Manchester United vs Newcasle, to tidligere disipler av Sir Alex Ferguson møttes på Old Trafford. I dag hadde jeg en forventning til dette nordlige oppgjøret: en kraftig reaksjon i form av 110% innsats! Form betyr fint liten i dagens fotball, for meg virker det som selvtillit er den nye “it” faktoren i moderne fotball. Ett United med selvtillit er ett av verdens beste, men ett United lag uten selvtillit er dessverre pr. idag et lag jeg knapt kjenner igjen. Hver kamp ber jeg en stille bønn: “Kjære fotballgud på himmelen, kan jeg vær så snill og få en Manchester United kamp hvor laget vinner kontrollert med noen tidlige mål og ytterligere scoringer som holder hjerteslagene og pulsen til dels normal?”

Jeg vet jeg ber om mye, men en dag? Uansett, det å være på Old Trafford og se Manchester United er vakkert på en måte som ikke kan beskrives, Manchester United og Old Trafford er for meg en ren kjærlighet som aldri vil stoppe og vokse…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne turen var det kun en overnatting og når vi reiser på “korte” turer er det direkte fly som gjelder med Norwegian, timene i dag før kampen gikk til det vanlige som og sjekke inn tidlig, spise litt og slappe litt av. Kampen begynte 1730 lokal tid og for dem som ikke kjenner meg drar vi alltid tre timer før kampen begynner og klikker oss inn på stadion så fort portene åpnes to timer før, Old Trafford skal nytes sekund for sekund som alltid. Denne gangen satt vi på Sir Bobby Charlton Stand som etter min mening er den beste plassen på hele stadion, dette er siden hvor innbytterbenkene er og jeg sender en hjertelig takk til vår fantastiske supporterklubb for gode priser og billetter 🙂

Før kampen var jeg så heldig og få treffe disse tidligere Man Utd spillerne:

Ben Thornley

Bryan Robson

Gary Pallister

Paul McGuinness 

Matchtime….

Det første jeg la merke til når kampen startet var at Pogba og Lindgard varmet opp første minutt, om dette var et bevisst trekk fra Ole Gunnar for og holde spillerne på tåhev vet jeg ikke, men i store deler av denne kampen var United påskrudd. Det var god stemning i gatene og man kunne neste kjenne revansjelysten fra fansen og spillerne på atmosfæren, deilig og ett slags “killermode” lå i luften, Newcastel skulle knuses! Den første omgangen var helt crazy, dårlig forsvarspill og kanonscoringer preget jo kampen, men da bortelaget satte inn 0-1, var den umiddelbare tanken “here we go again”, men heldigvis så svarte United ved Martial 7 minutter senere og da vårt eget vidunderbarn Mason Greenwood satte inn en av kandidatenes til årets mål klikket hele Old Traffor fullstending. Den gutten kan bli så god han bare vil og er i mine øyne ett av klubbens største talenter på mange år. Det som er så vakkert med dette laget er at det er så mange “homegrown” og en av disse en viss Rashford som satte inn 3-1, da kunne i det minste pulsen senke seg noen hakk….

Stemningsbilder:

Kampen er vel “game over” da Martial setter inn sitt andre og United’s fjerde mål som også blir sluttresultatet, Manchester United knuser Newcastle 4-1 og siste 20-25 handler mer eller mindre om å kontrollerer kampen og hvile spillere for på lørdag venter ny kamp for United på Turf Moor borte mot Burnley.

Etter kampen var det rett ut for og vente på spillere i ca tre timer, ja sånn går tiden.. men det gikk bra og jeg var så heldig å treffe følgende spillere:

Andreas Pereira

Anthony Martial( personen i midten “photobomba” bildet, så han må bort…he he

Victor Lindelöf

Juan Mata

Ha en riktig god juleferie videre 🙂  

Reklame | History of Legends og Manchester United Supportersclub Scandinavia

Nå har du muligheten til å møte klubblegenden Ryan Giggs i Norge!

History of Legends (se facebook-siden deres her ) har fått på plass en fantastisk avtale med kanskje den største klubblegenden Manchester United har, nemlig med selveste Ryan Giggs! Sammen med den Skandinaviske supporterklubben til Manchester United ( se facebook-siden deres her) så vil vi få opplevde tre magiske kvelder med denne klubblegenden.

Hvilken spiller kan noensinne matche 21 liga og cup-titler, to Champions League og to klubb-VM. Hele 35 titler totalt vant denne fantastiske klubblegenden for vår kjære klubb. Han fikk hele 963 obligatoriske kamper som pr. i dag er klubbrekord.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er mange fotballspillere som drømmer om å spille for Manchester United eller ønsker og representere klubben på en eller annen måte. Ryan Giggs fikk æren av å gjøre alt. Han var i klubben som spiller, manager for en kort periode og han var assistentmanager, virkelig en klubblegende med andre ord.

Hvis det noen gang har vært en person som fortjener tittelen «Mr Manchester United», så er det Ryan Giggs.

Jahn-Sigve Andersen, mannen bak History of Legends med Ryan Giggs

Hvis du har lyst til å treffe Ryan Giggs i Bodø eller Sandefjord kan du kjøpe billetter her eller hvis du vil treffe han i Narvik kan du kjøpe billetter her. Disse arrangementene har priser i ulike priskategorier, nivåer som passer alle, så her er det bare å slå til.

Jeg skal selv på arrangementet i Sandefjord så dette ser jeg virkelig fram til.

Håper vi ses 🙂

Sesongen så langt har kanskje ikke svart til forventningene vi alle hadde, men sånn er livet som fotballsupporter. Man kan ikke alltid få det man drømmer om og ett supporterliv er langt så slik vil det være. Det viktigste er at både vi som supportere og Manchester United som klubb holder sammen i tykt og tynt. Min samboer beskriver meg som supporter med to ord : Irriterende positiv! Haha, vel sånn er jeg:) Vi er 30 millioner pluss som holder med denne fantastiske klubben og akkurat det vil jeg alltid se på som ett privilegiet. Fruen brukte fire (!!!) år på å forstå hvor mye klubben betyr for meg og har omsider funnet fred med det på en utrolig hjertevarmende måte som hjelper meg til å være en bedre supporter, samt hun er en unik person som støttespiller til mine prosjekter her på Unitedtim. Det ligger mange timer, kostnader og ikke minst reising som kanskje ikke alltid kommer frem her på bloggen og i sosiale medier. Så jeg vil rette en stor hjertelig takk til Lena som holder ut med både meg og mitt. Hvis noen lurer så er det ikke alltid hun ønsker en lang avhandling og historie om alt som har med United å gjøre, noe hun får omtrent hver gang vi snakke om United så her har vel jeg litt å jobbe med.. He he ..

En stor takk til dere som leser og er aktive her på Unitedtim…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg vil takke dere alle for muligheten til å bli kjent med så mange nye mennesker i ett fantastisk miljø, selv om ikke alle alltid holder hodet kaldt i motgang så har vi en felles kjærlighet som er verdens største og snart verdens beste klubb igjen. Samholdet er utrolig viktig for gjenreisingen av vår klubb og for meg virker det som mange glemmer at vi vant Premier League i 2013. Ja, 6-7 år er altfor lenge for en klubb som United, men dette er ikke lenge nok til at ett samhold skal rakne i perioder. Det hjelper heller ikke å “spise” managere til en hver tid, klubben har prøvd nok managere for min smak og jeg takker Ole Gunnar for at han tar klubben i riktig retning. Det trengs hverken store trenernavn eller stjernespillere for og løfte denne klubben til himmelen igjen, man må være rett for klubben og dens filosofi for fremtiden.

Tenk bare på det irriterende samholdet til Liverpool som aldri har vunnet Premie League, det er faktisk det eneste som er positivt med den klubben…

Husk at trenere som Conte, Zidane og Guardiola har alle vært ukjente før dem fikk sjansen i en stor klubb og ble “store managere”, og jeg stusser veldig på dem som hyller f.eks Lampard og samtidig trykker Solskjær ned. Legg ved her at vi har vel hatt rimelig mange ukjente spillere i vår klubb som har blitt store stjerner gjennom en kombinasjon av hardt arbeid og tillit. Alle begynner ett sted, men bare på forskjellige plasser.

Kamp venter på Old Trafford for oss….

Torsdag 26 desember setter jeg og fruen kursen til Manchester og kampen mellom Manchester United og Newcastle, vi blir bare en natt denne gangen, men jeg gleder meg ufattelig mye (som alltid) til å se laget spille igjen. Jeg har sett United mot Newcastle en gang før, da slo de dem 3-0 på Old Trafford etter scoringer av Berbatov, Fletcher og Ryan Giggs i 2010. Den gangen ble jeg syk på stadion og brukt hele pausen pluss store deler av 2.omgang til å kaste opp, nei jeg var ikke fyllesyk, så jeg håper på god helse og tre poeng denne gang. Det er ekstremt viktig med seire fremover nå og med så mange kamper i julen kan mye skje på tabellen. Uansett så må man ta dette kamp for kamp og steg for steg.

2020 for Unitedtim…

Planene er å fortsette i samme spor og se hva slags muligheter som kan dukke opp underveis, det vil være reiser, reisetips, events, spillerintervjuer og konkurranser med flotte premier så jeg håper dere vil følge med videre her på Unitedtim i 2020, og kanskje man sees i Manchester en dag. Har dere forslag til ting dere vil se mer av så kom gjerne med det.

Følg meg gjerne på sosiale medier her:

• Facebook trykk her
• Instagram trykk her
• Twitter trykk her
• Snaphat trykk her

En riktig god jul og ett godt nyttår fra meg og fruen til dere alle.

Ny søndag, ny Premier League kamp for Manchester United. Det er vel bare å bli vant til søndagskamper så lenge United spiller i Europa ligaen, søndag er jo egentlig en bra dag for å se på fotball. I dag gjestet United london laget Watford på Vicarage Road som på eiersiden styres av den steinrike Pozzo-familien, som også eier Granada og Udinese forøvrig. Watford har hatt en horribel sesong og lå sist i Premier League og hadde faktisk ikke vunnet en hjemmekamp i året sesong. På papiret var dette en kamp United skulle vinne, men før kampen hadde jeg to bekymringer:

1. Watford har fått ny manager i Nigel Pearson (klubbens tredje på 17 kamper) og vi alle vet hvordan en ny manager kan ha umiddelbar effekt på ett lag
2. Manchester United sliter voldsomt mot lag som som ligger dypt.

Uansett så fantes det ingen grunn til at Manchester United ikke skulle slå Watford så lenge spillerne er påskrudd, kombinert med litt marginer i vårt favør, dessverre var laget alt annet enn påskrudd!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat som det pleier..

Man kan nesten trykke “copy/paste” når United møter lag utenfor topp syv, her spiller United en omgang mot en lagt som har scoret 9 mål på over 200 sjanser så langt i ligaen basert på 17 kamper, Watford ligger soleklart sist i Premier League. Ser man på kampen ser det ut som ett oppgjør mellom to lag som hverken bryr seg eller evner innsats! Hvorfor går ikke United ut 110% i denne kampen? Alle visste på forhånd hvordan denne kampen skulle bli og for å være helt ærlig så kokte det i topplokket for min del etter den første omgang. Nok en gang svikter Manchester United sine egne fans og leverer laber innsats, men det som skuffer meg kanskje mest er at Solskjær, Carrick, Phelan og Mckenna bare sitter å ser på! Hvorfor ser vi ikke noen av dem på sidelinjen og maner til innsats, og hvorfor svikter laget nok en gang mot ett svakere lag? For meg virker det som mange av spillerne nok en gang ikke skjønner hva som forventes av en Manchester United spiller, akkurat her har Ole Gunnar en kjempejobb foran seg.

Alt jeg kunne drømme om i pausen var at Pogba kom inn for Lingard i pausen…

Vel, den drømmen fikk jeg dessverre ikke oppfylt før det hadde gått 63 minutter uten at det hjalp nevneverdig, uansett var det deilig å se en kvalitetsspiller på banen. Klart han får ingen enkel oppgave da United får verst tenkelig start med en gigantisk brøler av de Gea som gir 0-1 og Wan-Bissaka lager tidenes klareste straffe som faktisk VAR må se en gang til på, men det bekrefter jo bare nok en gang hvor mye VAR svekker dommernes evne til å ta korrekt avgjørelse på egenhånd samt “dreper” tempoet for noe som ser klokkeklart ut for alle! 2.omgangen er jo som første, en lang og skuffende affære med sjanser som misbrukes og hvor ord ikke kan beskrive hvilken smerte jeg føler nå.

Nå er jeg både sint, skuffet og såret over hvordan spillerne tar det for gitt å være en del av Manchester United, og dette er den verste kampen jeg har sett siden David Moyes var trener i klubben! Sorry, but truth hurt sometimes!

Dette var ikke julegaven jeg ønsket meg fra Man Utd, og nå er det virkelig mange som bør frykte for både rollen og plassen sin i Manchester United.

Ett Newcastle i storform på Old Trafford venter i neste kamp!

Mange dager er ofte like, men plutselig kommer den ene mailen eller meldingen som snur opp ned på alt, riktignok på en god og morsom måte:) I går hadde jeg en slik dag, planen min i går var å lage en Vlogg fra mitt intervju med Jesper Blomqvist som kommer senere i dag før jeg legger YouTube kanalen litt på is av praktiske grunner, iblant strekker bare ikke tiden til, men jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake i YT- verden. Vloggen med Jesper Blomqvist kommer kl 1300 idag så følg med.

Tilbake til gårsdagen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det tikket inn en sms ved lunsjtider som lød slik: “kan du stille til TV-opptak idag?” Det var fra vår fantastiske supporterklubb som ville ha noen til og delta på en innspilling av en episode hvor Manchester United vs Liverpool var tema, fra Liverpool stilte Pål Christian Møller som er formann i deres supporterklubb. Denne innspillingen var en pilotepisode for et nytt TV-program og kommer i førsteomgang på nett, men jeg skal selvfølgelig dele episoden på sosiale medier når det er klart på nyåret.

Dette TV-showet skal hete Sportsofa og blir ett TV- show pluss podcast, det blir ett “feelgood”- program hvor det kommer ulike gjester i studio og diskutere ulike og morsomme temaer innen sport, i tillegg vil det være ulike innslag fra en reporter som har vært ute på ulike morsomme oppdrag. Når man er deltager så får man jo ikke sett det fra “utsiden”, men magefølelsen da jeg dro fra studio i går var at dette blir veldig bra.

Jeg kommer tilbake med episoden når den er klar og her er ett bildedryss fra gårsdagen:

Her er jeg sammen med programlederne Even Evensen( til venstre) og Eric Solheim

Her er diskusjonen i gang mellom Manchester United og Liverpool  🙂  

Takk til deg fruen som stilte opp nok en gang, og ikke minst takk for fotograf-jobbingen 🙂

God helg 🙂 

Aldri har jeg vært så trygg, samtidig var presset hinsides mentalt, ett press som Manchester United måtte håndtere da “lille” Colchester kom på besøk på drømmenes teater. Det at årets cuper, uavhengig hvilken, er ekstremt viktig for oss denne sesongen er ingen hemmelighet, Colchester er ett lag United skal slå 100 av 100 ganger. For å være dønn ærlig har hodet mitt allerede vært en stund på Wembley og finalen i ligacupen, men først måtte jo klubben avansere både fra en kvartfinale og en eventuell semifinale. Jeg og fruen var på ligacupfinalen på Wembley i 2017 da United slo Southampton 3-2, da var vi “klin gærne” å kjøpte finalebilletter da United hadde kommet til semifinalen! Galskap, men så selvsikker var jeg da… Hvis noen lurer så er jeg ikke mindre selvsikker nå, at denne sesongen vil ende bra basert på forutsetningene er jeg 100% sikker på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt om Colchester United FC..

Colchester spiller i dag i League Two og ligger i skrivende stund på en niende plass, laget har 8-7-5 ( seier-uavgjort-tap) på sine første 20 kamper med 26-19 i målforskjell. Laget ligger altså på nivå fire, Luke Norris er lagets topscorer. En liten fun fact for dem som liker litt historie er at Colchester er Storbritannias eldste dokumenterte by og for de som lurer så har Colchester slått ut både Crystal Palace og Tottenham så langt i Carabao cupen.

Let the game begin…

Med en sterkere 11’er virket det som taktikken var at man skulle ut å “drepe” kampen med tidlige scoringer for hjemmelaget, men noen ganger lurer jeg på hvor hodene til spillerne er hen? Her har man en del spillere som spiller for fremtiden sin i klubben og det er ikke en eneste spiller som leverer. Laget er nok en gang tempoløst og det som skapes kommer av enkeltmannsprestasjoner fra Rashford. Det jeg lurer på er hvordan det er mulig å ikke klare å skape mer? Colchester spiller med 7 midtstopper i perioder og United stanger og stanger på den siste tredjedelen av banen konstant. En meget svak omgang av Manchester United, eneste trøsten jeg har etter denne omgangen er at flere av disse spillerne garantert er ferdig i klubben…Sorry, men hvis man ikke verdsetter å spiller for denne klubben er det farvel for meg!

Pausepraten funket…

Det Solkskjær sa til spillerne funket tildels i andre omgang, ti deilige minutter avgjorde denne kampen i Uniteds favør da Rasford og Martial scorer hvert sitt mål, mens ett selvmål imellom disse er med på festen. Det var mer bevegelse og innsats, men for min del etterlyser jeg dette fra start av fremover. Hvorfor må United som oftes bruke en omgang på og skjønne at tempoet må opp skal man vinne kamper i dagens fotball? Ergerlig at Maguire ikke får sitt første mål for United i dag, men Gerken redder nydelig. Uansett en scoring fra han kommer plutselig.

En deilig oppskriftsmessig seier og husk at United ikke pleide å smadre lag fra lavere divisjoner under SAF heller, en kamp jeg husker godt var i 2011 da United møtte Non League laget Crawley Town på Old Trafford og vant kun 1-0 etter en scoring av Wes Brown.

   Wes Brown, kampens matchvinner mot Crawley Town i 2011

Trekningen av semifinalene ble foretatt i kveld og første semifinalekamp spilles 7/8 januar og returoppgjøret spilles 28/29 januar med følgende oppsett:

Man Utd vs Man City

Leicester vs Aston Villa

Manchester United er en stor familie, derfor er det morsomt å kunne bli kjent med «Fellow Reds» samt at jeg ønsker og komme nærmere på leserne mine her på Unitedtim. Jeg har derfor satt i gang en spalte hvor jeg intervjuer andre United- supportere der ute. Denne gangen er det Kristina fra Arendal som er intervjuet her på Unitedtim.

Har du et ønske om å delta på denne spalten på «Unitedtim» send meg en melding på messenger  🙂

Navn: Kristina Terjesen

Alder: 41

Bosted: Arendal

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Jeg oppdaget at fotball var gøy i 1990 da jeg var i Tyskland og de ble verdensmestere. Husker store deler av familien var samlet og så finalen mot Argentina. Det var stor stemning, og taket løftet seg da Brehme scoret vinnermålet. Husker jeg var helt i hundre, og i dagene som fulgte sto hele Tyskland på hodet føltes det som, det var ganske store greier for meg som da bare var 12 år.  Da jeg kom hjem den sommeren begynte jeg å følge med på litt fotball her hjemme og i England, det var et lag som skilte seg ut, kan ikke huske helt hva det var som dro meg sånn i retning United, det bare ble sånn,  siden da har United vært laget i mitt hjerte, og det kommer det alltid til å være, uansett!!

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Min favorittspiller i United er uten tvil Zlatan, selv om jeg kunne nevnt mange andre. I tillegg til at jeg synes han er en fantastisk fotballspiller, som jeg kunne ønske kom tilbake til United, om bare for en kort periode, så digger jeg hans personlighet, hans evne til å bare være seg selv, og drite i hva andre måtte si og gjøre. Å se han briljere ute på banen er jo bare helt magisk!

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United supporter?

Mitt beste øyeblikk må være Champions League finalen i 99, de ligger under 0-1 og det skulle nesten ikke være mulig å klare det….. Men en ting jeg har lært meg siden da er at det er ikke over før dommeren blåser av, jeg tar verken seier eller tap på forskudd, det kan skje så mye iløpet av få sekunder. For et lag, det nytter å stå på og aldri gi seg ! Og at det var  Solskjær som scorte det siste avgjørende målet var stort ! Så det er det målet jeg husker absolutt best .

Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?

Uten tvil scoringen til Ole Gunnar Solskjær i Champions Leauge finalen i 1999, #gåsehud

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Høsten 2014 var jeg så heldig å fikk oppleve United hjemme mot Crystal Palace, det ble en fantastisk kveld med seier til United etter scoring av Mata. Synet av alle de tusener som var der for å heie fram laget sitt gir meg fortsatt gåsehud! Bare det å komme inn på Old Trafford er jo magisk, så ønsket om å reise dit og oppleve mer magi det er stort!

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Av alle de spillerne jeg kan huske, så kan jeg nevne mange store navn jeg mener er blant de beste. Men for meg er det en som skiller seg ut og det er Rooney. Han var ung da han kom til United i 2004, 18 år og full av pågangsmot. Han har gitt oss mye å glede oss over, med masse stå på vilje og scoringer.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da?

Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve den magiske kvelden i 99! Å være norsk United supporter den kvelden var jo helt ubeskrivelig!

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Hva er ditt verste minne som United supporter?

Mitt verste minne var da jeg leste at Ferguson var syk, og man ikke helt visste hvordan det gikk. Stor sorg ble snudd til glede da vi skjønte det skulle gå bra. Han vil alltid ha en spesiell plass i mitt fotballhjerte.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Jeg synes det er utrolig gøy å følge deg. Du skriver utrolig bra, og jeg lever meg alltid inn i det du skriver om. Jeg kan egentlig ikke komme på andre ting jeg ønsker å se.

Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?

Det første jeg ville gjort som manager for en dag var å hente Lewandowski, en god spiller som scorer masse mål.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Min drømmesignering nå for United må være Lewandowski.

Tusen hjertelig takk skal du ha Kristina for at du delte litt fra ditt liv som supporter med oss 🙂

Mason Greenwood, en av mange egenproduserte spillere hos Manchester United

Ny søndagskamp ventet på Old Trafford, ett United i storform (bank i bordet) skulle ta imot et Everton- lag som nylig sparket sin manager Marco Silva. Big Dunc fikk en sterk seier hjemme mot Chelsea og United har tre strake seire med 8-2 i målforskjell. Uansett så vet man aldri hva man får en i en Premier League kamp, spesielt ikke når man har ett lag som nylig har byttet manager som Everton har gjort. Hjemme på Old Trafford skal Manchester United alltid være favoritter, denne kampen er intet unntak fra dette og United måtte ta tre poeng for og fortsette å jage etter en topp fire plassering. Personlig tror jeg United tar 3.plassen i årets Premier League så lenge spillerne holder seg skadefrie.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så langt i ligaen…

Manchester United er absolutt ikke der dem hører hjemme på tabellen, men er kanskje der dem fortjener å være. Everton hadde 5-2-9 og minus 9 i målforskjell på sine første 16 kamper i Premier League, mens United hadde 6-6-4 og pluss +6 i målforskjell. Mason Greenwood er i storform og noen ville kanskje se han fra start, men hvordan skal Ole Gunnar sette ut James, Rashford eller Martial? Det er praktisk talt umulig hvis man tenker på hvilken form disse spillerne er i. Ett alternativ er/var jo å sette James ned på midtbanen sammen med Fred og McTominay, men noen ganger er det greit og ikke blåse av alt kruttet med en gang.

Forventningene var tre poeng som det alltid er når Manchester United spiller en fotballkamp og en av Sir Alex Ferguson “quotes” som jeg husker best er: “Jeg aldri har spilt for uavgjort i hele mitt liv!”

En 82 år lang rekord…

En ting som var sikkert, uavhengig av hvordan denne kampen gikk, var at vår felles kjærlighet Manchester United ville med denne kampen ha spilt 4000 (ja, firetusen) kamper på rad hvor man enten har spilt med eller hatt en egenprodusert spiller i troppen( startellever pluss benk). Dette er en vanvittig rekord og jeg har ikke hørt om eller lest noen steder om en annen klubb som har prestert tilsvarende. Hvis noen kjenner til det så post det gjerne i kommentarfeltet.

Så gratulerer til Manchester United med denne massive rekorden.

Tilbake til gamle synder!

Hva skal man føle etter den første omgangen!? Innvendig var jeg fly forbanna, hvordan er det mulig og falle tilbake til gamle synder mot antatt svakere motstand? Det forstår jeg virkelig ikke…. Manchester United kunne fått en drømmestart da bursdagsbarnet Jesse Lingard hadde en gigantisk sjanse etter kun 20 sekunder pluss Rashford og James brenner sine sjanser. Man Utd. starter kampen ok synes jeg, men så fort laget ikke får den etterlengtede scoringen så faller laget til gamle synder. Stillestående, lite bevegelser og altfor mye trekk i det bakre ledd så her håpet jeg Ole Gunnar fikk fram en tordentale i pausen og vekket innsatsen til samme nivå som vi så mot Spurs og City. “selvmålet” til Lindelöf er bare en ny pinlig hendelse fra VAR, ett soleklart angrep på keeper hvor Everton spilleren helt klart hindrer de Gea! Uansett, en middels omgang av United som måtte heve seg kraftig i 2.omgang hvis tre poeng skulle bli igjen i den røde delen av Manchester.

2.omgang bedre, men langt ifra bra nok!

Bedre prestasjon av gutta synes jeg, men i kamper hvor United skal styre kommer savnet av en tydelig matchvinner frem, man kan se at spillerne prøver, men det holder ikke helt inn. Det positive var at Ole satt inn Mason mye tidligere enn han pleier og Mason er jo en type spiller som kanskje ikke er den som er mest med i spillet, men inne i boksen er han livsfarlig. Hvorfor United sjeldent vinner kamper som ligger og vipper mot lag dem skal slå kan vel bare spillerne svare på! For meg virker det som det er for mange spillere som liker å gjøre ting på egenhånd, og den berømte bokseåpner- pasningen kommer aldri..

Ole Gunnar Solskjær, fra meg er det en bønn at du gir Greenwood mer spilletid. La han spille i hjemmekampene og mot lag vi skal dominere så er jeg sikker på at han vil score sin del med mål samt at det vil gi han den rette utviklingen.

Ny skuffende hjemmekamp og januarvinduet kan ikke komme fort nok for min del.

God søndag videre folkens..

Følg meg gjerne på sosiale medier her:

• Facebook trykk her
• Instagram trykk her
• Twitter trykk her
• Snaphat trykk her

Julen er pyntet og klar for kamp

Dette ble litt av en omstilling fra uken som har vært, en ny uke hvor man er tilbake på Old Trafford og gruppeseieren skulle sikres i Europa League i gruppe L. At United er storfavoritter i gruppens sjette og siste kamp var det ingen tvil om, men spørsmål jeg hadde før kampen var:

1. Hvordan ville spillerne stille seg mentalt til denne kampen?
2. Hvilke spillere skulle få sjansen?
3. Burde man hvile for mange med tanke på kamprytmen?

Tidenes yngste United-tropp spilte i Kasakhstan hvor flere av dem som spilte viste at dem kan ha en fremtid i den berømte Unitedtrøyen, hvor United med litt hell fort kunne vunnet den kampen. For min egen del som supporter hadde jeg en rolig energi til denne kampen. Jeg gledet meg til å se “nye” spillere få sjanse, så måtte man vel egentlig bare krysse fingrene for at dem tok vare på den. Avansementet er jo sikret, men gruppeserier burde være ett naturlig mål med tanke på seedingen/trekningen til sluttspillet. Nå entret jo lag som Inter og Ajax Europa League som ikke gjør det enklere på veien til finalen i Gdansk, men til det sier jeg bare: Bring them on!

Hvis Man Utd unngikk tap i kveldens kamp så ville dem også være sikret gruppeseieren, husk trekningen Mandag 16. desember klokken 1300.

Status i gruppe L før kampen

En søvndyssende affære..

1.omgangen ble dessverre en søvndyssende affære, med hele ni endringer fra forrige kamp forsvinner naturligvis mye av kamprytmen og samspillet. Det er naturlig at Ole Gunnar gir flere spillere sjansen her, men hvorfor Matic starter forstår jeg ikke. Han har vært skadet i over to måneder, at han skulle få spilletid er logisk, men når man er ute så lenge blir man altfor kamprusten. Ser man på laget fra midtbanen og opp er det ikke sjokkerende at det står 0-0 til pause, når laget spiller med så lav intensitet og med kun Greenwood og Martial som naturlige målscorer som knapt fikk en pasning å jobbe med så er det ingenting og si på resultatet. Man Utd skaper kun en sjanse på 45 minutter ved Mata som har ett skudd som ble blokkert.  Skuffende omgang og skuffende av spillerne som får sjansen som ikke tar bedre vare på den.

Hva ventet i 2.omgang?

Basert på hva man så i 1.omgang kunne man vel ikke spådd dette? På elleve magiske minutter knuser United bokstavelig talt AZ. Young klinker inn en nydelig scoring som må ha vært en av de vakreste denne sesongen, Mason Greenwood som er klubbens yngste målscorer i Europeisk sammenheng klinker inn to scoringer i toppklasse og da Mata mellom dette har vært iskald og satt en straffe er jo kampen mer eller mindre “game over”. Hva Ole Gunnar har sagt i pausen kan vel egentlig være det samme, for det er ingen tvil om at dette funket. Rett og slett en fantastisk omgang av Manchester Uniteds nest beste menn som endelig tok vare på sjansene (i denne omgangen) som kanskje viser at United har mer å spille på hvis nye skader skulle dukke opp. Dette varmet ett United hjerte.

Nå er det bare å glede seg til trekningen på mandag for og se hvem United skal møte i sluttspillet i Europa League.

United 4 life.

Jesse Lingard, en lokal Manchester gutt som splitter fansen slik jeg oppfatter det. Eller la meg omformulere det: Han splitter fansen når han opplever motgang, han er ikke den første fotballspilleren og han blir heller ikke den siste som “hetses” i motgang. For min egen del har jeg klare synspunkter på hva jeg synes om dette, svikte mennesker i motgang ville jeg personlig aldri gjort. Ole Gunnar Solskjær uttalte jo nylig at Jesse var på vei tilbake etter noen personlige utfordringer. Det virker jo logisk for formen hans har vært ekstremt fraværende på banen hvor han har vært overraskende svak.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Formen hans er i anmarsj…

Når det gjelder Lingard sin Unitedkarriere var han en såkalt “late bloomer” og historien bak Lingard synes jeg egentlig er litt fascinerende og er nok en solskinnshistorie om at hardt arbeid virkelig lønner seg. Han var på lån hos klubber som Leicester, Birmingham, Brighton og Derby samt imponerte periodevis for United, men han slo virkelig igjennom i Unitedtrøyen i 2017/18 sesongen hvor han spilte 48 kamper, han var innbytter i 18 av disse og scoret hele tretten mål. Han har på mange måter dedikert sin fotballkarriere til Sir Alex Ferguson som aldri mistet troen på han, Lingard har selv uttalt hvor tungt det var som 16 åring og se flere av sine kompiser/lagkammerater få sine første proffkontrakter hos Manchester United. Historien som Jesse selv har fortalt handlet om ett møte som snudde alt mellom han, hans familie og Sir Alex på hans kontor hvor han fikk beskjed om at ting kom til og ta tid for han grunnet veksten hans. Sir Alex ga Jesse beskjed om at han kom til og slå igjennom som 23-24 åring, noe som faktisk var ganske imponerende presist. Jesse var 24 da han slo igjennom og dette ble spådd da han var 16, altså hele åtte år tidligere.

Dette sier vel bare litt om Sir Alex sine egenskaper til å lese spillere og deres utvikling, dette viser igjen hvor viktig det er med tålmodighet i fotball.

Lingard er vel i overkant aktiv på sosiale medier for mange, for meg kunne jeg ikke brydd meg mindre. Det er frivillig å følge han i sosiale medier så hvis man ikke liker det så la hver og følge han. Prestasjoner på banen vil alltid være det spillere måles i og hvis formen daler så er det lett å skylde på ulike ting som man ser i sosiale medier. Fotballspillere er jo privilegerte mennesker for mange hvis man tenker på yrket, inntekt og livsstilen som følger. Noen er mer anonyme som f.eks Phil Jones eller Maguire, mens Jesse og Pogba er mildt sagt en smule mer synlig i sosiale medier. Sosiale medier har på mage måter blitt en del av samfunnet, vi er snart i 2020 og hadde det vært sosiale medier i 1985 ville det vært på akkurat samme måten da som i dag, så den ballen er bare å legge dø.

En ekte Manchester gutt som fortjener støtte av fansen…

Jesse Lingard er en av mange egenproduserte og som klubben kan være stolt av. Hvor mange av topp seks lagene har så mange egenproduserte spillere som oss? Ingen! Jeg ser ikke Lindgard på andre steder enn ute på banen så jeg baserer dette på hva jeg har sett live, på TV og gjennom ulike statistikker jeg har lest. Jesse er kanskje ikke den mest talentfulle spilleren som finnes, men for meg så tar han igjen dette gjennom innsats, innsats og innsats. En Jesse Lingard i form løper 10-12 kilometer hver kamp han spiller, dette er for meg meget imponerende tall. I tillegg til dette så har han ufattelig mange “riktige” løp pluss uendelige sprinter, tenk bare på hvor mange spillere han trekker med seg fra motstanderlaget som igjen skaper rom for sine lagkamerater. For å være dønn ærlig blir jeg, eller jeg var overasket, for nå er jeg vant til det, sjokkert over hetsen Jesse Lingard får av egne fans.

Trist med all hetsen…

Ting som “kast han ut, han er ræva, pinlig at han er i klubben, han holder ikke tippeliganivå” er både flaut og trist å lese, men det er min mening. Jeg har mine meninger om Jesse jeg også, men hva er det som gjør at “vi” der hjemme vet best?

Sir Alex Ferguson, David Moyes, Louis van Gaal, Jose Mourinho og Ole Gunnar Solskjær er managare som har trent han, brukt han og alltid beholdt han, hva er det som gjør at ulike supportere vet bedre enn disse managerene? Jeg er ikke ute etter å dømme noen, men det virker for meg som at mange glemmer slike essensielle ting når det gjelder Jesse Lingard sin karriere i Manchester United. Ingen “dårlige” fotballspillere overlever så mange unike managere og jeg synes Jesse må få mye mer respekt enn det han gjør.

I tillegg så er han en fantastisk bidragsyter utenfor banen når det gjelder sitt lokalsamfunn, besøk på diverse sykehus både for eldre og barn, ikke alle som er slik i en verden hvor materialistiske ting fort kan ta overhånd.

En lokal Manchester gutt som fortjener mer respekt i mine øyne og det er knappe 1,5 år siden hvor kallenavn som Lionell Lingard eller Jesse Messi runget på sosiale medier. Overdrevet ja. men dette er fotball, en felles kjærlighet for mange mennesker.