Hvor er ambisjonene for Manchester United denne sesongen?

Denne kampen var vel den moralske finalen i årets Carabao Cup, men uansett en massiv kamp for begge lag. Jeg satt med en merkelig ro før kampen, om dette var på grunn av at United vant på Etihad nylig eller rett og slett fordi Man Utd er enten av eller på denne sesongen var usikkert. Mann for mann er City ett mye bedre lag, det har jeg null problemer med å innrømme, men leverer United fra øverste hylle som vi har sett i enkelte kamper denne sesongen burde denne kampen ha blitt en sikker H. I moderne fotball er det blitt så knalltøft å vinne trofeer så i mine øyne burde man prøve og vinne alt man deltar på, jeg tar heller ett trofe` i Carabou Cup en ingenting. Dette var jo en turnering som mange bortprioriterte i “gamle dager”, på en måte kan man si at Sir Alex gjorde det, men i min øyne ga han ungdommen tillit som er ett viktig fundament for klubben i dag.

Jeg husker tidlig på 90- tallet da det het Worthington Cup og siden da har mange klubber heller prioriterte FA-Cupen så ble denne omtalt som “worthless cup”. I dag er det mange som kaller denne for “mikke mus”-cup sikkert morsomt for mange det, men for meg er ett trofé ett trofé.

Bunnnivået er nådd for klubben..

Etter 1.omgangen var jeg sint, såret, skuffet, forbannet, fortvilet og deprimert. Kan noen fortelle meg hvorfor 11 spillere bryter fullstendig sammen mentalt og fysisk på 0-1? Man Utd. leverer mer enn bra nok på banen fram til B.Silva leverer ett kremmerhus av en scoring! Jeg nevner ingen navn, men midtforsvaret leverte ett forsvarspill på nivå med hva man kan forvente av et middels Championship lag. Det var ingen lidenskap eller innsats, laget var fullstendig blottet for samspill og plassering. Dette var klasseforskjell og dessverre ny mat for #oleout fansen. På en syk og vridd måte kan jeg forstå det, da Ole har ansvaret. Dette er uakseptabelt av en klubb som Manchester United!

Hvis klubben ikke kjøper forsterkninger i januar så er det fullstendig mangel på ambisjoner denne sesongen!

For første gang i livet gruet jeg meg til 2.omgang, man ser hvordan tilstandene egentlig er på laget om dagen da alt Manchester United kunne sette inn i denne omgangen var Matic` og Gomes grunnet skader og sykdom. Stallen er dessverre altfor liten til å tåle dette og jeg håper av hele mitt hjerte at klubben henter noen forsterkninger med en gang. Man må ikke alltid tenke langsiktig når det brenner under føttene på deg. Ole Gunnar har ansvaret og må løse dette, mitt råd er å sveive øksa over en spiller eller fire. Selv om Rashford scorer ett fint mål og United “vinner” 2.omgangen så kjenner jeg ikke igjen mitt elskede Manchester United, men det har jeg ikke gjort siden 2013

Uansett,

One Love

Lyst på en helaften med klubblegenden Bryan Robson?

Reklame | History of Legends

Jahn-Sigve Andersen, mannen bak History of Legends med Bryan Robson fra et tidligere event

Nå har du muligheten til å møte klubblegenden Bryan Robson i Norge. History of Legends (se facebook-siden deres her ) har fått på plass en fantastisk avtale med en av de største klubblegendene Manchester United har, nemlig med selveste Bryan Robson!

Nå kan du oppleve en av de mest markante lederskikkelsene i Manchester United`s historie i Tromsø. Bryan Robson vil fortelle mange historier fra hans karriere i United og England samt han vil se på storkampen Chelsea- Manchester United med alle sammen. Se link og informasjon pluss billetter til arrangementet her og her.

De med oppgradert billett kan oppleve “alenetid” med Robson i hele 60 minutter før showet.

En ekte klubbhelt……

Bryan Robson er med sine 13 sesonger og over 450 kamper en sann klubblegende, han kom fra West Bromwich til Manchester United i 1981 for 1.5 mill M P som faktisk var en sum som gjorde han til Englands dyreste spiller den gang. Han har vunnet Premier League, FA Cupen og Cupvinner-cupen samt Super Cupen med Manchester United.

Bryan Robson vil alltid bli sett som en av de aller største spillerne klubben har hatt og jeg har vært så heldig å ha truffet han flere ganger, han har alltid tatt seg tid til fansen så dette blir garantert en uforglemmelig aften med en sann klubblegende og en barndomshelt for mange Manchester United supportere.

Ha en fantastisk aften  🙂

 

 

Jeg tror det ikke før jeg ser han..

Syv Premier League titler, fire FA-Cup trofeer, en uforglemmelig Champions League finale i 1999(hadde dessverre karantene) og nesten 500 kamper for Manchester United oppsummerer en fantastisk karriere for kapteinen med stor “K” og en leder som ikke vokser på trær. Roy Maurice Keane, født i Cork, Irland, var og er ett av Sir Alex Ferguson`s beste kjøp gjennom tidene. Han kom til Manchester United fra Nottingham Forest for noe som den gang var en rekordsum på hele 3,75 millioner pund sommeren 1993. Han var virkelig en lederskikkelse på banen og man kan bare forestille seg hvordan han var i garderoben. For meg en av tidenes beste defensive midtbanespillere som i 12 sesonger “eide” Man Utd sin midtbane. En sann kriger og kaptein som alle lag hadde/har behov for og som alltid vil være savnet på banen.

Jeg har aldri truffet Roy Keane før…..

Noen har kanskje sett det da jeg la det ut på Snapchat på Julaften, jeg hintet vel ganske klart til fruen om hva jeg ønsket meg til Jul og tydeligvis har jeg vært snill i år for jeg fikk det jeg ønsket meg. Førstkommende lørdag setter jeg kursen for England og Bournemouth for følgende event :

Link til eventet (ikke sponset) finner du her

Dette eventet befinner seg som sagt i Bournemouth og jeg reiser over fra lørdag til søndag, reiseruten er Gardemoen til Gatwick, for så og ta buss videre til Bournemoth. Siden jeg bestilte både fly og buss før jeg i det hele tatt hadde ro i kroppen til å finne den raskeste ruten så kan man vel si at det ga meg en smule “backfire”. Årsaken er at den raskeste ruten er Gardemoen-Heathrow og så buss derifra, bussen fra Heathrow tar 1 time og 20  minutter, mens bussen fra Gatwick til Bournemouth tar hele 3 timer og 45 minutter.. Ha ha … Uansett så er det verdt det uten tvil og jeg kan ikke tro det før jeg ser det, endelig skal jeg få møte Roy Keane for første gang #gåsehud… Jeg har “meet & greet” billetter slik at jeg får treffe han før showet som blir etterfulgt av en Q&A fra hans karriere. Jeg kommer selvfølgelig til å dele dette på sosiale medier hvis jeg ikke besvimer mens jeg venter på ham…. Ha ha ….

See you Keano😍

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier 

  • Facebook trykk her
  • Instagram trykk her
  • Twitter trykk her
  • Snaphat trykk her

Ha en flott uke alle sammen 🙂

Hvorfor skaper vi ikke et samhold?

Jeg beklager på forhånd hvis jeg tråkker noen på tærne med dette innlegget da jeg etter beste evne prøver å behandle mennesker med respekt. Jeg er alltid glad i en diskusjon, men nå har faktisk en del United- fans mistet fokus i mine øyne og jeg kan skrive om dette til det kjedsommelige, men det er så viktig!

I går spilte United 0-0 mot Wolves som er ett av de bedre lagene i PL. og som vanlig skyter enkelte fra hofta. Supporterklubben måtte stenge kommentarfeltet kampen før, noen av kommentarene er så stygge at dere som skriver burde skamme dere! Hver eneste kamp kommer det samme skvipet opp og frem, så fort man ikke vinner en kamp er det “Ole ut” som gjelder, hvor er tålmodigheten? Hvor mange managertyper skal vi prøve? Vi ser alle at klubben ikke er seg selv, men det har den ikke vært siden 2013. Under Ole Gunnar er det tatt grep vedrørende intern infrastruktur, det er tatt grep om hvor klubben skal de neste 10-15 årene samt at Ole Gunnar har fullstendig tillit fra styret. Med managere som Moyes, Mourinho og van Gaal var det nytt støtteapparat, nye spillere som ikke var United- DNA og en spillestil som kun var den gjeldende managers filosofi. Under Ole Gunnar er det helt motsatt, han jobber med å etablerte spillere, unge spillere for fremtiden og gir du han sommervinduet så vil vi garantert se høstingen av dette pluss nye spillere som løfter klubben til toppen av engelsk fotball igjen. Hver så snill og se på spillerne klubben har, alle skadene som har vært pluss ett knalltøft kampprogram med en liten stall. GI DET TID! Det er spennende å lese forskjellige meninger og synspunkter, oppstillinger samt kjøp og salg av spillere, men jeg detter fullstendig av når man f.eks tror at det å sette Pogba i en tier- roller gir laget gull og grønne skoger. For meg handler det om og bygge ett solid fundament som klubb som igjen vil skape resultater og trofeer over tid i mange, mange år fremover. Hvis dere tar en kikk på f.eks City og Pool så er disse knallgode lag i dag, men jeg ser ingen lagbygging for fremtiden heldigvis og jeg tipper disse lagene faller sammen når Klopp drar til Bayern og Pep drar tilbake til Barcelona

Hvorfor er det alltid sånn at det man ikke har er det som tiltrekker noen?

Hvorfor vil mange ha Pochettino nå? Er det fordi han aldri har vunnet noe som manager som gjør det? Eller høres det mer “sexy” ut med en argentiner enn en nordmann? Altså, alle mulige managere nevnes som har hatt en god sesong, det blir litt sånn som spillere, her er det flere spillere som har hatt en god sesong i Serie A eller franske Ligue 1, så hvis ikke Ole kjøper vedkommende er han både blind og dum. I mine øyne er det du som skriver dette som er det! Det at Pochettino er en god manager er det ingen tvil om, men han er ikke klubbens manager nå. La det ligge, for gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden og det ser man bare på alle manager-typene United har hatt. City har brukt uhorvelig mye penger på og komme ditt dem er i dag samt Liverpool har kjøpt ekstremt dyrt, men samtidig smart, og husk at Pep og Klopp ikke kom til sine klubber ifjor. Så jeg stusser veldig på at det var ok for dem og få tid, men kanskje deres supportere er mer tålmodig enn oss?

Hvorfor tror man på alt man leser?

Det finnes så mange journalister som er like troverdige som en tomflaske, men så fort vedkommende har en negativ ytring så biter dessverre mange på. En bønn fra meg er å være selektiv og kritisk til hva du trur på og hvis det ikke kommer fra klubben eller Andy Mitten så la det ligge. Rykter er ikke noen annet en drømmer eller mareritt.

Ett eksempel er dagens mest latterlige rykte fra Steve Bates i The Mirror, hvor han skriver at United skal by 45 MP pluss Lingard. Tøv, tøv og bullshit…  James Maddison er 23 år, britisk og er den spilleren som skaper mest i Premier League. Bare det at han er ung og britisk gjør at prisen på han starter på 75 MP minst….. Men igjen hva gjør man ikke for å skape klikk eller diskusjoner.

Hvorfor rakner samholdet totalt i motgang for enkelte?

Samholdet blant våre supportere i motgang skremmer meg, motgang er tøft for alle og kun den sanne kriger vil stå igjen. så til noe jeg har skrevet om så mange ganger før, en del supportere må hele tiden presiserer hvor lenge dem har holdt med United, men likevel er mange av disse de som fyrer hardest, why? For det første så er det ikke slik at dem som har holdt med klubben lengst er den som elsker klubben mest, det blir for meg som og si at kjæresten min er penere en din! I tillegg så stusser jeg veldig på at hvis du kom igjennom 70- og 80- tallet som supporter burde vel tiden siden 2013 være barnemat? Den yngre generasjonene som kun har opplevd tiden under Sir Alex er kanskje bortskjemt, men her, og jeg vet jeg har skrevet det tusen ganger, “vi lever i snitt ca 80 år som menneske på jordkloden, tror du dette kun vil gi medgang på fotballbanen?” Det og holde med ett fotballag er som ett forhold, det er mange humper på veien, men hvis man er sjelevenner står man sammen i tykt og tynt. Ekte kjærlighet vil alltid beseire.

Fra bunnen av mitt hjerte så skulle jeg ønske at vi Manchester United- supportere er bedre i motgang.

Jeg er deg og du er meg, sammen er vi et samhold.

Manchester United for life.

Skuffende kamp av United offensivt

Da var tiden inne for FA-cupen igjen, jeg kjenner at jeg er mer stressa enn før når United har kamp. Det er mulig ordet “stressa” er feil, men den uforutsigbarheten som Manchester United viser driver meg pent sagt til vanvidd. Nå er jeg dønn ærlig: Enten så er klubben blant verdens beste eller så prestere United som en middelhavsfarer i Premier League denne sesongen. Heldigvis, som jeg sier til alle jeg snakker med så er jeg heller glad for at United er svake mot dem svake for det anser jeg som ett “enklere” problem og løse, baksiden med dette er at man vinner ikke ligaen ved å slå topp fire lagene, den vinner man ved å slå resten.

Uansett var tiden inne for ett knalltøft cup-oppgjør på Molineux og cupene er jo det som kan redde sesongen til United så her var det jo bare å “gunne” på fra start eller? Jeg må si jeg stusset litt da jeg så startoppstillingen, for meg ett svekket lag fra midten og opp. Det er jo klart at Solskjær hadde tirsdagens oppgjør mot City i bakhodet, men det funket med to tette kamper i julen uten de store rulleringene, men klart det er en grunn til at jeg blogger og Ole er manager. He he..

Stillingskrig i 1.omgang?

Både ja og nei vil jeg si, begge lag spiller ok fotball, men det stopper fullstendig opp for begge lag når de kommer fram til motstanderens 16.meter sett bort i fra en fantastisk redning fra verdens beste 2.keeper Sergio Romero. Mason Greenwood viser tidvis hvilket supertalent han er, men han blir ofte for alene offensivt da laget ikke følger etter, ting som var dypt savnet fra 1.omgang var definitivt frekkhet og kynisme. Hvorfor i all verden er det ikke mer trykk på kontringene som har vært United`s styrke denne sesongen? Ett stort minus for dette United- laget er skuddstyrken, her er United unnskyld ordet “pinlig” svake, uten Rashford er det ingen som treffer på langskudd, men her kunne jeg tenkt meg å sett Lindelöf få sjansen, da han har en god skudd-fot han ikke har brukt siden tiden i Benfica?

Det beste i vente i 2.omgang?

Absolutt ikke, de første 20 minuttene var kliss like som hele 1.omgang. Bevegelser, men lite kreativitet! Manchester United er uhyre nære ved frisparket til Mata og skuddet til Marcus som gikk i tverrleggeren, man satt jo med en følelse av at energien skulle stige da nevnte Rashford og Fred kom innpå, men egentlig så endret ikke noe seg, akkurat det var meget skuffene. En ting jeg lurer på er hvorfor United alltid skal være nede med hele laget når det er corner imot? Her har United alt og vinne på å legge igjen en på topp for og ta en potensiell kontring. Ellers var det hyggelig å se Diogo Dalot tilbake på banen.

Skuffende kamp av United sett med offensive øyne og nå blir det dessverre omkamp i ett allerede knalltøft kampprogram!

Mange som ikke vet…..

Jeg har både skrevet og delt dette tidligere, men i den siste tiden så har dette “ordet” blitt brukt av både medsupportere og av andre grupperinger, kanskje tilfeldig, men tiden er inne for å dele dette(igjen). Mulig mange ikke vet så derfor synes jeg vi Manchester United fans som kjenner til dette skal spre denne informasjonen. Det handler ikke om å peke ute noen, men for meg så handler det om å dele informasjon som er en viktig del av historien til Manchester United ❤️

Jeg gremmes av å tenke på ordet og jeg blir uvel bare av å skrive ordet, men den siste tiden har jeg sett det i så mange kommentarfelt og i dag beskrev en dame jeg traff klubben Manchester United for “Manu”. Hver så snill folkens, jeg kan forstå at den yngste generasjonen supportere ikke har fått det med seg, men les dette og please del det videre så alle kan forstå betydningen av det forferdelige skjellsordet, dette må ta slutt en gang for alle, og spesielt blant United fansen.

De første sangene dukket opp etter flyulykken i 1958, historien sier at det startet hos WBA-fansen ifølge de som har fulgt klubben siden midten av 50-tallet da deres fans sang høylytt: Duncan Edwards is manure, rotting in his grave, man you are manure rotting in your grave.

Hvis du lurer på hva “manure” betyr så er det enkelt oversatt til gjødsel!! Jeg blir bare trist av slik adferd……

Dette var altså hets på det groveste av en United spiller (nå klubblegende) som døde bare 21 år gammel grunnet flytragedien i München. Bruken av “ManU” kommer altså fra noe av den styggeste hetsen i mine øyne som er blitt brukt på en idrettsarena.

RIP❤️

Jeg ber alle som elsker klubben om å gjøre slutt på bruke av dette “ordet”, aldri omtale klubben på denne måten og informer alle som bruker dette ordet (ikke alle vet). Klubben bør/kan omtales som Manchester United, Man Utd eller bare United som jeg bruker ofte.

 

Please del artikkelen eller kopier budskapet, samme for meg da det viktigste er at dette blir delt……..

 

 

 

Beste øyeblikk? jeg lander på the screamer in Moscow 2008

Navn: Marius Armando Kåresen
Alder: 36 år
Bosted: Fredrikstad

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Ryan Giggs er årsaken til at jeg valgte Manchester United.

Familien min var ikke veldig interessert i engelsk fotball og jeg hadde ingen eldre forbilder som prøvde å prakke på meg et lag. Jeg måtte finne min egen vei og i 1991 fant jeg magikeren fra Wales. Jeg så en mann storme nedover vingen, jeg så en mann rive forsvar i filler og en kommende legende. Så jeg spurte hvem er dette og hvem spiller han for. «Han heter Ryan Giggs sa de og han spiller for Manchester United» Dette ble starten på mitt livs lengste og om ikke alltid det viktigste så alltid uunnværlige kjærlighetsforhold. United har alltid vært der for meg og jeg har alltid vært der for United

Giggs,

Giggs will tear you apart,

Again.

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Siden 1991 til den dagen jeg dør.

«Going on up to the spirits in the sky,

It’s where I wanna go when I die,

When I die and you lay me to rest,

I wanna go on the piss with Georgie Best…»

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Her skulle jeg vel åpenlyst svare Giggs, men svarer likevel Paul Scholes. Hvorfor kan en spørre seg? Hvorfor ikke sier jeg.

Mannen som ga hele sin karriere til klubben, mannen som ikke hadde egen agent for hva skulle han med det. Mannen som sa minst, og heller lot beina prate og ikke preget media med skandaler. Mannen som kunne kontrollere enhver kamp og snippe en penny fra utallige meters hold.

Det var mange legender som spilte på samme tid som vår lille ginger og det var alltid en diskusjon om hvem som var den beste og største. Spillerne i mellom var ikke diskusjonen så het, da de var skjønt enig om at det var Paul Scholes.

Zidane ble en gang under et intervju spurt om hvordan det føltes å være verdens beste fotballspiller. Han trakk lett på skuldrene og sa at det visste han ikke, men at reporteren kunne høre med Scholes.

Denne lille store legenden ble hyllet av alle rundt seg, men forble nøktern og trivdes best utenfor rampelyset.

«He scores goals Paul Scholes”

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?

Det står mellom to øyeblikk – late in may i 1999

Eller – the screamer in Moscow 2008

Jeg lander på – the screamer in Moscow 2008

Jeg var i Manchester den kvelden og skulle se kampen på MEN arena sammen med tusenvis av andre United- supportere. Kampen var en thriller og på et tidspunkt måtte jeg sette meg ned da det svei til i brystet, kampen endte 1-1 etter fulltid. Straffekonken var et mareritt og jeg gråt nesten hele tiden, først da jeg var sikker på at alt håp var ute og så da jeg hikstende innså at vi var konger av Europa. Plutselige hadde jeg en klynge av elleville mennesker over meg. En på hvert bein, en rundt magen, en på hver arm og en haug over nakken. Alle skrek og hylte og det gikk sikkert til spille 500 liter øl da alt gikk til himmels.

Vi tok så til gatene og la på sprang mot Old Trafford, det var ikke vanskelig å finne frem da vi løp i tog midt i veien. Bilene blinket og tuta, folk hang ut av vindene med flagg og det hele føltes som en uvirkelig drøm. På OT var vi ikke de første og alle var så glad og hyllet klubben i sitt hjerte i et sammensurium av tårer og øl.

Jeg får frysninger av dette bare av å skrive om det, så ja, the screamer in Moscow it is🔴⚪️⚫️

«Anelka and John Terry fucked it up,

And we came home with the Eurepean cup”

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

And Solskjaer has won it- målet som ga oss det første Champions league trofeet. Et mål scoret av vår egen 20legend og den store prikken over i’en for mulig vår største bragd som klubb “The treble”.

«What a feeling, what a night»

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

19.Mai 2014 spilte Giggs sin siste kamp for United. Dette med en 3-1 sier mot Hull som spillende manager. Som ikke dette var stort nok så holdt han en tale etter kampen. Undertegnede var stum av beundring og har hele talen på opptak på telefonen sin.

Dette for meg overgår både seiere mot Pool, City, Chelsea, cup- kamper og CL- kamper. Det å få være tilstede og si farvel til en av de største legender noensinne sitter som brent på netthinna og vil følge meg for alltid.

«We don’t always win but we give it our all, so keep supporting us and the good times will come back soon. Thank you!»

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Jeg liker å snakke om de gamle gode heltene, Law, Best, Bobby, Stepney, Duncan osv.  Likevel blir det feil for meg å skulle bedømme dette på bakgrunn av noen jeg ikke selv var vitne til. Jeg følte jeg måtte plukke en spiller fra min egen tid og en jeg har sette utføre sin kunst live. Det sto mellom Giggs, Scholes, Cantona, Rooney og Ronaldo.

Valget havnet nesten med litt flauhet på Ronaldo, CR7- den mest komplette fotballspiller som noen gang har levd.

Hans stats taler for seg selv, alle målene, alle trofeene og måten alt ble gjort på.

Likevel var ikke dette nok til å kåre han som nr 1. Jeg måtte se på spillerne i detalj. Cr7 har få eller ingen mangler. Han har fart, skudd, pasninger, headinger, stamina og ikke minst denne spillerens fysikk. Jeg har sett dokumentaren “Ronaldo: tested to the limit” mange ganger og mannen er like mye maskin som menneske. Sammen med hans aura og sinnsyke vinnerskalle så ble han en knepen vinner blant resten av legendene.

-Viva Ronaldo-

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da?

Ja, jeg skulle ønske jeg var i Barcelona i 1999 og gjerne i Moskva 2008, dette hadde være helt magisk, likevel ikke stort nok. Hadde jeg fått velge en kamp så hadde det blitt 5-5 kampen mellom Manchester United – West Bromwich, Sir Alex Ferguson sin siste kamp som vår manager. Jeg så selvfølgelig kampen på tv og som så mange ganger før så rant tårene i strie strømmer.

«He was the leader, the agenda, the one to beat”

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Jeg vet ikke om jeg kan kalle det skuffelse da jeg visste det måtte komme, men jeg husker at det knuste United hjertet mitt.

19.mai 2013 dagen da Sir Alexander Chapman Ferguson fratrådte sin stilling som manager for Manchester United. Mannen som hadde ledet oss hele mitt United- liv og vunnet alt. 13 PL, 5 FA, 4 liga, 8 Shield, 2 CL, 1 cupvinnercup, 1 fifa W Club pluss en haug med midler, ting og personlige priser. Han gjenreiste en klubb som lå ganske brak og til tross for en del motgang i oppstarten lyktes han å skape en toppklubb i sitt bilde. Han var “the one to beat” og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke får oppleve en lignende karakter og storhet i min tid.

En era var over, alt det jeg visste om ble revet bort og hva ville komme nå? Fortvilelsen var stor og jeg var temmelig fra meg. Jeg hadde vokst opp med denne mannen, en trygg “god father” som alltid hadde kontroll og visste hva som måtte gjøres. Det høres sikkert rart ut, men det føltes som å si ha det bra til en god venn.

I sin avskjedstale på OT hyller han alle andre og kaster om seg med råd og visdomsord vi som klubb senere ikke har klart å leve opp til. Denne dagen sa vi også adjø til Paul Scholes noe som ikke gjorde dagen lettere.

«This has been the most fantastic experience of my life. Thank you» roper SAF utover anlegget på drømmenes teater og publikum går helt av hektene. Du snakker nok en gang for meg sjef, du har gitt meg noen av min beste opplevelser og takk skal DU ha.

Hva er ditt verste minne som United supporter?

5.mai 2018 ut på kveldingen kom den grusomme beskjeden om at Sir Alex var alvorlig syk og lå på sykehus. Nyheten om at den store mannen hadde hatt hjerneblødning sprede seg raskt og det ble helt mørkt. Jeg satt klistra til sosiale medier desperat på jakt etter nyhetene om at det ikke var fatalt. Selv om det nokså raskt kom ut en beskjed om at operasjonen var vellykket  føltes dette tidsrommet som en evighet. Skulle det store idolet mitt dø? Ville han få permanente skader og kom jeg noen gang til å se den røde nesen hans på OT igjen?

Jeg snakket ikke med noen den kvelden og ble så nummen at jeg ikke klarte å felle en tåre en gang. Dette var et mareritt og går andre mindre hyggelige fotballopplevelser en høy gang.

“Because, every single one of us loves Alex Ferguson»

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

3 ord er ikke min sterke side, men skal prøve å være kort.

  • Lidenskapelig/ekte
  • Nokså gal/
  • 110 prosent dedikert

United er mer enn bare en hobby for min del og mer enn en livsstil. Jeg bruker daglig en del tid på ting relaterer til klubben og legger mye stolthet i å være en beinhard supporter.

«For the love not the glory»

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere og tidligere United- spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Syns egentlig du har dekket det meste, men moro at du lager intervjuer med random medsupportere som meg selv. Mange gode ideer og du holder god kok rundt en av dine større lidenskaper.

«Manchester is my heaven»

Har du noen spesielle kampritualer på kampdag?

Ja jeg har vel det, det spørs litt om jeg er på jobb eller har fri. Jeg bærer alltid drakt eller t-skjorte på kampdag, jeg har siden videoen kom, satt på «Sir Alex Ferguson – The Godfather» (et videoklipp på youtube). Er jeg hjemme tar jeg meg også et par øl og lader opp med sang og kamprop.

I senere tid tok jeg over Red Army Fredrikstad (en lokal supporter gjeng).

Der bruker jeg en del tid på å fyre opp chat, snap og Facebook- side på kampdag. Maser også på folk om å komme seg på O Learys Fredrikstad som er stampuben til RAF.

«United stand United»

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

I mange år var drømmen å hente hjem Ronaldo, og jeg har flere ganger følt meg snytt der.

Nå er jeg mer usikker på hva som vil være den ultimate signeringen. Jeg føler det er midtbanen våre som trenger mest oppmerksomhet. Vi trenger en spiller som kan holde ball, styre tempo, se de marginale mulighetene og utføre.

Et konkret navn vemmer jeg meg litt for, men håper og tror at Ole Gunnar har full kontroll!

In OGS i trust.

 

-ONE LOVE-

Hva er sosiale medier til?

Sosiale medier er for alle fra 13 år og oppover, i dag kjenner jeg knapt ett mennesket som ikke har en profil på ett eller annet sosialt media. Spørsmålet jeg stiller meg er:

Hva er sosiale medier til?

Jeg er selv meget aktiv på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter og Blogg.no, for noen er det sikkert mye, men for meg handler sosiale medier om å dele hendelser, opplevelser eller rett og slett lagre “minner”. For meg handler det overhodet ikke om hvem som har møtt den tøffeste personen eller hvem som har vært hvor på denne jordkloden.

Det handler om å dele, liker du det ikke så scroll videre. Så enkelt er det.

Så hva skal man si om sosiale medier? Jeg liker dem, jeg bruker dem, men det som irriterer meg personlig er hvordan enkelte bruker det, da tenker jeg på hets, mobbing og trakassering av offentlige personer eller av andre medmennesker samt supportere og ikke minst vår elskede klubb Manchester United. Jeg kan bare snakke for meg selv og det er det som er hensikten min med dette innlegget. I går var nok ett eksempel på hvordan det “koker” over for enkelte da Manchester United taper en enkelt kamp og man må stenge “kamptråden” fordi det brukes skjellsord om klubben, manageren, spillerne og ikke minst medsupportere. Jeg er dypt skuffet som jeg håper mange er over slik adferd, jeg beklager at jeg sier det, men hvis man elsker klubben så har man ikke slik adferd. Kjærligheten kan drive oss alle til vanvidd, men uansett så handler det om respekt for andre. Når man i tillegg opprettet “fake” aliaser for kunne holde på slik så har man mistet ikke bare retningen, men også kjærligheten til Manchester United.

Når ble det sosialt akseptert å trakassere, mobbe mennesker/spillere eller klubber fordi man er aktiv på sosiale medier?

Hvor er folkeskikken spør jeg? Hvis man har en nabo,venn eller bekjent som har en dårlig dag, løper du da inn å publiserer dette mens du gnir deg i hendene? Nei, så hvorfor gjør du det når du ikke kjenner vedkommende?

Som svoren Manchester United tilhenger er det naturlig at jeg leser mest om United i min hverdag, jeg leser og er selv aktiv på sosiale medier, men mobbing har jeg nulltoleranse for! For meg er stillhet det beste forsvar mot disse nettbøllene, ja, det er det dem er! Det er klart at fotballspillere, managere eller generelt offentlige mennesker er ekstra utsatt, det følger jo med ett slikt karrierevalg, men er det riktig at de må f.eks stenge sine sosiale medier grunnet hets som flere har gjort som følge av motgang?

Ikke fotballrelatert, men tenk hvor mange som synes det er gøy å mobbe Greta Thunberg fordi hun tør og stå for sin mening eller har ett pågangsmot som kun ett fåtall mennesker har. Uavhengig av hva jeg kan, synes eller mener om klimakrisen beundrer jeg Greta for sin kjærlighet til det hun driver med og verden trenger flere ildsjeler som hun, om man er en ildsjel for klimakrisen eller sitt lokale fotballag spiller ingen rolle da det viktigste er at det kommer fra hjerte med en naturlig lidenskap.

Den siste rasismesaken på Etihad mot Fred var bare pinlig, sånne fans bør stenges ute på livstid! Ikke relatert til sosiale medier, men relateres til pinlig adferd.

Hvordan slike episoder/hendelser blir normalt for noen vil jeg aldri fatte…

Det virker som folk glemmer at selv om man er aktiv på sosiale medier så kan man ikke si akkurat hva man vil, sorry, men slik fungerer det ikke! Tenk hvor mange barn og ungdom som blir mobbet av andre på sosiale medier! Hver ett godt forbilde og selv om United taper en kamp eller tre, så pust dypt før du hamrer løs på tastaturet. En god diskusjon liker vi alle og fotball er elsket av hundrevis av millioner over hele verden.

For mange er kritikk et ønske om endring, men det klarer man ikke å skape om mottakeren oppfatter det som ondsinnet. Husk at kritikk er destruktivt når man er vag eller usaklig, vilkårlig eller har en ondsinnet intensjon og ikke holder seg til saken. Ta hensyn til at folk er ulike og at det er rom for å tolke en tilbakemelding på flere ulike måter. Vi er mange som elsker Manchester United.

We learn as we live, gjør man ikke feil gjør man ikke nok og her er det viktigste å lære av det, det gjelder også meg og det gjelder alle.

Jeg synes vi alle skal tenke oss om før vi kommenterer på offentlige medier, vi er alle likeverdige mennesker på forskjellige plasser her på jorden, en regel jeg har er: “ville jeg likt/akseptert at noen skrev slik til meg?” Er mitt svar ja så tar jeg sjansen.

En ting som registreres er at noen sier dem skal droppe å se på United til dem blir bedre eller oppfordrer folk til og ikke dra på Old Trafford, til dere vil jeg si: “hold dere borte, dere er ikke verdige Manchester United”. Slike uttalelser er bare pinlig og bildet under illustrerer godt synes jeg.

Forskjellige meninger vil vi alltid ha og det er skulle bare mangle i en sport som elskes av så mange mennesker, men en bønn fra meg og sikkert mange er : Hold det saklig og konstruktivt, en god diskusjon settes alltid pris på.

 

Klubben skal støttes i gode og onde dager og hvis du tror at man ikke vil oppleve motgang gjennom 80 år som supporter er du passe naiv.

 

Love you regardless Manchester United 

Manchester United er sin egen verste fiende

Uansett hva 

Nytt år og nye muligheter venter Manchester United. Januar er full av knalltøffe kamper og dette året startet på mange måter med ett smell. Det å skulle møte Arsenal på Emirates er tøft for de fleste og for meg var mine største bekymringer hvordan Arsenal ville respondere etter sitt hjemmetap i forrige kamp mot Chelsea. Jeg håpet på at gutta var påskrudd med lynraske og effektive kontringer, og skulle man slå ” the gunners” borte så er vel det og ta dem i ubalanse ganske taktisk med tanke på kontringsstyrken United har. Paul Pogba manglet nok en gang og for å være helt ærlig så kan vel ikke dette bety noe annet enn at Real Madrid venter? Ny skade igjen? Hmm… Reiser han så håper jeg Ole Gunnar og Woodward har en erstatter klar umiddelbart for det og miste Pogba uten å erstatte han er ikke ett skritt videre. For meg er ingen uerstattelige, heller ikke Paul Pogba…

Nervene satt utenpå kroppen i dag..

Da var det tilbake til hverdagen etter dagens første omgang, nok en gang kommer United under først og nok en gang forsvinner selvtilliten totalt, om ikke det var irriterende nok å høre Alsaker lovprise hver eneste ting Arsenal gjorde, så kokte det mer eller mindre over for min del etter denne meget svake omgangen av United. Kan noen svare meg på hvorfor United som lag faller fullstendig sammen hver eneste gang dem slipper inn mål? Det er greit at selvtillit er alfa omega i dagens fotball, men for meg er det en fullstendig gåte hvordan elleve voksne menn mister all selvtillit etter 7,34 minutter. At Arsenal leder 2-0 til pause er det mest fortjente som har skjedd denne sesongen i Premier League! Ett United i form er blant verdens beste, men dessverre kommer “hverdagen” så altfor ofte som igjen viser at laget fortsatt har en lang vei og gå før man er tilbake i verdenstoppen.

For meg er Manchester United sin egen verste fiende..

Noe riktig har Ole sagt i pausen for spillerne hevet seg både to og tre hakk i 2.omgang, det som er skuffende er at United ikke får sin første målsjanse før i det 58. minutt ved Pereira som han burde gjort noe mer med, men dessverre så holdt det ikke helt inn. Fortsatt ser man en tropp med klare mangler, men ting tar tid dessverre. Arsenal ville det mest i dag og vant fullt fortjent, men Martial var meget positiv i 2.omgangen med sin solide innsats. Nå må man håpe på at spillerne lærer seg å være påskrudd fra start til slutt for slik det har blitt i Premier League nå så er det ikke ett eneste sekund man kan miste fokus.

Fred sitt frispark på overtid oppsummerte vel kampen for United på en grei måte…..

Neste kamp for United er borte mot Wolves på lørdag kl.1830 i FA cupen, forhåpentligvis reiser Manchester United seg.

United 4 life 

Football, eh! Bloody hell!

At denne mannen fikk egen tribune på Old Trafford skulle bare mangle

Sir Alexander Chapman Ferguson, den største manageren har bursdag i dag. Tidenes største manager som har levd og verden vil aldri se en slik manager igjen, hans vinnerskalle og evne til å skape gull av gråstein kan man ikke jobbe seg til, en slik egenskap er medfødt. Jeg har vært på flere Q&A hvor tidligere United-spillere har beskrevet han som en som aldri hvilte på laurbærene mer enn maks ett døgn. Jeg husker da jeg snakket med Jesper Blomqvist i sommer om hvordan han opplevde 99` finalen. Han sa at for spillerne var det fest og en slags utladning etterpå, men for Sir Alex så var det rett på jobb etterpå. Skal man være best konstant må man alltid trene som man er nummer to selv om man er nummer en, akkurat denne tankegangen og sulten tror jeg gjorde Sir Alex til den unike manageren han var.

“Det første året jeg var proff og manageren kom inn i rommet så ble jeg helt stille og satt skolerett, hvis jeg gikk i gangen eller trappen så snudde jeg hvis han kom. Jeg var definitivt redd for han”

-Sagt av Phil Neville om Sir Alex

“Om han har ett temperament, vent til han ser mitt temperament”.

-Sir Alex til pressen om Eric Cantona sitt rykte som hissigpropp

“Football, eh! Bloody hell!”

-Sir Alex Ferguson etter Champions League finalen i 1999

Sir Alex Ferguson er Manchester United og satte virkelig klubben på kartet…

For min del som fikk oppleve nesten hele SAF sin reise som klubbens manager så kan man vel si at jeg har vært privilegert som supporter, men samtidig ville jeg følt det uansett for Manchester United betyr en hel jordklode for meg. Da Sir Alex Ferguson ble ansatt som klubbens manager lå klubben helt nede på 19.plass, og hans første kamp som manager var mot Oxford den 8.november 1986 hvor Man Utd tapte 0-2, kampen etter spilte United 0-0 mot Norwich. Dette var bare to kamper, men selv ikke den mest optimistiske United- supporteren kunne spå de neste 26,5 årene. Jeg er overveldet både som mennesket og supporter over at jeg fikk oppleve denne magiske manageren.

En trofee` sanking England ikke hadde sett maken til…

En viktig ting mange kanskje ikke tenker på under SAF sin tid var at klubben hadde penger, men det var sjeldent at man kjøpte ferdige stjerner da Ferguson heller skapte dem, spillere fra “class of 92”, Keane, Pallister, Schmeichel og Eric Cantona er noen eksempler på spillere som ikke trenger noen introduksjon nå som deres United- karrierer er over.

Sir Alex Ferguson sin karriere i United på 26,5 år ga oss dette på 1500 kamper hvor han gjorde klubben til den største i verden og mestvinnende i England

  1. 895 seire
  2. En seiersprosent på 59,7%
  3. 38 trofeer, hvor hele 13 av disse var Premier League trofeer
  4. Hele 2 769 scorede mål som gir 1.84 mål i snitt, med ett grunnlag på 1500 kamper er det en vanvittig prestasjon.

Rett og slett en magisk manager og ett unikum på sitt felt..Ikke bare det at han førte United til ett ligagull eller to som flere managere har gjort, men tenk at han vant hele tretten ( ja 13 ligagull) i sin tid som klubbens manager. Jeg husker da Jose` Mourinho kom og tok to strake gull med sitt Chelsea, hva gjorde Sir Alex da? Jo, han svarte med tre strake ligagull! Det er så unikt og hans evne til og skape er helt uvurderlig, ja jeg sier skape og ikke kjøpe sine lag som en del lag foran oss på tabellen har gjort og gjør, for akkurat den evnen hadde kun Sir Alex og jeg takker han fra bunnen av mitt hjertet for alle disse magiske øyeblikkene han har skapt for oss som elsker Manchester United.

Mitt møte med Sir Alex Ferguson…

Jeg har vært så heldig å treffe Sir Alex ved en tilfeldighet på Manchester Airport i 2009, dette var som sagt ved en tilfeldighet da han stod ca 20 meter unna meg i sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, her står selveste Sir Alex sammen med oss “dødelige” mennesker. Jeg måtte gni meg i øynene før jeg skjønte at det virkelig var han! Jeg husker jeg trippet som en gal og at jeg måtte få til ett bilde med han. Aldri i livet om jeg skulle la den sjansen går fra meg! Da han omsider kom bortover var det som jeg så lyset og himmelen var kommet for å hente meg, men da jeg fikk samlet meg spurte jeg om jeg kunne ta ett bilde med han hvor jeg forklarte at jeg var fra Norge og hadde sett på kampen mot Sunderland, (Man Utd spilte 2-2 mot Sunderland på Old Trafford) og han svarte: “Yeah sure….” Ett av mine største øyeblikk som United- supporter var i boks og bildet henger så klart på veggen hjemme 🙂

Gratulerer så masse med dagen Sir Alex Ferguson, du fortjener kun det beste 🙂 

Mitt største og beste minne under Sir Alex er da klubben svarte en viss Jose` Mourinho sitt Chelsea med tre strake ligagull, det budskapet var bare klokkeklart: Dont mess with us!

Som en enkeltkamp (bortsett fra 99` finalen) er det vel kampen mot Roma i Champions League i 2007 på Old Trafford som er det villeste jeg har sett på TV. Her tapte United 1-2 borte mot Roma i det første oppgjøret hvorpå Manchester United bokstavelig talt smadret Roma med hele 7-1 i returoppgjøret. Det var “matchday madness” for og si det mildt.

Jeg ønsker at dere deler deres største Sir Alex Ferguson- øyeblikk her i kommentarfeltet som en hyllest til den største manageren verden noen gang har sett 🙂

We salute you Sir Alex 🙂