Unitedtim Manchester United is my heaven

Her er Bård Groenhaag sammen med United legenden Bryan Robson

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker og komme nærmere på leserne her på Unitedtim. Jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Denne gangen er det United supporteren Bård Groenhaag som er intervjuet her på Unitedtim.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

Tusen takk takk for at stilte opp Bård 🙂

Reklame | D9B Clothing

Endelig er denne fantastiske muligheten på plass, ett meget spennende prosjekt som jeg har jobbet med en stund. Jeg har omsider fått på plass ett prosjekt sammen med selveste Dimitar Berbatov og hans klesmerke D9B clothing. Planen med dette samarbeidet er å teste det skandinaviske markedet, hans klesmerket har ett begrenset, men stort nok sortiment, og utvides etter Dimitar sitt eget ønsket fremover. Han skaper og tegner alle motivene selv i denne kolleksjonen som gir det ett sjeldent særpreg med personlige motiver. Selv sier han dette om sin kolleksjon:

“This project is a result of my need to be creative. I was artist on the pitch as well and I entertain the fans with the things I did there! But now I want to share with them my passion for drawing and creating. To give them some of my inspiration through the D9B brand.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Everything I’ve imagined is already a fact – high quality products! And through them I will be there too. Because the design is entirely mine – from the first touch to the message. Because this is not just business, it’s also emotion”.

Jeg har selv flere av hans produkter og for meg er det ren kunst, dere husker vel hans elegante touch på banen? Dette får du i en klesversjon nå og hans klesmerke er av 100% bomull.

Jeg håper at dere vil sette pris på dette prosjektet for lykkes jeg, lykkes vi. Jeg vil alltid tenke på leserne her på Unitedtim og kommer jeg nærmere Dimitar så gjør dere det også.

Sjekk ut nettbutikken hans D9B ved å trykke her 

Som er liten bonus vil jeg trekke ut to signerte United t-skjorter (Erik Nevland og Chris Casper) til to av dere som deler denne artikkelen, dette er ingen konkurranse, men en liten takk til dere som deler. Trekningen er på torsdag 23.01.2020 klokken 1900.

Her ser dere ett utvalg fra hans kleskolleksjon:

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

Vi høres 🙂

I dag våknet jeg 0752, det var umulig å sove lenge så jeg spaserte rett ut på terrassen og hang opp “matchday” flagget…..Tankene var umiddelbart rettet mot dagens massive kamp og betydningen av denne kampen for oss supporter er enorm, tok United tre poeng ville den kommende uken bli vakker, alternativet ville bli det motsatte! Kampdag er for meg i den “vanlige” hverdagen ett høydepunkt og slike kamper som dagens kamp mot vår erkerival får kroppen til og spinne gjennom hele dagen. Tankene surret på hvem, hva og hvor, mens man egentlig bare er uvel gjennom hele dagen til man kommer i gang med disse kampene. En seier mot erkerivalen er ikke mer enn tre poeng, men den følelsen man får ved å slå sin største nemesis kan kun beskrives som perfekt! Dagens nøkkelord for Manchester United før kampen ville være tro, mot og selvtillit…. Jeg bryr meg aldri om hvordan man kunne eller kan slå Pool, det handler bare om å ta tre poeng, hvem bryr seg om det er fortjent?

Spiller Manchester United som dem gjorde på Etihad så ville dem vinne, spiller dem som dem gjorde mot Watford så ville dem tape..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Manchester United var klart svekket offensivt uten Marcus Rashford, men sånn er dessverre fotballen. Skademarerittet vil jo ingen ende ta, og ikke glem at United også fortsatt mangler McTominay og Pogba, og med tre sentrale spillere ute så var det opptil erstatterne og vise at de vil spille for Manchester United, også i fremtiden!

Kunne vært et ran til pause!

Merkelig omgang av United, hvorfor spiller ikke laget mer kynisk når Martial og James skal ligge på topp? Fred snappet vel og startet ufattelig mange angrep for United, men det stopper fullstendig opp når United- spillerne nærmer seg Liverpool sin 16 meter. Her kan United med større selvtillit og tro på egne ferdigheter utrette så ufattelig mye mer offensivt. Omgangen’s store spørsmål er hvorfor i all verden Williams skulle markerer Virgil på cornere? Den scoringen til Liverpool burde verdt unngått hvis f.eks Maguire eller Matic hadde markert han, men uansett leder scouserne 100% fortjent 1-0 til pause selv om Pereira får tidenes målsjanse fire minutter før pause. En liten fotnote her er at det er merkelig at dommeren ikke blåser med en gang da Virgil header ballen ut av hendene på de Gea, men her ser man nok et eksempel på at dommerne blir svakere med VAR, da dette gjør dem mer usikre med tanke på det og ta egne avgjørelser. Redningen de Gea gjør minuttet før pause er nok en bekreftelse på at en de Gea i form er verdens beste keeper!

Hva ventet i 2.omgang?

Starten var ni minutter med total rundspilling, men kampen setter seg mer etterhvert som omgangen går, selv om United taper fortjent 2-0 mot Pool så kommer jeg til å ha mareritt om den gigantiske sjansen Martial blåste over! Hvorfor han skal bruke all sin kraft kan bare han svare på. Uansett så tukter Man Utd. sin motstander mer enn nok til å score, men med den flyten Liverpool er i nå er det umulig og stoppe dem dessverre. For United leverte Fred en knallsterk kamp, men man ser fortsatt at man har ett stykke igjen før man kan kjempe med Pool og City om ligagullet, men det kommer allerede neste sesong. Akkurat det er jeg 100% sikker på!

Så med dette vil jeg gratulere Liverpool med sin første Premier League tittel, og nå havner dere i et celebert selskap sammen med klubber som Blackburn og Leicester som har vunnet den samme tittelen en gang.

13-1.

Ett røntgenbilde fra sist jeg var hos legen 🙂 

Søndag braker det løs på Anfield, Liverpool tar i mot Manchester United til en av Europas største kamper og hatoppgjør. Det er uten tvil ett av de største hatoppgjørene for meg, jeg har sett United vs Liverpool flere ganger på Old Trafford og hver eneste gang man lander på Manchester Airport kan man kjenne på luften at noe stort er på gang. På selve kampdagen kan man nesten skjære ut biter av stemningen fra luften på en positiv måte. Jeg og fruen så Manchester United slå Liverpool 2-1 live på drømmenes teater, da satte vår egen “mancunian” Marcus Rashford inn begge målene. Manchester United var sammenhengene det dominerende laget, selv om Bailly sørget for at 75 000 supporters hjerter dunket enda raskere da han helt ut av det blå beinet ballen i egen kasse. Uansett så vant United som sagt 2-1 og folk var gale, folk stod igjen på stadion og klappet spillerne inn i garderoben og på vei ut av stadion hamret hjemme- supporterne i både vegger, skilt og gjerder i ren gledesrus. En av mange virkelige store opplevelser på Old Trafford for min del. Vi tok turen til samme kamp denne sesongen( 1-1) og selv om det dessverre ikke ble tre poeng var en magisk stemning fra a-å på alle andre områder.

Det er ingen tvil hvor mye en seier mot erkerivalen betyr…

Jeg intervjuet den tidligere Premier League dommerne Bobby Madley før jul (les intervjuet her) og vi snakket blant annet om lokaloppgjør og hvordan dette påvirker både spillere og fans. Vi var ganske samstemte om dette, samtidig så snakket vi også om hvordan dette har endret seg med importen av utenlandske spillere til Premier League. Tidligere bestod mesteparten av lagene ofte av spillere som ikke bare fikk spille for sitt lokale lag, men dem fikk også spille for laget dem var supportere av, dette var en stor del av det å bygge opp under den hatske stemningen mellom rivaler. Hvis man ser på troppene eller spillerne som skal bidra på søndag, så er store deler av laget til Liverpool utenlandske spillere som nok skjønner hvor stor kamp dette er, men dem mangler de viktige følelsene som ofte får dem til å “hate” sin rival. Hos Manchester United er størsteparten av troppen britiske spillere samt “homegrown” som vet hva dette betyr. For vår del så er det bare kjenne på den følelsen det ville gitt oss hvis f.eks vår egen “mancunien” Marcus Rashford hadde senket Liverpool igjen på søndag!

Gary Neville er jo kjent for dette berømte sitatet:

“I can’t stand Liverpool, I can’t stand Liverpool people, I can’t stand anything to do with them

Uansett så er det slike kamper vi supportere lever for som supportere, kampen som ses etter umiddelbart når terminlisten slippes før hver sesong..

For meg er dette det største “hatoppgjøret”, jeg liker hverken Liverpool som klubb, spillerne eller det å diskutere fotball med en Liverpool- supporter, det gjør jeg sjeldent, flesteparten av dem er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme, (sett bortifra sesongen i fjor og i år, hvor dem faktisk har vært gode). Til det er man for langt unna hverandre i forhold til hva som er eller har vært hverdagen de siste 30 årene i engelsk fotball.

For min egen del hater jeg ingen spillere eller noen fotballag, det å hate betyr bare at man tenker på dem… Men å mislike noe eller noen er noe helt annet  🙂

Uansett så er det de to mestvinnende klubbene i England som møtes og det legger ikke akkurat en demper på oppgjøret.

For store deler av fansen er det ingen tvil, inkludert for undertegnede: Årets verste kamp er på Anfield mellom United og Pool, samt den samme kampen med størst press på når det gjelder å vinne, er for meg uten tvil Manchester United vs Liverpool på Old Trafford!

# Let`sSmashThemOnSunday!

FA-cupen og omkamp, det å skulle spille en omkamp var kanskje det siste United trengte nå i ett allerede massivt kampprogram. Manchester United spiller sin kamp nummer 14 på 45 dager og flere er i vente før en liten nyhet ala` vinterpausen inntreffer, da har United spilt hele 18 kamper på under 60 dager. Det er selvfølgelig ikke optimalt, men som en klok Sir Alex sa: «Man blir ikke sliten av og vinne kamper». For min egen del var hodet mitt sikker på at United skulle slå ut Wolves selv om magefølelsen var veldig i tvil, dette baserer jeg på hvilket lag Ole Gunnar skulle ta ut og om han hadde søndagens kamp mot scouserne i bakhodet. Uansett hjemme på Old Trafford var og er vi som klubb nødt til å bygge opp ett fort igjen, samt skape den frykten som gjør at motstanderlagene skjønner at de skal tape, allerede i spillertunnelen.

En første omgang som ventet…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne omgangen startet vel som ventet, United bruker dessverre som oftest ti minutter på og komme i gang i sine kamper, denne kampen var intet unntak. Wolverhampton har blitt ett skikkelig godt lag med sin intensitet og pasningspill, og United henger tidvis etter selv om Man Utd. leverer en ok omgang. Spillerne viser masse løpevilje og både Mata og James kunne scoret, men igjen så ser man hvor viktig det er med kynisme foran kassa. Rett og slett en god omgang fra begge lag, men cup er cup og det kan fort bli små marginer som avgjør slike kamper….

Iskalde Juan Mata ….

2.omgangen starter rolig syns jeg, det så nesten ut som begge lagene lå og ventet på hverandre. James ypper seg vel en gang før United våkner, ett nydelig forarbeid av Martial som spiller Mata igjennom og for en scoring da folkens!? Han “venter” ut Ruddy så lenge at man neste trur han skal bomme før han chipper den iskaldt i mål. En klassescoring! Kampens største bekymring er at Rashford hinker av banen kort tid etter at han kom inn, mangler vi han på søndag er krise ett mildt ord. En annen som bør få sjansen videre er Juan Mata som virker å være i storform og formsterke spillere er noe vi trenger på banen

Bildet er tatt etter kampen mot Newcastle på boxingday med en Juan Mata i storform

United tar en kruttsterk seier mot ett meget godt Wolverhampton lag som vi alle bør være storfornøyd med, nå er det bare å fosse videre i FA-cupen 🙂

En “fun fact” som kanskje ikke alle kjenner til er at Wolves manager Nuni Espirito Santo var reserve-keeper for Jose` Mourinho sitt Porto da dem vant Champions League i 2004.

Hei alle sammen,

Jeg kjørte en en meningsmåling her på Unitedtim for litt siden og resultatet var ganske klart, så fremover så blir det færre konkurranser, men med flere premier pr konkurranse.

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte t-skjorter, disse er signert av enten en aktiv eller en tidligere Manchester United spiller. Den jeg trekker ut først får trøye nummer en og slik fortsetter det til alle tre er trukket.

Her er premiene i konkurransen:

Signert av Paul Pogba

Signert av Wes Brown

Signert av David May

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Trykk “liker” på artikkelen på Facebook

3: Skriv ” følger og liker ” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebooksiden Unitedtim ( ikke i kommentarfeltet på bloggen eller på min private FB-side)

Konkurransen varer frem til søndag 19.01.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

Lykke til alle sammen

Kvelden startet med et “meet & greet” med selveste Roy Keane

For en kveld det har vært i Bournemouth, egentlig er jeg ordløs og jeg sitter igjen med så mange inntrykk etter ett personlig møte med kapteinen over alle kapteiner. Roy Keane var fullstendig gal på en måte som gjør at man bare må elske han og jeg kan si at han enda er fullstendig gal på en kjærlig og herlig måte. Fy flate for en fyr og så mange kule historier han fortalte. For og si det sånn, mannen har ett håndtrykk av jern, men det gjengspeilet han vel på banen! Keane sa jeg var fullstendig gal som hadde reist helt fra Norge for og treffe han, for øvrig spurte jeg han når han kom tilbake til United, men da smilte han bare 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her er noen bilder fra starten på kvelden:

Møtet med Roy Keane var ubeskrivelig.

En signert drakt og ett signert kapteinsbind av Roy Keane

Etter møte med Keane var tiden inne for den mest innholdsrike Q&A jeg har vært på, Roy fortale mange historier og her er ett utdrag:

Keane vs Vieira i spillertunnelen:

Her startet egentlig hele episoden mellom Vieira og G. Neville i spillertunnelen noe tidligere, mens Keane var ett annet sted, men som Keane sa: “Neville var ikke av de tøffeste så jeg måtte stille opp for han”, sa han med ett glimt i øyet 🙂

Hvor nærme han var å signere for Blackburn Rovers:

Han ble kontaktet av Kenny Daglish da han spilte for Nottingham Forest, Kenny ba om ett møte og i etterkant av det ble de enige om betingelser etc, at han skulle signere for Blackburn. En fredag “shaket” dem “hands” og Keane skulle signere uken etter, men det som skjedde så var at Sir Alex ringte han den samme helgen og spurte om han hadde skrevet under for Blackburn noen han ikke hadde gjort. Resten er vel historie og Keane signerte for United. Her la Keane til at Daglish klikket i vinkler og skulle både saksøke og ta han. Hehe …

Keane vs Haaland episoden:

Det hele startet med at Keane hadde prøvd å takle Haaland, men feilberegnet og ble kneskadet selv. Mens Keane lå nede kom Haaland bort og skreik til han at måtte slutte å “fake” og pelle seg opp. Roy Keane sa at han aldri gikk inn for å skade spillere, ta dem ja, men aldri skade dem. Noen dager før Keane tok den “berømte” taklingen på Haaland hadde United tapt mot Bayern og United slet mot City (kampen endte 1-1) så Keane sa han var litt grinete og kanskje ikke der han burde være. Uansett så har han aldri angret ett sekund på at han taklet Haaland og at han måtte legge opp grunnet den taklingen er TØV! Han spilte landskamp noen få dager etterpå. Mvh Roy Keane

En magisk kveld er dessverre over, men minner for livet er skapt 🙂

Bildet er lånt fra Google

Det er mange som spør meg om hva jeg synes som tingenes tilstand i Manchester United, så jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker så vi kan ha en saklig diskusjon rundt dette. Det er tøft å være supporter om dagen sier mange, personlig synes jeg ikke det er tøft, utfordrende i perioder er det lengste jeg kan strekke meg til. Her er uansett noen tanker fra meg 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ble rollene undervurdert?

Det som overrasker meg mest er at klubben ikke valgte en manager med samme tankesett vedrørende bruken av unge spillere, det å skape stjerner som Cantona, Keane osv. og det å ha en tydelig spillestil da Sir Alex skulle erstattes. Man Utd. har hatt en klar visjon rundt dette, så hvorfor dette ble lagt til side ved ulike managervalg vet jeg ikke, mest sannsynlig ble kraften Sir Alex hadde som mennesket og manager undervurdert. Det høres kanskje rart ut for mange at en mektig mann som Sir Alex kunne bli undervurdert, men det jeg mener er at mange trudde nok at det fundamentet han hadde lagt ned i klubben ville stå i evig tid. Jeg har truffet en del mennesker og alle sier det samme: Sir Alex hvilte aldri på laurbærene og må være en av historiens største vinnerskaller. For meg virker det som at når han dro fulgte visjonen med han, i tillegg forlot David Gill United samtidig og her hadde man en unik manager og en unik CEO som hadde ett unikt samarbeid seg imellom. Begge to dro klubben i samme retning med ett felles mål: Manchester United skulle være det beste laget i fortiden, nåtiden og fremtiden. For meg finnes det ingen grunn til og tro noe annet enn at dette ble kraftig undervurdert da disse dro.

Undertegnede med den tidligere CEO David Gill, bildet er tatt fra en veldedighetsmiddag på Old Trafford i 2019

Hva nå?

Dessverre begynner siste ligamesterskap i 2013 å bli en stund siden, United har vel heller ikke vært en tittelutfordrer siden. Etter Moyes og van Gaal forlot postene sine, og under Jose` Mourinho var jeg helt sikker på at vi skulle vinne ligaen igjen, dessverre tok jeg feil, men jeg står ved at hadde Jose` fått bygd et Jose` lag hadde United vunnet Premier League på hans måte, ser man tilbake på disse tre årene med portugiseren så er det en ting jeg tar med meg fra dette: 2.plassen i 2017/18 sesongen, en sesong som en av verdens beste og meritterte trenere beskrev som hans beste prestasjon i karrieren, folk lo av han etter den uttalelsen, jeg spør: Ler det samme menneskene enda? Neppe, Jose` er en av de smarteste managerene og jeg vil tippe at han så akkurat hvilken tilstand vår elskede klubb var i og som mange dessverre ikke klarte å se.

For meg et helt nødvendig generasjonskifte…

Hvem som er klubbens manager spiller ingen rolle for meg, her må visjonen til klubbens manager stemme overens med klubbens visjoner. Manchester United er en stolt klubb med stolte tradisjoner og det som har gjort klubben til dette mener jeg er den evigvarende sulten på å være best, tenke langsiktig og aldri leve på hva man har utrettet. Nå er Ole Gunnar Solskjær manager og det har jeg ingen problemer med. Det er gjort klare endringer i infrastrukturen innad i klubben, man har ett større fokus på ungdommene igjen og man henter spillere som kan være her over tid. En av tingene jeg er mest stolt over er talentutviklingen og bruken av spillere som Garner, Gomes, Chong, Williams og Greenwood og debutanter som blant annet Laird, Mellor, Bernard og Levitt. Her kan man legge ved to egenutviklede spiller ved navn Marcus Rashford og Scott McTominay, de har virkelig blitt klassespillere.

Spillere som Valencia, Fellaini, Sanchez, Lukaku, Herrera og Smalling har forlatt klubben og Young er muligens på vei til Inter, men dette var spillere som nærmet seg slutten av karrieren, ville videre eller ikke passet inn i Manchester United, og her vil flere garantert følge etter. Man kan jo ikke selge 10-12 spillere med en gang, man rekker jo ikke å hente inn reelle erstattere i samme tempo. Klubben har nå omsider( seks år for sent i mine øyne ) satt igang med et generasjonskifte som er helt nødvendig og dette vil ta tid, men gi klubben t.o.m sommervinduet så skal du nok se at ganske mye er gjort. Vi har alle tynnslitte nerver og tålmodigheten vi trenger i perioder er det kun kinesiske shaolin munker som mestrer omtrent, men ikke glem at Manchester United har hatt en 7,4,5,6,2 og en 6.plass siden 2013 som plassering i Premier League så ikke legg all skylden på Ole Gunnar Solskjær.

I mine øyne må klubben ha en definert visjon som skal være skrevet i stein og da må man hente en manager som står for det samme, det tror jeg Ole er, selv om han kanskje gjorde det litt vanskeligere for seg selv ved å selge for mange spillere uten og ha tilsvarende erstattere klarer, pluss nye spillere som skulle ta klubben videre.

Jeg vil legge ved her at jeg synes man burde slutte og si: se på Liverpool eller City for Klopp kom i 2015 og har fått masse tid og Pep ble nummer fire i Premier League i sin første sesong og har brukt ca  7 milliarder på spillerkjøp. For begge har både tid og penger verdt en avgjørende faktor, så hvorfor skal ikke OGS få mer enn en sesong før #OleUt?

Darren Fletcher med sine 13 sesonger og over 300 kamper for klubben sa nylig dette:

Ole Gunnar Solskjær kunne vært egoistisk og hentet spillere som kunne vært en kortsiktig løsning, men han ønsket det beste for Manchester United og har valgt en krevende vei. Han fortjener respekt for det

Undertegnede med Darren Fletcher før kamp på Old Trafford

Nå er det bare å krysse fingrene for ett eller to januar- kjøp så har jeg full tillit til at resten kommer til sommeren

God helg 🙂

Denne kampen var vel den moralske finalen i årets Carabao Cup, men uansett en massiv kamp for begge lag. Jeg satt med en merkelig ro før kampen, om dette var på grunn av at United vant på Etihad nylig eller rett og slett fordi Man Utd er enten av eller på denne sesongen var usikkert. Mann for mann er City ett mye bedre lag, det har jeg null problemer med å innrømme, men leverer United fra øverste hylle som vi har sett i enkelte kamper denne sesongen burde denne kampen ha blitt en sikker H. I moderne fotball er det blitt så knalltøft å vinne trofeer så i mine øyne burde man prøve og vinne alt man deltar på, jeg tar heller ett trofe` i Carabou Cup en ingenting. Dette var jo en turnering som mange bortprioriterte i “gamle dager”, på en måte kan man si at Sir Alex gjorde det, men i min øyne ga han ungdommen tillit som er ett viktig fundament for klubben i dag.

Jeg husker tidlig på 90- tallet da det het Worthington Cup og siden da har mange klubber heller prioriterte FA-Cupen så ble denne omtalt som “worthless cup”. I dag er det mange som kaller denne for “mikke mus”-cup sikkert morsomt for mange det, men for meg er ett trofé ett trofé.

Bunnnivået er nådd for klubben..

Etter 1.omgangen var jeg sint, såret, skuffet, forbannet, fortvilet og deprimert. Kan noen fortelle meg hvorfor 11 spillere bryter fullstendig sammen mentalt og fysisk på 0-1? Man Utd. leverer mer enn bra nok på banen fram til B.Silva leverer ett kremmerhus av en scoring! Jeg nevner ingen navn, men midtforsvaret leverte ett forsvarspill på nivå med hva man kan forvente av et middels Championship lag. Det var ingen lidenskap eller innsats, laget var fullstendig blottet for samspill og plassering. Dette var klasseforskjell og dessverre ny mat for #oleout fansen. På en syk og vridd måte kan jeg forstå det, da Ole har ansvaret. Dette er uakseptabelt av en klubb som Manchester United!

Hvis klubben ikke kjøper forsterkninger i januar så er det fullstendig mangel på ambisjoner denne sesongen!

For første gang i livet gruet jeg meg til 2.omgang, man ser hvordan tilstandene egentlig er på laget om dagen da alt Manchester United kunne sette inn i denne omgangen var Matic` og Gomes grunnet skader og sykdom. Stallen er dessverre altfor liten til å tåle dette og jeg håper av hele mitt hjerte at klubben henter noen forsterkninger med en gang. Man må ikke alltid tenke langsiktig når det brenner under føttene på deg. Ole Gunnar har ansvaret og må løse dette, mitt råd er å sveive øksa over en spiller eller fire. Selv om Rashford scorer ett fint mål og United “vinner” 2.omgangen så kjenner jeg ikke igjen mitt elskede Manchester United, men det har jeg ikke gjort siden 2013

Uansett,

One Love

Reklame | History of Legends

Jahn-Sigve Andersen, mannen bak History of Legends med Bryan Robson fra et tidligere event

Nå har du muligheten til å møte klubblegenden Bryan Robson i Norge. History of Legends (se facebook-siden deres her ) har fått på plass en fantastisk avtale med en av de største klubblegendene Manchester United har, nemlig med selveste Bryan Robson!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå kan du oppleve en av de mest markante lederskikkelsene i Manchester United`s historie i Tromsø. Bryan Robson vil fortelle mange historier fra hans karriere i United og England samt han vil se på storkampen Chelsea- Manchester United med alle sammen. Se link og informasjon pluss billetter til arrangementet her og her.

De med oppgradert billett kan oppleve “alenetid” med Robson i hele 60 minutter før showet.

En ekte klubbhelt……

Bryan Robson er med sine 13 sesonger og over 450 kamper en sann klubblegende, han kom fra West Bromwich til Manchester United i 1981 for 1.5 mill M P som faktisk var en sum som gjorde han til Englands dyreste spiller den gang. Han har vunnet Premier League, FA Cupen og Cupvinner-cupen samt Super Cupen med Manchester United.

Bryan Robson vil alltid bli sett som en av de aller største spillerne klubben har hatt og jeg har vært så heldig å ha truffet han flere ganger, han har alltid tatt seg tid til fansen så dette blir garantert en uforglemmelig aften med en sann klubblegende og en barndomshelt for mange Manchester United supportere.

Ha en fantastisk aften  🙂