Nytt supporterintervju med lederen for Red Army Horten, Cathrine Korslund

 

Navn: Cathrine Korslund

Alder: 53 år

Bosted: Horten

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Det begynte med at jeg traff mannen i mitt liv som er blodfan. Ble med han til Manchester på kamp og ble “hekta”. Husker godt første gang jeg skulle på kamp. Fikk servert drakt til frokost og var veldig spent. Tok trikken opp, gikk ut av den og kjente at hele kroppen sitret. Alle folka, bodene, hestene, politi, stemningen i gata, det gode humøret…. Alle tok imot oss med åpne armer, var ikke så mange nordmenn den gang. Vi sang for full hals og lærte mange sanger… Kom inn på Old Trafford…den lukta, lyden.. Magisk. Dette resulterte i at vi dro på nesten hver hjemmekamp en god stund, kosta jo bare 10 kr med Ryan air

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

17 år, en kjærlighet som varer livet ut.

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Det er jo flere, men min første favoritt var Darren Fletcher. Han var en ærlig spiller og ga alt for United når han fikk sjansen.

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Det å få være i Manchester sammen med hele United familien, gå på kamp, se gutta våre, og alt det sosiale. En ubeskrivelig følelse som er mitt beste minne hver gang 🙂

Hvis det var din avgjørelse, hvordan vill du ha avsluttet årets sesong?  

Jeg ville avlyst og begynt på nytt til høsten, er jo mange kamper igjen og pga. Covid-19 tror jeg det blir vanskelig å gjennomføre på en trygg og sikker måte for alle.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Det er mange. Alle kvelder der er magiske. Men det var en testimonial- kamp som var helt spesiell. Nemlig Roy Keane sin. Hele Old Trafford, byen og puber kokte. Alle var “venner”. “Trafford bar” slapp inn både hjemme og bortesupportere. De sang annenhver gang, stemningen var på topp. Stadion var delt i to, helt magisk. Sentrum var kledd i rødt/grønt og hvitt i flere dager.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Roy Keane, den perfekte kapteinen som jeg tror hele verden misunte oss. Alle lag trenger en kaptein som han, først i “krigen” og dro opp gutta både på trening og på banen.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Champions League finalen i -99, det er kampen alle snakker om… Synd jeg ikke fulgte med den gang 🙂

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Når City scoret på overtid og vi tapte seriegullet. Jeg satt hjemme med noen United- venner. Stemningen var til å ta og føle på, champagnen var klar…. Så kom den scoringa… klarer ikke å beskrive følelsen jeg satt med engang… helt forferdelig og et sant mareritt.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Ivrig, engasjert og litt gal

Hvordan har tiden vært uten Manchester United i disse Covid-19 tidene og har du noen tips til utålmodige Man Utd. sjeler?

Det har vært utrolig kjedelig uten kamper, men jeg ser på/leser mange filmer/dvd/blader og bøker om Manchester United så tiden går, sakte men sikkert. Gjøre det samme er mitt beste tips til andre United supportere.

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Bare fortsett som du gjør Tim. Tipp topp tommel opp.

Hva er dine forventninger til sommervinduet og den kommende sesongen for Manchester United?

Blir et veldig rart overgangsvindu pga. covid-19 så jeg har ikke så store forventninger til det. Men neste sesong kommer til å bli fantastisk. Jeg er en evig United optimist, så topp 4 blir det hvert fall.

Du er kvinnen bak gruppen Red Army Horten, kan du fortelle litt om dere og om hvordan dere samles?

Vi er en lokalavdeling med 425 medlemmer. Vi holder til på Saxon King i Horten. Der møtes folk til kamper og sosialt samvær,  vi er også selvfølgelig på Facebook.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Harry Kane eller Jadon Sancho, en god spiss som scorer mål samt at Jadon Sancho er ung og fremadstormende .
                                                              Trykk her for Red Army Horten sin Facebook-side

Konkurranse på Instagram, en signert Odion Ighalo drakt er premien

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut en (1) Manchester United drakt som er signert av Odion Ighalo, her er et bilde av premien 🙂

Signert av Odion Ighalo

 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg “Unitedtim” på Instagram, trykk her og følg meg på Instagram

2: “Tag” en venn som ikke følger Unitedtim på Instagram under min siste “post”.  eks: @OlaNormann tagger @kariNormann, dette gjøres i kommentarfeltet under bildet.

3: Begge må følge “Unitedtim” på Instagram for å være gyldig deltager.

 

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen og alt du som blir “tagget” trenger å gjøre for å bli med er å “tagge” en ny person, så er du også med i konkurransen.

 

Konkurransen varer frem til søndag 10.05.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter på min konto på Instagram.

 

Masse lykke til 🙂

Har du lyst til å vinne Manchester United drakt signert av Scott McTominay, klikk inn for flere premier

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte United plagg, disse er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United- spiller. Den jeg trekker ut først får premie nummer en og slik fortsetter det til alle tre premiene er trukket.

Her er premiene og de blir trukket i samme rekkefølge:

Signert av Scott McTominay

Signert av Lou Macari

Signert av Danny Webber

 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg facebooksiden Unitedtim.

2:Del konkurransen på din facebook-side “offentlig”, det er viktig at den blir delt “offentlig” eller så ser ikke jeg at den er delt.

3: Skriv “ Følger og delt” i kommentarfeltet på Facebook-siden Unitedtim under artikkelen.

 

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen.

 

Konkurransen varer frem til søndag 10.05.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Masse lykke til 🙂

Husker du disse overgangene?

 

Det at mange klubber har hatt noen overganger som kom ut av det blå eller som har vært vanskelig og forstå er ikke noe unikt i dagens fotball, ofte ser en manager noe i en spiller som ingen andre ser eller noen spillere blir rett og slett anbefalt av noen i støtteapparatet. For min egen del “dømmer” jeg aldri spillere på forhånd da alle fortjener en fair sjanse uansett bakgrunn. Planen med dette innlegget er å dele med dere som leser en liste over noen spillere som kom til klubben litt ut av det blå og som ikke fikk den Manchester United- karrieren de kanskje ønsket seg. Hensikten er ikke å “henge” ut noen spillere, men å vise at hvis du har spilt for Man Utd. blir du aldri glemt. Det å representere en klubb som Manchester United er en ære uansett hvordan karrieren endte i klubben.

Her er fire overganger som kom litt overraskende på meg (som fikk offisielle kamper), men som dessverre ikke slo til i klubben, tidsrommet som listen baseres på er fra ca.1999 til 2015:

  • Fangzhuo Dong: Han kom til klubben rett etter at han hadde fylt 19 år fra kinesiske Dalian Shide i 2004, denne overgangen gjorde at han ble den første kineseren på Old Trafford noensinne. Han var på lån hos Uniteds samarbeidsklubb på den tiden Royal Antwerp i nesten tre år før alle papirer var ok og han kunne flytte til Manchester. Her var nok planen at den 185 cm høye spissen uansett skulle matches på lavere nivå først. Uansett er tre år en lang tid. Dong fikk tre offisielle kamper for Man Utd. hvor en var innbytter. Jeg husker godt debuten hans borte mot Chelsea i Premier League i 2007 da Sir Alex sendte utpå et reservepreget lag som nylig hadde blitt seriemestere. I 2008 forlot han Manchester United. Fangzhuo Dong fikk 13 landskamper for Kina og scoret 1 mål.

 

  • Mateus Manucho: Kom til Man Utd. fra Petro Atletico i 2007 (daværende toppklubb i Angola), han var i klubben på prøvespill i tre uker før han ble tilbudt en treårskontrakt og han startet sitt første år i klubben med et utlån til den greske toppklubben Panathinaikos, her scoret han fire mål på 10 kamper. Da han omsider fikk satt kursen for Manchester etter ett imponerende Afrika-mesterskap ble naturligvis forventningene hevet, men skader gjorde at han aldri kom i gang på drømmenes teater. Han fikk sin debut for førstelaget da han kom innpå mot Middlesbrough i ligacupen i 2008 og forlot klubben etter ytterligere to innhopp i 2009. Han fikk 53 landskamper og scoret 22 mål.

 

  • Tiago Bebe: En spiller som kom til klubben fra portugisiske Vitória Guimarães i 2010, Bebe ble faktisk hente til klubben av Sir Alex, men han hadde aldri sett han spille. Kjøpet ble ene og alen gjennomført basert på anbefalinger av Carlos Queiroz (daværende landslagstrener for Portugal). I sin første sesong ble det tre kamper fra start, fire som innbytter hvor han scoret to mål. Jeg husker at han hadde en god skuddfot, men han fikk det ikke helt til. Etter sin første sesong var han på lån hos klubber som Besiktas, Rioa Ave og Pacos de Ferreira. Han satte aldri sine bein på Old Trafford igjen og i 2014 ble han solgt til Benfica. Han har landskamper for U21 landslaget til Portugal.

 

  • Wilfried Zaha: Jeg kommer aldri til å bli klok på hvordan denne fantastiske kantspilleren ikke lykkes i Manchester United, nå har han i ettertid innrømmet at han tok for lett på det å være Manchester United- spiller, som kanskje skaper en viss forståelse.. Jeg husker at han kom til Manchester United i forkant 2013/14- sesongen, forventningene var enorme og jeg var skråsikker på at han ville bli en kjempe suksess. Så feil kunne jeg ta. Under daværende manager, David Moyes, fikk han kun 2 kamper fra start hvor han debuterte mot Wigan i en Community Shield- kamp samt to kamper som innbytter. Dessverre ble dette alt han fikk av kamper som United- spiller før han gikk tilbake til sin gamle klubb Crystal Palace på en permanent overgang i 2015.Det er kanskje ikke overraskende at United hentet et slikt talent, men det er meget overraskende at det endte slik som det gjorde.

 

  • Massimo Taibi: En italiensk keeper som var en av de beste skuddstopperne i Italiensk fotball som kom til Man Utd. fra Venezia i 1999. Han ble hentet til Manchester United basert på meget sterke anbefalinger fra Sir Alex sin bror Martin som også var talentspeider. Jeg husker veldig godt debuten hans på Anfield i 1999, hvor United vant og han var “man of the match” til tross for en keepertabbe. Dessverre fortsatte han med keepertabber og på sine tre neste kamper gjorde han tre nye keepertabber. Oppsummert så bestod hans United- karriere av fire kamper med masse gode redninger, men også med fire store “brølere” Han forlot Man Utd. kort tid etter for Italienske Reggina.

 

Er det noen overganger som kom overraskende på deg? Del gjerne i kommentarfeltet 🙂 

 

 

“Numero uno” og en oversikt over hele listen.

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kårer sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord og i dag er tiden inne for å røpe plass nummer en.

 

Mitt møte med Eric Cantona var et av mine største øyeblikk som Man Utd. supporter og jeg gråt som et lite barn da jeg hilste på han for første gang.

 

Nummer 1: Eric Cantona, spilte for Manchester United fra 1992 til 1997. Mitt møte med Eric Cantona var noe av det største jeg har opplevd som supporter, hvis du ikke har lest historien kan du lese den her

Mange vil kanskje si at jeg er en smule inhabil her og til en viss grad er jeg enig, men la meg prøve å forklare hvorfor jeg mener at denne karismatiske franskmannen er min “nummer 1” basert på alt jeg har sett de siste 30 årene. Sir Alex ankom klubben fire år tidligere og hadde allerede starte prosessen med å bygge et mesterlag, klubben hadde ikke vunnet ligaen på 25 sesonger da denne franskmannen kom fra Leeds. I sin første sesong med klubben og i de 4,5 sesongene han var i klubben vant Manchester United Premier League i 1993, 94, 96, 97 og FA-cupen i 1994 og 1996. I tillegg så blomstret “class of 92”. Det er selvfølgelig ikke Cantona sin ære alt dette da et fotballag med støttespillere er som et puslespill hvor alle brikker må utfylle hverandre. I mine øyne var Eric Cantona den brikken klubben manglet, den lederen laget manglet og den “guiden” de unge spillerne lyttet til og fikk råd fra. Franskmannen tok seg tid til alle, han var den første på treningsfeltet og han var den siste som dro hjem, og han tok seg alltid tid til alle supportere som hadde tatt turen til “the cliff”, som det gamle treningsanlegget het den gang. Han fikk smilet tilbake og han var majestetisk, og da laget trengte den avgjørende pasningen eller scoring var han der. Fra og ikke vinne serien på 25 sesonger så ble det altså hele fire ligagull og den ene sesongen laget ikke vant serien sonet Cantona en 8 måneder lang karantene. I sin første kamp etter karantenen slo han en assist og scoret et mål, og da sesongen var over ble han matchvinner i FA-Cupfinalen i 1996 samt kåret til årets spiller i England. Her føler jeg meg ganske trygg på at hadde han ikke sonet en så lang karantene så hadde Man Utd. blitt seriemestere i alle Cantonas sesonger, men fire av fem gull kan vel leves med?

Aldri har jeg sett en spiller ha en slik betydning for et lag over tid, husk hvilken “tilstand/prosess” laget hadde vært og var i da han ankom. Riktignok tapte Man Utd. ligagullet til (ironisk nok) Leeds og Cantona året før dem tok sitt første gull på mange sesonger.

Jeg velger Eric Cantona som min “all time” spiller i mitt liv som Manchester United supporter fordi han var den siste brikken som gjorde “puslespillet”  Manchester United komplett sammen med Sir Alex Ferguson.  Eric Cantona og Man Utd. ser jeg på som “sjelevenner” som sammen la det fundamentet som var nødvendig for 22 år med sammenhengene suksess. Uten tvil den største, beste, viktigste og den mest riktige signeringen Sir Alex Ferguson gjorde da han kom fra Leeds for 1,2 M pund.

Jeg husker ennå den dagen han la opp så altfor tidlig, jeg satt hjemme hos en kompis hvor jeg sjekket sporten på Tekst- TV (ja, tekst Tv) hvor det stod at den franske fotballspilleren Eric Cantona legger opp i en alder av 31 år.. Hjerte var knust, min store helt og mannen som smeltet mitt Manchester United- hjerte skulle aldri bære den røde trøyen igjen…. Den sommeren var tøff, men som jeg alltid sier: “Et supporterliv er langt og det vil alltid være oppturer og nedturer”. I tillegg hadde han selv uttalt at den dagen han stopper å “lære av spillet”  skulle han legge opp. Det var slik han var, som på en syk måte gjorde det litt enklere og forstå.

Tusen takk for alle gleder du ga oss, Eric Cantona.

Her er tabellen hvor jeg har satt opp mine beste 27 spillere, ikke spør meg om hvorfor det akkurat ble 27 spillere 🙂

Jeg står inne for listen, den er som skrevet over basert på mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter, grunnlaget er basert på viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. En spiller som jeg av en eller merkelig grunn klarte og “overse” var Michael Carrick, som etter tolv sesonger og over 400 kamper definitivt burde vært inne på listen, så her legger jeg meg flat. Unnskyld Michael Carrick, skulle jeg plassert han på listen ville han fått plass nummer 17 og skjøvet dagens plass nummer 17 og resten ett hakk ned.

NB: For nye lesere så har jeg lagt ut to spillere hver dag fra nummer 27 og opp til dagens nummer en, scroll nedover her hvis du vil lese om gjeldene spillere med begrunnelse.

Gleder meg til å lese deres meninger/kommentarer.

 

Slike spillere med kombinert med lojalitet finnes ikke lenger, her er topp tre og to

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 3: Paul Scholes, spilte for Manchester United fra 1994 til 2013. “The ginger prince”, mannen Sir Alex overtalte til og ta på seg skoene igjen etter at han la opp. Jeg har intervjuet flere tidligere United- spillere, hver gang jeg spurte dem: “Hvem er den beste United spilleren du har sett?” svarer alle det samme, Paul Scholes. Han er i tillegg beskrevet som den beste midtbanespilleren i verden av eks. spillere som Xavi og Zidane. Jeg har truffet Scholes en gang, det kan du lese om her. Jeg husker første gangen jeg så Scholes spille som om det var i går, året var 1994 og Man Utd. lot denne 19- åringen få sin debut med nummer 10 på ryggen. Laget møtte Port Vale borte i ligacupen og Mr. Scholes presenterte sin debut for førstelaget med begge scoringene i en 2-1 seier på bortebane. Med hele 19 sesonger og over 700 kamper (155 mål) vil Scholes alltid ha en spesiell plass i mitt og manges hjertet. Mine to høydepunkt med Paul er hans nevnte debut kamp og da han ble matcvinner på Old Trafford med en rakett av en scoring i 2006 da United slo ut Barcelona av Champions Leagie 1-0 sammenlagt. Gjennom sin meget imponerende Manchester United karriere vant han Premier League hele 11 ganger, 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, 07, 08, 09, 11, 13, FA-cupen i 1996, 99, 2004, og Champions League i 1999, 2008 og Ligacupen i 2006, 09, 10. Dette er da “major trophies”, så mer er vunnet. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for denne magikeren. Han fikk 66 landskamper og scoret 14 mål for England. Her vil jeg legge ved at han ville garantert hatt et tresifret antall landskamper hvis det ikke hadde vær for at han takket nei til både sluttspill og øvrige landskamper for å være med familien. Både en legende og en familiemann.

Zidane sa dette om Scholes:

There is no doubt for me that Paul Scholes is still in a class of his own. He’s almost untouchable in what he does. I never tire of watching him play. You rarely come across the complete footballer, but Scholes is as close to it as you can get. One of my regrets is that the opportunity to play alongside him never presented itself during my career.”   

 

Nummer 2: Ryan Giggs, spilte for Manchester United fra 1990 til 2014. England’s mest meritterte spiller og er det en spiller man kan kalle Mr. Manchester United, så er det vel denne mannen. Han har vunnet alt som kan vinnes med klubben og har i tillegg vært manager (midlertidig). Jeg husker da Giggs skulle være manager i fire kamper, da han entret matta på Old Trafford så kunne du se tårene i øynene hans og hvor mye dette betydde for han. Dette har gjort et ufattelig sterkt inntrykk på meg og noe jeg aldri vil glemme. En Walisisk lynrask ving som spilte hele 23 sesonger for Manchester United, han spilte vanvittige 963 kamper for klubben som er rekord og han scoret 168 mål. I løpet av denne perioden vant han av “major trophies” Premier League 13 ganger, 1993, 94, 96, 97, 99, 00, 01, 03, 07, 08, 09, 11, 13. Fa-cupen i 1994, 96, 99, 2004, Ligacupen i 1992, 2006, 09 og Champions League i 1999, 2008. Ikke rart jeg gråt som et lite barn første gang jeg traff Ryan Giggs…..

Visste du at bortsett fra en målløs siste sesong, fant han nettmaskene i hver eneste sesong siden hans debut?

Han fikk 64 landskamper og scoret 13 mål for Wales. Jeg har bare et høydepunkt med dette unikumet av en fotballspiller og det er hele hans vanvittige karriere, en karriere vi aldri kommer til å se igjen basert på trofeer og lojalitet.

George Best sa dette om Ryan Giggs:

“Maybe one day people will say I was another Ryan Giggs.”

 

 

Hvordan skille på disse? Her er topp fem og fire

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Det å skille på disse to er “nesten” en umulig oppgave, men et “hårstrå” som bidrag til klubben over tid ble avgjørende.

 

Nummer 5: Cristiano Ronaldo, spilte for Manchester United fra 2003 til 2009. En ung mann fra Madeira “trillet” rundt med Manchester United i en treningskamp for Sporting Lisboa (United tapte 0-3). Historien sier at spillerne tryglet Sir Alex om å kjøpe dette vidunderbarnet. Resten er historie. I Manchester United gikk han fra å være et “vidunderbarn” til og bli den beste spilleren i verden, en spiller som har vunnet alt flere ganger og han har herjet i alle ligaer han har spilt i. Svar meg på dette: Hvor mange spillere er eller har vært verdens beste spiller i en alder av 35 (som CR7 er nå)? Ingen jeg kan komme på… Hans talent, vinnervilje og ikke minst fysikk er helt unik, man kan lete etter svakheter, men alle hans ferdigheter er “terningkast seks”. En stolt mann og en superstjerne som aldri har glemt hvor han kom fra. Et ord kan beskrive hans karriere og det er “GOAT”, greatest of all times. Mange ville kanskje trudd at jeg ville hatt han høyere på listen, men Ronaldo kjemper mot store Man Utd.- legender. Fordelt på seks sesonger scoret Ronaldo 118 mål og han vant blant annet Premier League i 2007, 08, 09, FA-Cupen i 2004 og Champions League i 2008 hvor han scoret i finalen.

Visste du at  Ronaldo gjorde det bra på U17-landslaget, og som 16-åring ble han den første spilleren i klubbens historie som i samme sesong spilte for både gutter-16, gutter-17, gutter-18, reservelaget og førstelaget til Sporting Lisboa?’

Mitt definitive høydepunkt med denne magikeren var seongen 2007-08 hvor han scoret hele 42 mål på 49 kamper (tre som innbytter). Hans personlige utmerkelser er så mange at kun et Ikea varehus er stort nok til å romme disse, men her er noen:

  • Kåret til verden beste fotballspiller i 2008, 2013, 2014, 2016 og 2017
  • Gullstøvelen for toppscorer i Europa 2007/08
  • Barclays årets spiller i 2006/07 og 2007/08
  • Gullballen for verdens beste fotballspiller 2008
  • Barcleys ærespris i 2008

Ryan Giggs om Ronaldo:

When Ronaldo gets the ball, you can just leave him to it while he beats player after player.”

 

Nummer 4: Wayne Rooney, spilte for Manchester United fra 2004 til 2017. Kom til United som 18-åring og dempet ikke akkurat forventningen da han scoret hattrick mot Fenerbache i sin debut. Lite visste man da hva dette “monsteret” av en 18 åring skulle få av en karriere i Manchester United. Tretten sesonger, over 560 kamper og hele 253 scoringer som gjorde han til den mestscorende spilleren for Man Utd historie. Han vant blant annet Premier League i 2007, 08, 09, 11, 13, FA-Cupen i 2016, Ligacupen i 2006, 10, 17 og Champions League i 2008. Wayne Rooney var en maskin av en spiller og han hadde en fysikk som en voksen mann allerede som 16 åring som gjorde at han mestret nivået i Premier League fra ung alder. En av de beste engelske spillerne gjennom tidene og jeg tipper at hvis Rooney hadde hatt en annen nasjonalitet enn engelsk ville han ha vunnet flere internasjonale personlige priser. Store ord fra meg, men disse står jeg ved da engelske spillere ofte ikke får den internasjonale statusen de fortjener. Det er umulig å trekke frem ett høydepunkt fra Rooney sin United- karriere, men 253 mål for klubben og brassesparket mot City i 2011 sitter for evig i minnet. Han fikk 120 landskamper for England og scoret 53 mål som har gjort han til den med flest scoringer for landslaget.

Visste du at Rooney vokste opp som Everton-fan og hans store barndomshelt var Duncan Ferguson? I tillegg var alle i familien store Everton- supportere.

David Beckham om Rooney:

“There are certain players you play with throughout your career that you like playing with for different reasons. Wayne hits all those reasons. You knew he would run through a brick for you, for himself, for the team, for the fans. That’s the type of player you want playing for England.”

 

 

 

Omtrent en umulig oppgave, her er topp syv og seks

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 7: Peter Schmeichel, spilte for Manchester United fra 1991 til 1999. Verdens beste keeper jeg noen gang har sett og mest sannsynligvis kommer til og se. I mine øyne verdens beste keeper gjennom tidene sammen med den “sorte panter” Lev Jasjin. Et av topp tre beste kjøp av Sir Alex Ferguson da han kom fra danske Brøndby til Manchester United for 625 000 Pund i 1991. Denne gigantiske dansken (193 cm) var like bred som han var høy omtrent og han hadde så store hender at han mest sannsynligvis kunne spilt tennis med bare hendene. Han hadde så mange “ville redninger”, men skal jeg trekke frem to høydepunkt med vår danske venn blir det headingen han reddet mot Rapid Wien i 1996 og mot West Ham på Upton Park i 1994. At Peter Schmeichel reddet ene og alene 12-15 poeng for Man Utd. pr. sesong er ikke et eneste poeng overdrevet. I form av personlige utmerkelser vant han dette:

  • UEFAs “årets målvakt” i 1992, 93, 97 og 98
  • Han ble valg ut til UEFAs “Dream Team” i 1992-2002
  • Hans kanskje største personlige bragd var da han i 2001 ble kåret til historiens beste keeper i en åpen avstemning holdt av nyhetsbyrået Reuters. Dette basert på over 200.000 stemmer fra hele verden.

Peter den store fikk over 400 kamper for klubben gjennom 8 sesonger (en scoring mot Rotor Volgograd i 1995) og han vant blant annet Premier League i 1993, 94, 96, 97, 99, FA-cupen i 1994, 96, 99 og Champions League i 1999. Han fikk 129 landskamper og scoret et mål for Danmark og vant EM i 1991.

Sagt av Teddy Sheringham om Peter Schmeichel:

Awesome. He’s one of those players you didn’t like facing, but loved having in your team. Peter just fills the goal. Thinking back to my first year at Man United, when I struggled, maybe I should have trained against the reserve keepers instead. It’s so hard to score against him, psychologically it might have boosted my confidence to get away from him for a while!

 

Nummer 6: Roy Keane, spilte for Manchester United fra 1993 til 2006. Det at denne mannen var elsket av United- fansen og hatet av andre var det liten tvil om. En fullstendig gal “kriger” som var kaptein med stor K. I januar satte jeg kursen for Bournemouth for å møte Roy Keane, jeg hadde så mange tanker: “Hvordan var han nå? Hadde han roet seg? Var han like gal og herlig”? Ja, ja og ja.. Haha…. Jeg snakket med han flere ganger og du merket at han var en herlig karakter med det “gale” blikket. Herlig fyr med en av de beste Q&A jeg har vært på. Ironisk nok sa han til meg at jeg var “gal” som hadde reist alene fra Norge til Bournemouth for å treffe han. Det å bli kalt “gal” av Keane tar jeg som et kompliment og når jeg spurte når han kom tilbake til United bare flirte han. Keane ble hentet til Man Utd. fra Nottingham Forest for og fylle tomrommet etter klubblegenden Bryan Robson, noen han gjorde med stort hell. Et av Sir Alex mange gode kjøp som også var kaptein fra 1997 til 2005. Dessverre havnet han i en alvorlig diskusjon med Sir Alex som førte til at han forlot United på en måte som burde vært unngått, men som ble umulig og unngå når to så sterke personligheter braker sammen. I 1999/00 ble han kåret til årets spiller i England. Gjennom nesten 500 kamper fordelt på hele tretten sesonger vant han blant annet Premier League i 1994, 96, 97, 99, 2000, 01, 03, FA-cupen i1994, 96, 99, 2004 og Champions League i 1999. Han fikk 67 landskamper og scoret ni mål for Irland.

Sagt av Ryan Giggs om Roy Keane:

You never felt you were beaten when Keaney was in your team. He never threw in the towel. I don’t think any of the rest of us were less determined to win than Keaney, but what makes him different is the way he gets it across, his anger if you like. More than any other player I’ve seen, he affects players around him.

 

Kun ni plasser igjen, her er topp 9 og 8

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 9: Nemanja Vidic, spilte for Manchester United fra 2005 til 2014. Definitivt en av tidenes tøffeste og beste stoppere. Jeg husker en historie fra da det var krig i Serbia hvor Nemanja gikk inn på kontoret og fortalte at hvis han ble kalt inn til krigen måtte han forlate Manchester United for en kort periode tilfelle landet trengte han. En ufattelig beinhard stopper som skulle ha vekk ballen uansett om han måtte “nikke” gjennom en murvegg. Han slet voldsomt med tilpasning da han ankom klubben, men etter noen måneder var den ingen nåde. Gjennom ni sesonger og over 300 kamper vant Vidic blant annet Premier League i 2007, 08, 09, 11, 13, Ligacupen i 2006, 09, 10 og Champions League i 2008. Han fikk 57 landskamper for Serbia og scoret tre mål.

Mitt høydepunkt med Nemanja var da han i 2010/11- sesongen var kaptein og ledet laget til en Premier League tittel, og han ble kåret til Barclay Premier Leagues beste spiller.

Robin van Persie sa dette om Nemanja Vidic: 

“When I think of him as a footballer, Nemanja puts his head where other players are scared to put their feet. That’s Nemanja.
At corners I’m always helping the defenders and he’s always close to me. I’ve seen him, time after time, diving with his head forward to block a ball. When I’m witnessing that, I’m scared for him. This is Nemanja. It’s unbelievable. I count him as one of my best friends.”

 

Nummer 8: David Beckham, spilte for Manchester United fra 1992 til 2003. David Robert Joseph Beckham, en gullgutt fra den berømte årgangen vi alle kjenner så godt, nemlig “class of 92”. Så nærme en “popstjerne” det er mulig at en fotballspiller kan komme. Sladderpressen elsket han og overvåket hver bevegelse den lokale Manchester gutten tok. Heldigvis lot han føttene tale for seg, en av klubbens beste høyrevinger gjennom tidene og jeg kan ikke komme på en eneste fotballspiller som har eller hadde en bedre presisjon på innlegg enn David Beckham. Gjerne arrester meg her.  Finnes det en mer berømt fotballspiller enn David Beckham? En viss portugiser kanskje, men ingen andre. Jeg ønsker ikke trekke frem et høydepunkt med Beckham for utallige innlegg som ingen kunne slå ble slått med en presisjon som kun en hjernekirurg kan utøve. I tillegg hadde han ” dynamitt” i støvlene og dette kombinert med en allerede unik presisjon gjorde han til en av verdens beste frisparkskytter. David Beckham, spilte nesten 400 kamper fordelt på 11 sesonger og han scoret imponerende 85 mål. For England fikk han vanvittige 117 landskamper hvor han scoret 17 mål. Under sin Man Utd. karriere vant han blant annet Premier League i 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, FA-cupen 1996, 99 og Champions League 1999.

 

Sir Alex sa dette om David Beckham:

“He was extraordinary. When he first came to us he would train morning and afternoon then show up in the evening to join in with the schoolboys. At the start of each season we used to give all the players a bleep test to get a sense of their aerobic fitness, and Beckham was always off the scale.

 

 

Kjære Liverpool supporter

 

Kjært barn har mange sportslige “fiender”, det “kjære” barnet i dette tilfelle er Manchester United. En erkerival for de aller fleste grunnet Man Utd. sin ekstreme dominans i engelsk fotball. Jeg er ekstremt stolt av klubben vår og det vil jeg alltid være. Personlig har jeg ingen “lag” jeg hater, MEN kampene mot Liverpool er alltid de verste følelsesmessig for meg. Et av mine prinsipper er at jeg ekstremt sjeldent diskuterer fotball med en Liverpool- supporter, dette fordi 95% av dem er så langt unna virkeligheten det er mulig å komme. Dessverre er scouserne det beste laget i Premier League denne sesongen så for en gang skyld stemmer de fleste av påstandene deres, men i mitt hodet er det en stor sjanse for at du en dag får rett hvis du sier det samme hver eneste dag fra 1989/90- sesongen da klubben tok sitt siste seriemesterskap. Jeg skriver seriemesterskap da Liverpool aldri har vunnet Premier League. Det er forøvrig kun klubber som Manchester United, Chelsea, Manchester City, Arsenal, Leicester og Blackburn som har klart denne bragden pr. dags dato. Når Liverpool vinner Premier League for første gang denne sesongen havner de i gruppen over lag som kun har vunnet Premier League en (1) gang sammen med lag som Blackburn og Leicester. Hvis noen skulle lure.

Det jeg lurer på er hvorfor Liverpool- supportere aldri har villet innse virkeligheten som Liverpool som klubb har vært i de siste 30 årene? I mine øyne kan man ikke komme nå å fortelle verden: “Hva sa jeg”. Jeg er fullstendig klar over at kjærligheten gjør en blind, men man kan vel innse virkeligheten selv om man er “blind”?  Selv om man innrømmer at klubben din “stinker” så kan man si det med respekt og man elsker ikke klubben sin noe mindre av den grunn.

Jeg har ingen problem med å si at mitt kjære Manchester United “stinket” sportslig under David Moyes.

Klart man er sta eller at man forsvarer klubben sin med nebb og klør, det er en kjærlighet jeg har full respekt for. Personlig så besitter jeg en egenskap som gjør at jeg innser når mitt elskede lag “stinker” og selv om United har hatt store utfordringer siden 2013 så har man vunnet både Europa League, FA-Cupen og Ligacupen. Dette er da turneringer som ofte beskrives som “mikke mus” turneringer av klubber som ikke klarer å vinne dem som f.eks Liverpool fansen gjør… Det første jeg tenker på når jeg hører dette er at hvis verdens eldste og vakreste turnering som det FA-Cupen er, betegnes som en “mikke mus” turnering så har du “mistet noe” på veien som supporter. Dere kaller også Europa League for det samme, en turnering dere ikke klarte å vinne sist dere deltok i 2016, altså for hele fire år siden og hvor Man Utd. vant året etter. Klart her er det viktigere å fokusere på at man har klart å vinne Serievinner cupen/ Champions League seks ganger. Hver gang jeg ser at en Liverpool- supporter referer til “six times” så ler jeg bare. Sorry for at jeg sier det, men hva i all verden er det og slå i bordet med? Liverpool ble stiftet i 1892 og dere slår i bordet med at dere har vunnet en turnering seks ganger på 128 år? Hmm.. Selv et PAX bord fra Ikea ville tålt det slaget der. Eller det at Liverpool satt rekord med antall poeng (97) tatt i en sesong. Hva vant Liverpool med 97 poeng? Ikke noen verdens ting, klart hvis man går inn på Liverpool sin norske supporterklubb’s hjemmeside har dem t.o.m oppført hvilke sesonger klubben ble nummer to i ligaen, som egentlig bare oppfattes som et pinlig forsøk på og “heve” nivået av den gjeldende sesong selv om man har havnet et to-sifret antall poeng bak serievinneren.

Dette er nesten like artig som da Øyvind Alsaker mente at Liverpool var tidenes beste lag i engelsk fotball sammen med et økonomisk “dopet” lag som Manchester City, men man sier at en god latter forlenger livet så takket være Mr. Alsaker fikk jeg ihvertfall 427 dager ekstra å leve.

En “foreldet” sang ?

En av de merkeligste “sanger” jeg hører er Liverpools “sang” “18 times” som er en referanse til antall seriemesterskap. Når ikke en gang den øverste divisjonen har samme navn så gir det fort en indikasjon på at det er lenge siden sist man vant serien. Hvis noen lurer: FA Premier League ble opprettet 20.Februar 1992 og når Liverpool vant ligaen sist som forøvrig var i 1989/90 sesongen så het den øverste divisjonen “Football League First Division”. I samme periode falt Berlin-muren, Jørn Hoel blir kåret til Norges mest sexy mann, Celine Dion vinner den internasjonale finalen i Grand Prix samt Folk og røvere i Kardemomme by ble den fjerde mest sette filmen på kino i Norge. Rart hvordan 10 950 dager kan rase unna.

Ros til en viss grad kan man gi Liverpool- fansen for stemningen de skaper på Anfield da dem drar i gang “deres” sang: “You`ll never walk alone”. Sett bort ifra at dem må dra i gang sangen over høyttaleren for at alle skal synge med eller at det er usikkert om det er deres sang opprinnelig (derfor jeg satt “deres” i anførselstegn) så har dem tatt et imponerende eierskap til denne sangen. Liverpool er virkelig kjent på verdensbasis for denne sangen. Hvor krevende det er å dra i gang den samme sangen over høyttaleren kamp etter kamp er en annen diskusjon. Andre lag som Sunderland, Dortmund, Panathinaikos, Celtic, Man Utd, Ajax og Schalke har også brukt denne sangen selv om Liverpool (selvfølgelig) mener de var først ute med å ta eierskap til denne. Grunnen og jeg siterer fra Liverpoolblogg.no:

“Ingen har klart å dokumentere troverdig for at de (Celtic, Man Utd, Ajax eller Schalke) har vært ute før 1963/1964 da Liverpool-fansen tok sangen til sitt hjerte. Som jeg leste et sted, er det lite sannsynlig at fansen i Glasgow og andre steder spontant begynte å synge på en sang fra en musikal”.

Snakk om å koke suppe på spiker da folkens? Lite sannsynlig at fansen fra Glasgow eller fra andre steder synger på en sang fra en musikal, men i Liverpool så gjorde man det? Jaja nok om det, “keep the song” for min del, jeg bare nevner det.

Legger ved en liten “fact” om opprinnelsen til “you’ll never walk alone” som er en sang som ble skrevet til Broadway-musikalen Carousel, som hadde premiere i 1945. Teksten i denne sangen handler om håp, tro og det å aldri gi opp selv i mørke stunder. Ironisk nok så er vel sangen kanskje passende for Liverpool?

Bare under tidenes største manager Sir Alexander Chapman Ferguson så leverte Manchester United dette:

Fra 1986 til 2013 (1500 kamper) vant United 895 kamper, spilte 338 uavgjort og tapte 267, som ga en seiersprosent på 59,7%. Ett grunnlag som er mer enn nok for å gi en korrekt analyse og i samme periode ga det Man Utd. hele 38 av 66 trofeer i klubbens historie. Ingen andre i England kan vise til samme tall analysert på samme eller tilsvarende periode.

28 års grunnlag og 15 års grunnlag….

Fra 1992 (Premier Leagues oppstart) til 2020 har det gått 28 år, hele 10 220 dager og da ser sammenstillingen mellom klubbene slik ut (merk dette er “major trophies” som er tatt med):

 

Setter jeg opp en tilsvarende tabell fra 2005 til 2020, hele 5 475 dager, vil en tabell med samme oppsett se slik ut (merk dette er “major trophies” som er tatt med):

En liten “fun fact” her er at det faktisk er to “Liverpool”- spillere som har blitt Premier League mestere, det er Michael Owen da han spilte for Manchester United og James Milner da han spilte for Manchester City, selv en Liverpool- spiller må til Manchester for å vinne en Premier League tittel der altså.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er Man Utd. supporter. Jeg skriver dette fordi jeg mener det. Opp igjennom tiden har jeg snakket med utallige supportere fra andre land som f.eks England, Italia, Spania, Tyrkia samt supportere fra lag som f.eks Arsenal, Leeds, Spurs, Chelsea som mener akkurat det samme. Jeg skriver dette for jeg er lei av urealistiske versjoner av hva som skjer i engelsk fotball som i perioder heller minner meg mer og mer om enn ny versjon av Peter Pan og hans liv i fantasilandet “neverland” hvor man til stadighet skal benekte virkeligheten eller hvordan ting har vært.

En ting vi kan være enig om er at Liverpool er det beste laget i England denne sesongen, og kanskje det beste i verden for øyeblikket. Men ikke noe annet eller mer enn det. Så nyt heller øyeblikket for ingenting varer evig.

Jeg regner med at samtlige Liverpool- supportere som finnes på jordkloden er 100% uenig i mitt innlegg som er basert på fakta skrevet med min mening. Det går helt fint, en del av sjarmen med fotball er at rivaliserende klubber sjeldent blir enig. Dette gjelder også selvfølgelig internt i egen klubb.

Jeg liker fakta så det kan jeg fint leve med.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim Facebook her og Instagram her

 

UNITED 4 LIFE