Det er kanskje ett hatoppgjør for noen, men ikke for meg.. Det og hate er som å brenne ned sitt eget hus for å bli kvitt en rotte. Jeg tenker minst mulig på lag som Manchester City, Leeds eller Liverpool, å mislike er en annen sak, men det er som oftest skapt av supportere. Uansett er det kult å få ett oppgjør mellom United og Leeds, sist United møtte Leeds i en tellende kamp var da United knuste Leeds på Elland Road 2011 hele 3-0 hvis jeg ikke husker helt feil, så det er en stund siden.
Jeg sitter som ett lite barn gjør foran påskeegget sitt på påskeaften når det er kamp og selv en treningskamp er noe jeg virkelig ser fram til mens jeg nesten desperat venter på Premier League åpningen.
Det var godt å se flere spillere ta del i kampen for vi trenger en bred tropp i kampform i en lang sesong, men for en 1. omgang av gutta? Wow… ja, det er bare en treningskamp, men likevel ser man nok en gang en klar identitet på hvordan Solskjær og United ønsker og spille fotball, nemlig hurtig, høyt press og aggressiv fotball både offensivt og defensivt. Med 2-0 til pause etter scoring av Greenwwod og en ny fantastisk scoring av Rashford rett etter at Romero viser hvorfor han er verdens beste 2.keeper med en kjemperedning, så kan man vel trygt være stolte av sine “local lads”. I tillegg har James og Rashford hvert sitt skudd i stolpen og med en meget skuddvillig Pogba kunne det fort vært både 3 og 4-0 til pause…
Virkelig vakkert å se på.
2. omgangen var vel kanskje 10% roligere, men nok en knallbra omgang levert i mine øyne. Jones putter på ett nådeløst hodestøt på en corner og da Chong blir felt er jo Martial sikkerheten selv fra straffemerket. Og selv om United benyttet seg av 23 spillere denne kampen spilte alle på samme måten i det samme systemet. Det er noe å bygge videre på og OGS er virkelig inne på noe…. United vinner fullt fortjent 4-0 mot en av sine erkerivaler som alltid er vakkert å se på.
Chong, Gomes, Garner, Greenwood= class of 2020 ?
Helt rått å se United så langt hvert fall og laget virker både balansert og jordnært med en “hei dundrendes” innsats, men jeg har beina godt plantet på bakken inntil det spilles om poeng. Uansett, dette har vært deilig så langt:)
Da er tiden kommet for en ny konkurranse, denne gangen er det en Manchester United drakt signert av den svenske “treble winner” Jesper Blomqvist som er premien, i tillegg vil jeg trekke ut en “trøstepremie”, et signert kampprogram av Ronny Johnsen etter kampen mellom Manchester United og Chelsea sesongen 2018/19.
Konkurransereglene er som følgende:
1: Følg facebooksiden Unitedtim og trykk “like” på artikkelen.
2: Del konkurransen på din facebookside (del som “offentlig” slik at den synes for alle)
3: Skriv “likt og delt” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebook siden Unitedtim
Alle tre kriteriene må være fulgt for at man skal være gyldig deltaker.
Konkurransen varer frem til fredag 19.07.2019 klokken 13.00 og vinneren annonseres kort tid etter, vinneren får pm først.
Endelig!! Så sykt deilig, årets første pre-season kamp er her mot Perth Glory. Dette var for meg ikke bare en treningskamp, men det første skritt mot noe stort for Manchester United, regissert av en av verdens mest kjente nordmenn, Ole Gunnar Solskjær.
Resultat betyr ikke alt, men mye…
Isolert sett betyr ett resultat i en treningskamp ingen verdens ting, men med tanke på hva som skjer i vår elskede klubb fremover betyr det en del for å skape selvtillit, ro og ikke minst samhold før sesongen starter.
Perth Glory er regjerende mester i den Australske ligaen, men uansett burde dette bli en grei skuring av United og det ble det. En meget fortjent 2-0 seier som burde vært enda ett mål eller to større, men som første treningskamp gir jeg laget mer enn godkjent. Det er så deilig å se så mange unge og meget talentfulle spillere som Gomes, Chong, Greenwood og ikke minst Garner som forøvrig scorer på ett langskudd etter kun ett minutt på banen spille for Manchester United. Mason Greenwood burde vel også scoret i dag, men brenner tre sjanser (en i stolpen), men han viser hvilket enormt talent han er. Husk at han bare er 17 år…
James fikk vist seg fram glimtvis i første omgang og Wan-Bissaka viser klasse i den omgangen han spiller, men jeg synes alle leverer en god kamp/omgang i dag og scoringen til Rashford i dag er ren Van Nistelrooy klasse, en klasseavslutning basert på instinkt.
Det var virkelig deilig å se laget og alle spillerne igjen for nå er eventyret om Manchester United og Ole Gunnar Solskjær i gang..Endelig….
Onsdag klokken 13.00 er det hat-oppgjøret mot Leeds som venter for Manchester United .
Alexander Jensen er 34 år og har spilt for Deaf Manchester United, han er født i Drammen og oppvokst i Rødtangen på Hurumlandet. Han er i dag aktiv fotballspiller for Charlton hvor han representere deres lag for døve. Alexander har spilt for andre klubber som Derby, Oslo Døves, IK Surd og POK Athens. Han deltok i Deaf Champions League for første gang i 2012 og han var med på en 6. plass for Charlton nå i 2019. Han var også med på og ta en 3.plass i Champions League med POK Athens samt at han var med å vinne den greske cupen med samme klubb i 2016.
Til informasjon så gjennomføres intervjuet med tolk.
Du har vært aktiv fotballspiller siden 7 års alderen hvor du startet å spille med andre hørende, hvordan var den opplevelsen som døv?
Det var veldig vanskelig, jeg var jo døv og fikk ikke med meg ting som ble sagt når det gjaldt å se ting på banen rundt meg. Taktikk og spillestil måtte jeg få med meg på en annen måte, jeg ble ekstrem god på observasjon etter hvert. Min mor var alltid med meg som tolk på trening, kamper osv, utfordringen min var jo “bare” at jeg ikke fikk med meg ting som ble sagt, men min mor gjorde en fantastisk jobb. Det fungerte bedre og bedre etter hvert som tiden gikk og jeg lærte etterhvert hvordan jeg skulle forholde meg til de ulike lagkameratene mine under kamp og trening. Det var f.eks ikke så lett å få med seg når dommerne blåste i fløyten eller hvis noen ropte på meg, men klart når man er døv så blir f.eks sidesynet mye sterkere og instinktet skarpere så etterhvert som tiden gikk ble det bare enklere å spille med hørende.
Fotball handler mye om instinkt og bevegelse, føler du at du er mer konsentrert på banen da man kanskje ikke alltid “rekker” å kommunisere?
Ja, uten tvil, det å spille med hørende i starten styrket meg veldig som døv fotballspiller. Det var en veldig tøff start som jeg nevnte, men jeg ble eldre og fikk flere kamper under beltet så man kan trygt si at jeg hele tiden var i utvikling både som mennesket og fotballspiller. Det var litt som når jeg gikk på døveskolen, det er forskjell på hvor mye man hører som døv, men jeg hørte nesten ingenting og hvis f.eks noen snakket bak meg fikk jeg ikke med meg noenting. Man kan vel si at som døv fotballspiller er uten tvil det å spille på vingen/kanten mest strategisk med tanke på observasjon. Hvis jeg spilte spiss bøy det på andre problemer igjen, men tiden gjør oss alle klokere. Når dommeren blåste i fløyta og jeg da ikke hørte det observerte jeg adferden til både motstandere og lagkamerater.
Ditt England`s eventyr startet hos Derby da klubben oppdaget deg under en turnering i Holland, hvordan var det å bli oppdaget på denne måten?
Det var helt “amazing” og meget spennende, her drar man på en stor internasjonal cup i Holland for å spille for mitt daværende svenske lag, og så blir jeg oppdaget… Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det å bli fotballspiller var noe jeg virkelig ville satse på og noe jeg hadde drømt om som liten gutt. Det var en stor omveltning for meg som døv fotballspiller når man skulle spille i utlandet så jeg gikk noen runder i tenkeboksen før jeg signerte for Derby på lån i førsteomgang. Det var virkelig en stor overgang både for meg som spiller og mennesket, men jeg vokste veldig som døv fotballspiller under min periode hos Derby og man kan trygt si at det var en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse for meg.
Du var på lån hos den engelske klubben Derby da det øynet seg en mulighet for deg til å spille for Deaf Manchester United, kan du beskrive den følelsen da du forstod at du var på vei til favoritt klubben din Manchester United?
Det var vel etter en kamp for Derby hvor vi var ute å spiste hvor det kom en bort til meg og fortalte at døvelaget til United var interessert, jeg ble mildt sagt både sjokkert og overasket. Det første jeg gjorde var jo å sjekke opp om dette stemte og det gjorde det. Jeg var både sjokkert og glad:) Videre fikk jeg en e-mail fra klubben så kommunikasjonen kom raskt i gang. På Deaf Manchester United var ikke alle døve, vi var hørselshemmet på ulike nivåer. Klubben ønsket meg først over på prøvespill så jeg reiste over og fikk kontrakt etter vellykket prøvespill, det som var litt morsomt var at United først ville signere meg for 2 år, men jeg ville ta ett år av gangen så jeg signerte for 1 år først for og se hvordan det gikk. Nivået var tøft og man utviklet seg virkelig i en så stor klubb og her var det jo også flere som spilte for døvelandslaget. Signere for Manchester United får man frysninger av på en veldig god måte. Det var virkelig en stor opplevelse det og ikke bare signere for favorittklubben sin, men også for Manchester United.
Som United- spiller spilte dere hjemmekampene på det gamle og legendariske treningsfeltet The Cliff, hvordan føltes det å spille kamper der?
Det var en sann glede, bare det å sette sine føtter innenfor porten der fikk man gåsehud av. Det var rart, jeg Alexander fra lille Rødtangen i Hurum fikk æren av både det å trene og spille kamper på dette legendarisk treningsanlegget hvor mange virkelige store fotballspillere og trenere har vært.
Bildet er tatt inne på The Cliff
Bildet av Alexander inne på The Cliff
Det blir en del reising da du bor både i London og Hurum samt at du er en del i Sverige da dine barn bor der, det kan fort bli en travel hverdag med så mye reising, hvordan kombinerer du dette?
Først og fremst handler det om å ha ett godt samarbeid med min eks- samboer som er mor til mine to barn, og ikke minst med klubbene jeg spilte for i utlandet, her måtte det nøye og god planlegging til. Når vi skulle planlegge noe la vi kun en plan for en måned av gangen. Man kan vel si at kommunikasjon og samarbeid er to viktige nøkkelord. Dette er jo også grunnen til at jeg ønsket korte kontrakter for de klubbene jeg skulle spiller for, f.eks tilfelle noen skulle skje som tilsa at jeg måtte flytte hjem.
Manchester United er en ære å spiller for, har du ett spesielt øyeblikk eller hva er ditt beste minne fra tiden som United spiller?
Det var ett ærefullt øyeblikk da jeg trakk drakten over hodet for første gang, jeg er jo United supporter fra barndommen og hadde sett klubben mye på tv. Jeg trudde aldri jeg skulle spille for Manchester United, ett virkelig stort øyeblikk for meg som person. Bare det å spille for Deaf Manchester United var ett stort øyeblikk hele perioden jeg var der så jeg vil trekke frem hele mitt opphold i United som mitt beste øyeblikk i klubben.
Du spiller som vi har snakket om for London klubben Charlton i dag, hvordan gikk det i serien med dere?
Det gikk bra, vi endte på 6. plass og for en klubb som Charlton var både spillerne og klubben meget fornøyd. Man kan trygt si at man la ned en solid innsats for å klare denne plasseringen.
Champions League er en fantastisk turnering for alle som elsker fotball, hvordan er det og delta der som spiller?
Som du selv sier er jo Champions League en fantastisk turnering, den hellige gral av turneringer man kan delta på som fotballspiller. Det var virkelig en stor opplevelse og man fikk virkelig testet sine ferdigheter som fotballspiller i en slik turnering. Det var knalltøft, men samtidig så ønsker man jo og teste seg mot de beste som fotballspiller, rett og slett en stor opplevelse.
Du er Manchester United supporter fra barndommen av, hva var det som tiltrakk deg ved klubben?
Da jeg var liten skulle jeg se en kamp mellom Manchester United og Liverpool, United vant kampen og som liten var det veldig gøy og fascinerende å se hvordan United slo dem. I tillegg likte jeg draktene United hadde i 1992/93 samt at United hadde en knalltøff logo, så man kan vel si at det var en kombinasjon av disse tre elementene som gjorde at jeg ble Manchester United supporter. Noter her at min mor er Liverpool supporter så det har blitt noen diskusjoner opp igjennom.
Sesongen som United har lagt bak seg bestod av mange oppturer, men dessverre også mange nedturer. Hva slags forventninger til Manchester United har du kommende sesong?
Det vi har foran oss nå er meget spennende, det blir Ole Gunnar Solskjær sin første sesong hvor han er med fra starten av sesongen og han får satt sitt preg på laget, jeg håper og tror det vil fungere bedre for jeg har virkelig troen på laget. Det bør vel komme inn to spiller til som kan forsterke både startoppstillingen og hele spillerstallen for at United skal kjempe om Premier League gullet. Jeg krysser fingrene for laget, jeg vet at dem kan og klubben trenger virkelig stabilitet både kommende sesong og over tid. United kan som klubb bare bli bedre og bedre og det håper jeg virkelig at skjer.
Alexander overasket meg med en signert personlig gave, en treningsoverdel han fikk utlevert på sin siste dag i Manchester United
Du har jo spilt Deaf Champions Leage for flere klubber, hva er din beste plassering i denne turneringen og hvem spilte du for da?
Min beste plassering i Champions League var da jeg tok en 3.plass med POK Athens i Hellas, det var en helt “crazy” opplevelse, jeg vant også den greske cupen i 2016 hvor jeg scoret ett mål og hadde en assist i finalen. Man kan vel si at oppholdet i Hellas inneholdt store øyeblikk i min karriere.
Du har spilt i Norge, Sverige, Hellas og England, hva er ditt beste minne/erfaring så langt fra disse landene?
Det var krevende i perioder når man tenker på den generelle livssituasjonen man skal leve i, som ulike kulturer osv. Klart det var jo enklest å leve og bo i England som bare er helt fantastisk og jeg har lært utrolig mye, men man ble en erfaring rikere på mange områder for hvert sted man bodde. Mange tror at døvespråket er likt over hele verden og det er det overhodet ikke, forskjellig land har vært sitt døvespråk. En liten fun-fact som mange kanskje ikke vet om er at det t.o.m finnes dialekter på døvespråk.
Det å være fotballspiller kan være krevende nok på mange måter, hva synes du er den største utfordringen som hørselshemmet fotballspiller?
Største utfordringen er først og fremst kommunikasjon hvor man bruker øynene mye, mister jeg kontakten med mine medspillere mister jeg jo kontrollen, så man må være 100% fokusert hele tiden, og det er mentalt krevende i perioder. Sidesynet er en sans som døve utvikler mye sterkere enn hørende og som hjelper meg som døv fotballspiller. Tidligere ble folk overasket over at jeg kunne spille fotball, men da svarte jeg bare på døvespråk med humor at fotball spilles med beina og ikke ørene.. Hehe ..
Som du vet elsker jeg alt ved Manchester United så jeg må jo så klart spørre, hvor stolt var du trakk den berømte Manchester United trøya over hodet for første gang?
Min første kamp vil jeg aldri glemme, aldri.. Det og ta på denne magiske trøyen var en drøm som ble virkelighet, fortsatt klyper jeg meg selv litt i armen for og minne meg selv på hva jeg har opplevd som Manchester United spiller. Da jeg var en liten gutt fortalte jeg hele min familie at en dag skulle jeg spille for Manchester United, så etter min ankomst til Manchester var det en stolt person familien fikk bilde av iført en United drakt med Manchester United sine trenere. Man kan si at jeg satt meg ett tidlig mål, men selv om jeg er døv så nådde jeg min drøm og det er jeg evig stolt av. Følg alltid dine drømmer uansett hva.
Bildet er tatt fra kantina på The Cliff
Bildet er fra en treningsøkt
United som klubb går igjennom en stor omveltning om dagen, hvilken to spillere ville du hentet inn om du var klubbens manager?
Lucas Hernandez er en venstreback jeg alltid har hatt sansen for som jeg kunne tenke meg å se iført den berømte United drakten. Jeg kunne også tenke meg Harry Maguire, men Manchester United trenger ytterligere forsterkninger. Jeg tenker at midtstopper og midtbane er der United bør forsterke seg først og fremst for å ta ytterligere steg som klubb.
Til slutt, hva er ditt tabelltips for Manchester United for kommende sesong?
Jeg har alltid troen på Premier League gull uansett hva, men la oss si det på denne måten: “Svarer jeg med hjertet vinner United ligaen og svarer jeg med hodet blir United nummer tre i den kommende sesongen”.
Tusen takk til deg Alexander, det har vært meget interessant å treffe deg 🙂
Som de fleste sikkert har fått med seg satte United kursen mot Australia i går, på lørdag venter første match mot Perth Glory (klokken 13.00 norsk tid). Det var ufattelig deilig å se spillerne igjen, noen med ny hårfarge (Rojo) he he, men ikke minst smilet til gutta, både fra trening og på flyet. Det er jo ofte sunt å savne og selv om man ikke alltid ønsker det blir man jo litt “ny forelska” når man ser laget igjen. På plass var alle sammen minus noen spillere som enten skal leies ut eller ikke er med av familiære grunner, det var flott å se Wan-Bisakka, James og hele troppen rett og slett være på plass igjen. Det varmer mitt evige røde hjerte.
Jeg spør fordi jeg lurer: Hvorfor er så mange negative nå?
Jeg forstår ikke det, Wan-Bisakka og James har kommet inn, ingen skader bortsett fra Sanchez. Solskjær har annonsert at flere spillere vil komme inn og han har sagt at United skal trene på en måte som gjøre at spillerne skal løpe mest og jobbe hardest, dette er musikk i mine ører og husk hvordan det var i fjor under Mourinho og pre-season. Selv da United.no legger ut en artikkel som omhandler reise til Austalia hagler det inn med negativitet, ikke bare denne, generelt gjennom hele sommeren.
Hvorfor må Poga ,Lukaku eller Woodward “grilles” under hver artikkel? For meg er (les over) endelig preseason her og det er en GLADSAK og ikke noe annet, Pogab er United spiller og Lukaku er United spiller, begge er under kontrakt og skal følge den uavhengig av hva som skjer om 2-3 uker. Klart vi er alle enig om at spillere som ikke vil være i klubben skal bort, men jeg tviler på at Ole Gunnar tar med Pogba hvis han lager dårlig stemning og Lukaku er en av de mest proffesjonelle spillerne vi har i fotball Europa så for meg er dette nok en logisk handling av Ole Gunnar.
Hvorfor må mange se resultater før man tror ?
Det handler vel om håp tenker jeg, Solskjær ga oss ett håp og basert på sesongavslutningen virker det som om mange allerede sitter med fakkelen i den ene hånden og lighteren i den andre, det synes jeg virkelig er synd for er det noe klubben trenger nå så er det 110% støtte fra dag en. Forrige sesong er glemt i mitt hodet og sesongen 2019/20 startet for meg da flyet med trenerstaben og spilleren lettet fra Manchester Airport i går.
Fjoråret er pustet ut og 110% med tillit er pusten inn, jeg tror på OGS og jeg tror på fortsettelsen, skulle jeg ta feil bryr jeg meg fint lite om det. Drakter skal kjøpes inn, turer er i boks og er vi ikke i verdens beste by og ser United så er vi lenket foran skjermen hjemme på Skjetten. Troen og lojaliteten mister jeg aldri uansett hva som skjer og det gjelder heldigvis flesteparten av supporterne også.
Er virkelig United trege på overgangsvinduet?
Nei, jeg synes ikke det. To er allerede inne og flere vil komme, heller kvalitet enn desperate kvantitative løsninger. Ole Gunnar ville ha alle på plass, men det klarte ikke klubben, se ikke bort ifra at det tilsluttes ett par nye fjes på pre-seasoen touren. Av det jeg har fått med meg er det vel ikke så mange klubber som har hentet inn spillere heller av grunner som Nations League, U21 VM og ferie. I tillegg tar forhandlinger tid da agenter, klubber, advokater og spillere skal ha sin del av kaka. Ting tar dessverre tid, men hvis det ender godt er det verdt å vendte.
Jeg gleder meg til å se gutta igjen på lørdag. Ha en riktig god sommer folkens! 🙂
Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute ca 2 ganger pr måned. Har du et ønske om å delta i denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger 😊.
Navn: Henrik Andreas Pedersen
Alder: 22
Bosted: Møkland i Bø, Vesterålen
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter? Veldig godt spørsmål først og fremst. Grunnen til at jeg ble til Manchester United fan var da jeg ble kjent med historien til klubben, hvordan de ble til verdens største klubb, hva de står for og ikke minst de spillerne de har hatt, og folk som har vært en del av klubbens historie. Jeg har forresten også en pappa som er Ihuga United- fan, men for min del var ikke det avgjørelsen til at jeg ble fan av de Røde Djevlene. Å kunne følge med på det laget som jeg elsker, sammen med min pappa, er noe som bestandig betyr veldig mye. Det er alltid en fin opplevelse, uansett hvordan det går med laget. Verdifullt.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet? Jeg ble født den 23 desember i 1996, men det var ikke før i 2000/2001 jeg kjente litt på den interessen for fotballen. Da denne sporten facinerte meg, og ble mer og mer interessant å følge med på i løpet av den tiden, så var Manchester United det laget som klarte å fange meg. At en klubb klarer å «fange» deg ganske fort i barndommen, og at du føler at du må bare lære deg mer om klubbens historie, så føles det ut som at man har hatt et United-hjerte helt siden man ble født.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han? For meg er det mannen med 559 kamper og 253 mål for Manchester United, Wayne Rooney. Det å få sett en slik spiller i min tid, og fått opplevd alt det han har levert for klubben er noe som faktisk har betydd veldig mye for min del. Både som en ihuga United-fan og som person. Da jeg for eksempel spilte fotball i barndommen, for et lag som heter Sortland IL, brukte jeg faktisk Wayne Rooney som inspirasjon, og det var noe som bare fortsatte videre. Den dag i dag ser jeg opp til han.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Her er faktisk listen veldig lang hos meg, men det er en ting som har vært noe helt spesielt. For meg så var dette et øyeblikk der jeg måtte felle mye tårer, og som jeg lett kan se tilbake til. Det jeg snakker om er da Sir Alex Ferguson kom tilbake til Old Trafford etter han var igjennom kanskje den tøffeste kampen personlig, hjerneblødning. Alle sto sammen, ikke bare vi United-fans, men også fans fra andre lag, var bekymret og krysset fingrene for at det skulle gå bra med skotten. Det at den mannen kom tilbake etter å ha blitt frisk, også for å se sitt kjære lag, der alle applauderte han. Det har vært noe av det mest rørende og emosjonelle jeg har sett som United supporter.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Det har uten tvil vært mange sjuke og uforglemmelige mål. Det er mange som jeg har elsket, men om det er et mål som jeg sent vil glemme, og noe som var spesielt, er brassesparket til Wayne Rooney mot Man City. Det å se forbilde mitt score ett slikt mål mot erkerivalen på Theatre of Dreams + gjøre den ikoniske feiringen etter dette, det var virkelig stort å se på.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Huff, veldig, veldig godt spørsmål. Det har vært så mange syke, og elleville magiske kvelder på drømmenes teater, fra den ene prestasjonen og til den andre, sjuke opptredener og mål fra spillere. Det minne som spesielt sitter inne hos meg, og som jeg sent vil glemme, er kampen mot Arsenal i 2011 der vi vant 8-2. Her på denne tiden var det spillere som rett og slett blødde for drakten, ga blanke i hvem de møtte, fortsatte å gjøre det verre for motstanderen, gi absolutt alt for klubben og ikke minst at man brydde seg om å spille med klubbemblemet på brystet.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United spilleren i klubbens historie i dine øyne?
Ja, nå ble det bare mer og mer vanskeligere (haha). Nå har jeg både fått hørt om klubbkarrieren til spillere som blant annet: George Best, Sir Bobby Charlton, Roy Keane, Bryan Robson, Kongen selv Eric Cantona, Bryan Robson etc. Jeg fikk oppleve en del av Ryan Giggs, og David Beckham, og jeg vet hvor unike og fantastiske de også har vært for klubben. Pappaen min har fortalt meg spesielt mye om tiden med Eric Cantona, der United gjorde ett mye bedre kjøp enn det Leeds gjorde ett salg. Da beviser det hvor gigantisk, smart og fantastisk spiller han var for De Røde Djevlene, men for meg personlig faller stemmen min på Wayne Rooney. Ja, han er forbilde mitt, men jeg kunne ha ramset så utrolig mye til hvorfor jeg akkurat mener det.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Da må det nok være Champions League finalen mot Bayern München i 1999. Har sett mange videoer fra den kampen, for en fantastisk og uforglemmelig opplevelse det ville ha vært å fått med seg.
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?
Min største skuffelse er kanskje hvordan David Moyes endret filosofien til klubben, kastet ut noen av de som var under Sir Alex Ferguson, og begynte å gå etter sine egne premisser som var ødeleggende, da han kom inn som United-manager. I utgangspunktet hadde jeg troen på ham, siden han hadde enorm managererfaring fra Everton, og gjorde en flott jobb for dem. Da han begynte å kaste noen av Ferguson’s tidlige kolleger, og tok med seg halve stabben fra Everton, begynte skepsisen å stige hos meg. Fellaini var den eneste spilleren han hentet, lagspillet og prestasjonen hos enkelte spillere begynte å dabbe.
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Det aller verste minnet var årstallet 2012. Vi hadde sjansen til å vinne og bli ligamestere, det så lyst ut, men så var det Aguero… og når jeg ser den hendelsen med Joey Barton da han begynte med sin velkjente oppførsel på banen da, er den dag i dag, ennå irriterende å se.
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Ivrig, engasjert, og følelsesladd.
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
For å være helt ærlig så er jeg superfornøyd med alt du legger ut. Jeg har aldri brukt tid på å lese noe som helst blogg før, men det var før jeg hørte om denne fantastiske bloggen. Her ser vi både mye kjærlighet i det du skriver om klubben, måten du formidler ting på, viser fram ekte følelser, og gi oss lesestoff som alltid er interessant, og verdt å bruke tiden på. Det er rett og slett bare stas å stikke innom for å lese det du legger ut der. Ønsker deg alt det beste framover med bloggen, og lykke til med framtidige innlegg.
Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 2019/20 ?
Jeg håper selvfølgelig på en 1.plass, men nå er vi under en «prosess», der ting skal forbedres. Stallen skal skjerpes, vi vil ha inn spillere som skal/vil ønske å gi alt for klubben, unge og sultne spillere. Dette tror jeg OGS og resten av trenerstabben kan få til. Så, jeg har på en følelse at vi kommer på 3-plass i år.
Den følelsen som dukker opp da dommer`n blåser i fløyta for siste gang i sesongen er alltid meget blandet, hvordan sesongen endte avgjør så klart alt av hvilken forventning jeg har til klubben i overgangs-vinduet og inn mot neste sesong. Denne sommeren har jeg mildt sagt store forventninger både til hvem som skal inn og hvem som skal ut, men også til klubbens ambisjoner. Personlig er jeg ikke så opptatt av at klubben henter etablerte navn, her er definitivt det viktigste at klubben ikke bare henter spillere som vil spille for Manchester United, men spillere som er gode nok og som vil bli i klubben lenge. Det er for meg den rette kombinasjonen for at klubben vår skal lykkes og derfor tror jeg spillertyper som James og Wan-Bisakka vil matche United og visa versa.
Uansett i denne pengegaloppen som fotballen har blitt handler det også om og tørre å ta sjansen og ikke minst ha troen, så lenge United ikke har en utømmelig pengesekk som en viss nabo må man både kjøpe og tenke smart. Klart at Glazer familien med Woodward i spissen som er gniene på pengesekken hjelper ikke.
Hvorfor er det anderledes når United kobles til en spiller?
En ting jeg synes er merkverdig er spillere som ryktes til klubben, omtrent alle linkes til United, og den eneste som ikke på en eller annen rar måte kobles til oss er Lionel Messi. Det er vel normalt for aviser skal selges og mye baseres på klikk, men hvem elsker ikke “silly season” man er omtrent sur og glad hele tiden.. *hehe*. Det jeg stusser på fra pressen og ulike kommentarfelt er når spillere linkes til United så er dem ofte ikke gode nok og mange skriver at United burde heller gjort sånn eller sånn.
Ett eksempel er Daniel James, her var mange kritiske, men hadde Liverpool eller Manchester City kjøpt han hadde ingen sagt noe, eller ta f.eks Maguire da? Jeg har knapt hørt en United fan som har vært positiv til han (mye grunnet pris/kvalitet), men så fort Guardiola ville ha han ble han automatisk 25% mer akseptert og det skjønner jeg ikke.
1. Juli var spillerne tilbake på Carrington og snart er det avreise til “the land down under” Australia hvor første treningskamp venter mot Perth Glory, det skal virkelig bli deilig å se gutta igjen og ikke minst ny-signeringene ikledd den vakre United drakta. Det blir en sann glede, for reisen som venter United gleder jeg meg ufattelig til og den ærligheten Solskjær viser vedrørende økt trening og ambisjoner er bare herlig. Det er vel ikke uten grunn at ordtaket “no pain no gain” dukket opp.
Hva er viktigst?
Det er ganske synlig at United må gjennom ett generasjonsskifte slik f.eks Tyskland nå også må igjennom under Löw, dette var jo Sir Alex den best på i bransjen og ser man på Ole Gunnar sine to første kjøp ser dette ut som en gammel mester sin taktikk, ikke bare unge, lovende og sultne, men også gode nok til å fortjene en plass i stallen til Manchester United. Jeg leser ofte at United må starte på scratch og en ny grunnmur må bygges, men strengt talt så ille er det vel ikke? Her tenker jeg at det siste United trenger er å bygge en solid grunnmur, United har allerede den største stadion i England, den beste bortefansen og ett lag fullt av fantastiske fotballspillere.
Hvis man må bytte en dør og to vinduer i huset der man bor, må man da rive huset for og klare dette?
Overhodet ikke, så hvor er egentlig svakheten? Man kan kanskje se at United er svake i forsvar og på midtbanen, men United er i mine øyne like svake offensivt hvis man baserer det på kvaliteten innad i laget. Se bare på lagene i Premier League, hvor mange lag er bedre enn United offensivt på papiret? Ikke mange, men jeg håper James kan riste litt løs i det offensive for slik det var forrige sesong var det mild sagt tafatt. Her vil det jo også ligge forventninger til at Fred tar nye steg på banen da hans kvikke steg og arbeidsinnsats som han er meget dyktig på vil passe utmerket. Manchester United har unge og meget talentfulle spillere i form av Wan-Bissaka, Dalot, James, Rashford, Gomes, Chong, Greenwood og McTominay og man har De Gea, Shaw og Lindelöf som er etablert. Finner OGS ut av gåten Martial så har man fort pluss 15 ligamål pr sesong der og sommervinduet er ikke ferdig. For meg er grunnmuren uten tvil på plass. men for at det det skal bli “perfekt” eller “optimalt” trengs det noen spillere til inn det vet vi alle.
Manchester United har både det perfekte fundament og grunnmur og alt ligger klart for at den “rette” manageren skal lykkes, ting som tillit fra ledelsen og at all drar samme vei tenker jeg er de to viktigste nøkkelfaktorene for å lykkes. Her tenker jeg at tillit skaper tillit og så langt ser det bra ut.
Det blir ett flott sommervindu det er jeg ganske sikker på, mest fordi Solskjær virker å nyte tillit fra styret, men det viktigste er at han innser hvilken “tilstand” det er på laget og det er nok det viktigste man må innse hvis man skal komme seg videre. Potensialet i United er enormt og man skal ikke se bort ifra at ett knallhardt trenings-regimet gjennom sommeren får 2-3 mann ut til å se ut som nye spillere.
Mine siste to personlige ønsker inn er Koulibaly og Fernandes, enkelt forklart er at førstnevnte er ett beist i verdensklasse og sistnevnte er en skuddsterk klassespiller som vil passe perfekt inn i Solskjær sin offensive tankegang.
Da er tiden kommet for en ny tøff konkurranse, denne gangen er det en signert Manchester United t-skjorte av John Sivebæk, mannen som scoret historiens første Manchester United mål under Sir Alex Ferguson 🙂
Konkurransereglene er som følgende:
1: Følg facebooksiden Unitedtim
2: Trykk “like” på artikkelen på FB siden Unitedtim og skriv: “Liker og følger Unitedtim” i kommentarfeltet
Konkurransen varer frem til torsdag 04.07.2019 klokken 18.00 og vinneren annonseres kort tid etter, vinneren får pm først.
Da er vi kommet oss vel hjem fra Danmark, vi har lagt unna 114 mil tur/retur og håper dere setter pris på dette intervjuet som er en del av historien til Manchester United under Sir Alex Ferguson.
John Sivebæk var den andre skandinaven og den andre dansken i Manchester United, han ble et av Ron Atkinsons siste kjøp. Han fikk totalt 34 kamper for United og scoret 1 mål. Det som er spesielt med dette målet er at det var det første målet som ble scoret under Sir Alex Ferguson som trener. Sivebæk har spilt for klubber som Monaco, Saint Etienne, Pescara og Vejle hjemme i Danmark, han fikk 87 landskamper for Danmark og var en del av laget som vant EM i 1992. I dag driver han sitt eget agentselskap, “Sivebæk Sports Management” hvor han også er fotballagent.
Du startet din karriere i din lokale klubb Vejle BK, hvordan var det å være fotballspiller i Danmark på 80-tallet?
Jeg startet som du sier min karriere som liten gutt i Vejle BK som seksåring og fikk min debut i 1980, og jeg scoret faktisk som angriper i min debut på hjemmebane. Jeg fikk også min landslagsdebut for Danmark i 1982 mens jeg spilte for Vejle
Du har vunnet den danske cupen med Vejle, var det ekstra spesielt når det er klubben du startet ditt liv som fotballspiller?
Ja absolutt, det er alltid deilig med trofee og det skjedde første året jeg rykket opp som senior i 1981 for Vejle. Jeg vant Danmarks-mesterskapet og landspokal-turneringen med Vejle. Det var rett og slett kjempe stort for en lokal Vejle gutt å vinne sine første trofeer som fotballspiller.
Etter nesten 300 kamper for Vejle BK banket Manchester United på døren din, hvordan opplevde du det som spiller at United ville ha dine tjenester som fotballspiller?
Først var det litt vanskelig og tro at en klubb som Manchester United var ute etter meg, men jeg spilte en god landskamp mot Irland på The Lansdowne Road i Dublin hvor jeg scoret mitt eneste landslagsmål. Etter den kampen var det ca.10 klubber som var ute etter meg både fra England, Holland, Belgia og Tyskland og deriblant Manchester United. Når en klubb som United vil ha deg er det ikke noe å tenke på og det var rett og slett utrolig at en klubb som United ville ha meg. Manchester United sin manager den gang var Ron Atkinson som satt på tribunen å fikk se meg score ett mål og legge opp til to mål, så man kan trygt si at jeg ikke kunne hatt en bedre debut for Danmark og denne kampen endret mitt liv totalt på en positiv måte. Kort tid etterpå fikk jeg en offisiell henvendelse fra Manchester United og da var det bare å signere så fort klubbene ble enig.
Det er ikke alle som får det privilegiet å kunne signere for United, hvordan var følelsen når avtalen var i boks og du kunne kalle deg Manchester United spiller?
Det var en meget spesiell følelse for meg og min kone, vi kommer fra lille Vejle hvor vi begge har vår utdannelse fra. Det var meget overveldende at en så stor klubb som Manchester United ville ha meg og vi hadde aldri forestilt oss at jeg skulle få en slik utenlands-karriere. Det var litt overveldende hvor fort det gikk så vi var veldig nervøse og spente den gang på hvordan vi skulle tilpasse oss England, men dette er en helt vanlig prosedyre man opplever som fotballspiller. Her vil jeg legge ved at det har gitt meg så mye i livet at hvis du får en slik sjanse noen gang vil jeg oppfordre alle til å gripe den.
Du avsluttet karrieren i 1997 og driver nå ett agentselskap som heter Sivebæk Sports Management, hva var det som gjorde at du valgte dette som yrke etter endt karriere?
Det var faktisk ikke det jeg startet med rett etter karriereslutt, min svigerfar drev ett stort kontorforsyningsselskap og vi hadde snakket litt om at jeg skulle starte hos han da jeg la opp, noe jeg også gjorde. Vi drev det sammen i åtte år, og i 2004 solgte vi selskapet. Siden den gang har jeg jobbet som fotballagent, og i senere år har jeg startet mitt eget, Sivebæk Sportsmanagement.
Danmark har hatt mange spillere i verdensklasse, nå blant annet ved Eriksen i Tottenham, hva tror du kan være årsaken til at Danmark har hatt så mange gode fotballspillere i verdensklasse?
Jeg er ganske sikker på at det er på grunn av at vi starter veldig tidlig med talentutvikling og er meget dyktige til å utvikle unge fotballspillere på den rette måten. Spillerne blir tidlig utviklet både på det tekniske og det taktiske. Man ser mange unge spillere falle utenfor når dem reiser utenlands og her mener jeg vi er meget flinke på å forberede unge spillere på hva som venter dem. Pluss den danske fotballkulturen er veldig disiplinert kombinert med en ro som er meget viktig. Dette er det jeg mener er grunnene til at ett lite land som Danmark kan utvikle så mange verdensstjerner. Vi hadde jo f.eks verdens beste keeper i Peter Schmeichel som også var ett fantastisk mennesket.
Bildet er fra en av Sivebæk sine landskamper for Danmark og fotografiet er fra hans kontor.
Hvordan er det å jobbe som fotballagent i disse dager hvor penger ofte er en avgjørende faktor?
Det er vanskelig på den måten at penger dessverre har fått veldig stor makt, men jeg gjør ting på min måte når det gjelder å råde spillere som enten skal til utlandet eller fortsette her hjemme i Danmark. Jeg råder og forteller dem om ulike erfaringer som kan vente dem. Her tror jeg min karriere som fotballproff i ulike land gir meg en unik innsikt og erfaring som jeg kan dele når de skal videre i sin karriere. Dessverre er det mange agenter der ute som tenker for mye på penger, klart alle ønsker å tjene penger på sin virksomhet, men jeg er ganske sikker på at min karriere som fotballespiller, være utdannet innenfor skatt og økonomi samt jobbet som adm.dir. tidligere definitivt både styrker og gir meg den nødvendige erfaringen for og lykkes.
Du er kjent i Norge som mannen som scoret det første målet for Manchester United under Sir Alex Ferguson, hva synes du om det?
Det er jo meget hyggelig og stort selv om det bare var ett mål, men det er alltid hyggelig å være en del av historien. Målet var ett frisparkmål mot QPR og dette hadde vi øvd masse på. Det var rett og slett deilig og se den gå i mål! Det som gjør det meget spesielt for meg i etterkant er jo at dette målet var min eneste scoring for Manchester United.
Det er jo ekstra hyggelig for oss nordmenn at Solskjær er manager for United, har han overasket deg som manager til tross for den svake sesongavslutningen?
Han overasket meg hvert fall i starten, han snudde hele laget inkludert atmosfæren og det ble en helt annen stemning i klubben enn når Mourinho var der. Du så en helt annen spillerglede og frihet i laget. Dem vant vel omtrent alt som kunne vinnes pluss at Ole er en meget blid og positiv person og dette smitter garantert over på spillerne. Men plutselig begynte det å gå nedover uten at jeg helt forstod hvorfor, men mange av spillerne gikk nok tilbake til den samme mentale tilstanden som de hadde under Mourinho da det begynte å butte imot, og mange av spillerne leverte laber innsats ut sesongen hvor man slet med å skape de samme gode resultatene.
Premier League sesongen har vært en berg og dalbane for United, hvordan ville du ha oppsummert årets sesong for Manchester United?
Skuffende største delen av sesongen og selv om noe var bra avsluttet United også meget skuffende. Nå tror jeg det viktigste er at man «kicker» videre og prøver å forstå hva Ole Gunnar vil videre med klubben. Vil han fortsette med samme stammen eller vil han bygge videre. Det har jo vært mye snakk om Pogba og om han skal være med videre f.eks. Han er en fantastisk spiller, men noen ganger ser det ikke ut som han vil spille for United. En klubb som United må ha spillere som vil spille for klubben samt spille for klubbens manager, ellers vil man ikke lykkes. Husk at å ha spillere som vil være i klubben og er villig til og legge ned en innsats var en av Ferguson sine lykkeformler i Manchester United. Her spilte det ikke noen rolle hva man het, hadde man ikke hodet på rett plass var det rett ut.
United valgte Ole Gunnar Solskjær som sin permanente manager etter en meget imponerende start, synes du det var ett korrekt valg eller burde klubben ha gått for en mer erfaren manager?
Nei, jeg synes Ole Gunnar har vist at han kan håndtere denne jobben, klubben hentet han jo først midlertidig, men han viste jo at dette var han både moden og dyktig nok til. Riktignok skal han nå bevise at han er en god manager over tid, men det tror jeg han klarer. Husk at han er trent opp av den beste manageren i Sir Alex Ferguson. For meg er Ferguson både det største mennesket og manager jeg noen gang har hatt og det finnes ingen bedre managerskole en hos Sir Alex Ferguson
Du har vært proff i land som Frankrike, Italia og England, i hvilket land var det enklest og tilpasse seg både som fotballspiller og menneske?
Det var enklest i England, her var både klubb, fans og støtteapparat meget hjelpsomme for at vi skulle komme oss raskt på plass, husk at dette var første gang vi flyttet fra Vejle, så vi hadde behov for god hjelp når det gjaldt tilpasning og selve flyttingen. Jeg var den andre dansken i United, men heldigvis var vår gode venn Jesper Olsen allerede i klubben og han hjalp oss utrolig mye, i tillegg ble vi kjent med andre dansker i byen som også hjalp oss å komme på plass. Det var virkelig hjelp fra alle hold. Etter Manchester byttet jeg klubb til Saint Etienne hvor jeg var i 4 år og ett år i Monaco. Det var litt tøffere grunnet språket og da jeg kom til Saint Etienne var det kun 1-2 spillere som snakket engelsk og jeg kunne ikke ett ord fransk så det var en periode hvor det var meget tøft. Så fort jeg fikk lært meg språket og tiden gikk ble det bedre, jeg lærte å kjenne både landet, menneskene og ikke minst matkulturen på en ny og spennende måte. Frankrike er ett fantastisk land, men det er noe meget spesielt med England og Manchester United. United er i min verden den største klubben i verden og vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjertet.
Du har spilt med mange verdensklasse-spillere gjennom din karriere, hvilken spiller er den beste du har spilt med og hvem er den beste du har spilt imot?
Jeg har spilt med mange gode spillere som Paul McGrath, Gordon Strachan, Kevin Moran og Bryan Robson. For meg var Robson den beste, han imponerte med sin intelligens, spillemåte og løpsstyrke hvor han kom på løp inn i boksen og scoret masse mål med sin fotballklokskap. Jeg har også spilt med den tidligere verdensmesteren for Brasil Carlos Dunga i Italia som også var en klassespiller. Når det gjelder motspillere har jeg spilt mot mange gode spillere som Marco Van Basten, Frank Rijkaard, Ruud Gullit og Rudi Völler, som sagt har jeg møtt mange gode spillere, men Marco van Basten var den klart beste av de beste. Det er en spiller jeg spilte mot da jeg spilte for Saint Etienne som het Klaus Allofs, en tysk angriper som spilte for Marseille, jeg skulle mannsmarkere han en kamp i Frankrike, men han scoret to mål så det gikk ikke helt etter planen, ofte er det ett mareritt å spille mot litt mindre kjente spillere.
Du har sikkert opplevd masse som fotballspiller som blant annet ett EM Gull med Danmark i 1992, var dette karrierens høydepunkt og er det andre ting du vil trekke frem?
Ja det er det ingen tvil om. Det var uvirkelig, vi skulle egentlig ikke være med, men så vant vi EM, en fantastisk opplevelse jeg aldri vil glemme. Husk at mange av våre spillere spilte i England og hadde egentlig en lang sommerferie, selv spilte jeg i Monaco og serien var ferdig i mai måned. Det var helt unikt og noe jeg aldri vil oppleve igjen, tenk at lille Danmark vant Europamesterskapet i fotball. Jeg ble skadet mot Holland i semifinalen, men rakk å bli klar til finalen. Det som var litt kjedelig for min del var at jeg slo opp skaden etter en time, men det la ingen demper på gleden av å vinne selve finalen. Jeg var så utrolig stolt av Danmark for denne prestasjonen og det vil jeg alltid være. Det er rett og slett ubeskrivelig og noe jeg vil være stolt av resten av livet.
Manchester United har vist solid form under Solskjær, tror du United kan være med og kjempe om ligatittelen neste sesong?
Ja det både tror jeg og det må dem, en klubb som United skal alltid være med på å kjempe om trofeer på alle områder, hvert eneste år. Det er klubbens manager ansvar å sette sammen det rette laget og hvis du ser på dagens lag er det masse klassespillere der så det handler om å få dem til å fungere sammen. Det handler også om å stå sammen og det så man at er fult mulig da Ole Gunnar ankom klubben. Selv om Manchester City og Liverpool er tøffe bør Manchester United kunne matche dem kommende sesong. Jeg tror også at med en god sommer og en god pre-season holder det med 2-3 mann inn, men det handler jo også om hvem som forlater klubben
Bildet er tatt inne på hans kontor og drakten dere ser er hans første United drakt som han spilte med.
Jeg vil takke John for at han tok seg tid til dette intervjuet.
Merk dere setningen: “These games are why we play football”. Dette er utsagn fra Marcus Rashford og en setning vi supportere elsker å høre, men er det virkelig slik? Jeg og fruen var på overnevnte kamp mellom United og City og i dette 0-2 tapet var det ingenting som tydet på at gutta lever for slike kamper hvis man skal bedømme dem etter innsatsen i hvert fall.
Personlig tror jeg flere og flere av dagens fotballspillere elsker livsstilen det å være fotballspiller gir dem, Det er harde ord, men vi har kanskje det største eksempelet i vår egen klubb i form av Jesse Lingard.
Hvor går grensen?
Ja si det? Jesse er jo en såkalt “late bloomer” som man kaller det i fotballen, han fikk sitt store gjennombrudd i karrieren så sent som 2017/18 sesongen og før det hadde han vært på lån i klubber som Derby, Leicester, Birmingham og Brighton. For meg virket det som han var en ydmyk og jordnær gutt, men enten har han mistet bakkekontakten eller så fremstiller han seg på en forferdelig måte gjennom sosiale medier! Den siste episoden fra den snutten han la ut på snapchat synes jeg bare er forkastelig, han oppfører seg som disse såkalte “rich kids ” på instagram som kun skal vise seg frem og eiendeler dem besitter.
Personlig er jeg kjempeskuffet…
Jesse oppfører seg ikke som fotballspiller lenger, han oppfører seg som en som akkurat har kommet hjem fra Paradise Hotell og skal leve som en influencer. Tenk, man skal ikke lenger enn ett år tilbake i tid da ord som Jesse Messi eller Lionel Lingard haglet i engelsk presse da scoring etter scoring og ett ti tall`s kilometer ble lagt ned på banen, men hva skjedde så? Ikke vet jeg men at klesmerket Jlingz clothing og “brandingen” av Jlingz i sosiale medier har påvirket hans karriere finnes det ingen tvil om.
Har han mistet fokus?
Det virker sånn utad, i tillegg tar han det for gitt det privilegiet han har ved å være fotballspiller for Manchester United, nå håper jeg virkelig Solskjær setter ned foten! Husk nå at Jesse er bestevenn med foreløpig jordnære og mediesky Marcus Rashford, men med en bestevenn som Lingard er det bare ett tidsspørsmål før Marcus hiver seg på “influencer” bølgen hvis det ikke stoppes nå! Grunnen til at jeg tar opp dette tema er enkelt, så lenge du ikke leverer på banen for klubben i vårt hjerte skal fokuset kun være på å komme tilbake på banen. Manchester United betaler deg for å prestere, ikke underprestere og strengt talt burde flere spillere hatt en prestasjonsbasert lønn, men det oppdraget er umulig.
Det beste eksempelet på å ta ting for gitt er Mario Balotelli, kunne potensielt vært den beste spissen i verden, men synes utenomsportslige ting var viktigere da han var i store klubber og karrieren gikk deretter.
Få tilbake fokus..
Hvor god Lingard er, er faktisk litt vanskelig å bedømme, noen ganger briljerer han mot de beste lagene i “fotballeuropa”, mens han like fort kan være en skygge av seg selv på gressteppet på Old Trafford mot antatt “svak” motstand. Det som er sikkert er at han på sitt beste er fantastisk i sin 10`er rolle på banen for United, så nå håper jeg Ole Gunnar tar seg en prat med han under fire øyne om etiketten som kreves av det å være en Manchester United spiller, for den retningen han er på nå er feil vei, i hvert fall hvis han skal bli i klubben.
Den reisen klubben vår skal på nå lykkes man kun med hvis man har 110% dedikerte spillere med ett 110% dedikert støtteapparat.
Hva synes dere om Jesse Lingard i sosiale medier og på banen for Manchester United?
