Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..
Nummer 27: Mark Hughes, spilte for Manchester United fra 1983 til 1995. En klubblegende med over 450 kamper som forlot Manchester United etter 1994/95 sesongen. Jeg husker jeg var på min første stadiumtour i 1994 hvor guiden fortalte at Mark Hughes alltid spilte med fotballsko som var et nummer forsmå for å få bedre ballkontroll. “Sparky” som var hans kallenavn oppstod grunnet hans utdannelse som elektriker. Som spiller var han råsterk med utallige kanonscoringer og han var mer enn en håndfull for fortvilte forsvarspillere. Han spilte for Man Utd. i 10 sesonger over to perioder på Old Trafford hvor han var med på å vinne Premier League to ganger, FA-cup tre ganger samt Europacupen for cupvinnere hvor han scoret begge målene i finalen mot Barcelona (1991). Mark Hughes fikk 76 landskamper og 16 scoringer for Wales.
Nummer 26: Lee Sharpe, spilte for Manchester United fra 1988 til 1996. Han var en ekstremt talentfull og lynrask kantspiller som fikk en ikke ukjent konkurrent Ryan Giggs i 1992. Lee Sharpes United-karriere ble dessverre hemmet av skader samt en alvorlig hjernehinnebetennelse som gjorde at han ikke fikk den United karrieren han ble spådd. Til tross for dette fikk han over 260 kamper og 36 scoringer for klubben og ble kåret til årets unge spiller i 1991. Som spiller vant han blant annet Premier League i 1993, 94, 96, FA-Cupen i 1994, 96 og Cupvinner Cupen i 1991. Sharpe fikk 8 landskamper for England. For meg var han en herlig spiller, offensiv med herlige “boogie woggie” feiringer når han scoret mål. Virkelig synd at denne herlige spillerne ikke fikk maks ut av sin United- karriere for han var virkelig blant de beste før alle skadene og sykdommen gjorde at utviklingen stagnerte.
Håper dere tar del i kommentarfeltet hvor dere deler deres meninger om disse spillerne underveis 🙂
Jeg skal kun holde dette innlegget til hva fotball betyr for hundrevis av millioner mennesker. Det skjer viktigere ting der ute, men akkurat nå trenger jeg et annet fokus for litt “recharging”.
Slike kamper som det, er det jeg lever for som supporter!
Den 23 februar var jeg på drømmens teater med fruen. Vi så Man Utd. herje i en 3-0 seier mot Watford, hvor Martial kanskje scoret sesongens fineste mål. Storformen fortsatte og kun fire kamper senere leverte spillerne en heltemodig innsats i en 2-0 seier mot lillebror City. Jeg får gåsehud mens jeg sitter her å skriver når jeg tenker på McTominay sin DEILIGE 2-0 scoring hele syv minutter på overtid! Pulsen hadde hamret i takt med vingeslagene til en kolibri siste 20 minutter og tilleggsminuttene var så J***** at det og skulle kjøre knokene på en rasp ville vært å foretrekke. Når en fotballkamp ender på denne måten kjenner man virkelig at man lever igjen. Det å legge seg med et smil om munnen er den beste følelsen som finnes etter tre deilige poeng som denne kampen ga Manchester United. Ofte når United har tapt en kamp våkner jeg flere ganger om natten hvor jeg bare ber til høyere makter om at tapet var en vond drøm. Tap og vinn med samme sinn er tøv, det er for overbeskyttende mennesker som ikke har konkurranse instinkt.
Større antiklimaks av en kamp finner man ikke…..
To dager etter intervjuet jeg Geir Frigård som selv har spilt for LASK Linz (les intervjuet her) og bare fire fattige dager etter at minst 100 millioner av røde sjeler var i ekstase var Manchester United på plass på Linzer Stadion. Her måtte man ta frem kuleramma for å holde “koll” på alle scoringene til Manchester United, og lagets innleide soldat Ighalo leverte et kremmerhus av en scoring. Det hele skjedde mens en rød djevel som hadde fått innpass på en “tom stadion” sang for full hals:
“U-N-I-T-E-D United are the team for me With A knick knack paddy whack give adog a bone Why dont City f*ck off home”
Han skal ha for innsatsen og han ga oss alle et smil om munnen, men fotball uten supportere er som å spise pølse i brød uten pølsa.
Så var det full stans grunnet Covid-19…..
Så her, 54 dager etter at vi var på Old Trafford sist, og 35 dager siden siste kamp, blir jeg egentlig sjokkert over at det er kun gått så “få dager”. Man er vant til det fra rundt 20. mai og fram til Juli måned hver sesong hvor man kaster seg foran tv`n i nattens mørke timer for å se Manchester United spille sine pre-season kamper, disse er jo stort sett når man burde ha sovet. Det er kanskje sjarmerende på sin måte å sette på vekkerklokken om natten fordi United skal møte LA Galaxy klokken 0300 norsk tid. Kampen skal uansett sees for min del. I denne perioden vet man i det minste når sesongen starter opp igjen, så personlig føler jeg meg som en fullblodshest på travebanen som løper mot en “gulrot” på sommerstider. Slik det er nå funker det ikke i det hele tatt å tenke på den samme måten. Jeg jobber med bloggen, legger planer, avtaler intervjuer, men når ting skal “skje” er det ingen som vet noen ting om. Man hører ditt og datt eller kanskje det eller det, men for meg er det usikkerheten som er verst så jeg motiverer meg med at en dag som er passert er en dag nærmere “kickoff”. Det blir sikkert for tomme tribuner når fotballen endelig er i gang igjen på balløya slik at årets sesong skal bli “ferdig spilt”. Fotballkamper for tomme tribuner ga ingen mersmak, men har man ikke andre valg for en kort periode får vi leve med det.
Det viktigste er at folk blir trygge igjen, så krysser vi fingrene for at smilene snart er på plass ute i gatene igjen.
Forever and ever, We’ll follow the boys, Of Manchester United,
Vi ser noen klubber ta ansvar, som Manchester United, de “freder” sine ansatte og vil tilbakebetale “resterende” av sesongkort for kamper som ikke vil bli spilt, vår lillebror og “noisy neighbor” City låner ut sin stadion til Englands nasjonale helsevesen. I tillegg har Premier League managere som Eddie Howe (Bournemouth) og Graham Potter (Brighton) tatt frivillige og kraftige lønnskutt som sin del av dugnadsjobben. Dette er bare noen eksempler, men jeg spør meg selv hver dag:
Premier League, spillerorganisasjonen og den engelske ligaforeningen uttalte blant annet dette i en tidligere felles pressemelding: Fotballen vil ikke spilles igjen fra tidligst 30. april. Fotballen vil spilles igjen først når det er trygt å gjøre det.
Nå har det vært et nytt videomøte hvor blant annet BBC skriver at samtalene mellom Premier League og samtlige klubber er det en enighet at det ikke er realistisk å kunne starte opp igjen umiddelbart etter 30. april. No Shit sier jeg!…..
Slik det er i dag anser jeg det som 10% sjanse for at fotballen skal kunne gjenopptas tidligst 1.juni 2020, dette baserer jeg på “anbefalingene” som foreligger i dag. Jeg mener at det beste ville være en “lockdown” med portforbud i 14 dager i første omgang hvis det skal være noe håp for normal oppstart om f.eks en måned. I dag respekterer flertallet anbefalingene, men noen virker ikke å forstå at det holder med en person for å spre smitte. #visHensynForSidemann
Naivt med disse “korte” utsettelsene…
Pr. i dag er det over en million smittede mennesker og over 53 000 har mistet livet, bare i Storbritannia er det nesten 35 000 smittede og nesten 3 000 som har mistet livet. Allikevel utsetter man seriespillet med ulike intervaller. Jeg forstår at verden må gå videre i disse tider, men det å komme med den ene utsettelsen etter den andre forstår jeg virkelig ikke. Alle som er ved sine “fulle fem” forstår at det er 100% umulig å spille fotball uten noen form for smittefare. Skal man utsette kampene for så å “presse” dem igjennom på et senere tidspunkt for tidlig kun for å få dem unnagjort, så vil dette kunne få følger helt inn i 2021/22 sesongen, hvis man ikke skal utsette spillerne for et uhorvelig kampprogram. Husk at EM kommer neste sommer som “spiser opp” en hel potensiell måned man kunne gjort ferdig sesongen 2020/21, som en følge av at denne sesongen(2019/20) hele tiden “utsettes”. Ta en avgjørelse og stryk sesongen så blir dette som å rive av et plaster, da stillere vi sterkere en noensinne i august.
Slik som det er i dag vil jeg si det er mer slitsomt og ikke vite hvor “lang” tid dette vil ta å få under kontroll, man ser dessverre flere land som ikke virket å ta dette seriøst før flere mennesker mistet livet, det at vi har naboland hvor folk daglig mister livet kombinert med at andre i samme land sitter på restaurant og spiser et måltid viser for meg hvordan et “fellesskap” viser sin sanne side. Dette er ingen lek, dette er alvor og jeg ber alle om å ta dette seriøst slik at vi kan komme tilbake til den “vanlige” hverdagen med jobb og herlig fotball. Jeg savner fellesskapet ufattelig mye, jeg savner Manchester ufattelig mye og jeg savner en kamp på Old Trafford mer enn jeg kunne tro var mulig.
Respektløst med tomme tribuner!
Det er fullstendig respektløst hvis man velger å gjennomføre sesongen for tomme tribuner i mine øyne, at det i det hele tatt blir vurdert er nok et bevis på at i noens øyne er penger mer verdt en et menneskeliv!
Kjære deg som venter på pengesekken, svar meg på følgende:
Hvorfor synes du det er greit at to fotballag med full spillertropper/stab skal utsettes for potensiell smitte?
Hvorfor synes du det er greit at ambulansepersonell/Paramedics må være tilstede på en fotballkamp når dem kunne vært plasser hvor dem trengs, istedenfor en plass hvor det kanskje skjer noe?
Hvorfor synes du det er greit at politi/sikkerhetsansvarlige må være tilstede på en fotballkamp når dem kunne vært plasser hvor dem trengs, istedenfor en plass hvor det kanskje skjer noe?
Hvis man velger å beslutte dette, hvorfor skal man da risikere ny “smitteboom”?
Dette håper jeg virkelig ikke blir noe av, fotball uten fans er ikke fotball.. Da er det kun blitt “business”… Uansett så er ikke tomme tribuner kun “tomme tribuner”, det så vi i Uniteds bortekamp mot LASK hvor det skulle være tomt for folk, men det var folk på stadion allikevel.
Som jeg har sagt tidligere: Jeg er glad for at jeg ikke skal ta denne “endelige” avgjørelsen for det blir garantert misnøye hvis det ikke spilles ferdig.
Hva ville jeg ha gjort hvis det var min avgjørelse?
Utrolig vanskelig spørsmål, men jeg ville ha “strøket” sesongen 2019/20 fordi slik det er nå så blir det som å pisse i buksa, det blir varmt og godt med en gang, men lukter helvete etterpå. Nå har man tatt kloke valg som å utsette EM til neste år gir dette spillerom. Så hvorfor skal man bruke dette “spillerommet” til å lage enda mer kaos? Vi har selskaper, bedrifter og enkeltmannsforetak som får krisepakker etterhvert så hvorfor kan ikke fotballag som trenger dette få hjelp på lik linje? Jeg mener at “små” og “mellomstore” fotballag som trenger hjelp bør har rett på dette på lik linje som “små” og “mellomstore” bedrifter.
Hvis man skal utsette og utsette hele tiden lurer jeg på når man skal komme seg ajour` med kamper? Det er så mange rare forslag, som kamper hver dag, mini- turneringer etc. og det blir en for desperat handling/avgjørelse så dette blir neppe noe av.
Det er kanskje lett å sitte her og skrive at man ville “strøket” sesongen for det er flere spørsmål enn svar som vil dukke opp pluss en hel del som man garantert ikke har tenkt på, men her mener jeg at det er mye mer hensiktsmessig å sikre folks helse, få denne pandemien under kontroll og starte under sikre “kår” da sesongen 2020/21 skal starte opp igjen i august. Dette er ikke løst på to uker eller en måned! Det å skulle få en sesong strøket blir fordeler for noen og ulemper for andre med tanke på seriegull, opprykk og nedrykk, men hva er viktigst ? Ett opprykk, seriegull eller folks sikkerhet og helse?
Gunnar Halle er en av de mest respekterte fotballspillerne Norge har hatt gjennom tidene. Hele Norges høyreback la fem solide sesonger bak seg for Lillestrøm før han satte kursen for den engelske Premier League klubben Oldham (klubben var da i Premier League). Han var proff i England hele 11 sesonger hvor han spilte for klubber som Oldham, Bradford, Leeds og Wolverhampton. Han har 64 A-landskamper for Norge og har scoret 5 mål. Han var med i den norske VM- troppen i 1994 og 1998.
Han har i tillegg vært assistenttrener for klubber som Lillestrøm, Viking, Lyn og Molde. I dag jobber Gunnar Halle som hovedtrener for Norge G15-G17 landslag.
Du har en lang og meget imponerende karriere bak deg som fotballspiller, det hele startet da du gikk fra Larvik Turn til Lillestrøm hvor du vant to seriegull, kan du fortelle litt om denne overgangen som ung fremadstormende fotballspiller?
Etter at jeg kom opp på A-laget deres var jeg hos Larvik Turn i to sesonger og jeg spilte både på gutte- og juniorlandslaget. Jeg visste om en interesse fra flere klubber som Odd, Eik, Vålerenga og Lillestrøm som jeg var nære å gå til i 1984, men følte det var litt tidlig. Jeg ble enig med Lillestrøm om og holde kontakten, og jeg signerte for dem sesongen etter da Tom Lund var trener. Det var hans første sesong i Lillestrøm som trener og det gikk veldig bra for min del med en gang, hvor vi både vant og tapte seriegull og cupgull. Det var et stort skritt for meg å flytte hjemmefra og bo på hybel, men jeg spilte fast på laget med en gang, noe som hjalp meg veldig når det ble tilpassing av en ny hverdag. LSK var veldig langt fremme i forhold til andre klubber på den tiden, så det var et meget bra opplegg for unge spillere i klubben.
Etter fem solide sesonger i Lillestrøm ble du kjøpt av den engelske klubben Oldham Athletic hvor du spilte nesten 200 kamper, hvordan opplevde du overgangen fra den norske eliteserien og til engelske Premier League?
Jeg var på prøvespill for Oldham i 1991 som resulterte i en kontrakt, men jeg fikk ikke spille før januar 1991 hvor klubben rykket opp til Premier League, og det var en helt utrolig opplevelse og få lov til å være med på. Det var en stor overgang for meg som spiller hvor man merket at tempo var mye høyere og kulturen/interessen var annerledes og mye større. I tillegg var det typiske “trykket” fra den engelske tribunen herlig å få oppleve. Jeg spilte fast for Oldham, men det var ikke så mange “utlendinger” i England på den tiden og jeg husker jeg fikk spørsmål fra spillere på fleip, hvor man fikk høre at man kom og tok “jobben” til de britiske spillerne. Man kjente litt på den følelsen i starten, men dette forsvant etter hvert som man spilte fast og på en måte gjorde seg respektert i gruppen.
Du spilte 85 kamper for Leeds United som er en av Manchester Uniteds argeste rivaler, hvordan opplevde du å ta del i disse intense oppgjørene?
Jeg visste litt om hvordan det var mellom Manchester United og Leeds før jeg signerte for sistnevnte og det har alltid vært tøffe oppgjør mellom disse klubbene. Det var ganske heftig for og si det rett ut mellom supporterne også, så for meg som spiller var det morsomt med slike oppgjør hvor det var knalltøft både på banen og på tribunen. Vi vant vel ikke akkurat flesteparten av disse kampen, men det var en opplevelse å ta del i disse oppgjørene. Man hadde episoder som Keane vs Håland som ikke akkurat la en demper på stemningen mellom klubbene,(Håland har spilt for både City og Leeds).
Har du noen spesielle kamper mot Manchester United du husker ekstra godt?
For min del så er det vel den kampen hvor Leeds vant 1-0 hvor David Wetherall ble matchvinner som blir det første jeg tenker på, slike seire ble det god stemning av og hjemmefansen gikk av hengslene. Eller så fikk jeg rødt kort som Leeds- spiller på Old Trafford da vi tapte 3-0 i 1998. Disse oppgjørene var alltid harde og intense, og i blant så koker det, mitt røde kort skyldes to taklinger bakfra så det var ikke noe å si på utvisningen.
Etter mange år i engelsk fotball har du møtt mange gode fotballspillere, hvilken spiller vil du trekke frem som den vanskeligste å spille mot?
Her vil jeg trekke frem Ryan Giggs som en av de tøffeste å møte i kamp, han var like rask med ball som han var uten samt han utfordret “begge veier”. En meget uforutsigbar og tøff spiller å møte i sin “prime time” periode for Manchester United. En virkelig tøff motstander, men klart det var masse gode spiller i ligaen som var vanskelige å spille mot.
Du har to rekorder i England som kanskje ikke alle kjenner til, du ble tidenes første norske målscorer i Premier League da du scoret i Oldhams 5-3 seier mot Nottingham og du er den første nordmannen til å spille i Premier League. Hvor stolt er du av disse rekordene?
Dette er så klart noe jeg er stolt og det er en morsom greie å inneha denne rekorden, for dette er på mange måter et typisk “quiz” spørsmål. Jeg har ved flere anledninger hvor jeg har holdt flere presentasjoner vist frem et bilde av meg og Ole Gunnar, hvor jeg spør: “Hvem scoret det første norske målet i Premier League?”. De fleste svarer Ole Gunnar på det spørsmålet, så det er artig å trekke frem iblant. Jeg har spilt spiss i mange år i mine yngre dager hvor jeg var toppscorer både på Larvik Turn og juniorlandslaget, men “backen” ble til slutt min posisjon.
Ole Gunnar Solskjær har hatt en utrolig karriere i Manchester United hvor han nå er hovedtrener, hva er dine tanker om at en nordmann er manager for en av verdens største klubber?
Det er først og fremst fantastisk for norsk fotball, trenere og egentlig alle som er glad i fotball her hjemme. Her har vi en nordmann som er manager for en av verdens største klubber og det er det nok ikke mange som hadde forventet. Han fikk ikke noen lett start på sin managerkarriere, selv om det gikk bra i Molde så gikk det ikke fullt så bra i Cardiff før han ble midlertidig manager hos Manchester United. Han hadde en tøff periode i United, men han hadde en enorm status som spiller som nok hovedsakelig var grunnen til at han fikk jobben da som midlertidig manager, noe han gjorde bra. Klart han hadde en lang periode hvor resultatene ikke gikk riktig vei, men da var nok styret mer tålmodig enn man kanskje ville vært med en annen manager.
Manchester United går igjennom et generasjonskifte under Ole Gunnar, hva er dine tanker om hans prestasjoner som klubbens manager så langt?
Det har variert veldig hvor han fikk en ekstremt god start før det ble tungt en lang periode med resultater som uteble. I den siste tiden ser man at ting begynner å sette seg på banen mellom spillerne, og laget virker mye mer stabile, da spesielt med den siste signeringen Bruno Fernandes på banen som har skapt en balanse i laget i det offensive. Nå virker spillegruppen mye sterkere etter de siste spillendringene, men United har alltid hatt et bra lag. Det er klubbens oppgave å sørge for at de riktige spillerne er i klubben til enhver tid og en klubb som Manchester United har midlene til det.
Som spiller var han en mester i å observere samt han har spilt under tidenes største manager Sir Alex Ferguson, tror du Ole Gunnar fører Man Utd. tilbake til toppen av engelsk fotball?
Han har allerede begynt å snu klubben rundt og han virker å ha tillit fra styret, i tillegg har klubben midlene som trengs i en slik prosess. Det er klubber som bruker mye mer penger enn United som f.eks City, men jeg tror det vil være store muligheter for han til å bygge “sin” stall hvor han får tiden han trenger. Jeg vil legge til her at han må nok “levere” fra første stund neste sesong vil jeg tro, så presset er enormt på Manchester United og Ole Gunnar Solskjær fremover.
Har du noen høydepunkter/episoder fra din tid i England som du vil dele med leserne?
Det å holde plassen med både Oldham og Bradford var opplevelser som virkelig gjorde inntrykk på meg som spiller, man feirer mest når man vinner noe og dette var virkelig en seier for begge klubbene. Da var det full fest hvor man feiret sammen med tusenvis av supportere hjemme i gatene for at vi klarte å holde plassen. Ellers har jeg mange gode minner som f.eks seriegull med Lillestrøm og overgangen til engelsk fotball som gjorde at en guttedrøm ble oppfylt.
Det jeg husker best fra min karriere var kvalik-kampen på Ullevål med landslaget hvor jeg spilte en bra kamp og vi slo England 2-0 i 1993, det var litt spesielt for når man kom tilbake til England da så var det mange skotske og irske spillere som var meget “happy”, mens man trygt kan si at de engelske spillerne var det motsatte. Det var morsomt, husk at Norge var på vei opp som fotballnasjon på den tiden samt at det ikke var mange norske eller utenlandske spillere der. Man fikk på mange måter en “statusheving” på norsk fotball og norske spillere, så man kan også si at det gjorde det “enklere” for norske spillere å komme til England.
Til slutt, du jobber i dag som hovedtrener for Norges G15-G17 landslag og man har sett en oppadgående kurve for norsk landslagsfotball, er du fornøyd med det vi har sett så langt?
Ja, alt fra U15 til U19 så har det vært en veldig nivåheving i forhold til resultater og sluttspill. Vi har vært i sluttspill med U17 to ganger, U19 to ganger og U20- VM bare nå i det siste, slik har det ikke vært før og dette beviser at det jobbes bra med yngre spillere. Dette gjør at vi vil få bedre spillere på bedre lag som vil prestere der ute i proffverden. I tillegg er det mange som vil gjøre det bra på landslaget når man ser spillere som Ajer, Ødegaard og Sander Berge, så det vil garantert komme flere. Det er fortsatt et lite hakk opp til de beste, men det å komme til så mange sluttspill er meget positivt for norsk landslagsfotball på sikt og skaper selvtillit i de ulike gruppene.
I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte United plagg/effekter, disse er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United- spiller. Den jeg trekker ut først får premie nummer en og slik fortsetter det til alle tre premiene er trukket.
Her er premiene og de blir trukket i samme rekkefølge:
Tunge og uvirkelig stunder vi går igjennom, dette er nok en ting som bør vise samhold. Hvis man respekterer reglene samt tenker å praktiserer forebyggende så vil dette avta raskere hvis alle respekterer det! Det er så ufattelig “lett” å tenke at dette ikke skjer “deg” eller “dine” men det kan det, fortere enn du aner. For min egen del har jeg begrenset kontakt samt jeg holder meg mest mulig innendørs. Her har “lockdown” gjort at mitt administrative arbeid med bloggen får bedre tid, hvor jeg kan jobbe med ulike prosjekter samt intervjuer. Jeg har avtalt hele fem (5) intervjuer som jeg virkelig gleder meg til å få gjennomført, men her har vi avtalt at man skal holde kontakten og gjennomføring vil skje når verden har blitt normal igjen. To av disse er i Norge, mens de tre siste er utenlands. I tillegg er det avtalt et intervju til høsten. For meg personlig og som sikkert mange av dere kjenner på så er det rart og ikke få dyrket sin store lidenskap som en “ferskvare”, men jeg setter pris på alle gode samtalene med dere som leser her på Unitedtim og jeg vil alltid svare alle som kommentere under de ulike artiklene. Vi er snart tilbake til hverdagen igjen og vi ses når tiden er riktig på drømmenes teater, på ulike event`s eller plutselig på gaten….
Det handler ikke om klikk, det handler ikke om lønnsomhet og husk at kjedsomhet er energi som ikke får utløp. Det handler om samhold og det å stå sammen i den “normale” hverdagen og i denne “unormale” hverdagen vi nå står ovenfor. Det finnes mange måter å ta vare på sidemann og andre der “ute”. De som melder flytting til hytta mangler noe i toplokket, snakk om å tenke på seg selv. Hvordan skjønner man ikke at samlinger på “små” steder er farlig? Eller skjønner man ikke at man setter andre i fare ved å la vær å bry seg? #ShameOnYou!
Det er tydelig at man kjenner sine “venner” eller “landsmenn” i tøffe tider.
Ta vare på hverandre og vis hensyn for “sidemann”.
De fleste valg av et fotballag er skjebnebestemt, og andre velger et rivaliserende lag for å trosse et familiemedlem.
For min egen del har jeg vært Manchester United- fan hele livet. Jeg oppdaget United da klubben herjet under Sir Alex gjennom starten av 90- tallet, men kunne jeg holdt med Sheffield Wednesday eller Leeds? Jeg er evig takknemlig for at jeg og Man Utd. er sjelevenner, men historien kunne fort ha vært annerledes for meg, fryktelig annerledes!
Alle som kjenner meg vet at Manchester United er klubben i mitt hjerte og at Eric Cantona er min barndomshelt. Han er ene og alene grunnen til at jeg er Manchester United supporter. Hvordan kunne man motstå en arrogant og karismatisk franskmann ikledd en magisk rød drakt med snøring i halsen? Det var umulig, og jeg falt pladask.
Min første Manchester United drakt, nummer 7 etter Eric Cantona
Men la oss spole litt tilbake for historien kunne fort hatt en annen vending…
For dem som ikke kjenner til Eric Cantona så har han vært en urokråke hele sin karriere, han har spilt for seks klubber i Frankrike, men han fant seg aldri til ro. Stadige ablegøyer, røde kort, bråk og utallige karantener førte til at han ville legge opp, men han ble overtalt til å fortsette sin karrière og satte kursen mot England. Det takker jeg høyere makter for.
Kunne det endt annerledes?
Trevor Francis inviterte Cantona til Sheffield Wednesday for et prøvespill i 1991. Her tilbragte han en uke hvor han trente og spilte en innendørskamp, men da Francis var usikker på om han skulle signere franskmannen og ba han “prøvespille” en uke til svarte han enkelt: “No chance!”.
Jeg har vært på en Q&A med Eric Cantona i London og når han snakket om sitt opphold hos Sheffield Wednesday, svarte han bare på sin karismatiske måte: “Jeg visste ikke en gang at jeg var på prøvespill”, med en klar hentydning om at Eric Cantona prøvespiller ikke!…..Enden på visa var at han forduftet og jeg tipper Trevor Francis angrer den dag i dag….
“The King in action” for Sheffield Wednesday, bildet er lånt fra google.
Han ble senere kjøpt av vår erkerival Leeds. Eric Cantona vant ligagull med Leeds sesongen 1991/92, men Leeds’ manager Howard Wilkinson var av en eller annen grunn usikker på Cantonas framtid i klubben hos West Yorkshire klubben.
Spilleren som snudde alt sammen med Sir Alex.
Cantona ble i november 1993 hentet til de røde djevlene av Sir Alex Ferguson for 1,2 M Pund. Historien sier at en telefonsamtale mellom Leeds’ formann, Bill Fotherby, og Manchester Uniteds formann Martin Edwards omhandlet ønske fra Fotherby om å kjøpe Denis Irwin, noe som Edwards overhodet ikke var interessert i. Sir Alex var tilstede under samtalen, og sa spøkefullt at de kunne gå med på å bytte Irwin mot Cantona. Som et svar på dette svarte Fotherby at Cantona kanskje var til salgs, han måtte bare høre med klubbens manager (Howard Wilkinson) først. Her vil jeg legge ved at Cantona hadde kommet på kant med Wilkinson, men selv om Wilkinson ville bli “kvitt” Cantona er dette salget ansett som en av de største feilene Leeds har gjort på overgangsfronten noensinne. Akkurat det kan vi alle være enig om.
Skjebnebestemt?
Hvem vet hva som hadde skjedd for min del hvis Eric Cantona hadde signert for Sheffield Wednesday eller blitt i Leeds, men hvis man ser på hvordan det har gått med disse klubbene siste 30 årene er jeg evig takknemlig for at Wilkinson og Francis ikke så det Sir Alex gjorde i denne karismatiske franskmannen.
Jeg må innrømme at jeg sliter med å se meg selv med en annen drakt enn Manchester United sin, men hadde jeg blitt “Leeds” fan hadde jeg sikkert ikke vært så glad i United, men dette er nok et bevis på at noe eller noen er ment for hverandre, #TakkGudForDet.
Jeg husker en historie for ca. 20 år siden hvor mutter`n hadde vært i Munchen. Hun skulle være hyggelig og hadde kjøpt med en t-skjorte til meg, men dette var en Bayern Munchen t-skjorte, aldri livet om jeg noen gang kunne eller kan bære en annen klubbs plagg. Da dør jeg litt innvendig.. Enden på denne historien var at jeg ga den bort umiddelbart!
Fruen ordnet mitt første møte med Eric Cantona, min helt over alle helter.
Her er noen bilder fra mitt første, og dessverre så langt mitt eneste møte med kongen selv, takket være fruen. Dette var i 2018 på Apollo i London.
Bursdagsgave: Meet & Greet med kongen
Utenfor Apollo i London
Jeg fortalte han at han var grunnen til at jeg var United fan, etter det “blacket” jeg helt ut.. Ha ha
Takker han etter en herlig Q&A, det er jeg som holder han i hans venstre hånd.
Byttet arm (hans høyre) ha ha
En som drar i han så han neste faller ned, da stilte jeg selvfølgelig opp som støtte.. Ha ha
En lykkelig sjel etter en magisk aften, som dere ser på min venstre arm så ser dere hans signatur. Jeg strakk opp armen og spurte om han kunne signere:)
Hans autograf er foreviget som tatovering, tatoveringen er gjort rett oppå hans signatur så den er 100% autentisk
Hvilken Manchester United spiller smeltet ditt hjertet eller hvordan ble du United supporter?
En pandemi herjer jorden rundt, utviklingen er 99,9% negativ hvor flere blir syke og mennesker dør. Isolert sett så burde utryddelsen av dette fryktelige viruset ha vært hovedfokus, men man skal fortsette å “leve” så godt man kan. Uansett hvor mye jeg savner fotball og Manchester United samt det å kunne fortsette med “mine”planer så er dette totalt uviktig med tanke på hva man går igjennom i dag. En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden.
Husk at selv om du tåler viruset så er det ikke sikkert vedkommende ved siden av deg gjør det.
I går kom det nok et eksempel på en person som ikke respekterte karantenereglene. Det var tydeligvis viktigere for Chelsea spiller Mason Mount og skulle spille fotball med kompiser enn å respektere regelverket da han brøt karantenen for å spille fotball. West Ham-spiller Declan Rice var en av dem som deltok, men Declan har ikke karantene som Mount har. “Worst case” nå er at West Ham må under “lock down” grunnet Mount sin mangel på respekt for andre enn seg selv.
Det er mange ting som blir diskutert når det gjelder hvordan fotballen skal kunne spilles ferdig. Her er det umulig for meg å skrive noe i stein fordi det eneste som kan skrives i stein er at Liverpool blir seriemester(dessverre), uttalelser som Mark Ogden fra ESPN kommer med gjør meg bare oppgitt og heller ytterligere bensin på et allerede brennende bål, han skriver:
Leeds har ikke vært i Premier League siden 2004, og i år er deres store sjanse til å rykke opp. Hva skal du si til Leeds? Beklager, dere må prøve igjen senere? Det fungere ikke slik.
Selv om dette bare bare var et eksempel så er omfanget så ufattelig mye større, det er ingen som sitter med en spåkule som kan fortelle hva som vil skje med den resterende delen av sesongen. Hvis en slik avgjørelse er nødvendig så er det synd for Leeds, men her må man se det store bildet. Ingen ønsker dette, men er det nødvendig så må man respektere den avgjørelsen som er tatt eller vil bli tatt.
Avlys alt til det er 100% kontroll.
Hvis denne negative spredningen fortsetter og det gjør den dessverre så synes jeg det bør være en total «lock down» med avlysning og alt annulleres. Dette handler ikke om trofeer eller hvem som vinner, men det handler om folks helse og liv. Nå er det smitte i Everton, Bournemouth, Leicester, Chelsea og Arsenal.. Det er umulig og fullføre denne sesongen og selv med «tomme tribuner» er det folk på tribunen( ref LASK Linz vs Manchester United). Atlético Madrid fansen var utestengt fra sin egen arena, men kunne dra til Anfield? Alle vet hva som skjer i Spania nå……….Lockdown er eneste løsningen.
Fotballen er utsatt til 3.april og det skal visstnok være krisemøter denne uken, det er bra. Endelig tar man denne pandemien på alvor…. For meg er det helt umulig og se at man skal kunne gjenoppta fotballen fra denne dato når så mange er smittet eller satt i karantene. Skal fotballen gjenopptas så må alle i det gjeldene land være virusfrie i minst to uker samt alle personer som har symptomer sjekkes grundig.
Dette er dessverre 100 % umulig til 3.april.
Hvilken løsning er best for fotballen?
Jeg er glad det ikke er jeg som skal ta denne avgjørelsen for det første, for her blir det garantert bråk. Det kan jeg forstå, men hva skal man gjøre? Hvis sesongen blir utsatt mer enn to måneder vil det være umulig å “ta igjen” dette. Derfor mener jeg at hvis ligaen og all europeisk fotball ikke er gjenopptatt innen 1. mai så bør (dessverre) sesongen 2019/20 slettes. Ingen rykker opp, ingen rykker ned. Det er trist, utfordrende og ikke minst vil lag som ville ha rykket opp tape ufattelig mye penger, men her må FA/FIFA komme på banen med økonomiske kompensasjoner slik som regjeringen eventuelt kommer med til sterkt berørte bedrifter. Husk at et fotballag har mange ansatte og skal likestilles som berørte bedrifter er.
Ta vare på hverandre og hvis hensyn 🙂 Det kommer en tid etterpå, også på fotballbanen.
Kampen i går var en sportslig suksess. Selv om fotball for “tomme” tribuner var en stusselig affære er det som skjer nå mye viktigere enn fotball. Et virus er ute av kontroll og det ser ut som flest mulig må bli smittet før man griper inn med helt nødvendig “lockdown”. Hva skjedde med å forebygge? Hva skjedde med å ta hensyn? Personlig mener jeg at man må kutte ut disse anbefalingen og komme med avgjørelser som er tydelige. Det er kamper som er “tomme” for fans hvor man slipper inne noen, det spilles kamper for fulle tribuner samt fans som har “lock down” på egne stadioner får reise andre steder for å se sitt lag spille.
Siste som er smittet nå er Arsenal manager Mikel Arteta og hele Chelsea laget er satt i karantene da Callum Hudson-Odoi har testet positivt for viruset. I tillegg så har tre spillere fra Leicester symptoner og endelig svar på disse prøvene kommer i dag.. Jeg kan ikke fatte at man ikke bare stopper det umiddelbart til man kan ta en gjennomtenkt avgjørelse? Er det slik at flest mulig må bli smittet eller må enda flere dø før man reagerer raskt nok?
For min egen del har jeg kansellert min reise neste uke og heldigvis fikk jeg flyttet begge mine intervjuer til et senere tidspunkt, men det viktigste for meg var å respektere de få avgjørelsene som er tydelig. På tirsdag skal det være et møte hvor man skal diskutere veien videre for Champions League og Europa League.. Hva som skjer med Premier League og FA- cupen er ikke godt og si, men jeg fatter ikke hva som drøyer.
I dag skal det være et krisemøte i England og da håper jeg dem avlyser alt! Jeg kjenner meg mektig provosert av holdninger som #DetSkjerIkkeMeg eller at #PengerErViktigst holdninger !!
Endelig var det klart for en ny sluttspillkamp i Europa League, dessverre for tomme tribuner. For å være helt ærlig skjønner jeg ikke en d*** av “anbefalingene” rundt corona-viruset. I går var Anfield og Liverpool fullt av spanjoler som ikke får se kamper hjemme på Wanda Metropolitano i Madrid. Her har man altså et bortelag som får lov til å reise ut av landet for og se sitt eget lag spille, men som har forbud mot å “entre” sin egen hjemmebane. Her er konsekvente avgjørelser nok en gang fraværende da “alle” skal bestemme, noe som ebber ut i “anbefalinger” for “vanlige” reisende…
På mandag snakket jeg med den tidligere LASK Linz spilleren Geir Frigård (les intervjuet her), og over to kamper skal en klubb som Manchester United avansere, men som Geir sa: “det er rene julaften for Linz-lage”, så hjemme i Østerrike kunne dem fort sparke fra seg.
Fortsatt et panikk kjøp i blinde Erik Thorstvedt?
Kruttsterkt lag fra Ole Gunnar i dagens kamp som virker å “gunne” på hver kamp, med et klart mål om at sesongen skal ende med en gulrot! Kjenner jeg får sommerfugler i magen av Ighalo som virkelig har overasket og ikke minst overbevist (bank i bordet), så jeg sendte en melding til agenten hans i går hvor jeg ba han hilse til “the man himself”, Odion Ighalo, fra oss United- fans som virkelig setter pris på hva han har levert så langt og at han måtte “keep up the good work”. Igjen scorer han, denne gangen et kremmerhus av en scoring! Fy.. flate!!
Viva Ighalo, Viva Ighalo,
Coming from Shanghai,
We’re all gonna die, Viva Ighalo
Husker du Erik Thorstvedt, at du blogget om Ighalo for en måneds tid tilbake? Dette svarte jeg til deg (for nye lesere), uten at du svarte noe tilbake:
Det var vinterpause i Premier League og du, Erik Thorstvedt, kjedet deg så mye på jobb at du valgte å skrive et blogginnlegg med fokus på å latterliggjøre Man Utd. sin leiesoldat for hele fire, ja hele fire måneder, med den klingende tittelen: “Frabenken i Kina til spiss på Manchester United”, etterfulgt med setningen: “et panisk skudd fra midtbanen i siste minutt av tilleggstiden”. Til informasjon Thorstvedt, spilte Ighalo 74 kamper og scoret 46 mål, så var det et sted han ikke var, så var det på benken i Kina. Hvis du lurer så spilte han også over 80 kamper for Watford, hvor han scoret 33 mål. Så da vet du det. Forøvrig ble denne artikkelen skrevet av deg 13 dager etter at Ighalo ble klar for Manchester United.
Jeg sier tusen takk så langt Ighalo for tre scoringer, en assist samt meget godt spill i den røde trøyen.
Tomme tribuner gjelder tydeligvis ikke alle!!!!!
Å se fotball uten supportere er bare tragisk, det så ut som en treningskamp, spillerne fra begge lag spilte som det var treningskamp og det ville være en katastrofe i mine øyne hvis man skal fullføre sesongen for tomme tribuner. Utsett eller kanseller! Fansen betyr alt for fotballen og vi blir utestengt, men da lurer jeg på, hvem er disse som er herdet mot corona-viruset og fikk komme inn? Tipper det er sponsorer med gjester som da tydeligvis er hellige siden dem fikk komme inn på Linzer Stadium! SKAM, tomme tribuner er tomme tribuner, ingen unntak i disse tider.
En perfekt gjennomført kamp for Man Utd. hvor belastningen ikke var den største samt at flere fikk verdifull hvile. Daniel James ender omsider sin måltørke med lagets 2-0 scoring og fotballens Mr. Nice Guy, Juan Mata setter inn 3-0, før Greenwood dunker inn sin 12 scoring for sesong og setter inn 4-0.
Andreas Pereira setter inn kampens siste scoring og Manchester United vinner hele 5-0!!
