otamendi og det er en klokkeklar straffe. Ja, selv Alsaker var enig folkens! Hvorfor VAR ikke griper inn kan man lurer på, men det er sikkert en “lur” regel på det også.

Rundspilt, but who cares??

Kattens lek med musen i store deler i andre omgang, personlig gir jeg F…. VI VANT!!!!!!!!!  Så sykt deilig, jeg er så stolt av alle som støtter vår fantastiske klubb, jeg er så stolt av spillerne og jeg er så ufattelig stolt av verdens mest berømte nordmann. Vår egen kjære Ole Gunnar Solskjær, tusen takk fra bunnen av mitt hjerte…. Det at Ederson tabber seg fullstendig ut da vår egen “local lad” klinker inn 2-0 var bare rosinen i pølsa. Alle jobbet og alle blødde for laget, akkurat sånn det skal være i et Manchester-derby…. For meg var Matic og Bruno våre beste, men Manchester United var banens beste. En ekte lagseier.

Ha en strålende Søndag kjære Manchester United venner 🙂

U-N-I-T-E-D
United are the team for me
With A knick knack paddy whack give a dog a bone
Why dont City f*ck off home

 

 

Hvordan skal man jobbe sammen mot rasisme?

 

Et tydelig bilde på hvordan noen mennesker fungerer.

Jeg måtte la hendelsen synke inn litt før jeg valgte å dele mine tanker rundt denne avskyelige handlingen, det var dessverre en hendelse som skjer daglig på denne jordkloden og sannsynligvis tar det aldri 100% slutt, men vi kan jobbe sammen for å redusere det.

Kan noen fortelle meg hvordan et kampscenario der Manchester United vinner 3-0 ender med at en av våre spillere blir utskjelt på det groveste og samtidig blir utsatt for rasisme?

“You`re fucking shit, fuck of Jesse, you are dead og nigger”. Er ord som ikke hører hjemme noen steder, ord jeg vegret meg for å skrive. Dette er ord vår egen Jesse Lingard fikk skreket til seg etter kampen på torsdag, “individet” som ropte dette håper jeg får sin straff. Slike “mennesker” burde utestenges fra alle fotballbaner på livstid, ting vil aldri endre seg hvis det ikke får alvorlige konsekvenser. Det hjelper ikke med slike bilder, selv om budskapet mitt er tydelig og klart. Det eneste som hjelper er straff, en alvorlig straff. Så lenge hendelser som dette kun medfører en liten “dask på hånden” vil det aldri ta slutt.

Et klart budskap, men nå er det på tide med konsekvenser!

Jeg har en drøm om at vi en dag skal få leve i en verden der man ikke blir dømt etter hudfarge, men verdsettes etter kvaliteten i vår karakter.

Trist med all hetsen…

Andre ting som “kast han ut, han er ræva” eller “pinlig at han er i klubben” er trist å lese. Sir Alex Ferguson, David Moyes, Louis van Gaal, Jose Mourinho og Ole Gunnar Solskjær er managere som har trent han, brukt han og alltid beholdt han, hva er det som gjør at ulike “supportere” vet bedre enn disse managerene? Ingen “dårlige” fotballspillere overlever så mange unike managere, men alle har sett at Jesse ikke har vært seg selv på banen det siste året. Form eller ikke form, er ingen gyldig grunn for hets eller rasisme. Nå har Lingard stengt alle kommentarfelt fordi “nettrollene” vant denne runden. Det er ikke noen annet en trist, men hvem har ansvaret? Er det klubbene eller supporterne? For meg er det helt klart  “mennesket” sitt ansvar, den som ser, hører eller opplever må melde fra slik at dette blir stoppet. Stein for stein om nødvendig. Dette er ikke et problem som blir utryddet over natten, men sammen kan vi gjøre verden til et bedre sted å være. Uavhengig av “farge”!

Et nydelig barndomsbilde av Jesse Lingard (lånt fra Google)

En åpenhjertig Jesse fortalte under et intervju med Daily Mail rett før jul, at tidligere denne sesongen ble moren hans, Kirby, syk. Det gjorde at Lingard fikk hovedansvar for søsknene Jasper og Daisy-Boo. Jesse Lingard har i tillegg en datter på ett år. I tillegg til at hans mor sliter med sykdom, har bestefaren Ken prostatakreft, mens bestemoren nesten måtte amputere et bein.

Utfordringene har tydelig gått innpå Lingard, som det ville gjort på hvilket som helst mennesket.

Selv har Lingard uttalt: “Moren min har slitt med ting i flere år, men aldri fått hjelp”. Nå har hun det. Så nå har jeg tatt vare på min bror og min søster. De bor hos meg. Det har vært tøft å se de jeg er glad i ha det vondt og så gå på jobb for å prestere.

Jeg støtter deg 110% Jesse Lindgard.

For meg er han en fantastisk bidragsyter utenfor banen når det gjelder sitt lokalsamfunn. Han besøker diverse sykehus både for eldre og barn, husk at det er ikke alle som er slik i en verden hvor materialistiske ting fort kan ta overhånd.

En lokal Manchester- gutt som fortjener mer respekt i mine øyne og det er knappe 1,5 år siden kallenavn som Lionel Lingard eller Jesse Messi runget på sosiale medier. Overdrevet ja, men dette er fotball, en felles kjærlighet for mange mennesker.

Vi kan ikke krysse havet bare ved å stå og stirre på vannet.

Fruens entusiasme i taket før kamp!

En engasjert frue før kamp(not) ha ha 

Et gjensyn med klubblegenden Wayne Rooney var et personlig høydepunkt for meg. “Gutten” som debuterte i Premier League som 16 åring og som kom til Manchester United som 18 åring, endte med hele 253 scoringer på tretten sesonger. En dose “solid” klubbrekord som er stående pr. dags dato. Derby lå i skrivende stund på 13. plass i Championship og har levert 12-12-12 på 36. kamper, så man kan vel si at laget leverer stabilt “ustabilt” under manager Phillip Cocu og Wayne Rooney. Uansett er kamper på bortebane mot Championship-lag aldri enkelt og alle kjenner uttrykket “cup er cup”. Magefølelsen var “oppned og vrengt” før denne kampen, da et Manchester-derby venter på søndag som garantert ville påvirke laguttaket. Tankene hadde surret gjennom hele uken rundt lagoppstillingen og på hvordan Ole Gunnar vil bruke troppen. Hvem skal spille og hvem skal hvile? Et “reservepreget” United kunne fort havne i trøbbel på Pride Park.

Et trofe` i sikte…

Som dere ser på bildet over var fruens entusiasme i taket før oppgjøret, så høy var den at hun måtte roe seg ned med surfing på mobilen (ironi)… Haha.. Nei, det var vel heller jeg som var som en virvelvind før kamp 🙂  Snikfotografert ble jeg også under en av mine kampritualer som er “kampbønn”. Kall det overtro, men jeg er vel ikke den første som er overtroisk i forhold til fotball. Paul Ince gikk alltid sist ut av garderoben i bar overkropp under sin United- karriere, så det er mange av oss!

Egentlig en tam omgang, par susende taklinger fra et par Derby spillere var vel egentlig det som skjedde før United tok ledelsen. Målet til Shaw som forøvrig var hans andre scoring i United karrieren (det første var hjemme mot Leicester) ga United en sterk avslutning på omgangen! Alle gode ting er tre eller? Først Bruno, så Jesse, før Shaw på skuddforsøk nr 3. setter inn 1-0. Jeg elsker Ighalo, han både skaper sjanser og scorer mål. Jeg føler det som da jeg var liten på julaften hvor jeg fikk det jeg ønsket meg, når Ighalo scorer. Mannen som har blitt latterliggjort og beskrevet som et panikk lån av blant annet Erik Thorstvedt, har virkelig levert så langt i United- trøyen. Tusen takk Ole Gunnar for at du stoler på egen intuisjon.

En kriger er født!

En kriger er født, kommet og vil styre Manchester United i mange år fremover. For en mann med stor M Scott har blitt, da Sibley sparket McTominay i ansiktet skjønte jeg at nå koker det i skallen på Scott. Det kan man vel trygt si at det gjorde, Scott lar seg ikke “pelle på nesen” av noen og den krigen han hadde med Sibley i 2.omgang var verdt inngangspengene i selg selv nesten. Igjen klinker Ighalo inn en ny scoring og sin tredje totalt, jeg tar av meg hatten for han. Det håper jeg kritikerne hans gjør også! Kudos til Red Army som sang skjorta av fansen “the Rams”! Manchester United har verdens beste bortefans, akkurat det er det ingen tvil om!

9 kamper uten tap, 7 kamper uten baklengs!

Jeg lukter en tittel denne sesongen 🙂 

Hvorfor?

Bildet er tatt for noen sesonger siden på Old Trafford

  1. Hvorfor må det alltid være en “hakkekylling” ?
  2. Hvorfor må det alltid være en syndebukk?
  3. Hvorfor har man “rett” når man kun bedømmer en person basert på motgang?

Jeg blir både forbannet, skuffet og fortvilet over enkelte supportere sine kommentarer. Så fort en spiller eller manager har medgang så er alle bak hans rygg, men så fort det er utfordringer eller motgang så er ikke lojalitet så viktig lenger? Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg har sett en utvikling blant enkelte supportere som bare er forkastelig, så fort David de Gea ikke leverer den ene prikkfrie kampen etter den andre så er det plutselig kommentarer som dette overalt:

  • Selg de Gea.
  • Han er “over the top”
  • Sats på Henderson.
  • Han er ikke verdt lønnen.
  • Hvor lenge skal han ha tittelen “verdens beste”?

En ting er klinkende klart. Han er kanskje ikke i sin beste form, men han er verdens beste keeper nå han er i form. Hvordan kan man mene at man skal selge en keeper av hans kaliber for å satse på Henderson basert på en formsvikt? Hva har Henderson bevist som gjør at han kan være førstekeeper hos en av verdens største klubber? Jeg har troen på Henderson, men det er altfor tidlig å gjøre han til klubbens førstekeeper. Han er heller ikke god nok pr i dag, men hvem vet hva som skjer om to-tre sesonger. Minner om at vi har verdens beste 2.keeper som pr i dag er en bedre keeper en Dean Henderson i Sergio Romero.

Husker dere Ben Foster?

Jeg sier ikke at Henderson vil lide samme skjebne i Manchester United, men Ben Foster skulle også ta opp hansken som klubbens førstekeeper, men taklet ikke presset som det medførte å spille for Manchester United. Det blir fort “sexy” med unge engelske spillere, men her mener jeg at man lar seg blende alt for tidlig, husk også at Henderson er bak Pickford på den engelske landslaget. #DaveSaves er den beste vi har og han må vi beholde, det ville vært slitsomt om man skulle selge alle som sliter med formsvikt. Selv om de Gea gjorde en brøler mot Everton har han hatt flere “ville” redninger denne sesongen. Dessverre er det slik at når David gjør en “mesterlig redning” så forventes det, men når han gjør en brøler av og til blir det halleluja stemning med negativt fortegn.

Statistikk er ikke alltid realitet!

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Statistikken er Satans form for matematikk, en rekker tallet og tilfeldigheten hverandre hånden i kampen mot det individuelle.

Denne sesongen finnes det flere keepere med bedre statistikk, men finnes det en statistikk over klovneri og ablegøyer som ikke fører til direkte baklengsmål? Nei… Ta Alisson hos Liverpool. Statistisk er han(krøller seg i magen når jeg skriver dette), verdens beste keeper, men hvor mange av dere ser Liverpool faktisk spille? Dessverre har jeg sett dem spille en del denne sesongen og han gjør den ene feilen etter den andre, men han blir “alltid” reddet av et tildels sterk forsvar som igjen gjør at hans “tabber” sjeldent får konsekvenser. Senest i kampen mot Watford var han på ferde igjen som et av mange eksempler.

Til informasjon:de to keeperne med flest redninger i Premier League er Dubravka hos Newcastle og Bernd Leno hos Arsenal. Burnley- keeper Nick Pope har holdt nullen hele 11 ganger.

Ha tålmodighet med David de Gea!

Ha tålmodighet med David de Gea, han er inne i sin niende sesong og han er omtrent lagets beste spiller hver eneste sesong. Han er ikke den eneste som har hatt utfordringer i klubben. Det er vel et ordtak som lyder slik; det er i krig man kjenner sine sanne venner. Jeg mener at David har vist lojalitet gjennom mange sesonger hvor han har satt den ene rekorden etter den andre. Man kan si hva man vil om lønnen, men er det en som hadde gjort seg fortjent til lønnsforhøyelse så er det han. Nivået på lønnen er en annen sak.

Personlige utmerkelser:

  • Årets spiller i Manchester United 2014
  • Årets spiller i Manchester United 2015
  • Årets spiller i Manchester United 2016
  • Årets spiller i Manchester United 2018
  • Golden Glove-vinner: 2017/18, holdt nullen i 19 av 38 kamper.

Sagt om David De Gea i tidligere sesonger:

  • Sammen med et tidligere vaklende forsvar, spilte De Gea seg stort opp; i den grad at han ved sesongslutt ble kåret til Premier Leagues beste keeper.
  • Etter å ha holdt et stabilt, høyt nivå og krydret en imponerende sesong med redninger i verdensklasse, ble De Gea fullt fortjent kåret til Uniteds Årets spiller både av lagkamerater og supportere.
  • I særklasse Uniteds – og kanskje verdens – beste keeper i en sesong  hvor han nesten egenhendig skaffet klubben en plass blant de fire beste.

Spanjolen har passert 400 kamper for Manchester United og har levert fantastisk som keeper for vår elskede klubb gjennom mange sesonger, selv om han har gjort en brøler her eller der det siste året så er jeg 100% sikker på at han snart finner formen igjen. Husk at De Gea har “riktig” keeperhøyde (192 cm) og stor rekkevidde. Han har eksepsjonelle reflekser, noe som gjør ham til den beste skuddstopperen i verden i mine øyne.

He’s big, he’s brave,

he’s Spanish Dave,

He makes great saves,

he never shaves,

He’s flying through the air,

come and have a shot if you dare!

 

Jeg har full tillit til de Gea og det burde vi alle ha.

 

 

 

Frelseren fra Maia?

Tilbake på Goodison Park for United, jeg liker ikke kamper på denne banen. Den er liten og tett, med en hjemmefans med futt i. Ole Gunnar Solskjær nådde sitt bunnpunkt som klubbens manager på denne banen i fjor, da et tafatt United ble smadret hele 0-4! Siden den gang har gjenreisingen av Manchester United båret frukter og en fin motivasjon for spillerne  til denne kampen ville vært å sett den nevnte kampen i reprise. Chelsea mistet to poeng mot Bournemouth i går, mens Leicester tapte mot Norwich på fredag. Jakten på 3.plassen er i full gang! Jeg har vært klar på at United tar 3.plassen gjennom hele sesongen samt vinner av årets Europa League. FA-cupen blir en bonus. Tar jeg feil blåser jeg i det, store klubber skal ha store mål.

Kruttsterk lagoppstilling igjen!

Martial fintet ut alle ved å møte opp direkte på spillerhotellet The Lowry, så det var utrolig deilig å se han med fra start. Nå var det fullt fokus og 100% innsats som gjaldt. Fullt fokus? Hva skjedde med det? Everton går i offside og United “gir” bort 0-1. Som fruen så fint sa: dette er et fint eksempel på hvorfor man sjeldent burde spille ballen bakover. Jeg er stolt av gutta i 1.omgang og kan vi nå kalle Fernandes for frelseren fra Maia, (maia er hans fødested)? Han er en arkitekt av en fotballspiller og den mest komplette midtbanespiller jeg har sett siden Paul Scholes. Det er umulig og ikke bli begeistret for denne magikeren, for alle ser at han er en brikke som har vært dypt savnet hos dette United- laget. Faktisk så skal jeg påstå at alle spillerne hos Manchester United har blitt 10% bedre som fotballspillere etter hans ankomst. Med ryddegutter som Matic, Fred og McTominay bak han så er det bare å gi Bruno ballen. Tenk hvordan det blir da vår egen “local lad” Marcus Rashford kommer tilbake? Eller etter flere forsterkninger kommer til sommeren ala` Bruno offensivt? 1-1 til pause er ok, men United måtte vinne!

For en “crazy” 2.omgang!

Stolpeskudd, vanvittige redninger fra begge lags keepere og en bruk av en kortstokk så man skulle tro at man satt ved pokerbordet i Las Vegas! Dette var engelsk fotball på sitt beste, nå er jeg utslitt.. Haha.. 1-1 er et greit resultat hvis man skal være ærlig, men f….. og kjipt at Ighalo ikke putta igjen… Jeg er virkelig stolt av gutta og ikke minst stolt av Ole Gunnar som manager som tør å “pushe” på med offensive bytter etter jag på den avgjørende scoringen. Hva skal man si om VAR? Den blir vel annullert fordi han “forstyrrer/beveger seg” selv om de Gea aldri hadde reddet det skuddet. I slike tilfeller er det lov og si at man elsker VAR!?… Ellers burde vel dommer Kavanagh kikke på det gule kortet som Fred fikk da dommeren blåser for hands, Fred brukte vel kneet?….

For meg var Fred, Bruno og Matic banens giganter, og i dag var det en fryd å se dem utfylle hverandre, samt ikke minst å se på hvordan de spiller hverandre gode.

20 times 20 times Man United
20 times 20 times I say
20 times 20 times Man United
Playing Football The Matt Busby Way!

 

United 4 Life

Ighaloooo my lord, Ighalooo,Ighaloooo my lord, Ighalooo

Ighalo scoret i sin første kamp fra start.

Alltid blandede følelser når Manchester United spiller Europa League, misforstå meg rett. Jeg elsker alle kamper Manchester United spiller, men i denne turneringen så forventes det at klubben skal avansere hver eneste runde. Sammen med Inter så er Man Utd. turneringens store favoritter, men presset er enormt. Slik som jeg ser det nå, så må klubben vinne turneringen for at mange supportere kan “akseptere” sesongen. Jeg har hørt folk si at det skulle bare mangle at United vant turneringen i 2017 og det sier en hel del hvor bortskjemt mann er blitt som United supporter, hvis man ser bort i fra noen trøblete sesonger. Uansett så skal Manchester United slå Club Brugge 10 av 10 ganger hjemme på drømmenes teater.

Deilig lagoppstilling..

For en nydelig lagoppstilling det var fra Ole Gunnar, her tok han flere kloke valg. Martial trengte hvile, Bailly må matches forsiktig, Scott var tilbake fra start sammen med Ighalo, som forøvrig fikk sin første start i Manchester United trøyen. Her lukta det innsats, krutt og finesser! Det var akkurat disse tre ingrediensene som denne 1.omgangen bestod av, rett og slett prikkfri omgang fra de røde djevlene. Maguire ryddet opp det lille som kom defensivt og Fernandes både skaper å kommer selv til sjanser i kjent stil. Dette egget av en omgang hadde to plommer: Ighalo som setter inn sitt første United mål og McTominay var tilbake fra skade med en nydelig scoring. Her kunne man ser kjærligheten i øyne til dem begge lyse opp omtrent hele stadion i ren kjærlighetsrus. Vakkert!

Hva VAR driver å somler med på det klareste røde kortet i 2020 kan man lure på, men etter dette fyrverkeri av slik omgang så gikk det rett i glemmeboken.

Flott av Solskjær som tok av James, Fernandes og McTominay tidlig slik at dem kunne få nødvendig hvile. Resten av kampen gikk vel mer eller mindre på autopilot. Akkurat det siste er helt ok med tanke på det beintøffe kampprogrammet som venter United, men deilig med en scoring til Fred som en fin spiker i kisten på denne kampen.

 

Gratulerer med avansement folkens og husk trekningen i morgen klokken 1300.

Lyst til å vinne en signert Nemanja Matic overdel eller en drakt signert av Bryan Robson?

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele fire (4) signerte United plagg, disse er signert av enten en aktiv eller en tidligere Manchester United spiller. Den jeg trekker ut først får trøye nummer en og slik fortsetter det til alle fire er trukket.

Signert av Nemanja Matic, første som trekkes ut.

Signert av Bryan Robson, andre som trekkes ut.

Signert av Ronny Johnsen, tredje som trekkes ut.

Signert av David May, fjerde som trekkes ut.

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Tagg en venn som ikke følger Facebook-siden Unitedtim i kommentarfeltet på Facebook under artikkelen.

3: Trykk “liker” på artikkelen.

Husk at dere som blir “tagget” kan selv følge Facebook-siden Unitedtim for så å tagge andre for å være gyldig deltagere i denne konkurransen.

 

NB: Jeg kjører loddprinsippet her så jo flere dere tagger jo større sjanse er det for at dere vinner, husk et navn pr kommentar.

Konkurransen varer frem til søndag 01.03.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Masse lykke til alle sammen 🙂