Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nummer 23: Dimitar Berbatov, spilte for Manchester United fra 2008 til 2012. En fantastisk fotballspiller og en av Bulgarias beste spillere gjennom tiden. Han hadde en av de beste første-touchene i verden og en “nærteknikk” som få var i besittelse av. Det som splittet mange United- fans i forhold til Dimitar var hans “kroppsholding” ute på banen. Personlig var min største “utfordring” med Berbatov hvordan han “scoret” målene fordelt gjennom sesongen. Jeg skjønner at han var en slik type spiss, men han kunne score tre mål i en kamp, fem i den neste, for så og ikke score på fem-seks kamper igjen. Som Manchester United- spiller vant han blant annet Premier League i 2009, 11 og Liga-Cupen i 2010. Mine to beste minner fra denne elegante spilleren er hans hattrick for United mot Liverpool (United vant 3-2) i 2010, hans fem scoringer i Uniteds 7-1 seier mot Blackburn i 2010. Ellers er det vanskelig å glemme da han dro tidenes finte på Collins hos West Ham som førte til en Ronaldo- scoring i 2008. Dimitar spilte 78 landskamper for Bulgaria og scoret 48 mål.

Sir Alex beskrev han slik: Berbatov gets a lot of criticism, but he has great ability and is a quality finisher. It is unfortunate for him that he has a laid-back attitude. But for me he has always been top quality

Nummer 22: Ronny Johnsen, spilte for Manchester United fra 1996 til 2002. Ronny Johnsen ble Man Utd. første nordmann da han signerte i 1996( Ole Gunnar signerte 13 dager senere). For meg var han en av de mest undervurderte midtstopperne i Europa, han var eksepsjonell som stopper og de få gangene han gjorde en feil (hvis det var noen) løp han opp denne med sin ekstreme hurtighet. Uten tvil Norges beste stopper sammen med Rune Bratseth gjennom tidene, jeg intervjuet forøvrig Ronny Johnsen i september 2019 (les intervjuet her). Han fikk over 150 kamper for Manchester United og scoret ni mål. Han vant i denne perioden blant annet Premier League i 1997, 99, 2001, FA-Cupen i 1999 og Champions League i 1999. Ronny hadde garantert fått en mye lengre United- karriere, men langvarige kneproblemer satte en stopper for det.

Ronny Johnsen spilte 62 landskamper og scoret tre mål for Norge.

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nummer 25: Ole Gunnar Solskjær, spilte for Manchester United fra 1996 til 2007. Historien sier at Man Utd. hadde reservelagstrener Jim Ryan på plass på Ullevål 2.Juni 1996 for og “scoute” på Ronny Johnsen. Etter to scoringer mot Aserbajdsjan, hvor det ene målet var en praktvolley i krysset ventet en av de største karrièrene for verdens mest berømte nordmann. Ole Gunnar scoret 126 mål fordelt på elleve sesonger og vant blant annet Premier League i 1997, 99, 2000, 01, 03, 07, FA-Cupen i 1999, 2004 og Champions League i 1999. Han scoret i sin debutkamp og ble lagets toppscorer i sin første sesong for Manchester United, ikke noen annet en meget imponerende. Ole Gunnar spilte 67 landskamper for Norge og scoret 23 mål.

For meg er Solskjær en av de smarteste spillerne jeg har sett, og hans evne til å observere samt lære var en unik egenskap. Mine tre “største” Solskjær- øyeblikk er scoringen på Nou Camp i 1999, fire scoringer på 12 minutter mot Nottingham Forest 6. februar 1999, og i 1998 da Man Utd. møtte Newcastle på Old Trafford skulle laget helst hatt tre poeng for å henge med i toppen og på stillingen 1-1 med ti minutter igjen kommer Robert Lee alene igjennom omtrent fra midtbanen. Ole Gunnar legger ut på sin lengste sprint noensinne og sparker Lee rett ned uten for 16 meteren for og hindre 1-2. Ole Gunnar forlater drømmenes teater med soleklart rødt kort og stående applaus, #gåsehud.

Nummer 24: Gary Neville, spilte for Manchester United fra 1992 til 2011. Han får denne plassen for en lang og trofast karriere i klubben etter sin debut 1992 på Old Trafford mot Torpedo Moskva. For meg er han en av klubben beste høyrebacker gjennom tidene, Gary var kanskje ikke den mest talentfulle fotballspilleren, men han er et levende bevis på at hardt arbeid, profesjonalitet og kjærlighet til klubben kombinert med talent kan gi deg en av de beste karrièrene. Han var rød tvers igjennom og selv om jeg aldri “hater” noen så får han kudos i boka for og uttale offentlig at han hater alt med Liverpool, byen, laget og menneskene samt da han kysset United emblemet foran Liverpool fansen på Old Trafford etter en sen matchvinner scoring av Rio Ferdinand i 2006.

Han representerte United over 600 ganger fordelt på tretten sesonger. Han vant blant annet Premier League i 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, 07, 09, FA-Cupen i 1996, 99, 2004 og Champions Leage i 1999. Gary Neville var også lagets kaptein ved flere anledninger. Han fikk 85 landskamper for England.

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nummer 27: Mark Hughes, spilte for Manchester United fra 1983 til 1995. En klubblegende med over 450 kamper som forlot Manchester United etter 1994/95 sesongen. Jeg husker jeg var på min første stadiumtour i 1994 hvor guiden fortalte at Mark Hughes alltid spilte med fotballsko som var et nummer forsmå for å få bedre ballkontroll. “Sparky” som var hans kallenavn oppstod grunnet hans utdannelse som elektriker. Som spiller var han råsterk med utallige kanonscoringer og han var mer enn en håndfull for fortvilte forsvarspillere. Han spilte for Man Utd. i 10 sesonger over to perioder på Old Trafford hvor han var med på å vinne Premier League to ganger, FA-cup tre ganger samt Europacupen for cupvinnere hvor han scoret begge målene i finalen mot Barcelona (1991). Mark Hughes fikk 76 landskamper og 16 scoringer for Wales.

Nummer 26: Lee Sharpe, spilte for Manchester United fra 1988 til 1996. Han var en ekstremt talentfull og lynrask kantspiller som fikk en ikke ukjent konkurrent Ryan Giggs i 1992. Lee Sharpes United-karriere ble dessverre hemmet av skader samt en alvorlig hjernehinnebetennelse som gjorde at han ikke fikk den United karrieren han ble spådd. Til tross for dette fikk han over 260 kamper og 36 scoringer for klubben og ble kåret til årets unge spiller i 1991. Som spiller vant han blant annet Premier League i 1993, 94, 96, FA-Cupen i 1994, 96 og Cupvinner Cupen i 1991. Sharpe fikk 8 landskamper for England. For meg var han en herlig spiller, offensiv med herlige “boogie woggie” feiringer når han scoret mål. Virkelig synd at denne herlige spillerne ikke fikk maks ut av sin United- karriere for han var virkelig blant de beste før alle skadene og sykdommen gjorde at utviklingen stagnerte.

Håper dere tar del i kommentarfeltet hvor dere deler deres meninger om disse spillerne underveis 🙂 

Se på fotball er ikke helt det samme om dagen

Jeg skal kun holde dette innlegget til hva fotball betyr for hundrevis av millioner mennesker. Det skjer viktigere ting der ute, men akkurat nå trenger jeg et annet fokus for litt “recharging”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slike kamper som det, er det jeg lever for som supporter!

Den 23 februar var jeg på drømmens teater med fruen. Vi så Man Utd. herje i en 3-0 seier mot Watford, hvor Martial kanskje scoret sesongens fineste mål. Storformen fortsatte og kun fire kamper senere leverte spillerne en heltemodig innsats i en 2-0 seier mot lillebror City. Jeg får gåsehud mens jeg sitter her å skriver når jeg tenker på McTominay sin DEILIGE 2-0 scoring hele syv minutter på overtid! Pulsen hadde hamret i takt med vingeslagene til en kolibri siste 20 minutter og tilleggsminuttene var så J***** at det og skulle kjøre knokene på en rasp ville vært å foretrekke. Når en fotballkamp ender på denne måten kjenner man virkelig at man lever igjen. Det å legge seg med et smil om munnen er den beste følelsen som finnes etter tre deilige poeng som denne kampen ga Manchester United. Ofte når United har tapt en kamp våkner jeg flere ganger om natten hvor jeg bare ber til høyere makter om at tapet var en vond drøm. Tap og vinn med samme sinn er tøv, det er for overbeskyttende mennesker som ikke har konkurranse instinkt.

Større antiklimaks av en kamp finner man ikke…..

To dager etter intervjuet jeg Geir Frigård som selv har spilt for LASK Linz (les intervjuet her) og bare fire fattige dager etter at minst 100 millioner av røde sjeler var i ekstase var Manchester United på plass på Linzer Stadion. Her måtte man ta frem kuleramma for å holde “koll” på alle scoringene til Manchester United, og lagets innleide soldat Ighalo leverte et kremmerhus av en scoring. Det hele skjedde mens en rød djevel som hadde fått innpass på en “tom stadion” sang for full hals:

“U-N-I-T-E-D
United are the team for me
With A knick knack paddy whack give adog a bone
Why dont City f*ck off home”

Han skal ha for innsatsen og han ga oss alle et smil om munnen, men fotball uten supportere er som å spise pølse i brød uten pølsa.

Så var det full stans grunnet Covid-19…..

Så her, 54 dager etter at vi var på Old Trafford sist, og 35 dager siden siste kamp, blir jeg egentlig sjokkert over at det er kun gått så “få dager”. Man er vant til det fra rundt 20. mai og fram til Juli måned hver sesong hvor man kaster seg foran tv`n i nattens mørke timer for å se Manchester United spille sine pre-season kamper, disse er jo stort sett når man burde ha sovet. Det er kanskje sjarmerende på sin måte å sette på vekkerklokken om natten fordi United skal møte LA Galaxy klokken 0300 norsk tid. Kampen skal uansett sees for min del. I denne perioden vet man i det minste når sesongen starter opp igjen, så personlig føler jeg meg som en fullblodshest på travebanen som løper mot en “gulrot” på sommerstider. Slik det er nå funker det ikke i det hele tatt å tenke på den samme måten. Jeg jobber med bloggen, legger planer, avtaler intervjuer, men når ting skal “skje” er det ingen som vet noen ting om. Man hører ditt og datt eller kanskje det eller det, men for meg er det usikkerheten som er verst så jeg motiverer meg med at en dag som er passert er en dag nærmere “kickoff”. Det blir sikkert for tomme tribuner når fotballen endelig er i gang igjen på balløya slik at årets sesong skal bli “ferdig spilt”. Fotballkamper for tomme tribuner ga ingen mersmak, men har man ikke andre valg for en kort periode får vi leve med det.

Det viktigste er at folk blir trygge igjen, så krysser vi fingrene for at smilene snart er på plass ute i gatene igjen.

Forever and ever,
We’ll follow the boys,
Of Manchester United,

Vi ser noen klubber ta ansvar, som Manchester United, de “freder” sine ansatte og vil tilbakebetale “resterende” av sesongkort for kamper som ikke vil bli spilt, vår lillebror og “noisy neighbor” City låner ut sin stadion til Englands nasjonale helsevesen. I tillegg har Premier League managere som Eddie Howe (Bournemouth) og Graham Potter (Brighton) tatt frivillige og kraftige lønnskutt som sin del av dugnadsjobben. Dette er bare noen eksempler, men jeg spør meg selv hver dag:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Hvor lenge skal man være naiv?
• Hvor lenge skal fotballen være i “limbo” ?

Premier League, spillerorganisasjonen og den engelske ligaforeningen uttalte blant annet dette i en tidligere felles pressemelding: Fotballen vil ikke spilles igjen fra tidligst 30. april. Fotballen vil spilles igjen først når det er trygt å gjøre det.

Nå har det vært et nytt videomøte hvor blant annet BBC skriver at samtalene mellom Premier League og samtlige klubber er det en enighet at det ikke er realistisk å kunne starte opp igjen umiddelbart etter 30. april. No Shit sier jeg!…..

Slik det er i dag anser jeg det som 10% sjanse for at fotballen skal kunne gjenopptas tidligst 1.juni 2020, dette baserer jeg på “anbefalingene” som foreligger i dag. Jeg mener at det beste ville være en “lockdown” med portforbud i 14 dager i første omgang hvis det skal være noe håp for normal oppstart om f.eks en måned. I dag respekterer flertallet anbefalingene, men noen virker ikke å forstå at det holder med en person for å spre smitte. #visHensynForSidemann

Naivt med disse “korte” utsettelsene…

Pr. i dag er det over en million smittede mennesker og over 53 000 har mistet livet, bare i Storbritannia er det nesten 35 000 smittede og nesten 3 000 som har mistet livet. Allikevel utsetter man seriespillet med ulike intervaller. Jeg forstår at verden må gå videre i disse tider, men det å komme med den ene utsettelsen etter den andre forstår jeg virkelig ikke. Alle som er ved sine “fulle fem” forstår at det er 100% umulig å spille fotball uten noen form for smittefare. Skal man utsette kampene for så å “presse” dem igjennom på et senere tidspunkt for tidlig kun for å få dem unnagjort, så vil dette kunne få følger helt inn i 2021/22 sesongen, hvis man ikke skal utsette spillerne for et uhorvelig kampprogram. Husk at EM kommer neste sommer som “spiser opp” en hel potensiell måned man kunne gjort ferdig sesongen 2020/21, som en følge av at denne sesongen(2019/20) hele tiden “utsettes”. Ta en avgjørelse og stryk sesongen så blir dette som å rive av et plaster, da stillere vi sterkere en noensinne i august.

Slik som det er i dag vil jeg si det er mer slitsomt og ikke vite hvor “lang” tid dette vil ta å få under kontroll, man ser dessverre flere land som ikke virket å ta dette seriøst før flere mennesker mistet livet, det at vi har naboland hvor folk daglig mister livet kombinert med at andre i samme land sitter på restaurant og spiser et måltid viser for meg hvordan et “fellesskap” viser sin sanne side. Dette er ingen lek, dette er alvor og jeg ber alle om å ta dette seriøst slik at vi kan komme tilbake til den “vanlige” hverdagen med jobb og herlig fotball. Jeg savner fellesskapet ufattelig mye, jeg savner Manchester ufattelig mye og jeg savner en kamp på Old Trafford mer enn jeg kunne tro var mulig.

Respektløst med tomme tribuner!

Det er fullstendig respektløst hvis man velger å gjennomføre sesongen for tomme tribuner i mine øyne, at det i det hele tatt blir vurdert er nok et bevis på at i noens øyne er penger mer verdt en et menneskeliv!

Kjære deg som venter på pengesekken, svar meg på følgende:

1. Hvorfor synes du det er greit at to fotballag med full spillertropper/stab skal utsettes for potensiell smitte?
2. Hvorfor synes du det er greit at ambulansepersonell/Paramedics må være tilstede på en fotballkamp når dem kunne vært plasser hvor dem trengs, istedenfor en plass hvor det kanskje skjer noe?
3. Hvorfor synes du det er greit at politi/sikkerhetsansvarlige må være tilstede på en fotballkamp når dem kunne vært plasser hvor dem trengs, istedenfor en plass hvor det kanskje skjer noe?
4. Hvis man velger å beslutte dette, hvorfor skal man da risikere ny “smitteboom”?

Dette håper jeg virkelig ikke blir noe av, fotball uten fans er ikke fotball.. Da er det kun blitt “business”… Uansett så er ikke tomme tribuner kun “tomme tribuner”, det så vi i Uniteds bortekamp mot LASK hvor det skulle være tomt for folk, men det var folk på stadion allikevel.

Som jeg har sagt tidligere: Jeg er glad for at jeg ikke skal ta denne “endelige” avgjørelsen for det blir garantert misnøye hvis det ikke spilles ferdig.

Hva ville jeg ha gjort hvis det var min avgjørelse? 

Utrolig vanskelig spørsmål, men jeg ville ha “strøket” sesongen 2019/20 fordi slik det er nå så blir det som å pisse i buksa, det blir varmt og godt med en gang, men lukter helvete etterpå. Nå har man tatt kloke valg som å utsette EM til neste år gir dette spillerom. Så hvorfor skal man bruke dette “spillerommet” til å lage enda mer kaos?  Vi har selskaper, bedrifter og enkeltmannsforetak som får krisepakker etterhvert så hvorfor kan ikke fotballag som trenger dette få hjelp på lik linje? Jeg mener at  “små” og “mellomstore” fotballag som trenger hjelp bør har rett på dette på lik linje som “små” og “mellomstore” bedrifter.

Hvis man skal utsette og utsette hele tiden lurer jeg på når man skal komme seg ajour` med kamper? Det er så mange rare forslag, som kamper hver dag, mini- turneringer etc. og det blir en for desperat handling/avgjørelse så dette blir neppe noe av.

Det er kanskje lett å sitte her og skrive at man ville “strøket” sesongen for det er flere spørsmål enn svar som vil dukke opp pluss en hel del som man garantert ikke har tenkt på, men her mener jeg at det er mye mer hensiktsmessig å sikre folks helse, få denne pandemien under kontroll og starte under sikre “kår” da sesongen 2020/21 skal starte opp igjen i august. Dette er ikke løst på to uker eller en måned!  Det å skulle få en sesong strøket blir fordeler for noen og ulemper for andre med tanke på seriegull, opprykk og nedrykk, men hva er viktigst ? Ett opprykk, seriegull eller folks sikkerhet og helse?

Ta vare på hverandre så ses man plutselig 🙂 

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte United plagg/effekter, disse er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United- spiller. Den jeg trekker ut først får premie nummer en og slik fortsetter det til alle tre premiene er trukket.

Her er premiene og de blir trukket i samme rekkefølge:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Pique-skjorte signert av Daniel James

T-skjorte signert av Ben Thornley

Bilde signert av Juan Mata 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg facebooksiden Unitedtim.

2:Del konkurransen på din facebook-side “offentlig”, det er viktig at den blir delt “offentlig” eller så ser ikke jeg at den er delt.

3: Skriv “delt” i kommentarfeltet på Facebook-siden Unitedtim under artikkelen.

4: Trykk “liker” på artikkelen.

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen.

Konkurransen varer frem til søndag 29.03.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

Masse lykke til 🙂

Hallo alle sammen 🙂

Tunge og uvirkelig stunder vi går igjennom, dette er nok en ting som bør vise samhold. Hvis man respekterer reglene samt tenker å praktiserer forebyggende så vil dette avta raskere hvis alle respekterer det! Det er så ufattelig “lett” å tenke at dette ikke skjer “deg” eller “dine” men det kan det, fortere enn du aner. For min egen del har jeg begrenset kontakt samt jeg holder meg mest mulig innendørs. Her har “lockdown” gjort at mitt administrative arbeid med bloggen får bedre tid, hvor jeg kan jobbe med ulike prosjekter samt intervjuer. Jeg har avtalt hele fem (5) intervjuer som jeg virkelig gleder meg til å få gjennomført, men her har vi avtalt at man skal holde kontakten og gjennomføring vil skje når verden har blitt normal igjen. To av disse er i Norge, mens de tre siste er utenlands. I tillegg er det avtalt et intervju til høsten. For meg personlig og som sikkert mange av dere kjenner på så er det rart og ikke få dyrket sin store lidenskap som en “ferskvare”, men jeg setter pris på alle gode samtalene med dere som leser her på Unitedtim og jeg vil alltid svare alle som kommentere under de ulike artiklene. Vi er snart tilbake til hverdagen igjen og vi ses når tiden er riktig på drømmenes teater, på ulike event`s eller plutselig på gaten….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kjedsomhet er energi som ikke får utløp…

Det handler ikke om klikk, det handler ikke om lønnsomhet og husk at kjedsomhet er energi som ikke får utløp. Det handler om samhold og det å stå sammen i den “normale” hverdagen og i denne “unormale” hverdagen vi nå står ovenfor. Det finnes mange måter å ta vare på sidemann og andre der “ute”. De som melder flytting til hytta mangler noe i toplokket, snakk om å tenke på seg selv. Hvordan skjønner man ikke at samlinger på “små” steder er farlig? Eller skjønner man ikke at man setter andre i fare ved å la vær å bry seg? #ShameOnYou!

Det er tydelig at man kjenner sine “venner” eller “landsmenn” i tøffe tider.

Ta vare på hverandre og vis hensyn for “sidemann”.

De fleste valg av et fotballag er skjebnebestemt, og andre velger et rivaliserende lag for å trosse et familiemedlem.

For min egen del har jeg vært Manchester United- fan hele livet. Jeg oppdaget United da klubben herjet under Sir Alex gjennom starten av 90- tallet, men kunne jeg holdt med Sheffield Wednesday eller Leeds? Jeg er evig takknemlig for at jeg og Man Utd. er sjelevenner, men historien kunne fort ha vært annerledes for meg, fryktelig annerledes!

Alle som kjenner meg vet at Manchester United er klubben i mitt hjerte og at Eric Cantona er min barndomshelt. Han er ene og alene grunnen til at jeg er Manchester United supporter. Hvordan kunne man motstå en arrogant og karismatisk franskmann ikledd en magisk rød drakt med snøring i halsen? Det var umulig, og jeg falt pladask.

Min første Manchester United drakt, nummer 7 etter Eric Cantona

Men la oss spole litt tilbake for historien kunne fort hatt en annen vending…

For dem som ikke kjenner til Eric Cantona så har han vært en urokråke hele sin karriere, han har spilt for seks klubber i Frankrike, men han fant seg aldri til ro. Stadige ablegøyer, røde kort, bråk og utallige karantener førte til at han ville legge opp, men han ble overtalt til å fortsette sin karrière og satte kursen mot England. Det takker jeg høyere makter for.

Kunne det endt annerledes?

Trevor Francis inviterte Cantona til Sheffield Wednesday for et prøvespill i 1991. Her tilbragte han en uke hvor han trente og spilte en innendørskamp, men da Francis var usikker på om han skulle signere franskmannen og ba han “prøvespille” en uke til svarte han enkelt: “No chance!”.

Jeg har vært på en Q&A med Eric Cantona i London og når han snakket om sitt opphold hos Sheffield Wednesday, svarte han bare på sin karismatiske måte: “Jeg visste ikke en gang at jeg var på prøvespill”, med en klar hentydning om at Eric Cantona prøvespiller ikke!…..Enden på visa var at han forduftet og jeg tipper Trevor Francis angrer den dag i dag….

“The King in action” for Sheffield Wednesday, bildet er lånt fra google.

Han ble senere kjøpt av vår erkerival Leeds. Eric Cantona vant ligagull med Leeds sesongen 1991/92, men Leeds’ manager Howard Wilkinson var av en eller annen grunn usikker på Cantonas framtid i klubben hos West Yorkshire klubben.

Spilleren som snudde alt sammen med Sir Alex.

Cantona ble i november 1993 hentet til de røde djevlene av Sir Alex Ferguson for 1,2 M Pund. Historien sier at en telefonsamtale mellom Leeds’ formann, Bill Fotherby, og Manchester Uniteds formann Martin Edwards omhandlet ønske fra Fotherby om å kjøpe Denis Irwin, noe som Edwards overhodet ikke var interessert i. Sir Alex var tilstede under samtalen, og sa spøkefullt at de kunne gå med på å bytte Irwin mot Cantona. Som et svar på dette svarte Fotherby at Cantona kanskje var til salgs, han måtte bare høre med klubbens manager (Howard Wilkinson) først. Her vil jeg legge ved at Cantona hadde kommet på kant med Wilkinson, men selv om Wilkinson ville bli “kvitt” Cantona er dette salget ansett som en av de største feilene Leeds har gjort på overgangsfronten noensinne. Akkurat det kan vi alle være enig om.

Skjebnebestemt?

Hvem vet hva som hadde skjedd for min del hvis Eric Cantona hadde signert for Sheffield Wednesday eller blitt i Leeds, men hvis man ser på hvordan det har gått med disse klubbene siste 30 årene er jeg evig takknemlig for at Wilkinson og Francis ikke så det Sir Alex gjorde i denne karismatiske franskmannen.

Jeg må innrømme at jeg sliter med å se meg selv med en annen drakt enn Manchester United sin, men hadde jeg blitt “Leeds” fan hadde jeg sikkert ikke vært så glad i United, men dette er nok et bevis på at noe eller noen er ment for hverandre, #TakkGudForDet.

Jeg husker en historie for ca. 20 år siden hvor mutter`n hadde vært i Munchen. Hun skulle være hyggelig og hadde kjøpt med en t-skjorte til meg, men dette var en Bayern Munchen t-skjorte, aldri livet om jeg noen gang kunne eller kan bære en annen klubbs plagg. Da dør jeg litt innvendig.. Enden på denne historien var at jeg ga den bort umiddelbart!

Fruen ordnet mitt første møte med Eric Cantona, min helt over alle helter.

Her er noen bilder fra mitt første, og dessverre så langt mitt eneste møte med kongen selv, takket være fruen. Dette var i 2018 på Apollo i London.

Bursdagsgave: Meet & Greet med kongen

Utenfor Apollo i London

Jeg fortalte han at han var grunnen til at jeg var United fan, etter det “blacket” jeg helt ut.. Ha ha

Takker han etter en herlig Q&A, det er jeg som holder han i hans venstre hånd.

Byttet arm (hans høyre) ha ha 

En som drar i han så han neste faller ned, da stilte jeg selvfølgelig opp som støtte.. Ha ha 

En lykkelig sjel etter en magisk aften, som dere ser på min venstre arm så ser dere hans signatur. Jeg strakk opp armen og spurte om han kunne signere:) 

Hans autograf er foreviget som tatovering, tatoveringen er gjort rett oppå hans signatur så den er 100% autentisk

Hvilken Manchester United spiller smeltet ditt hjertet eller hvordan ble du United supporter?

Del i kommentarfeltet 🙂 

God helg 🙂 

En pandemi herjer jorden rundt, utviklingen er 99,9% negativ hvor flere blir syke og mennesker dør. Isolert sett så burde utryddelsen av dette fryktelige viruset ha vært hovedfokus, men man skal fortsette å “leve” så godt man kan. Uansett hvor mye jeg savner fotball og Manchester United samt det å kunne fortsette med “mine”planer så er dette totalt uviktig med tanke på hva man går igjennom i dag. En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husk at selv om du tåler viruset så er det ikke sikkert vedkommende ved siden av deg gjør det.

I går kom det nok et eksempel på en person som ikke respekterte karantenereglene. Det var tydeligvis viktigere for Chelsea spiller Mason Mount og skulle spille fotball med kompiser enn å respektere regelverket da han brøt karantenen for å spille fotball. West Ham-spiller Declan Rice var en av dem som deltok, men Declan har ikke karantene som Mount har.  “Worst case” nå er at West Ham må under “lock down” grunnet Mount sin mangel på respekt for andre enn seg selv.

Det er mange ting som blir diskutert når det gjelder hvordan fotballen skal kunne spilles ferdig. Her er det umulig for meg å skrive noe i stein fordi det eneste som kan skrives i stein er at Liverpool blir seriemester(dessverre), uttalelser som Mark Ogden fra ESPN kommer med gjør meg bare oppgitt og heller ytterligere bensin på et allerede brennende bål, han skriver:

• Leeds har ikke vært i Premier League siden 2004, og i år er deres store sjanse til å rykke opp. Hva skal du si til Leeds? Beklager, dere må prøve igjen senere? Det fungere ikke slik.

Selv om dette bare bare var et eksempel så er omfanget så ufattelig mye større, det er ingen som sitter med en spåkule som kan fortelle hva som vil skje med den resterende delen av sesongen. Hvis en slik avgjørelse er nødvendig så er det synd for Leeds, men her må man se det store bildet. Ingen ønsker dette, men er det nødvendig så må man respektere den avgjørelsen som er tatt eller vil bli tatt.

Avlys alt til det er 100% kontroll.

Hvis denne negative spredningen fortsetter og det gjør den dessverre så synes jeg det bør være en total «lock down» med avlysning og alt annulleres. Dette handler ikke om trofeer eller hvem som vinner, men det handler om folks helse og liv. Nå er det smitte i Everton, Bournemouth, Leicester, Chelsea og Arsenal.. Det er umulig og fullføre denne sesongen og selv med «tomme tribuner» er det folk på tribunen( ref LASK Linz vs Manchester United). Atlético Madrid fansen var utestengt fra sin egen arena, men kunne dra til Anfield?  Alle vet hva som skjer i Spania nå……….Lockdown er eneste løsningen.

Fotballen er utsatt til 3.april og det skal visstnok være krisemøter denne uken, det er bra. Endelig tar man denne pandemien på alvor…. For meg er det helt umulig og se at man skal kunne gjenoppta fotballen fra denne dato når så mange er smittet eller satt i karantene. Skal fotballen gjenopptas så må alle i det gjeldene land være virusfrie i minst to uker samt alle personer som har symptomer sjekkes grundig.

Dette er dessverre 100 % umulig til 3.april.

Hvilken løsning er best for fotballen?

Jeg er glad det ikke er jeg som skal ta denne avgjørelsen for det første, for her blir det garantert bråk. Det kan jeg forstå, men hva skal man gjøre? Hvis sesongen blir utsatt mer enn to måneder vil det være umulig å “ta igjen” dette. Derfor mener jeg at hvis ligaen og all europeisk fotball ikke er gjenopptatt innen 1. mai så bør (dessverre) sesongen 2019/20 slettes. Ingen rykker opp, ingen rykker ned. Det er trist, utfordrende og ikke minst vil lag som ville ha rykket opp tape ufattelig mye penger, men her må FA/FIFA komme på banen med økonomiske kompensasjoner slik som regjeringen eventuelt kommer med til sterkt berørte bedrifter. Husk at et fotballag har mange ansatte og skal likestilles som berørte bedrifter er.

Ta vare på hverandre og hvis hensyn 🙂 Det kommer en tid etterpå, også på fotballbanen.

Kampen i går var en sportslig suksess. Selv om fotball for “tomme” tribuner var en stusselig affære er det som skjer nå mye viktigere enn fotball.  Et virus er ute av kontroll og det ser ut som flest mulig må bli smittet før man griper inn med helt nødvendig “lockdown”.  Hva skjedde med å forebygge? Hva skjedde med å ta hensyn? Personlig mener jeg at man må kutte ut disse anbefalingen og komme med avgjørelser som er tydelige. Det er kamper som er “tomme” for fans hvor man slipper inne noen, det spilles kamper for fulle tribuner samt fans som har “lock down” på egne stadioner får reise andre steder for å se sitt lag spille.

Siste som er smittet nå er Arsenal manager Mikel Arteta og hele Chelsea laget er satt i karantene da Callum Hudson-Odoi har testet positivt for viruset. I tillegg så har tre spillere fra Leicester symptoner og endelig svar på disse prøvene kommer i dag..  Jeg kan ikke fatte at man ikke bare stopper det umiddelbart til man kan ta en gjennomtenkt avgjørelse? Er det slik at flest mulig må bli smittet eller må enda flere dø før man reagerer raskt nok?

For min egen del har jeg kansellert min reise neste uke og heldigvis fikk jeg flyttet begge mine intervjuer til et senere tidspunkt, men det viktigste for meg var å respektere de få avgjørelsene som er tydelig. På tirsdag skal det være et møte hvor man skal diskutere veien videre for Champions League og Europa League.. Hva som skjer med Premier League og FA- cupen er ikke godt og si, men jeg fatter ikke hva som drøyer.

I dag skal det være et krisemøte i England og da håper jeg dem avlyser alt! Jeg kjenner meg mektig provosert av holdninger som #DetSkjerIkkeMeg eller at #PengerErViktigst holdninger !!

STOPP ALL FOTBALL UMIDDELBART!!!

#LIKLINJE FOR ALLE!