Man sier ofte “ny uke, nye muligheter” og man kan trygt si at dette stemmer, uken som var bestod av ett flott intervju med Erik Nevland (kommer snart på bloggen) og en vanvittig deilig tre- poenger mot Leicester. Denne uken er fylt med nye gleder og opplevelser som står mitt hjerte nært. Noen ganger kommer avtalene tett på som det har gjort den siste tiden.
Torsdag setter jeg og fruen kursen mot Stockholm for ett nytt intervju med en svensk legende med fortid i vår elskede klubb, det gleder jeg meg virkelig til for vedkommende er ingen enkel mann å få tak i. Samme dag skal Manchester United møte Astana på Old Trafford så den skal nytes hos “søta bror”. Intervjuet er satt opp på fredag og når det er ferdig er det bare å sette kursen hjem til Norge.
Jeg har bursdag i september og jeg fikk en fantastisk bursdagsgave fra Lena aka Fruen, helt magisk gave faktisk… Vi skal se West Ham vs Man Utd i London så på lørdag setter vi kursen for London hvor vi skal være i to døgn.
Her er snapkoden min hvis noen vil “være” med på reisen 🙂
Jeg har faktisk aldri vært på en bortekamp på mine 30 år som United- fan, eller jeg har sett United på Wembley i Ligacupfnalen i 2017, men en bortekamp? Aldri……
Har vurdert det en million ganger, men ender alltid opp med å reiser til byen jeg elsker mest. Det er akkurat som “bestill” knappen kun fungerer til Manchester og Old Trafford når det gjelder fotballkamper.. Hehe …
Vi gleder oss masse til en ny opplevelse som forhåpentligvis ender med tre poeng.
Endelig var det kampdag igjen etter en totalt unødvendig landslagpause, hvorfor man plotter inn to landskamper etter fire runder i Premier League kan man lurer på, men endelig var dagen her.. Jeg har vel mer eller mindre tenkt på denne kampen sammenhengene siden det ufortjente poengtapet borte mot Southampton. Selv om jeg er 110% positiv til hver eneste United- kamp uansett hva som har skjedd har kroppen verket etter tre poeng på en måte som jeg ikke har kjent på lenge.
En ting som ikke overasker meg, men som har vært ille er støtten klubben får denne sesongen, ja hele den fire kamper lange sesongen…Kommentarer som: “Nytt tap” eller “vi er fucked” osv. i uken før dagens match var rett og slett bare pinlig å lese, eller den klassiske: “Jeg har holdt med United siden 70 tallet så jeg vet bedre!” Ingen av oss vet best, den som vet best er en manager med gode resultater basert på hans valg og taktikk.
Vi har alle rett på egne meninger, men ikke egne fakta!
Jeg blir rett og slett irritert og jeg kommer aldri til å fatte hvordan man kan støtte laget sitt ved å sammenhengene klage eller slenge dritt. Hvis noen er lei av at jeg tar opp dette så bare bli vant til det, for dette kommer jeg aldri til og slutte med å ta opp. Hvis man elsker Manchester United så mobber man ikke spillere eller klubben 24/7 så enkelt er det!
Sorry for at jeg er så direkte, men kan ikke få sagt hvor utrolig skuffende det er å se på enkeltes støtte av klubben i vårt hjertet. Heldigvis er denne gruppen i undertall, riktignok har vi møtt veggen et par ganger, men hvem har ikke det? Det er slikt som hører fotballivet til og vi kan ikke forvente å spise bløtkake hele tiden.
Jeg synes det er synd at Ole Gunnar Solskjær ikke er et “sexy” nok navn for mange, endelig har vi en som får spillerne bedre trent, rydder i stallen, har tillit fra styret, gir tillit til unge spillere, forsterker laget og spiller på måten United skal spille på… Er ikke dette å være riktig mann da? Minner igjen om at sesongen har vart i hele fem kamper og at ikke alt kan skje på en sommer folkens!
Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket…..
Jeg elsker kampdag, å se United spille fører meg til en verden som er fri for problemer i 2*45, selv kamper som ikke gir tre poeng er “problemfrie” selv om det brister hjertet. Forventningene til denne kampen var selvfølgelig tre poeng og 10 000 kroner spørsmålet var: Er sjansesløseriet omsider over? Tiden ville vise……….
Kampen i dag endte med tre vakre og kjærkomne poeng og jeg synes United tar en fullt fortjent seier selv om jeg helst skulle sett United sette inn 2-0 slik at ett par millioner nervøse svetteperler kunne vært unngått. Uansett var dette så ufattelig viktig, ikke bare for poengene, men for selvtilliten til spillerne. Ole Gunnar er en klok mann jeg virkelig respekterer og det er deilig å se klubben fortsette “prosjekt rebuild”.
Det var en flott kamp av gutta i dag og man kan si seg enig med G.Neville i studio i dag om at midtbanen ikke er sterk nok enda, men i dag så jeg en ekte kriger i McTominay og en meget frisk Fred, og det er hjertelig velkommen tilbake. Kampen startet som et fyrverkeri med sjanser til begge lag før Rashford satte inn matchvinner scoringen på straffe. Så nervøs på en straffe har jeg ikke vært siden United slo Chelsea på straffer i CL finalen i Moskva… Vet ikke om det sier litt om meg eller United`s statistikk på straffer.. *Haha*
Synd at frisparket til Rashford ikke gikk inn for da hadde vel årets mål vært avgjort i Premier League, men deilig å se unge spillere som James og Bissaka storspille, og med innhoppet til Chong som en liten rosin i pølsa. Snart begynner Europa League og da vil flere av “class of 2020” få sjansen, jeg gleder meg!
Tusen takk til Tv2 for å hente en fantastisk TV pundit i Gary Neville, fortsett med det gode arbeidet.
Nå venter West Ham borte for United neste søndag så “keep on marching” Man Utd!
Fredag er alltid en deilig dag, denne var noe bedre da jeg skulle treffe en tidligere fotballproff for ett intervju her på Unitedtim, noen av dere vil nok huske at jeg har intervjuet han tidligere også. Denne gangen var det verken en biltur på 7 timer eller en dagstur til Manchester som måtte til 🙂 Intervjuet ble gjennomført på Thon Hotell Opera som ligger i Oslo, hele 15 minutter unna vårt bosted så det passet perfekt.
Personen jeg intervjuet var den tidligere utenlandsproffen Erik Nevland, han jobber i dag som daglig leder i Viking FK og har en stor karriere bak seg. Under intervjuet snakket vi om Sir Alex Ferguson, Nevland`s tid i United og hans tid i Nederland og så klart mye mer. Jeg gleder meg til og dele intervjuet med dere her på Unitedtim, det er også blitt filmet fra dagen til min YouTube-kanal Unitedtim.
Undertegnede med Erik Nevland
Ellers vil jeg takke Thon Hotell Opera som som lot meg bruke deres fasiliteter i dag, hotellet har fantastisk beliggenhet rett ved Oslo S og er virkelig å anbefale for en weekendtur i tigerstaden:)
Åtte langer dager igjen til United møter Leicester, det er lenge å vente og det som gjør det ekstra langsomt for meg denne gangen er av to enkle grunner:
Jeg er motstander av landslagspause med en gang, det er totalt unødvendig.
Poengfangsten til Manchester United så langt.
Punkt 1. kan jeg leve med, punkt 2. må jeg gå noen runder med meg selv i forhold til, men når det gjelder United så overlever jeg alt. Klubben har truffet meg i hjertet som en livslang kjærlighet med en evig berusende form for forelskelse.
Manchester United kom inn i livet mitt for ca 28 år siden. For meg vil denne kjærligheten og forelskelsen overleve alt, den eneste forelskelsen som overlever alt er forelskelsen i det ukjente som venter. Her er kampen mot Leicester på Old Trafford det perfekte eksempelet. Jeg får sommerfugler i magen bare av å tenke på kampen, jeg blir i ekstase når tankene reiser ditt hen at United slår Leicester 3-0 eller hvis tankene går ditt hen at United ikke vinner den kampen blir det smertefullt, men veien videre fortsetter uansett.
Ett supporterliv er langt og vil bestandig være fullt av oppturer og nedturer, det er livets gang som supporter. Jeg var så heldig å falle for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet så jeg har vært privilegert som har fått med meg hele storhetstiden til United under tidenes og verdens største manager Sir Alex Ferguson. Det kunne jo ikke vært “timet” bedre sånn sett. Jeg har hatt mange gode samtaler med folk som ble United- supportere på f.eks 80- tallet og i mitt hodet må det ha vært en tøff periode da enn viss rival soleklart var det beste laget i England (ja, det smerter meg å si det).
Uansett synes jeg det er ekstremt viktig at vi er realistiske med tanke på den reisen man tar gjennom ett helt liv med sitt kjære fotballag. Det har ikke gått som ventet for United siden 2013, men nå er vi omsider kommet dit dessverre hvor vi må begynne litt på scratch, men husk at sesongen er langt ifra hverken ødelagt eller over og selv om man ikke ønsket seg Ole Gunnar som manager så er han nå klubbens manager. For meg da handler det om å spille med de kortene man har på hånden.
The sky is the limit for Manchester United….
Når det gjelder landslags-pausen må jo denne komme på ett eller annet tidspunkt, men å ha ett opphold etter fire kamper er merkelig. Eneste lyspunktet er at med skader på Dalot, Shaw og Wan-Bissaka så kunne det blitt i overkant tynt på backplassen med en eventuell Premier League- runde denne helga, så jeg kjenner at det faktisk er helt ok at det er kamp om åtte dager, selv om man helst vil komme seg opp på hesten så fort så mulig.
Forventningene mine er egentlig ikke noe annerledes enn andre kamper, men sjelden vil en Premier League kamp få så mye fokus som nettopp denne. Pressen vil sitte klar med sine blodtørstige overskrifter for å skape klikk, noe som igjen fører til at mange tastaturer der ute vil få kjørt seg hvis United ikke tar tre poeng. Jeg for min del gleder meg til Lørdag 14. September klokken 1600, da skal Leicester knuses! United 4 Life !
Invitert med på Podkast
Ellers var jeg med på en Podcast på tirsdag hvor jeg var invitert som gjest da temaet denne gangen var Manchester United og Unitedtim. Podcasten heter FAEN! og drives av to rockegutter som heter Robbe og Lucipher. Vi tre sammen var ett prakteksempel på hvor ulike mennesker kan være, men samtidig være veldig like, dette er jo ett levende bevis på at “ballen alltid er rundt” uansett hva. Robbe er en ekte rockegutt og samtidig en svoren United- fan som aldri går glipp av en kamp, Lucipher er en rockeglad MMA- gutt som som satte pris på min lidenskap til United, han vurderte faktisk å se en United- match nå etter innspillingen, haha.
Første jeg gjorde da jeg våknet i dag var å spasere rett ut på terrassen og henge opp flagget, det er obligatorisk for meg på kampdag… Magefølelsen i dag før kampen var 50/50, ikke fordi jeg tviler på ferdighetene til United for dem er massive, men det jeg fryktet mest var marginer, for dem har virkelig ikke vært med oss i de siste to kampene. Noe annet enn 3 poeng idag orket jeg ikke å tenke på en gang.
Ole Gunnar har sagt at klubben var ute etter en erstatter for Lukaku, men klubben fikk ikke de svarene dem ønsket, dette er en av tingene ved Solskjær jeg elsker. Det at han hele veien er dønn ærlig er noe vi alle burde verdsette, hans væremåte gir meg ofte ro når det gjelder tankene rundt veien videre.
Noe jeg kunne tenkt meg er en leieperiode med verdens mest berømte svenske, Zlatan Ibrahimovic. Han er ferdig med sesongen i November og han er mer enn god nok til å prestere på f.eks en korttids-kontrakt fram til Januar- vinduet åpner.
United er manko på en spiss og fortell meg hvilken spiss er bedre enn Zlatan som det er mulig å hente nå?
Svaret er ingen, klubben hadde en liknende leiesoldat i form av Henrik Larsson som var meget vellykket så jeg ser ingen grunn til å ikke hente Zlatan for noen måneder..
For ett lag som United er denne sesong-starten rett og slett pinlig, kan noen fortelle meg hvordan man kan gå fra 4-0 mot Chelsea til og sanke to skarve poeng på tre kamper mot lag som Wolves, Palace og Southampton?
Ingen dårlig kamp i dag…..
Nok en gang synes jeg United leverer nok en god kamp og da James fyrte av sin rakett etter 10 minutter trudde jeg det virkelig skulle løsne, men så feil kunne jeg ta… I første omgang leverte James, Mata og Young en kanon-omgang og det så meget lovende ut til pause, men nok en gang og ja jeg sier det uten at jeg bruker det som en unnskyldning svikter laget foran boksen til motstanderen, og nok en gang leveres det en personlig feil fra United… Personlige feil er en smule vanskelig og forhindre, men Lindelöf må steppe opp etter ankomsten av Maguire eller så bør Tuanzebe få sjansen. Det er bekymringsverdig at United slipper inn mål omtrent hver eneste kamp så her har Ole Gunnar en nøtt han virkelig må knekke.
United har nok av sjanser ved James, Rashford, Greenwood og Young til å avgjøre kampen, men den kyniske og kliniske delen av spillet virker og utebli. Tilliten til prosjekt Solskjær er potte tett, men det er tydelig at laget mangler en spiller med x-faktor som på mange måter er prikken over i`en, vi kan ikke fortsette å hverken slippe inn mål eller misbruke så mange sjanser for PL er verdens tøffeste liga og det er lite rom for mange feilskjær.
Eller så synes jeg det var en stor kamp av krigeren Scott og James til tider, men i neste kamp vil jeg se Scott sammen med Matic på det defensive og Pogba i en mer fremskutt rolle for Poga er best offensivt og man så jo med en gang hvordan United trykket på og skapte sjanser på løpende bånd da Matic kom innpå og Pogba ble flyttet fremover på banen selv om scoringene uteble nok en gang…
Dessverre er det landskamp-pause nå så United får ikke muligheten til å reise seg før 14. September hjemme mot Leicester og noe sier meg at dette blir to smertefulle uker og vente på tre poeng på Old Trafford!
Manchester United i Europa League klinger ikke like bra dessverre, jeg har stor respekt for denne turneringen og gledet meg som ett lite barn til trekningen, men en klubb som Manchester United hører hjemme i det gjeve selskapet Champions League. United vant Europa League under Jose` Mourinho i 2017 på Friends Arena og jeg ser ingen grunn til at United ikke skal heve trofeet igjen i 2020 i Polen. Finalen i år spilles på hjemmebanen til den polske klubben Lecha Gdansk, Stadion Energa Gdansk, den 27. mai 2020 og har en tilskuerkapasitet på 41 600.
I dag hadde jeg ingen forventninger til hvem jeg ville unngå eller hvem jeg vill at United skulle møte, innerst inne håpet jeg vel på ett skandinavisk lag så man bare kunne “svippa” bortom og fått opplevd en bortekamp i Europa. Nå ble det ikke slik denne gangen dessverre.
Manchester United havner i gruppe L sammen med Astana fra Kasakhstan, Partizan Beograd fra Serbia og AZ Alkmaar fra Nederland, dette bør være med en overkommelig gruppe men det venter noen svært lite trivelige bortekamper. Uansett klubb som United skal avansere.
Er Europa League en nødvendig turnering for klubben denne sesongen?
På mange måter vil jeg svare ja, tankene er mange og det samme er følelsene…. Jeg har vært klokkeklar en stund på at den gruppen unge og talentfulle spillere United har nå i Gomes, Chong, Garner og Greenwood, pluss at unge Brandon Williams kan “pushe” Shaw litt på back-plassen denne sesongen, legg til Tunanzebe her på denne talentlisten kan være den nye generasjonen som bør glede oss i mange år fremover. Jeg skriver bør fordi det er lenge siden United har hatt så mange talentfulle unge spillere på en gang som omtrent river ned døra til Ole Gunnar for spilletid.
La oss kalle dem “class of 2020”, uten noen press der altså…..
Torsdags-kamper er ikke en ideell dag og spille kamper på med tanke på hviletid mellom Premier Leauge og Europa League så her tipper jeg Solskjær vil bruke mange av United`s spillere som kanskje ikke spiller så mye sammen med ungdommen. Uansett må man respektere denne turneringen 110% og det er en meget lang vei til en eventuell finale. Mange hevder jo at denne turneringen ikke betyr noe, men slik som fotballen har utviklet seg med så mange gode lag bør man prøve å vinne alle turneringen man deltar på, så kan man heller oppsummere når sesongen er over.
En annen fordel for oss reisende-supportere er jo at kamper på ukedager ofte er billigere å reise på da både fly og hotell er rimeligere pluss kampbillett, planlegger du/dere en reise over dammen for å se Manchester United så følg denne linken så finner dere flotte turtilbud som passer for alle, enten dere er førstegangsreisende eller er en rutinert reiser : https://www.united.no/travel/
Supporterklubben vil også legge ut tilbud om reiser for å se United i Europa League så fort dette er klart etter trekningen, så bare følg med 🙂
Hva er deres tanker rundt Europa League? Bør United gå for å vinne turneringen? Er dere fornøyde med trekningen?
Jeg retter en stor takk til min partner “in crime” Lena aka “fruen” for en solid innsats, vi har jobbet med å få på plass dette intervjuet siden mars da vi traff vedkommende i Manchester. Tidligere spillerintervjuer er en lidenskap for meg og noe jeg virkelig elsker å dele her på Unitedtim og med bakgrunn i det har jeg idag intervjuet Ronny Johnsen.
Jeg har vært så heldig å treffe Ronny Johnsen flere ganger og det var meget artig at vi endelig fikk til ett intervju idag.
Vi traff han på Oslofjord Convention Center hvor Ronny er med og arrangerer poker NM, under intervjuet snakket vi om ulike historier og hendelser fra hans karriere og ting rundt vår felles kjærlighet Manchester United. Intervjuet i sin helhet vil komme her på Unitedtim så bare følg med, og det er selvfølgelig filmet fra intervjuet til en episode som skal vises senere på YouTube-kanalen Unitedtim.
