Hva nå Ed Woodward?

Hva nå Ed Woodward? Hva nå Glazers? Hvor lenge skal dere se på før dere tar affære og støtter klubbens manager 110% og ikke bare halvhjertet?

Dessverre begynner siste ligamesterskap i 2013 å bli en stund siden, United har heller ikke vært en tittelutfordrer siden. Etter Moyes og van Gaal forlot postene sine, og nå sist under Jose` Mourinho var jeg helt sikker på at vi skulle vinne ligaen igjen, dessverre tok jeg feil, men jeg står ved at hadde Jose` fått bygd et Jose`- lag hadde United vunnet Premier League på hans måte! Se bare på  2.plassen i 2017/18 sesongen, en sesong som en av verdens beste og meritterte trenere beskrev som hans beste prestasjon i karrieren, folk lo av han etter den uttalelsen, jeg spør: Ler det samme menneskene enda? Neppe, Jose` så akkurat hvilken tilstand vår elskede klubb var i og som mange dessverre ikke klarte å se.

En sportslig fiasko under Woodward….

Jeg har bevisst valgt å være taus rundt Woodward og Glazers, jeg liker dem overhodet ikke, men heller Glazer 10 av 10 ganger enn en rik sjeik som driver med økonomisk doping, kjøper seg til det man vil selv om lover brytes og har et generelt menneskesyn på kjønn og grupperinger med respekt på samme måte som en kriminell ser på lovverket! Det optimale er en milliardær som har Manchester United i sitt hjerte, men det blir kanskje for mye å drømme om pr. i dag. Uansett kan ikke Manchester United holde på slik lenger.

Noter at jeg aldri forsvarer Glazers, overhodet ikke, men husk at Sir Alex hadde dem som eiere fra 2005 til 2013 hvor Man United vant blant annet Premier League fem ganger, Champions League og Fa-cupen på kun åtte sesonger. Her mener jeg at Woodward må ta sin del av skylden, han virker å være lite “hands on” og nå sitter ikke jeg på innsiden under forhandlinger, men det å krangle om hvordan 5-6 millioner pund skal betales er galskap eller det og bruke to uker på om kjøpesummen er 50 eller 55 millioner.Tid er penger ja, men tid er også poeng! Her kunne jeg heller sett for meg at Woodward sammen med Glazers satt opp ett regnestykke på hvor mye det koster dem hver sesong dem ikke er med i Champions League eller ryker ut av samtlige cuper og ett synkende tilskuertall! For meg virker det som alle med en stemme på styrerommet vil forskjellige ting for Man Utd, visjonen virker å bli lagt til side for egen vinning og status.

Svake sportslige ambisjoner…

Fra 2013 og syv sesonger bakover har United FEM(!) 1.plasser og to 2.plasser, tar man 2013 og syv sesonger frem så har United en 2.plass, og de seks andre sesongen en tabellplassering mellom 4 og 7 plass.

Hvorfor er det slik? Hvorfor klarte United å ta trofeer med Glazer under Sir Alex Ferguson? I mine øyne setter United alltid for lave målsetting for den sesongen som kommer, hvorfor er alltid topp 4 en målsetting for Manchester United?  Jeg ser at klubben ikke kan kjempe om gullet pr. i dag, men hva slags vinnerinstinkt utvikles med en slik ambisjon? Her vil man jo hele tiden være fornøyd med å ha kontakt med fjerdeplassen som jeg personlig synes er en svak ambisjon. Topp 2 skal være noe Manchester United skal og bør ha som målsetting foran hver eneste sesong. Sikt på månen, hvis du bommer, havner du blant stjernene. Det å kun ha ambisjoner om topp 4 og skulle “vinne” Premier League om noen sesonger blir for meg en innrømmelse på hvor “svake” United er som klubb i forhold til Man City og Liverpool, det får det til og krølle seg i magen min hver gang jeg hører det! Vi er Manchester United, vi er den mestvinnende klubben i England og nå er det slutt på å vise svakhet! Svakheten holder vi innenfor de fire vegger og nå er det nok! Jeg krever svar, jeg krever handling og jeg forventer at Manchester United tar nødvendige grep for å gjøre Manchester United best igjen! Nå har klubben jobbet langsiktig siden 2013 og vi står på akkurat samme plass, et lite varsku her for meg er at det tok Liverpool 30 år og innse hvor dårlig infrastruktur dem hadde eller hvor svake sportslig dem var før dem tok grep, vi har holdt på på samme måten i syv sesonger og det holder for min del! City kan man ikke si noe om for det er en klubb som holder på med økonomisk doping som ikke hadde vært der dem er uten arabiske “oljepenger”

Vi skaper ikke vinnerkultur med topp fire som målsetting!

Sir Alex sin avgang ble undervurdert?

Det høres kanskje rart ut for mange at en mektig mann som Sir Alex kunne bli undervurdert, men det jeg mener er at mange trudde nok at det fundamentet han hadde lagt ned i klubben ville stå i evig tid. Jeg har truffet en del mennesker og alle sier det samme: Sir Alex hvilte aldri på laurbærene og må være en av historiens største vinnerskaller. For meg virker det som at når han dro fulgte visjonen med han, i tillegg forlot David Gill United samtidig og her hadde man en unik manager og en unik CEO som hadde ett unikt samarbeid seg imellom. Begge to dro klubben i samme retning med ett felles mål: Manchester United skulle være det beste laget i fortiden, nåtiden og fremtiden.

Når det gjelder Ole Gunnar eller hans forgjenger siden SAF sin avgang klandrer jeg ingen av dem, selv om dem sitter eller satt med det sportslige ansvaret. Man Utd. har prøvd med alle mulige manager- typer uten og lykkes, her blir det naivt og tro at f.eks Pochettino kan komme inn og snu alt. Man kan diskutere i det vide og det brede når det gjelder alle managerene United har hatt siden SAF ga seg, mulig Solskjær er rett mann eller mulig Pochettino kan være rett mann, men slik som klubben driftes nå vil ingen ting endres med en ny manager. Her kommer man ingen vei før styret, Glazers og “the main man himself” Ed Woodward tar noen runder med seg selv og faktisk finner ut om deres visjoner samsvarer med klubbens visjoner slik at man jobber mot at Manchester United er tittelkandidat neste sesong.

Som Sir Alex sa:Stand by your manager, men for deg Ed Woodward er det på tide og forlate posten!

United 4 life 

 

Det hadde vært spennende å se Jack Grealish ikledd en United drakt

Her er Bård Groenhaag sammen med United legenden Bryan Robson

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker og komme nærmere på leserne her på Unitedtim. Jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Denne gangen er det United supporteren Bård Groenhaag som er intervjuet her på Unitedtim.

Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

Navn: Bård Groenhaag

Alder: 40 år

Bosted: Lindås pdd (Frøya fom. 20.januar)

Sivilstatus: 3 barn og en uengasjert samboer, jobber som aktivitets- og spillerutvikler for Frøya Storhall.

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

For min del startet det når jeg var en pjokk på rundt 9 år. Storebroren til en av lekekameratene mine var ihuga United fan. Husker han hadde masse postere på rommet sitt, sammen med både drakter, skjerf og sengetøy. Og etter å ha sett en kamp på tv hvor United spilte, så var valget enkelt: det ble rødt og det ble Manchester United. United slo for øvrig Middlesbrough 1-0 hjemme i den kampen, Bryan Robson scoret vinnermålet.

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Siden 10 september 1988. Så snart 32 år.

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Har hatt opptil flere favoritter gjennom et etter hvert middels langt supporterliv. Det hele startet med Bryan Robson, naturlig nok etter at han scoret det eneste målet i den aller første kampen jeg så. Men for en spiller, for en kaptein, for en leder. Jeg var så heldig å få møte han på supportereventet i Bergen i 2018. Stort!!!

Etter hvert falt jeg for Lee Sharpe som virkelig trollbandt meg. Med tre mål mot Arsenal i Liga Cupen i 1990 ble han en fort den nye favoritten. Leken spiller, synd skadene gikk utover karrieren hans.

Da Beckham introduserte seg selv med ett vanvittig mål fra midtbanen mot Wimbledon i 1996, overlappet han ganske bra siden Sharpe nylig var forlatt klubben. For en fot, for ett ikon, for en spiller. På mange måter mener jeg at Becks har blitt undervurdert av mange om hvor god han egentlig var. Hårsveisen ble spart og brylkrem kjøpt inn.

Siden har det gått tråere på favorittspillerfronten, men spillere som Giggs, Ronaldo, Carrick, Evra, Vidic og Rooney har alle av forskjellige grunner funnet sine plasser i hjertet mitt. Og av dagens spillere er det Wan-Bissaka som ligger hjertet nærmest. For en “maskin” av en back, tar han steg offensivt blir han enorm.

Men den største av de alle for min del er Scholes. Det blikket og den fotballforståelsen han viste, samt sin ekstremt gode fot, satte alle i skyggen. En helt drøy spiller som aldri kan få nok “cred”. Rett og slett en klassespiller i sin reneste form.

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?

Vanskelig å komme unna «and Solskjaer has won it!» i 99. Uforglemmelig øyeblikk som United supporter og nordmann.

Tjenestegjorde i Telemark Bataljon på tidspunktet, satt på kasernen i tv stuen sammen med resten av kompaniet og så kampen. Fordelingen ¼ Unitesupportere, ¼ nøytrale og 2/4 alle andre (som holdt med Bayern for anledningen). Mye tyn fra den gjengen i drøyt 90 minutter, resten er historie!!! Ingen stor kamp av United, men DET øyeblikket var magi.

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Flere gode kandidater opp igjennom. Er jo en del klassemål som har blitt scoret, men det målet jeg mener er det beste totalt sett er van Persies volleymål mot Aston Villa i 2013, som var noe helt for seg selv. Sammen med pasningen fra Rooney må dette være ett av tidenes mål, og utførelsene samt resultatet mellom disse er til å få gåsehud av.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Har fått oppleve United live på Old Trafford ved to anledninger. Førte gang i 2011/12 sesongen i sesongens nest siste hjemmekamp mot Swansea (2-0, etter mål av Scholes og Young).  Andre og foreløpig siste gang i 2015/16 sesongen hjemme mot Southampton. United tapte 0-1 i en svært kjedelig kamp.

Av de to så er helt klart den første kampen det aller beste minnet, stort å være på Old Trafford for første gang og sammen med kompiser se favorittlaget sitt spille. Men det å dra på tur sammen med min bror Kim, som jeg har fostret opp som United supporter, og se kamp sammen var også kjekt selv om det dessverre sportslig sett ble nedtur. Vi får dra bort igjen snart.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Vanskelig spørsmål som nesten er umulig å svare på. Å definere beste spiller ut ifra ett gitt kriteria ville nok vært mye enklere. Er det pga det rent sportslige, påvirkningen og innflytelsen, målene, osv … mye å velge imellom. Det er vanskelig å luke bort store legender som Duncan Edwards, George Best, Bryan Robson, Eric Cantona, osv osv … Selv om jeg holder Scholes som min favorittspiller gjennom årene som supporter, vil jeg si at Giggs er den beste spilleren gjennom tidene for United, totalt sett. 24 år på førstelaget sier sitt, og med ett trofeeskap på størrelse med et IKEA-varehus har han vært med på hele oppturen som har skapt United til den enorme klubben den er. Riktig spiller på riktig tid og sted …

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da?

Mange kamper som stikker seg ut, men tenker at Spurs – United i 2001 hadde vært spesiell å sett live. Fra å blir rundspilt i førsteomgang og ligge under 0-3, til å fullstendig å snu det til den legendariske 5-3 seieren det må ha vært enormt å ha fått opplevd live. «Lads, It`s Tottenham» 😉

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Den største skuffelsen og nedturen må være måten klubben har fremstått på post Ferguson, både sportslig og driftsmessig, med eiere og en ledelse tilsynelatende uten fotballfaglig forståelse. En ettertid som har vært fullstendig karusell uten mål og mening, på konstant jakt etter raske løsninger og dårlige avgjørelser både på og utenfor banen.

Men det virker som om klubben nå har lagt en strategi med langsiktig tenkning med satsing på unge sultne spillere fremfor etablerte lykkejegere. Kanskje det er håp for at dette kan bli til noe stort om ett par tre år.

Hva er ditt verste minne som United supporter?

Aguero, Aguero, Aguero … det var tungt. Så United kampen hjemme sammen med broderen, når Tv2 skiftet sending var United mestre. Når sendingen kom tilbake, snudde City kampen. Ubeskrivelig den kvalmen som da spredde seg i kroppen. Bærer fremdeles nag og ett intenst hat mot Joey Barton som pådro seg ett fullstendig unødvendig rødt kort for QPR den dagen.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Vil tro disse tre ordene ville dukke opp i en eller annen form, sannsynligvis med mye foran:

Engasjement – Følelser – Kjærlighet

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere og tidligere United- spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Syns du gjør en fortreffelig jobb. Kjekt å følge en skikkelig dedikert supporter med hjertet på den riktige plassen. Stå på og gjør din greie.

Har du noen spesielle kampritualer på kampdag?

Ikke noe spesielt egentlig, eller kanskje … Blir å dra med seg en kald Cola Zero opp på tv stuen, høre på The Stone Roses pre match med “this is the one” samt noe chatting med brodern underveis må til. Mye følelser som må ut i løpet av kampene.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Akkurat nå er det den berømte 10eren som mangler. Det hadde vært spennende å se Jack Grealish ikledd en United drakt. En ekstremt spennende spiller, med en vanvittig fot og drive, pluss i margen for den fullstendige Beckham- vibben han utstråler. Looks and skills …. 🙂

 

Tusen takk takk for at stilte opp Bård 🙂

 

En fantastisk mulighet med Dimitar Berbatov

Reklame | D9B Clothing

Endelig er denne fantastiske muligheten på plass, ett meget spennende prosjekt som jeg har jobbet med en stund. Jeg har omsider fått på plass ett prosjekt sammen med selveste Dimitar Berbatov og hans klesmerke D9B clothing. Planen med dette samarbeidet er å teste det skandinaviske markedet, hans klesmerket har ett begrenset, men stort nok sortiment, og utvides etter Dimitar sitt eget ønsket fremover. Han skaper og tegner alle motivene selv i denne kolleksjonen som gir det ett sjeldent særpreg med personlige motiver. Selv sier han dette om sin kolleksjon:

“This project is a result of my need to be creative. I was artist on the pitch as well and I entertain the fans with the things I did there! But now I want to share with them my passion for drawing and creating. To give them some of my inspiration through the D9B brand.

Everything I’ve imagined is already a fact – high quality products! And through them I will be there too. Because the design is entirely mine – from the first touch to the message. Because this is not just business, it’s also emotion”.

Jeg har selv flere av hans produkter og for meg er det ren kunst, dere husker vel hans elegante touch på banen? Dette får du i en klesversjon nå og hans klesmerke er av 100% bomull.

Jeg håper at dere vil sette pris på dette prosjektet for lykkes jeg, lykkes vi. Jeg vil alltid tenke på leserne her på Unitedtim og kommer jeg nærmere Dimitar så gjør dere det også.

Sjekk ut nettbutikken hans D9B ved å trykke her 

Som er liten bonus vil jeg trekke ut to signerte United t-skjorter (Erik Nevland og Chris Casper) til to av dere som deler denne artikkelen, dette er ingen konkurranse, men en liten takk til dere som deler. Trekningen er på torsdag 23.01.2020 klokken 1900.

Her ser dere ett utvalg fra hans kleskolleksjon:

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

For og komme direkte til produktet over, trykk her

Vi høres 🙂

 

 

 

Gratulerer med seriegullet

I dag våknet jeg 0752, det var umulig å sove lenge så jeg spaserte rett ut på terrassen og hang opp “matchday” flagget…..Tankene var umiddelbart rettet mot dagens massive kamp og betydningen av denne kampen for oss supporter er enorm, tok United tre poeng ville den kommende uken bli vakker, alternativet ville bli det motsatte! Kampdag er for meg i den “vanlige” hverdagen ett høydepunkt og slike kamper som dagens kamp mot vår erkerival får kroppen til og spinne gjennom hele dagen. Tankene surret på hvem, hva og hvor, mens man egentlig bare er uvel gjennom hele dagen til man kommer i gang med disse kampene. En seier mot erkerivalen er ikke mer enn tre poeng, men den følelsen man får ved å slå sin største nemesis kan kun beskrives som perfekt! Dagens nøkkelord for Manchester United før kampen ville være tro, mot og selvtillit…. Jeg bryr meg aldri om hvordan man kunne eller kan slå Pool, det handler bare om å ta tre poeng, hvem bryr seg om det er fortjent?

Spiller Manchester United som dem gjorde på Etihad så ville dem vinne, spiller dem som dem gjorde mot Watford så ville dem tape..

Manchester United var klart svekket offensivt uten Marcus Rashford, men sånn er dessverre fotballen. Skademarerittet vil jo ingen ende ta, og ikke glem at United også fortsatt mangler McTominay og Pogba, og med tre sentrale spillere ute så var det opptil erstatterne og vise at de vil spille for Manchester United, også i fremtiden!

Kunne vært et ran til pause!

Merkelig omgang av United, hvorfor spiller ikke laget mer kynisk når Martial og James skal ligge på topp? Fred snappet vel og startet ufattelig mange angrep for United, men det stopper fullstendig opp når United- spillerne nærmer seg Liverpool sin 16 meter. Her kan United med større selvtillit og tro på egne ferdigheter utrette så ufattelig mye mer offensivt. Omgangen’s store spørsmål er hvorfor i all verden Williams skulle markerer Virgil på cornere? Den scoringen til Liverpool burde verdt unngått hvis f.eks Maguire eller Matic hadde markert han, men uansett leder scouserne 100% fortjent 1-0 til pause selv om Pereira får tidenes målsjanse fire minutter før pause. En liten fotnote her er at det er merkelig at dommeren ikke blåser med en gang da Virgil header ballen ut av hendene på de Gea, men her ser man nok et eksempel på at dommerne blir svakere med VAR, da dette gjør dem mer usikre med tanke på det og ta egne avgjørelser. Redningen de Gea gjør minuttet før pause er nok en bekreftelse på at en de Gea i form er verdens beste keeper!

Hva ventet i 2.omgang?

Starten var ni minutter med total rundspilling, men kampen setter seg mer etterhvert som omgangen går, selv om United taper fortjent 2-0 mot Pool så kommer jeg til å ha mareritt om den gigantiske sjansen Martial blåste over! Hvorfor han skal bruke all sin kraft kan bare han svare på. Uansett så tukter Man Utd. sin motstander mer enn nok til å score, men med den flyten Liverpool er i nå er det umulig og stoppe dem dessverre. For United leverte Fred en knallsterk kamp, men man ser fortsatt at man har ett stykke igjen før man kan kjempe med Pool og City om ligagullet, men det kommer allerede neste sesong. Akkurat det er jeg 100% sikker på!

Så med dette vil jeg gratulere Liverpool med sin første Premier League tittel, og nå havner dere i et celebert selskap sammen med klubber som Blackburn og Leicester som har vunnet den samme tittelen en gang.

13-1.

Et av Europas største hatoppgjør

Ett røntgenbilde fra sist jeg var hos legen 🙂 

Søndag braker det løs på Anfield, Liverpool tar i mot Manchester United til en av Europas største kamper og hatoppgjør. Det er uten tvil ett av de største hatoppgjørene for meg, jeg har sett United vs Liverpool flere ganger på Old Trafford og hver eneste gang man lander på Manchester Airport kan man kjenne på luften at noe stort er på gang. På selve kampdagen kan man nesten skjære ut biter av stemningen fra luften på en positiv måte. Jeg og fruen så Manchester United slå Liverpool 2-1 live på drømmenes teater, da satte vår egen “mancunian” Marcus Rashford inn begge målene. Manchester United var sammenhengene det dominerende laget, selv om Bailly sørget for at 75 000 supporters hjerter dunket enda raskere da han helt ut av det blå beinet ballen i egen kasse. Uansett så vant United som sagt 2-1 og folk var gale, folk stod igjen på stadion og klappet spillerne inn i garderoben og på vei ut av stadion hamret hjemme- supporterne i både vegger, skilt og gjerder i ren gledesrus. En av mange virkelige store opplevelser på Old Trafford for min del. Vi tok turen til samme kamp denne sesongen( 1-1) og selv om det dessverre ikke ble tre poeng var en magisk stemning fra a-å på alle andre områder.

Det er ingen tvil hvor mye en seier mot erkerivalen betyr…

Jeg intervjuet den tidligere Premier League dommerne Bobby Madley før jul (les intervjuet her) og vi snakket blant annet om lokaloppgjør og hvordan dette påvirker både spillere og fans. Vi var ganske samstemte om dette, samtidig så snakket vi også om hvordan dette har endret seg med importen av utenlandske spillere til Premier League. Tidligere bestod mesteparten av lagene ofte av spillere som ikke bare fikk spille for sitt lokale lag, men dem fikk også spille for laget dem var supportere av, dette var en stor del av det å bygge opp under den hatske stemningen mellom rivaler. Hvis man ser på troppene eller spillerne som skal bidra på søndag, så er store deler av laget til Liverpool utenlandske spillere som nok skjønner hvor stor kamp dette er, men dem mangler de viktige følelsene som ofte får dem til å “hate” sin rival. Hos Manchester United er størsteparten av troppen britiske spillere samt “homegrown” som vet hva dette betyr. For vår del så er det bare kjenne på den følelsen det ville gitt oss hvis f.eks vår egen “mancunien” Marcus Rashford hadde senket Liverpool igjen på søndag!

Gary Neville er jo kjent for dette berømte sitatet:

“I can’t stand Liverpool, I can’t stand Liverpool people, I can’t stand anything to do with them

Uansett så er det slike kamper vi supportere lever for som supportere, kampen som ses etter umiddelbart når terminlisten slippes før hver sesong..

For meg er dette det største “hatoppgjøret”, jeg liker hverken Liverpool som klubb, spillerne eller det å diskutere fotball med en Liverpool- supporter, det gjør jeg sjeldent, flesteparten av dem er så langt unna virkeligheten som det er mulig å komme, (sett bortifra sesongen i fjor og i år, hvor dem faktisk har vært gode). Til det er man for langt unna hverandre i forhold til hva som er eller har vært hverdagen de siste 30 årene i engelsk fotball.

For min egen del hater jeg ingen spillere eller noen fotballag, det å hate betyr bare at man tenker på dem… Men å mislike noe eller noen er noe helt annet  🙂

Uansett så er det de to mestvinnende klubbene i England som møtes og det legger ikke akkurat en demper på oppgjøret.

For store deler av fansen er det ingen tvil, inkludert for undertegnede: Årets verste kamp er på Anfield mellom United og Pool, samt den samme kampen med størst press på når det gjelder å vinne, er for meg uten tvil Manchester United vs Liverpool på Old Trafford!

 

# Let`sSmashThemOnSunday!

 

Juan Mata fortsetter storformen!

FA-cupen og omkamp, det å skulle spille en omkamp var kanskje det siste United trengte nå i ett allerede massivt kampprogram. Manchester United spiller sin kamp nummer 14 på 45 dager og flere er i vente før en liten nyhet ala` vinterpausen inntreffer, da har United spilt hele 18 kamper på under 60 dager. Det er selvfølgelig ikke optimalt, men som en klok Sir Alex sa: «Man blir ikke sliten av og vinne kamper». For min egen del var hodet mitt sikker på at United skulle slå ut Wolves selv om magefølelsen var veldig i tvil, dette baserer jeg på hvilket lag Ole Gunnar skulle ta ut og om han hadde søndagens kamp mot scouserne i bakhodet. Uansett hjemme på Old Trafford var og er vi som klubb nødt til å bygge opp ett fort igjen, samt skape den frykten som gjør at motstanderlagene skjønner at de skal tape, allerede i spillertunnelen.

En første omgang som ventet…

Denne omgangen startet vel som ventet, United bruker dessverre som oftest ti minutter på og komme i gang i sine kamper, denne kampen var intet unntak. Wolverhampton har blitt ett skikkelig godt lag med sin intensitet og pasningspill, og United henger tidvis etter selv om Man Utd. leverer en ok omgang. Spillerne viser masse løpevilje og både Mata og James kunne scoret, men igjen så ser man hvor viktig det er med kynisme foran kassa. Rett og slett en god omgang fra begge lag, men cup er cup og det kan fort bli små marginer som avgjør slike kamper….

Iskalde Juan Mata ….

2.omgangen starter rolig syns jeg, det så nesten ut som begge lagene lå og ventet på hverandre. James ypper seg vel en gang før United våkner, ett nydelig forarbeid av Martial som spiller Mata igjennom og for en scoring da folkens!? Han “venter” ut Ruddy så lenge at man neste trur han skal bomme før han chipper den iskaldt i mål. En klassescoring! Kampens største bekymring er at Rashford hinker av banen kort tid etter at han kom inn, mangler vi han på søndag er krise ett mildt ord. En annen som bør få sjansen videre er Juan Mata som virker å være i storform og formsterke spillere er noe vi trenger på banen

Bildet er tatt etter kampen mot Newcastle på boxingday med en Juan Mata i storform

United tar en kruttsterk seier mot ett meget godt Wolverhampton lag som vi alle bør være storfornøyd med, nå er det bare å fosse videre i FA-cupen 🙂

En “fun fact” som kanskje ikke alle kjenner til er at Wolves manager Nuni Espirito Santo var reserve-keeper for Jose` Mourinho sitt Porto da dem vant Champions League i 2004.

 

 

Lyst til å vinne en t-skjorte signert av Paul Pogba?

Hei alle sammen,

Jeg kjørte en en meningsmåling her på Unitedtim for litt siden og resultatet var ganske klart, så fremover så blir det færre konkurranser, men med flere premier pr konkurranse.

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte t-skjorter, disse er signert av enten en aktiv eller en tidligere Manchester United spiller. Den jeg trekker ut først får trøye nummer en og slik fortsetter det til alle tre er trukket.

Her er premiene i konkurransen:

Signert av Paul Pogba

Signert av Wes Brown

Signert av David May

 

 

 

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Trykk “liker” på artikkelen på Facebook

3: Skriv ” følger og liker ” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebooksiden Unitedtim ( ikke i kommentarfeltet på bloggen eller på min private FB-side)

 

Konkurransen varer frem til søndag 19.01.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Lykke til alle sammen

 

En unik aften med Roy Keane

Kvelden startet med et “meet & greet” med selveste Roy Keane

For en kveld det har vært i Bournemouth, egentlig er jeg ordløs og jeg sitter igjen med så mange inntrykk etter ett personlig møte med kapteinen over alle kapteiner. Roy Keane var fullstendig gal på en måte som gjør at man bare må elske han og jeg kan si at han enda er fullstendig gal på en kjærlig og herlig måte. Fy flate for en fyr og så mange kule historier han fortalte. For og si det sånn, mannen har ett håndtrykk av jern, men det gjengspeilet han vel på banen! Keane sa jeg var fullstendig gal som hadde reist helt fra Norge for og treffe han, for øvrig spurte jeg han når han kom tilbake til United, men da smilte han bare 🙂

Her er noen bilder fra starten på kvelden:

Møtet med Roy Keane var ubeskrivelig.

En signert drakt og ett signert kapteinsbind av Roy Keane

Etter møte med Keane var tiden inne for den mest innholdsrike Q&A jeg har vært på, Roy fortale mange historier og her er ett utdrag:

Keane vs Vieira i spillertunnelen:

Her startet egentlig hele episoden mellom Vieira og G. Neville i spillertunnelen noe tidligere, mens Keane var ett annet sted, men som Keane sa: “Neville var ikke av de tøffeste så jeg måtte stille opp for han”, sa han med ett glimt i øyet 🙂

Hvor nærme han var å signere for Blackburn Rovers:

Han ble kontaktet av Kenny Daglish da han spilte for Nottingham Forest, Kenny ba om ett møte og i etterkant av det ble de enige om betingelser etc, at han skulle signere for Blackburn. En fredag “shaket” dem “hands” og Keane skulle signere uken etter, men det som skjedde så var at Sir Alex ringte han den samme helgen og spurte om han hadde skrevet under for Blackburn noen han ikke hadde gjort. Resten er vel historie og Keane signerte for United. Her la Keane til at Daglish klikket i vinkler og skulle både saksøke og ta han. Hehe …

Keane vs Haaland episoden:

Det hele startet med at Keane hadde prøvd å takle Haaland, men feilberegnet og ble kneskadet selv. Mens Keane lå nede kom Haaland bort og skreik til han at måtte slutte å “fake” og pelle seg opp. Roy Keane sa at han aldri gikk inn for å skade spillere, ta dem ja, men aldri skade dem. Noen dager før Keane tok den “berømte” taklingen på Haaland hadde United tapt mot Bayern og United slet mot City (kampen endte 1-1) så Keane sa han var litt grinete og kanskje ikke der han burde være. Uansett så har han aldri angret ett sekund på at han taklet Haaland og at han måtte legge opp grunnet den taklingen er TØV! Han spilte landskamp noen få dager etterpå. Mvh Roy Keane

En magisk kveld er dessverre over, men minner for livet er skapt 🙂

Et helt nødvendig generasjonsskifte

Bildet er lånt fra Google

Det er mange som spør meg om hva jeg synes som tingenes tilstand i Manchester United, så jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker så vi kan ha en saklig diskusjon rundt dette. Det er tøft å være supporter om dagen sier mange, personlig synes jeg ikke det er tøft, utfordrende i perioder er det lengste jeg kan strekke meg til. Her er uansett noen tanker fra meg 🙂

Ble rollene undervurdert?

Det som overrasker meg mest er at klubben ikke valgte en manager med samme tankesett vedrørende bruken av unge spillere, det å skape stjerner som Cantona, Keane osv. og det å ha en tydelig spillestil da Sir Alex skulle erstattes. Man Utd. har hatt en klar visjon rundt dette, så hvorfor dette ble lagt til side ved ulike managervalg vet jeg ikke, mest sannsynlig ble kraften Sir Alex hadde som mennesket og manager undervurdert. Det høres kanskje rart ut for mange at en mektig mann som Sir Alex kunne bli undervurdert, men det jeg mener er at mange trudde nok at det fundamentet han hadde lagt ned i klubben ville stå i evig tid. Jeg har truffet en del mennesker og alle sier det samme: Sir Alex hvilte aldri på laurbærene og må være en av historiens største vinnerskaller. For meg virker det som at når han dro fulgte visjonen med han, i tillegg forlot David Gill United samtidig og her hadde man en unik manager og en unik CEO som hadde ett unikt samarbeid seg imellom. Begge to dro klubben i samme retning med ett felles mål: Manchester United skulle være det beste laget i fortiden, nåtiden og fremtiden. For meg finnes det ingen grunn til og tro noe annet enn at dette ble kraftig undervurdert da disse dro.

Undertegnede med den tidligere CEO David Gill, bildet er tatt fra en veldedighetsmiddag på Old Trafford i 2019

Hva nå?

Dessverre begynner siste ligamesterskap i 2013 å bli en stund siden, United har vel heller ikke vært en tittelutfordrer siden. Etter Moyes og van Gaal forlot postene sine, og under Jose` Mourinho var jeg helt sikker på at vi skulle vinne ligaen igjen, dessverre tok jeg feil, men jeg står ved at hadde Jose` fått bygd et Jose` lag hadde United vunnet Premier League på hans måte, ser man tilbake på disse tre årene med portugiseren så er det en ting jeg tar med meg fra dette: 2.plassen i 2017/18 sesongen, en sesong som en av verdens beste og meritterte trenere beskrev som hans beste prestasjon i karrieren, folk lo av han etter den uttalelsen, jeg spør: Ler det samme menneskene enda? Neppe, Jose` er en av de smarteste managerene og jeg vil tippe at han så akkurat hvilken tilstand vår elskede klubb var i og som mange dessverre ikke klarte å se.

For meg et helt nødvendig generasjonskifte…

Hvem som er klubbens manager spiller ingen rolle for meg, her må visjonen til klubbens manager stemme overens med klubbens visjoner. Manchester United er en stolt klubb med stolte tradisjoner og det som har gjort klubben til dette mener jeg er den evigvarende sulten på å være best, tenke langsiktig og aldri leve på hva man har utrettet. Nå er Ole Gunnar Solskjær manager og det har jeg ingen problemer med. Det er gjort klare endringer i infrastrukturen innad i klubben, man har ett større fokus på ungdommene igjen og man henter spillere som kan være her over tid. En av tingene jeg er mest stolt over er talentutviklingen og bruken av spillere som Garner, Gomes, Chong, Williams og Greenwood og debutanter som blant annet Laird, Mellor, Bernard og Levitt. Her kan man legge ved to egenutviklede spiller ved navn Marcus Rashford og Scott McTominay, de har virkelig blitt klassespillere.

Spillere som Valencia, Fellaini, Sanchez, Lukaku, Herrera og Smalling har forlatt klubben og Young er muligens på vei til Inter, men dette var spillere som nærmet seg slutten av karrieren, ville videre eller ikke passet inn i Manchester United, og her vil flere garantert følge etter. Man kan jo ikke selge 10-12 spillere med en gang, man rekker jo ikke å hente inn reelle erstattere i samme tempo. Klubben har nå omsider( seks år for sent i mine øyne ) satt igang med et generasjonskifte som er helt nødvendig og dette vil ta tid, men gi klubben t.o.m sommervinduet så skal du nok se at ganske mye er gjort. Vi har alle tynnslitte nerver og tålmodigheten vi trenger i perioder er det kun kinesiske shaolin munker som mestrer omtrent, men ikke glem at Manchester United har hatt en 7,4,5,6,2 og en 6.plass siden 2013 som plassering i Premier League så ikke legg all skylden på Ole Gunnar Solskjær.

I mine øyne må klubben ha en definert visjon som skal være skrevet i stein og da må man hente en manager som står for det samme, det tror jeg Ole er, selv om han kanskje gjorde det litt vanskeligere for seg selv ved å selge for mange spillere uten og ha tilsvarende erstattere klarer, pluss nye spillere som skulle ta klubben videre.

Jeg vil legge ved her at jeg synes man burde slutte og si: se på Liverpool eller City for Klopp kom i 2015 og har fått masse tid og Pep ble nummer fire i Premier League i sin første sesong og har brukt ca  7 milliarder på spillerkjøp. For begge har både tid og penger verdt en avgjørende faktor, så hvorfor skal ikke OGS få mer enn en sesong før #OleUt?

Darren Fletcher med sine 13 sesonger og over 300 kamper for klubben sa nylig dette:

Ole Gunnar Solskjær kunne vært egoistisk og hentet spillere som kunne vært en kortsiktig løsning, men han ønsket det beste for Manchester United og har valgt en krevende vei. Han fortjener respekt for det

Undertegnede med Darren Fletcher før kamp på Old Trafford

 

Nå er det bare å krysse fingrene for ett eller to januar- kjøp så har jeg full tillit til at resten kommer til sommeren

 

God helg 🙂

 

 

 

 

 

Deg og meg

Julen er pakket bort, året 2020 er knapt en uke gammel.. Sportslig sett kunne ikke dette året startet verre, men hvis bunnen skal nås før det blir bedre så kan det vel bare gå en vei nå? Klart at man blir både nedfor og tom når United taper kamper og sorry at jeg sier det, men sånn er det bare og det er lite vi som supporter kan gjøre annet enn å ta vår del av jobben som kreves!

I går på Old Trafford spilte to av verdens største klubber, Man Utd vs. Man City, ett hatoppgjør som burde få fansen til å koke samt spillerne til å “fighte” med livet som innsats ute på banen, ikke noe av dette skjedde, men likevel skylder man på hverandre.

I mine øyne svikter vi supportere like mye som spillerne…

Før kampen kunne jeg lese i ulike forumer ting som: «dette blir stygt, jeg har ingen tro på seier eller dette er en tragedie av en klubb» ( sagt av en som sier han er  “unitedfan”)…  Det første jeg tenker på da er hva slags innstilling til kampen er dette? Trives man med negativ innstilling hvor man bare kan trykke hverandre og klubben ned når det er tøft? Manchester United har hatt en røff start på 2020 ( ja, hele to fotballkamper) man glemmer fort i fotballen og igjen blir det negative det som driver mange…

Jeg stiller disse spørsmålene:

  1. Hvorfor er tilskuertallet under gårsdagens kamp 69.023 ?
  2. Hvor er de siste 6 612 menneskene ?
  3. Hvorfor dropper tilskuertallet i en semifinale som i tillegg er derbykamp?
  4. Hvorfor koker ikke stemningen på Old Trafford gjennom 2*45 minutter?
  5. Hvorfor hyller du laget etter kamper som Spurs eller City kampen og så er det #Oleout etter gårsdagen?
  6. Hvorfor krever vi 110% innsats fra spillerne når man ikke gjør sin del som supporter?

Du kan ikke forvente å krysse havet bare ved å stå og stirre på vannet…..

Jesse Lingard spilte fra start mot City da vi vant 2-1 på Etihad, han leverte en solid innsats og da sa ingen noe fordi laget vant, men så fort United taper en kamp med han på banen blir han hakkekylling nummer 1! Akkuratt som Fellaini, Sanchez, Lukaku, Jones, Smalling og t.o.m Rashford har vært det i perioder, mannen med 18 scoringer og lagkaptein i går, har vært det tidligere når laget ikke vinner.

Fotball er ett lagspill, man vinner som lag og taper som lag! Bevar tankesettet enkelt når fotballen er vanskelig

Det beste vi kan gjøre nå er å legge gårsdagens kamp bak oss, fokuser på å slå Norwich på lørdag og fortsette det generasjonskifte klubben nå går igjennom, og jeg stoler 100% på prosjektet til Ole Gunnar.

Hvis noen synes jeg er naiv så kan jeg leve fint med det, Manchester United er en hel verden for meg og jeg lever heller med dem i motgang enn og leve uten dem.

United 4 life