Som de fleste sikkert har fått med seg satte United kursen mot Australia i går, på lørdag venter første match mot Perth Glory (klokken 13.00 norsk tid). Det var ufattelig deilig å se spillerne igjen, noen med ny hårfarge (Rojo) he he, men ikke minst smilet til gutta, både fra trening og på flyet. Det er jo ofte sunt å savne og selv om man ikke alltid ønsker det blir man jo litt “ny forelska” når man ser laget igjen. På plass var alle sammen minus noen spillere som enten skal leies ut eller ikke er med av familiære grunner, det var flott å se Wan-Bisakka, James og hele troppen rett og slett være på plass igjen. Det varmer mitt evige røde hjerte.
Men….
Jeg spør fordi jeg lurer: Hvorfor er så mange negative nå?
Jeg forstår ikke det, Wan-Bisakka og James har kommet inn, ingen skader bortsett fra Sanchez. Solskjær har annonsert at flere spillere vil komme inn og han har sagt at United skal trene på en måte som gjøre at spillerne skal løpe mest og jobbe hardest, dette er musikk i mine ører og husk hvordan det var i fjor under Mourinho og pre-season. Selv da United.no legger ut en artikkel som omhandler reise til Austalia hagler det inn med negativitet, ikke bare denne, generelt gjennom hele sommeren.
Hvorfor må Poga ,Lukaku eller Woodward “grilles” under hver artikkel? For meg er (les over) endelig preseason her og det er en GLADSAK og ikke noe annet, Pogab er United spiller og Lukaku er United spiller, begge er under kontrakt og skal følge den uavhengig av hva som skjer om 2-3 uker. Klart vi er alle enig om at spillere som ikke vil være i klubben skal bort, men jeg tviler på at Ole Gunnar tar med Pogba hvis han lager dårlig stemning og Lukaku er en av de mest proffesjonelle spillerne vi har i fotball Europa så for meg er dette nok en logisk handling av Ole Gunnar.
Hvorfor må mange se resultater før man tror ?
Det handler vel om håp tenker jeg, Solskjær ga oss ett håp og basert på sesongavslutningen virker det som om mange allerede sitter med fakkelen i den ene hånden og lighteren i den andre, det synes jeg virkelig er synd for er det noe klubben trenger nå så er det 110% støtte fra dag en. Forrige sesong er glemt i mitt hodet og sesongen 2019/20 startet for meg da flyet med trenerstaben og spilleren lettet fra Manchester Airport i går.
Fjoråret er pustet ut og 110% med tillit er pusten inn, jeg tror på OGS og jeg tror på fortsettelsen, skulle jeg ta feil bryr jeg meg fint lite om det. Drakter skal kjøpes inn, turer er i boks og er vi ikke i verdens beste by og ser United så er vi lenket foran skjermen hjemme på Skjetten. Troen og lojaliteten mister jeg aldri uansett hva som skjer og det gjelder heldigvis flesteparten av supporterne også.
Er virkelig United trege på overgangsvinduet?
Nei, jeg synes ikke det. To er allerede inne og flere vil komme, heller kvalitet enn desperate kvantitative løsninger. Ole Gunnar ville ha alle på plass, men det klarte ikke klubben, se ikke bort ifra at det tilsluttes ett par nye fjes på pre-seasoen touren. Av det jeg har fått med meg er det vel ikke så mange klubber som har hentet inn spillere heller av grunner som Nations League, U21 VM og ferie. I tillegg tar forhandlinger tid da agenter, klubber, advokater og spillere skal ha sin del av kaka. Ting tar dessverre tid, men hvis det ender godt er det verdt å vendte.
Jeg gleder meg til å se gutta igjen på lørdag. Ha en riktig god sommer folkens! 🙂
Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute ca 2 ganger pr måned. Har du et ønske om å delta i denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger 😊.
Navn: Henrik Andreas Pedersen
Alder: 22
Bosted: Møkland i Bø, Vesterålen
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter? Veldig godt spørsmål først og fremst. Grunnen til at jeg ble til Manchester United fan var da jeg ble kjent med historien til klubben, hvordan de ble til verdens største klubb, hva de står for og ikke minst de spillerne de har hatt, og folk som har vært en del av klubbens historie. Jeg har forresten også en pappa som er Ihuga United- fan, men for min del var ikke det avgjørelsen til at jeg ble fan av de Røde Djevlene. Å kunne følge med på det laget som jeg elsker, sammen med min pappa, er noe som bestandig betyr veldig mye. Det er alltid en fin opplevelse, uansett hvordan det går med laget. Verdifullt.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet? Jeg ble født den 23 desember i 1996, men det var ikke før i 2000/2001 jeg kjente litt på den interessen for fotballen. Da denne sporten facinerte meg, og ble mer og mer interessant å følge med på i løpet av den tiden, så var Manchester United det laget som klarte å fange meg. At en klubb klarer å «fange» deg ganske fort i barndommen, og at du føler at du må bare lære deg mer om klubbens historie, så føles det ut som at man har hatt et United-hjerte helt siden man ble født.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han? For meg er det mannen med 559 kamper og 253 mål for Manchester United, Wayne Rooney. Det å få sett en slik spiller i min tid, og fått opplevd alt det han har levert for klubben er noe som faktisk har betydd veldig mye for min del. Både som en ihuga United-fan og som person. Da jeg for eksempel spilte fotball i barndommen, for et lag som heter Sortland IL, brukte jeg faktisk Wayne Rooney som inspirasjon, og det var noe som bare fortsatte videre. Den dag i dag ser jeg opp til han.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Her er faktisk listen veldig lang hos meg, men det er en ting som har vært noe helt spesielt. For meg så var dette et øyeblikk der jeg måtte felle mye tårer, og som jeg lett kan se tilbake til. Det jeg snakker om er da Sir Alex Ferguson kom tilbake til Old Trafford etter han var igjennom kanskje den tøffeste kampen personlig, hjerneblødning. Alle sto sammen, ikke bare vi United-fans, men også fans fra andre lag, var bekymret og krysset fingrene for at det skulle gå bra med skotten. Det at den mannen kom tilbake etter å ha blitt frisk, også for å se sitt kjære lag, der alle applauderte han. Det har vært noe av det mest rørende og emosjonelle jeg har sett som United supporter.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Det har uten tvil vært mange sjuke og uforglemmelige mål. Det er mange som jeg har elsket, men om det er et mål som jeg sent vil glemme, og noe som var spesielt, er brassesparket til Wayne Rooney mot Man City. Det å se forbilde mitt score ett slikt mål mot erkerivalen på Theatre of Dreams + gjøre den ikoniske feiringen etter dette, det var virkelig stort å se på.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Huff, veldig, veldig godt spørsmål. Det har vært så mange syke, og elleville magiske kvelder på drømmenes teater, fra den ene prestasjonen og til den andre, sjuke opptredener og mål fra spillere. Det minne som spesielt sitter inne hos meg, og som jeg sent vil glemme, er kampen mot Arsenal i 2011 der vi vant 8-2. Her på denne tiden var det spillere som rett og slett blødde for drakten, ga blanke i hvem de møtte, fortsatte å gjøre det verre for motstanderen, gi absolutt alt for klubben og ikke minst at man brydde seg om å spille med klubbemblemet på brystet.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United spilleren i klubbens historie i dine øyne?
Ja, nå ble det bare mer og mer vanskeligere (haha). Nå har jeg både fått hørt om klubbkarrieren til spillere som blant annet: George Best, Sir Bobby Charlton, Roy Keane, Bryan Robson, Kongen selv Eric Cantona, Bryan Robson etc. Jeg fikk oppleve en del av Ryan Giggs, og David Beckham, og jeg vet hvor unike og fantastiske de også har vært for klubben. Pappaen min har fortalt meg spesielt mye om tiden med Eric Cantona, der United gjorde ett mye bedre kjøp enn det Leeds gjorde ett salg. Da beviser det hvor gigantisk, smart og fantastisk spiller han var for De Røde Djevlene, men for meg personlig faller stemmen min på Wayne Rooney. Ja, han er forbilde mitt, men jeg kunne ha ramset så utrolig mye til hvorfor jeg akkurat mener det.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Da må det nok være Champions League finalen mot Bayern München i 1999. Har sett mange videoer fra den kampen, for en fantastisk og uforglemmelig opplevelse det ville ha vært å fått med seg.
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?
Min største skuffelse er kanskje hvordan David Moyes endret filosofien til klubben, kastet ut noen av de som var under Sir Alex Ferguson, og begynte å gå etter sine egne premisser som var ødeleggende, da han kom inn som United-manager. I utgangspunktet hadde jeg troen på ham, siden han hadde enorm managererfaring fra Everton, og gjorde en flott jobb for dem. Da han begynte å kaste noen av Ferguson’s tidlige kolleger, og tok med seg halve stabben fra Everton, begynte skepsisen å stige hos meg. Fellaini var den eneste spilleren han hentet, lagspillet og prestasjonen hos enkelte spillere begynte å dabbe.
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Det aller verste minnet var årstallet 2012. Vi hadde sjansen til å vinne og bli ligamestere, det så lyst ut, men så var det Aguero… og når jeg ser den hendelsen med Joey Barton da han begynte med sin velkjente oppførsel på banen da, er den dag i dag, ennå irriterende å se.
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Ivrig, engasjert, og følelsesladd.
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
For å være helt ærlig så er jeg superfornøyd med alt du legger ut. Jeg har aldri brukt tid på å lese noe som helst blogg før, men det var før jeg hørte om denne fantastiske bloggen. Her ser vi både mye kjærlighet i det du skriver om klubben, måten du formidler ting på, viser fram ekte følelser, og gi oss lesestoff som alltid er interessant, og verdt å bruke tiden på. Det er rett og slett bare stas å stikke innom for å lese det du legger ut der. Ønsker deg alt det beste framover med bloggen, og lykke til med framtidige innlegg.
Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 2019/20 ?
Jeg håper selvfølgelig på en 1.plass, men nå er vi under en «prosess», der ting skal forbedres. Stallen skal skjerpes, vi vil ha inn spillere som skal/vil ønske å gi alt for klubben, unge og sultne spillere. Dette tror jeg OGS og resten av trenerstabben kan få til. Så, jeg har på en følelse at vi kommer på 3-plass i år.
Den følelsen som dukker opp da dommer`n blåser i fløyta for siste gang i sesongen er alltid meget blandet, hvordan sesongen endte avgjør så klart alt av hvilken forventning jeg har til klubben i overgangs-vinduet og inn mot neste sesong. Denne sommeren har jeg mildt sagt store forventninger både til hvem som skal inn og hvem som skal ut, men også til klubbens ambisjoner. Personlig er jeg ikke så opptatt av at klubben henter etablerte navn, her er definitivt det viktigste at klubben ikke bare henter spillere som vil spille for Manchester United, men spillere som er gode nok og som vil bli i klubben lenge. Det er for meg den rette kombinasjonen for at klubben vår skal lykkes og derfor tror jeg spillertyper som James og Wan-Bisakka vil matche United og visa versa.
Uansett i denne pengegaloppen som fotballen har blitt handler det også om og tørre å ta sjansen og ikke minst ha troen, så lenge United ikke har en utømmelig pengesekk som en viss nabo må man både kjøpe og tenke smart. Klart at Glazer familien med Woodward i spissen som er gniene på pengesekken hjelper ikke.
Hvorfor er det anderledes når United kobles til en spiller?
En ting jeg synes er merkverdig er spillere som ryktes til klubben, omtrent alle linkes til United, og den eneste som ikke på en eller annen rar måte kobles til oss er Lionel Messi. Det er vel normalt for aviser skal selges og mye baseres på klikk, men hvem elsker ikke “silly season” man er omtrent sur og glad hele tiden.. *hehe*. Det jeg stusser på fra pressen og ulike kommentarfelt er når spillere linkes til United så er dem ofte ikke gode nok og mange skriver at United burde heller gjort sånn eller sånn.
Ett eksempel er Daniel James, her var mange kritiske, men hadde Liverpool eller Manchester City kjøpt han hadde ingen sagt noe, eller ta f.eks Maguire da? Jeg har knapt hørt en United fan som har vært positiv til han (mye grunnet pris/kvalitet), men så fort Guardiola ville ha han ble han automatisk 25% mer akseptert og det skjønner jeg ikke.
1. Juli var spillerne tilbake på Carrington og snart er det avreise til “the land down under” Australia hvor første treningskamp venter mot Perth Glory, det skal virkelig bli deilig å se gutta igjen og ikke minst ny-signeringene ikledd den vakre United drakta. Det blir en sann glede, for reisen som venter United gleder jeg meg ufattelig til og den ærligheten Solskjær viser vedrørende økt trening og ambisjoner er bare herlig. Det er vel ikke uten grunn at ordtaket “no pain no gain” dukket opp.
Hva er viktigst?
Det er ganske synlig at United må gjennom ett generasjonsskifte slik f.eks Tyskland nå også må igjennom under Löw, dette var jo Sir Alex den best på i bransjen og ser man på Ole Gunnar sine to første kjøp ser dette ut som en gammel mester sin taktikk, ikke bare unge, lovende og sultne, men også gode nok til å fortjene en plass i stallen til Manchester United. Jeg leser ofte at United må starte på scratch og en ny grunnmur må bygges, men strengt talt så ille er det vel ikke? Her tenker jeg at det siste United trenger er å bygge en solid grunnmur, United har allerede den største stadion i England, den beste bortefansen og ett lag fullt av fantastiske fotballspillere.
Hvis man må bytte en dør og to vinduer i huset der man bor, må man da rive huset for og klare dette?
Overhodet ikke, så hvor er egentlig svakheten? Man kan kanskje se at United er svake i forsvar og på midtbanen, men United er i mine øyne like svake offensivt hvis man baserer det på kvaliteten innad i laget. Se bare på lagene i Premier League, hvor mange lag er bedre enn United offensivt på papiret? Ikke mange, men jeg håper James kan riste litt løs i det offensive for slik det var forrige sesong var det mild sagt tafatt. Her vil det jo også ligge forventninger til at Fred tar nye steg på banen da hans kvikke steg og arbeidsinnsats som han er meget dyktig på vil passe utmerket. Manchester United har unge og meget talentfulle spillere i form av Wan-Bissaka, Dalot, James, Rashford, Gomes, Chong, Greenwood og McTominay og man har De Gea, Shaw og Lindelöf som er etablert. Finner OGS ut av gåten Martial så har man fort pluss 15 ligamål pr sesong der og sommervinduet er ikke ferdig. For meg er grunnmuren uten tvil på plass. men for at det det skal bli “perfekt” eller “optimalt” trengs det noen spillere til inn det vet vi alle.
Manchester United har både det perfekte fundament og grunnmur og alt ligger klart for at den “rette” manageren skal lykkes, ting som tillit fra ledelsen og at all drar samme vei tenker jeg er de to viktigste nøkkelfaktorene for å lykkes. Her tenker jeg at tillit skaper tillit og så langt ser det bra ut.
Det blir ett flott sommervindu det er jeg ganske sikker på, mest fordi Solskjær virker å nyte tillit fra styret, men det viktigste er at han innser hvilken “tilstand” det er på laget og det er nok det viktigste man må innse hvis man skal komme seg videre. Potensialet i United er enormt og man skal ikke se bort ifra at ett knallhardt trenings-regimet gjennom sommeren får 2-3 mann ut til å se ut som nye spillere.
Mine siste to personlige ønsker inn er Koulibaly og Fernandes, enkelt forklart er at førstnevnte er ett beist i verdensklasse og sistnevnte er en skuddsterk klassespiller som vil passe perfekt inn i Solskjær sin offensive tankegang.
Da er tiden kommet for en ny tøff konkurranse, denne gangen er det en signert Manchester United t-skjorte av John Sivebæk, mannen som scoret historiens første Manchester United mål under Sir Alex Ferguson 🙂
Da er vi kommet oss vel hjem fra Danmark, vi har lagt unna 114 mil tur/retur og håper dere setter pris på dette intervjuet som er en del av historien til Manchester United under Sir Alex Ferguson.
John Sivebæk var den andre skandinaven og den andre dansken i Manchester United, han ble et av Ron Atkinsons siste kjøp. Han fikk totalt 34 kamper for United og scoret 1 mål. Det som er spesielt med dette målet er at det var det første målet som ble scoret under Sir Alex Ferguson som trener. Sivebæk har spilt for klubber som Monaco, Saint Etienne, Pescara og Vejle hjemme i Danmark, han fikk 87 landskamper for Danmark og var en del av laget som vant EM i 1992. I dag driver han sitt eget agentselskap, “Sivebæk Sports Management” hvor han også er fotballagent.
Du startet din karriere i din lokale klubb Vejle BK, hvordan var det å være fotballspiller i Danmark på 80-tallet?
Jeg startet som du sier min karriere som liten gutt i Vejle BK som seksåring og fikk min debut i 1980, og jeg scoret faktisk som angriper i min debut på hjemmebane. Jeg fikk også min landslagsdebut for Danmark i 1982 mens jeg spilte for Vejle
Du har vunnet den danske cupen med Vejle, var det ekstra spesielt når det er klubben du startet ditt liv som fotballspiller?
Ja absolutt, det er alltid deilig med trofee og det skjedde første året jeg rykket opp som senior i 1981 for Vejle. Jeg vant Danmarks-mesterskapet og landspokal-turneringen med Vejle. Det var rett og slett kjempe stort for en lokal Vejle gutt å vinne sine første trofeer som fotballspiller.
Etter nesten 300 kamper for Vejle BK banket Manchester United på døren din, hvordan opplevde du det som spiller at United ville ha dine tjenester som fotballspiller?
Først var det litt vanskelig og tro at en klubb som Manchester United var ute etter meg, men jeg spilte en god landskamp mot Irland på The Lansdowne Road i Dublin hvor jeg scoret mitt eneste landslagsmål. Etter den kampen var det ca.10 klubber som var ute etter meg både fra England, Holland, Belgia og Tyskland og deriblant Manchester United. Når en klubb som United vil ha deg er det ikke noe å tenke på og det var rett og slett utrolig at en klubb som United ville ha meg. Manchester United sin manager den gang var Ron Atkinson som satt på tribunen å fikk se meg score ett mål og legge opp til to mål, så man kan trygt si at jeg ikke kunne hatt en bedre debut for Danmark og denne kampen endret mitt liv totalt på en positiv måte. Kort tid etterpå fikk jeg en offisiell henvendelse fra Manchester United og da var det bare å signere så fort klubbene ble enig.
Det er ikke alle som får det privilegiet å kunne signere for United, hvordan var følelsen når avtalen var i boks og du kunne kalle deg Manchester United spiller?
Det var en meget spesiell følelse for meg og min kone, vi kommer fra lille Vejle hvor vi begge har vår utdannelse fra. Det var meget overveldende at en så stor klubb som Manchester United ville ha meg og vi hadde aldri forestilt oss at jeg skulle få en slik utenlands-karriere. Det var litt overveldende hvor fort det gikk så vi var veldig nervøse og spente den gang på hvordan vi skulle tilpasse oss England, men dette er en helt vanlig prosedyre man opplever som fotballspiller. Her vil jeg legge ved at det har gitt meg så mye i livet at hvis du får en slik sjanse noen gang vil jeg oppfordre alle til å gripe den.
Du avsluttet karrieren i 1997 og driver nå ett agentselskap som heter Sivebæk Sports Management, hva var det som gjorde at du valgte dette som yrke etter endt karriere?
Det var faktisk ikke det jeg startet med rett etter karriereslutt, min svigerfar drev ett stort kontorforsyningsselskap og vi hadde snakket litt om at jeg skulle starte hos han da jeg la opp, noe jeg også gjorde. Vi drev det sammen i åtte år, og i 2004 solgte vi selskapet. Siden den gang har jeg jobbet som fotballagent, og i senere år har jeg startet mitt eget, Sivebæk Sportsmanagement.
Danmark har hatt mange spillere i verdensklasse, nå blant annet ved Eriksen i Tottenham, hva tror du kan være årsaken til at Danmark har hatt så mange gode fotballspillere i verdensklasse?
Jeg er ganske sikker på at det er på grunn av at vi starter veldig tidlig med talentutvikling og er meget dyktige til å utvikle unge fotballspillere på den rette måten. Spillerne blir tidlig utviklet både på det tekniske og det taktiske. Man ser mange unge spillere falle utenfor når dem reiser utenlands og her mener jeg vi er meget flinke på å forberede unge spillere på hva som venter dem. Pluss den danske fotballkulturen er veldig disiplinert kombinert med en ro som er meget viktig. Dette er det jeg mener er grunnene til at ett lite land som Danmark kan utvikle så mange verdensstjerner. Vi hadde jo f.eks verdens beste keeper i Peter Schmeichel som også var ett fantastisk mennesket.
Bildet er fra en av Sivebæk sine landskamper for Danmark og fotografiet er fra hans kontor.
Hvordan er det å jobbe som fotballagent i disse dager hvor penger ofte er en avgjørende faktor?
Det er vanskelig på den måten at penger dessverre har fått veldig stor makt, men jeg gjør ting på min måte når det gjelder å råde spillere som enten skal til utlandet eller fortsette her hjemme i Danmark. Jeg råder og forteller dem om ulike erfaringer som kan vente dem. Her tror jeg min karriere som fotballproff i ulike land gir meg en unik innsikt og erfaring som jeg kan dele når de skal videre i sin karriere. Dessverre er det mange agenter der ute som tenker for mye på penger, klart alle ønsker å tjene penger på sin virksomhet, men jeg er ganske sikker på at min karriere som fotballespiller, være utdannet innenfor skatt og økonomi samt jobbet som adm.dir. tidligere definitivt både styrker og gir meg den nødvendige erfaringen for og lykkes.
Du er kjent i Norge som mannen som scoret det første målet for Manchester United under Sir Alex Ferguson, hva synes du om det?
Det er jo meget hyggelig og stort selv om det bare var ett mål, men det er alltid hyggelig å være en del av historien. Målet var ett frisparkmål mot QPR og dette hadde vi øvd masse på. Det var rett og slett deilig og se den gå i mål! Det som gjør det meget spesielt for meg i etterkant er jo at dette målet var min eneste scoring for Manchester United.
Det er jo ekstra hyggelig for oss nordmenn at Solskjær er manager for United, har han overasket deg som manager til tross for den svake sesongavslutningen?
Han overasket meg hvert fall i starten, han snudde hele laget inkludert atmosfæren og det ble en helt annen stemning i klubben enn når Mourinho var der. Du så en helt annen spillerglede og frihet i laget. Dem vant vel omtrent alt som kunne vinnes pluss at Ole er en meget blid og positiv person og dette smitter garantert over på spillerne. Men plutselig begynte det å gå nedover uten at jeg helt forstod hvorfor, men mange av spillerne gikk nok tilbake til den samme mentale tilstanden som de hadde under Mourinho da det begynte å butte imot, og mange av spillerne leverte laber innsats ut sesongen hvor man slet med å skape de samme gode resultatene.
Premier League sesongen har vært en berg og dalbane for United, hvordan ville du ha oppsummert årets sesong for Manchester United?
Skuffende største delen av sesongen og selv om noe var bra avsluttet United også meget skuffende. Nå tror jeg det viktigste er at man «kicker» videre og prøver å forstå hva Ole Gunnar vil videre med klubben. Vil han fortsette med samme stammen eller vil han bygge videre. Det har jo vært mye snakk om Pogba og om han skal være med videre f.eks. Han er en fantastisk spiller, men noen ganger ser det ikke ut som han vil spille for United. En klubb som United må ha spillere som vil spille for klubben samt spille for klubbens manager, ellers vil man ikke lykkes. Husk at å ha spillere som vil være i klubben og er villig til og legge ned en innsats var en av Ferguson sine lykkeformler i Manchester United. Her spilte det ikke noen rolle hva man het, hadde man ikke hodet på rett plass var det rett ut.
United valgte Ole Gunnar Solskjær som sin permanente manager etter en meget imponerende start, synes du det var ett korrekt valg eller burde klubben ha gått for en mer erfaren manager?
Nei, jeg synes Ole Gunnar har vist at han kan håndtere denne jobben, klubben hentet han jo først midlertidig, men han viste jo at dette var han både moden og dyktig nok til. Riktignok skal han nå bevise at han er en god manager over tid, men det tror jeg han klarer. Husk at han er trent opp av den beste manageren i Sir Alex Ferguson. For meg er Ferguson både det største mennesket og manager jeg noen gang har hatt og det finnes ingen bedre managerskole en hos Sir Alex Ferguson
Du har vært proff i land som Frankrike, Italia og England, i hvilket land var det enklest og tilpasse seg både som fotballspiller og menneske?
Det var enklest i England, her var både klubb, fans og støtteapparat meget hjelpsomme for at vi skulle komme oss raskt på plass, husk at dette var første gang vi flyttet fra Vejle, så vi hadde behov for god hjelp når det gjaldt tilpasning og selve flyttingen. Jeg var den andre dansken i United, men heldigvis var vår gode venn Jesper Olsen allerede i klubben og han hjalp oss utrolig mye, i tillegg ble vi kjent med andre dansker i byen som også hjalp oss å komme på plass. Det var virkelig hjelp fra alle hold. Etter Manchester byttet jeg klubb til Saint Etienne hvor jeg var i 4 år og ett år i Monaco. Det var litt tøffere grunnet språket og da jeg kom til Saint Etienne var det kun 1-2 spillere som snakket engelsk og jeg kunne ikke ett ord fransk så det var en periode hvor det var meget tøft. Så fort jeg fikk lært meg språket og tiden gikk ble det bedre, jeg lærte å kjenne både landet, menneskene og ikke minst matkulturen på en ny og spennende måte. Frankrike er ett fantastisk land, men det er noe meget spesielt med England og Manchester United. United er i min verden den største klubben i verden og vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjertet.
Du har spilt med mange verdensklasse-spillere gjennom din karriere, hvilken spiller er den beste du har spilt med og hvem er den beste du har spilt imot?
Jeg har spilt med mange gode spillere som Paul McGrath, Gordon Strachan, Kevin Moran og Bryan Robson. For meg var Robson den beste, han imponerte med sin intelligens, spillemåte og løpsstyrke hvor han kom på løp inn i boksen og scoret masse mål med sin fotballklokskap. Jeg har også spilt med den tidligere verdensmesteren for Brasil Carlos Dunga i Italia som også var en klassespiller. Når det gjelder motspillere har jeg spilt mot mange gode spillere som Marco Van Basten, Frank Rijkaard, Ruud Gullit og Rudi Völler, som sagt har jeg møtt mange gode spillere, men Marco van Basten var den klart beste av de beste. Det er en spiller jeg spilte mot da jeg spilte for Saint Etienne som het Klaus Allofs, en tysk angriper som spilte for Marseille, jeg skulle mannsmarkere han en kamp i Frankrike, men han scoret to mål så det gikk ikke helt etter planen, ofte er det ett mareritt å spille mot litt mindre kjente spillere.
Du har sikkert opplevd masse som fotballspiller som blant annet ett EM Gull med Danmark i 1992, var dette karrierens høydepunkt og er det andre ting du vil trekke frem?
Ja det er det ingen tvil om. Det var uvirkelig, vi skulle egentlig ikke være med, men så vant vi EM, en fantastisk opplevelse jeg aldri vil glemme. Husk at mange av våre spillere spilte i England og hadde egentlig en lang sommerferie, selv spilte jeg i Monaco og serien var ferdig i mai måned. Det var helt unikt og noe jeg aldri vil oppleve igjen, tenk at lille Danmark vant Europamesterskapet i fotball. Jeg ble skadet mot Holland i semifinalen, men rakk å bli klar til finalen. Det som var litt kjedelig for min del var at jeg slo opp skaden etter en time, men det la ingen demper på gleden av å vinne selve finalen. Jeg var så utrolig stolt av Danmark for denne prestasjonen og det vil jeg alltid være. Det er rett og slett ubeskrivelig og noe jeg vil være stolt av resten av livet.
Manchester United har vist solid form under Solskjær, tror du United kan være med og kjempe om ligatittelen neste sesong?
Ja det både tror jeg og det må dem, en klubb som United skal alltid være med på å kjempe om trofeer på alle områder, hvert eneste år. Det er klubbens manager ansvar å sette sammen det rette laget og hvis du ser på dagens lag er det masse klassespillere der så det handler om å få dem til å fungere sammen. Det handler også om å stå sammen og det så man at er fult mulig da Ole Gunnar ankom klubben. Selv om Manchester City og Liverpool er tøffe bør Manchester United kunne matche dem kommende sesong. Jeg tror også at med en god sommer og en god pre-season holder det med 2-3 mann inn, men det handler jo også om hvem som forlater klubben
Bildet er tatt inne på hans kontor og drakten dere ser er hans første United drakt som han spilte med.
Jeg vil takke John for at han tok seg tid til dette intervjuet.
Merk dere setningen: “These games are why we play football”. Dette er utsagn fra Marcus Rashford og en setning vi supportere elsker å høre, men er det virkelig slik? Jeg og fruen var på overnevnte kamp mellom United og City og i dette 0-2 tapet var det ingenting som tydet på at gutta lever for slike kamper hvis man skal bedømme dem etter innsatsen i hvert fall.
Personlig tror jeg flere og flere av dagens fotballspillere elsker livsstilen det å være fotballspiller gir dem, Det er harde ord, men vi har kanskje det største eksempelet i vår egen klubb i form av Jesse Lingard.
Hvor går grensen?
Ja si det? Jesse er jo en såkalt “late bloomer” som man kaller det i fotballen, han fikk sitt store gjennombrudd i karrieren så sent som 2017/18 sesongen og før det hadde han vært på lån i klubber som Derby, Leicester, Birmingham og Brighton. For meg virket det som han var en ydmyk og jordnær gutt, men enten har han mistet bakkekontakten eller så fremstiller han seg på en forferdelig måte gjennom sosiale medier! Den siste episoden fra den snutten han la ut på snapchat synes jeg bare er forkastelig, han oppfører seg som disse såkalte “rich kids ” på instagram som kun skal vise seg frem og eiendeler dem besitter.
Personlig er jeg kjempeskuffet…
Jesse oppfører seg ikke som fotballspiller lenger, han oppfører seg som en som akkurat har kommet hjem fra Paradise Hotell og skal leve som en influencer. Tenk, man skal ikke lenger enn ett år tilbake i tid da ord som Jesse Messi eller Lionel Lingard haglet i engelsk presse da scoring etter scoring og ett ti tall`s kilometer ble lagt ned på banen, men hva skjedde så? Ikke vet jeg men at klesmerket Jlingz clothing og “brandingen” av Jlingz i sosiale medier har påvirket hans karriere finnes det ingen tvil om.
Har han mistet fokus?
Det virker sånn utad, i tillegg tar han det for gitt det privilegiet han har ved å være fotballspiller for Manchester United, nå håper jeg virkelig Solskjær setter ned foten! Husk nå at Jesse er bestevenn med foreløpig jordnære og mediesky Marcus Rashford, men med en bestevenn som Lingard er det bare ett tidsspørsmål før Marcus hiver seg på “influencer” bølgen hvis det ikke stoppes nå! Grunnen til at jeg tar opp dette tema er enkelt, så lenge du ikke leverer på banen for klubben i vårt hjerte skal fokuset kun være på å komme tilbake på banen. Manchester United betaler deg for å prestere, ikke underprestere og strengt talt burde flere spillere hatt en prestasjonsbasert lønn, men det oppdraget er umulig.
Det beste eksempelet på å ta ting for gitt er Mario Balotelli, kunne potensielt vært den beste spissen i verden, men synes utenomsportslige ting var viktigere da han var i store klubber og karrieren gikk deretter.
Få tilbake fokus..
Hvor god Lingard er, er faktisk litt vanskelig å bedømme, noen ganger briljerer han mot de beste lagene i “fotballeuropa”, mens han like fort kan være en skygge av seg selv på gressteppet på Old Trafford mot antatt “svak” motstand. Det som er sikkert er at han på sitt beste er fantastisk i sin 10`er rolle på banen for United, så nå håper jeg Ole Gunnar tar seg en prat med han under fire øyne om etiketten som kreves av det å være en Manchester United spiller, for den retningen han er på nå er feil vei, i hvert fall hvis han skal bli i klubben.
Den reisen klubben vår skal på nå lykkes man kun med hvis man har 110% dedikerte spillere med ett 110% dedikert støtteapparat.
Hva synes dere om Jesse Lingard i sosiale medier og på banen for Manchester United?
Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker å komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim, jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute ca 2 ganger pr måned. Har du et ønske om å delta i denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger 😊.
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?
2003, året CR7 kom til United, det endret meg og jeg har holdt med United siden. Han tok engelsk fotball med storm, null frykt og bare gjorde sitt. Første hjemmekamp, kommer inn mot Bolton, 17 år og gjør akkurat som han vil – han satt sitt fotavtrykk på engelsk fotball. Resten er historie.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?
Siden 2003, Ronaldo og United smeltet mitt hjerte og den kjærligheten varer for alltid.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?
CR7. Han er favoritten, han hadde alt og han gjorde United igjen til et storlag, flere kamper bar han laget på sin rygg. Hvordan han var en entertainer og samtidig som en målscorer. Jeg spiller aktivt fotball selv og har alltid likt den offensive tankegangen CR7 bringer, og at han er en kriger – gikk fra ingenting til verdens beste – viser at det er mulig for alle sammen, talent kan også trenes.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?
Hmm, vært et par! Men PSG kampen borte i år var kanskje det sykeste jeg har vært med på lenge. Men United – Pool live i fjor på Old Trafford der Rashford putta to var også en syk opplevelse, elektrisk stemning på drømmenes teater.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Wayne Rooney mot City og CR7 borte mot Porto i CL.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Stemningen under fjorårets kamp når United slo Pool hjemme. Rash x2. Ord kan ikke beskrive hvor deilig følelse det var å endelig komme på Old Trafford på en så stor kamp, du kunne kjenne det under setet at det ristet pga entusiasmen rundt stadion, vil aldri glemme det.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United spilleren i klubbens historie i dine øyne?
I mine øyne er det CR7 fordi det er han jeg har vokst opp med, blir feil for meg å sammenligne med andre spillere når jeg ikke har sett dem spille, men CR7 for alle pengene. Vi har hatt mange store spillere i United sin historie, men de som ble United supporter rundt om min tid, har kun sett CR7. I mine øyne vil han være den største i verden og United, det kan selvfølgelig diskuteres, men det er min mening.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Den er enkel, Champions League finalen i 2008 mellom Manchester United og Chelsea… Får gåsehud av å tenke på den kampen enda….
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?
Hmm, må være hele sesongen under Moyes, det var en ren skuffelse.. Den sesongen var noe av det tyngste jeg har vært med på når det gjelder det å være United fan, det var en ren skuffelse hele sesongen..
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Når CR7 ble solgt til Real.. Den følelsen, der man tenkte ”hvem skal dem erstatte han med”. Fikk vell aldri inn en erstatter, vi vant ikke noe mer CL – vi vant ligaen, men ikke noe mer CL fordi vi aldri klarte å erstatte han.
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Entusiastisk, fokusert og følsom. Jeg er en litt følsom person når det kommer til fotball spesielt, jeg hater å tape – hvem gjør ikke det. Det er noe av det verste man kan være med på. De siste årene etter Sir Alex så har det vært en rollercoaster med hele United. Vi har hatt noen få oppturer, men mest nedturer. Når det er kampdag er jeg alltid fokusert, gjør unna alt arbeid som skal til og gjør meg klar til kamp. Har vi spilt en skikkelig dårlig kamp og taper – så påvirker det litt av dagen min fordi jeg hater å tape når gutta egentlig kunne spilt bedre.
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere. Har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
Det jeg liker best ved Unitedtim er intervjuer med tidligere United spillere og når det skjer spennende ting som events og kamper.
Til slutt, hvilken plass ender Manchester United på sesongen 2019/20 ?
Hmm, kommer ann på hva som kommer inn, men må minst klare topp 4, ellers er det ikke bra nok. Topp 4 holder egentlig ikke og United er ikke et lag som skal være fornøyd med topp 4, men sånn som ting er nå må vi ta et skritt av gangen og håpe at OGS fikser biffen og får satt sitt lag.
Kjære Mr. Paul Pogba, jeg går rett på sak: Jeg forstår at man drar videre hvis man føler at klubben man spiller for kanskje ikke lever opp til forventningene eller at klubben underpresterer, men til deg har jeg kun ett spørsmål:
Jeg er i tvil selv om du sa til din mor da du ankom Carrington fra Juventus: “Mamma, jeg er hjemme!” Livet er uforutsigbart og man vet ofte ikke hva som venter rundt neste sving, men jeg er kraftig lei dine kryptiske meldinger gjennom hele sesongen og inn i preseason. For meg virker det som du ikke skjønner hva det gjør med oss fans når det gjelder samhold og hvordan vi splittes.
Den mest trofaste Pogba tilhengeren vil støtte deg i alle valg og meninger, også de feilvalgene du tar så sånn sett er vi vanedyr.
Jeg har sett deg spille mange ganger, jeg har sett deg passere meg i din Rolls Royce og det beste jeg liker ved deg er smilet ditt som går fra øret til øret. At du lager god stemning i laget tviler jeg ikke på, men samtidig river du ned all tillit og alle vegger som er bygd opp når du f. eks flørter med Real Madrid åpenlyst.
Hvorfor er det greit at du kan si alt du tenker? Vi er ikke veldig mange måneder unna en viss Jose` Mourinho som omtrent ble lynsjet da han sa hva han tenkte rett ut.
Hvor er respekten for klubben?
For meg er det respektløst ovenfor Manchester United som klubb og oss supportere, lurer på hva sjefen til fruen hadde sagt hvis hun åpenlyst sa hun ville til en stor konkurrent? Det er ingen mennesker som er uerstattelige på denne jordkloden. Hadde dette skjedd en gang kan man se gjennom fingrene på det, men dette har skjedd flere ganger gjennom sesongen og da er det ikke tilfeldig.
Jeg mener at pr. i dag er det bare Kevin De Bruyne som er bedre enn deg gjennom en hel sesong grunnet stabilitet, men hvis man hadde sett deg på topp gjennom en hel sesong og over mange sesonger hadde du garantert fått “legende”- status i vår fantastiske klubb, så selv om du mest sannsynligvis ikke ser denne utfordringen så er den herved overlevert.
Du kom til oss som 14 åring fra Le Havre og det er hos oss du hører hjemme, ja man er litt uvenner iblant, men dra oss opp når United trenger det som mest. Du er en av lagets beste spillere og det vil være ett stort tap hvis du drar, men husk vi har mistet spillere som Schmeichel, Cantona, Beckham, Ronaldo, Keane, Scholes, Giggs, Stam osv.. av ulike grunner så klubben går videre uansett.
Klart du får ekstra press grunnet prislappen din, men det er vel passert nå? Hva med spillere som Neymar, Mbappe eller Van Dijk? De klarer seg fint med en “høy prislapp” og det er det mange spillere som gjør. Media vil alltid jage de beste og så lenge du er en av disse må du lære deg å leve med det. Husk at flesteparten ikke har det privilegiet du har som fotballspiller.
UNITED WILL NEVER DIE
Ingen spillere vil noen gang blir større enn klubben, det er noe som er skrevet både i stein og i klubbens vegger så ikke glem det, United ønsker deg med hvis du er med 110%, men en halvhjertet Pogba- nei takk!
Manchester United må bygges opp litt fra scratch og har ikke den tiden man engang hadde, for 2013 (sist ligagull) begynner å bli litt for lenge siden.
Vil du bort fra klubben så si klokkeklart ifra til Solskjær så skal vi takke deg for alt du har gjort for klubben vår, men fortsetter du slik vil du aldri få hele klubben bak deg som du egentlig kanskje fortjener.
Er man fotballspiller så er det definitivt best med ærlighet, men velg dine øyeblikk når du deler nettopp dette.
Etter noen telefonsamtaler sent torsdag kveld satte vi oss i bilen fredag som var, destinasjonen var en kombinasjon av Stockholm og Lindingö. Målet var et møte med ” the treble winner” Jesper Blomqvist. Dette var ett prosjekt som jeg har jobbet med i mange måneder og nå var tiden endelig inne.
Selv om vi hadde noe informasjon hadde vi ingen garantier, det eneste jeg visste var at jeg og fruen skulle legge ned hele 110 mil tur/retur Skjetten/Lindingö for ett møte med denne legendariske svensken som kun spilte en sesong for Manchester United, men var så heldig at det ble 1998/99 sesongen.
Vi booket hotell på vår første “pitstop” Ørebro etter ca 4,5 timers kjøring, hotellet vi valgte var Quality Hotell Friends, det ligger vegg i vegg med den svenske nasjonalarenaen Friends Arena ca. 10 minutter unna Stockholm sentrum og 20 minutter unna Lindingö.
Ca. 2230 fredag kveld var framme i Stockholm, rimelig utslitt etter 7 timer i bil, men spenningen rundt planene vi hadde for og treffe Blomqvist var til å bli gal av.. hehe.. Etter frokosten satte vi kursen for sentrum for litt shopping før vi skulle prøve å møte Jesper Blomqvist i Lindingö hvor det var “fotballsdag” på Fallen idrettsarena hvor han var.
Pulsen hamret som alltid…..
Uansett hvor mange United spillere jeg har møtt blir jeg helt “starstrucked” hehe, husk disse guttene er udødelige for meg. Da vi kom fram ved parkeringen begynte pulsen å hamre, stressa som vanlig når jeg nærmer meg en United spiller begynner fruen å le av meg på en kjærlig måte.. Sånn sett er hun bare nydelig for hun kjenner meg så godt 🙂
Da jeg omsider fikk øye på han ville jeg ikke bryte inn så jeg måtte smøre meg med tålmodighet, noe jeg ikke alltid har mye av i hverdagen, men i forhold til Manchester United har jeg verdens største tålmodighet…
Da anledningen passet seg måtte jeg på lett jogg etter han, men da jeg ropte unnskyld og spurte om jeg kunne få ta ett bilde av han stilte han velvillig opp samt at han signerte to drakter:
Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke smiler når jeg treffer spillere og til det er svaret at hjernen kobler helt ut hver eneste gang og jeg har nok med å få opp kameraet på telefonen.. haha..
Han signerte som sagt to drakter og da vet dere hva som blir premie i den neste konkurransen her på Unitedtim, en signert drakt av en ekte “treble winner”. Dette er min måte å si takk til alle som leser eller kommenterer ulike artikler.
Følg med på facebooksiden Unitedtim for dette…
Etter dette herlige øyeblikket som varmet mitt United hjertet spiste vi lunsj på restauranten 450 Gradi som ligger i Lidingö hvor Jesper er deleier
Nå venter ca 7 timer igjen i bilen på vei hjem til Skjetten og da har vi lagt ned en god del timer i bil for 20 sekunder med Jesper Blomqvist, og “trust me” det er verdt hver eneste mil og time i bilen for Manchester United er en måte å leve på for meg.
Jeg gjorde det samme da Scholes var i Bergen ( se arkfanen kategori på framsiden på bloggen), gjorde det nå for Blomqvist og gleder meg allerede til neste anledning dukker opp 🙂
Følg meg gjerne i sosiale medier som Instagram og Facebook under navnet Unitedtim samt på Snapchat under Iversentim.
Det å skulle starte på blanke ark er ikke lett som supporter, sesongen er nylig over og vår elskede klubb har for en måneds tid siden lagt bak seg en ny skuffende sesong. Samtidig har man sett sine to argeste rivaler kjempe om ett trofee som ikke har vært å se på drømmenes teater siden 2013. Det er ikke bare trist, men 2013 begynner å bli lenge siden, personlig kjenner jeg en liten desperasjon etter Premier League trofeet som er det aller aller viktigste trofeet for meg.
Svaret er for meg uten og blunke Premier League pokalen, 10 av 10 ganger.. Det er mye vanskeligere å vinne ligaen gjennom 38 knalltøffe kamper hvor en herlig miks av både Fa-, Liga- og Europa cup kamper bare gjør det enda vanskeligere å vinne. Europa/ Engelske cuper er lettere å vinne grunnet færre kamper hvor tilfeldighetene får en større rolle. Ett eksempel på dette er Liverpool som ikke har vunnet ligaen på snart 30 år, men som har sanket ett cup-trofee her og der.
Den engelske ligaen er verden hardeste og tøffeste av en grunn..
Nå venter en beinhard pre-season for samtlige spillere og Ole Gunnar har sagt at spillerne skal jobbe hardest kombinert med å løpe mest, her har han også gitt klar beskjed om at den som ikke har fulgt egentreningsprogrammet i sin ferie og stiller utrent på Carrington når dem skal møtes igjen 1 Juli, får holde seg hjemme da laget setter kursen for Perth og Australia.
Hvorfor folk sier at Solskjær ikke er tøff nok som trener er ett spørsmål jeg fortsatt ikke blir helt klok på? Solskjær har vært klokkeklar både på klubbens tilstand, forventninger og ambisjoner samt at det finnes ingen tvil om at han har verdens beste jobb som han selv sier han ønsker å bli lenge i.
Det siste lykkes man ikke med i Manchester United uten å være tøff, husk at han har gått verdens beste managerskole hos Sir Alex.
Det alle viktigste budskapet fra meg til alle Manchester United fans er at nå er det ekstremt viktig at vi trekker pusten dypt og blåser fjorårets sesong ut av systemet, nå må vi virkelig starte på nytt mentalt.
Vi forventer akkurat det samme av spillerne…
Tankesettet er jo forskjellig fra spiller til spiller, manager til manager og fra supporter til supporter, for min egen del lar jeg ofte tankene bare reise av gårde for så og bare spasere selv ved siden av. La oss få tilbake den magiske stemningen på drømmenes teater og ikke minst la oss støtte laget med blanke ark den kommende sesongen.
La vonde minner fra fjorårets sesong ligge bak oss, her må vi ikke se bakover når den nye sesongen starter og selv om det hører klisjé ut så er vi sterkest samme både på og utenfor banen.
Let`s stand together..
Let`s kickass sesongen 2019/20 både på hjemmefronten og ute i Europa! Det er Liverpool og Manchester City som er favoritter og hvem vet, kanskje er det akkurat det United trenger som gulrot og motivasjon for å få fram det beste i og av hverandre i den kommende sesongen?
Tålmodighet er en dyd…?
Absolutt, tålmodighet som supporter er omtrent like sjeldent som vann i Sahara, knapt umulig å oppdrive og den største mentale testen noensinne. Her tenker jeg at man kan godt si at den som venter får se, men sjeldent får vi se det vi vil.
Den som venter på en anledning taper tid så husk å nyte hvert sekund med Manchester United
Klart vi er kravstore, vi er supportere av verdens største klubb så noe annet er ikke å forvente.
Old Trafford må blir ett fort igjen eller som mange kalte det på 90- tallet og til 2013 “Gold Trafford”. La motstandere kjenne allerede i spillertunnelen at dem har tapt, mens hjemmefansen synger motstanderlaget sønder og sammen.
Så langt er Daniel James kommet inn og noe sier meg at dette blir den beste overgangs-sommeren noensinne.
