Julen er pyntet og klar for kamp

Dette ble litt av en omstilling fra uken som har vært, en ny uke hvor man er tilbake på Old Trafford og gruppeseieren skulle sikres i Europa League i gruppe L. At United er storfavoritter i gruppens sjette og siste kamp var det ingen tvil om, men spørsmål jeg hadde før kampen var:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

1. Hvordan ville spillerne stille seg mentalt til denne kampen?
2. Hvilke spillere skulle få sjansen?
3. Burde man hvile for mange med tanke på kamprytmen?

Tidenes yngste United-tropp spilte i Kasakhstan hvor flere av dem som spilte viste at dem kan ha en fremtid i den berømte Unitedtrøyen, hvor United med litt hell fort kunne vunnet den kampen. For min egen del som supporter hadde jeg en rolig energi til denne kampen. Jeg gledet meg til å se “nye” spillere få sjanse, så måtte man vel egentlig bare krysse fingrene for at dem tok vare på den. Avansementet er jo sikret, men gruppeserier burde være ett naturlig mål med tanke på seedingen/trekningen til sluttspillet. Nå entret jo lag som Inter og Ajax Europa League som ikke gjør det enklere på veien til finalen i Gdansk, men til det sier jeg bare: Bring them on!

Hvis Man Utd unngikk tap i kveldens kamp så ville dem også være sikret gruppeseieren, husk trekningen Mandag 16. desember klokken 1300.

Status i gruppe L før kampen

En søvndyssende affære..

1.omgangen ble dessverre en søvndyssende affære, med hele ni endringer fra forrige kamp forsvinner naturligvis mye av kamprytmen og samspillet. Det er naturlig at Ole Gunnar gir flere spillere sjansen her, men hvorfor Matic starter forstår jeg ikke. Han har vært skadet i over to måneder, at han skulle få spilletid er logisk, men når man er ute så lenge blir man altfor kamprusten. Ser man på laget fra midtbanen og opp er det ikke sjokkerende at det står 0-0 til pause, når laget spiller med så lav intensitet og med kun Greenwood og Martial som naturlige målscorer som knapt fikk en pasning å jobbe med så er det ingenting og si på resultatet. Man Utd skaper kun en sjanse på 45 minutter ved Mata som har ett skudd som ble blokkert.  Skuffende omgang og skuffende av spillerne som får sjansen som ikke tar bedre vare på den.

Hva ventet i 2.omgang?

Basert på hva man så i 1.omgang kunne man vel ikke spådd dette? På elleve magiske minutter knuser United bokstavelig talt AZ. Young klinker inn en nydelig scoring som må ha vært en av de vakreste denne sesongen, Mason Greenwood som er klubbens yngste målscorer i Europeisk sammenheng klinker inn to scoringer i toppklasse og da Mata mellom dette har vært iskald og satt en straffe er jo kampen mer eller mindre “game over”. Hva Ole Gunnar har sagt i pausen kan vel egentlig være det samme, for det er ingen tvil om at dette funket. Rett og slett en fantastisk omgang av Manchester Uniteds nest beste menn som endelig tok vare på sjansene (i denne omgangen) som kanskje viser at United har mer å spille på hvis nye skader skulle dukke opp. Dette varmet ett United hjerte.

Nå er det bare å glede seg til trekningen på mandag for og se hvem United skal møte i sluttspillet i Europa League.

United 4 life.

Jesse Lingard, en lokal Manchester gutt som splitter fansen slik jeg oppfatter det. Eller la meg omformulere det: Han splitter fansen når han opplever motgang, han er ikke den første fotballspilleren og han blir heller ikke den siste som “hetses” i motgang. For min egen del har jeg klare synspunkter på hva jeg synes om dette, svikte mennesker i motgang ville jeg personlig aldri gjort. Ole Gunnar Solskjær uttalte jo nylig at Jesse var på vei tilbake etter noen personlige utfordringer. Det virker jo logisk for formen hans har vært ekstremt fraværende på banen hvor han har vært overraskende svak.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Formen hans er i anmarsj…

Når det gjelder Lingard sin Unitedkarriere var han en såkalt “late bloomer” og historien bak Lingard synes jeg egentlig er litt fascinerende og er nok en solskinnshistorie om at hardt arbeid virkelig lønner seg. Han var på lån hos klubber som Leicester, Birmingham, Brighton og Derby samt imponerte periodevis for United, men han slo virkelig igjennom i Unitedtrøyen i 2017/18 sesongen hvor han spilte 48 kamper, han var innbytter i 18 av disse og scoret hele tretten mål. Han har på mange måter dedikert sin fotballkarriere til Sir Alex Ferguson som aldri mistet troen på han, Lingard har selv uttalt hvor tungt det var som 16 åring og se flere av sine kompiser/lagkammerater få sine første proffkontrakter hos Manchester United. Historien som Jesse selv har fortalt handlet om ett møte som snudde alt mellom han, hans familie og Sir Alex på hans kontor hvor han fikk beskjed om at ting kom til og ta tid for han grunnet veksten hans. Sir Alex ga Jesse beskjed om at han kom til og slå igjennom som 23-24 åring, noe som faktisk var ganske imponerende presist. Jesse var 24 da han slo igjennom og dette ble spådd da han var 16, altså hele åtte år tidligere.

Dette sier vel bare litt om Sir Alex sine egenskaper til å lese spillere og deres utvikling, dette viser igjen hvor viktig det er med tålmodighet i fotball.

Lingard er vel i overkant aktiv på sosiale medier for mange, for meg kunne jeg ikke brydd meg mindre. Det er frivillig å følge han i sosiale medier så hvis man ikke liker det så la hver og følge han. Prestasjoner på banen vil alltid være det spillere måles i og hvis formen daler så er det lett å skylde på ulike ting som man ser i sosiale medier. Fotballspillere er jo privilegerte mennesker for mange hvis man tenker på yrket, inntekt og livsstilen som følger. Noen er mer anonyme som f.eks Phil Jones eller Maguire, mens Jesse og Pogba er mildt sagt en smule mer synlig i sosiale medier. Sosiale medier har på mage måter blitt en del av samfunnet, vi er snart i 2020 og hadde det vært sosiale medier i 1985 ville det vært på akkurat samme måten da som i dag, så den ballen er bare å legge dø.

En ekte Manchester gutt som fortjener støtte av fansen…

Jesse Lingard er en av mange egenproduserte og som klubben kan være stolt av. Hvor mange av topp seks lagene har så mange egenproduserte spillere som oss? Ingen! Jeg ser ikke Lindgard på andre steder enn ute på banen så jeg baserer dette på hva jeg har sett live, på TV og gjennom ulike statistikker jeg har lest. Jesse er kanskje ikke den mest talentfulle spilleren som finnes, men for meg så tar han igjen dette gjennom innsats, innsats og innsats. En Jesse Lingard i form løper 10-12 kilometer hver kamp han spiller, dette er for meg meget imponerende tall. I tillegg til dette så har han ufattelig mange “riktige” løp pluss uendelige sprinter, tenk bare på hvor mange spillere han trekker med seg fra motstanderlaget som igjen skaper rom for sine lagkamerater. For å være dønn ærlig blir jeg, eller jeg var overasket, for nå er jeg vant til det, sjokkert over hetsen Jesse Lingard får av egne fans.

Trist med all hetsen…

Ting som “kast han ut, han er ræva, pinlig at han er i klubben, han holder ikke tippeliganivå” er både flaut og trist å lese, men det er min mening. Jeg har mine meninger om Jesse jeg også, men hva er det som gjør at “vi” der hjemme vet best?

Sir Alex Ferguson, David Moyes, Louis van Gaal, Jose Mourinho og Ole Gunnar Solskjær er managare som har trent han, brukt han og alltid beholdt han, hva er det som gjør at ulike supportere vet bedre enn disse managerene? Jeg er ikke ute etter å dømme noen, men det virker for meg som at mange glemmer slike essensielle ting når det gjelder Jesse Lingard sin karriere i Manchester United. Ingen “dårlige” fotballspillere overlever så mange unike managere og jeg synes Jesse må få mye mer respekt enn det han gjør.

I tillegg så er han en fantastisk bidragsyter utenfor banen når det gjelder sitt lokalsamfunn, besøk på diverse sykehus både for eldre og barn, ikke alle som er slik i en verden hvor materialistiske ting fort kan ta overhånd.

En lokal Manchester gutt som fortjener mer respekt i mine øyne og det er knappe 1,5 år siden hvor kallenavn som Lionell Lingard eller Jesse Messi runget på sosiale medier. Overdrevet ja. men dette er fotball, en felles kjærlighet for mange mennesker.

Man skal ikke hvile lenge på laurbærene i Premier League, knappe tre dager etter 3 poeng mot Tottenham ventet Man City på Etihad, for meg den vanskeligste banen for United og spille på. Før kampen var United på 8.plass, men jeg bryr meg fint lite om tabellplassering da fokuset for meg er “gjenreisningen” av Manchester United som klubb, ikke for en kamp eller ti, men for de neste 10-15 årene. Områder som talentarbeid, scouting, spilletid for de unge spillerne og å hente spillere som forstår klubbens DNA er det viktigste. We will never die er en grei huskeregel!

På en god dag….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik som Man Utd. har vært denne sesongen så kan man si at laget har vært som en ufarlig kinaputt i noen kamper, men så ser man hva laget kan i enkelte kamper igjen hvor de er ett fyrverkeri av ett fotballag, på sitt beste og skadefritt er United i verdenstoppen, men på sitt verste en middelhavsfarer. Dette baserer jeg ikke på kvaliteten på laget for den er massiv, men det sier jeg på grunn av bredden i stallen. En til to skader på nøkkelspillere og klubben sliter voldsomt da vi ikke har noen fullverdig erstatter på plass. Noen ganger sårer sannheten, men ofte trenger vi å høre den som supporter.

Hvis United skulle vinne i dag måtte effektiviteten sitte samt disse enkle baklengsmålene måtte unngås. Manchester United møter ett City- lag som har slitt mer enn vanlig denne sesongen, men som er ett av de beste lagene i verden uansett. For Uniteds del måtte Scottie eie midtbanen, De Gea måtte stenge buret og sjansene United skaper måtte settes. Høye krav kanskje, men slik har det blitt i Premier League nå.

Kontret City i senk i første omgang…

For en 1.omgang vi var vitne til!? Her klarer United faktisk og løfte seg fra 1.omgangen mot Spurs og jeg er så ufattelig stolt av laget. Når man leder 100% fortjent 2-0 borte mot City så burde man ikke klage, så det skal jeg heller ikke gjøre. Ett ord beskriver denne omgangen: Fyrverkeri! For en innsats og for ett lagspill, her ser vi en Martial som er duellsterk som aldri før og den troen vi hadde foran (tidvis fire med Lingard) er konstante uromoment. Fred og Maguire spiller sine beste omganger i United trøyer som er vakkert å se på. Husk at tålmodighet er en dyd ikke alle besitter. Marcus Rashford er i sitt livsform og kunne fort ha scoret tre mål denne omgangen, det som overasker meg litt er hvor mye trøbbel Wan-Bissaka har med Sterling så her måtte han steppe opp i 2.omgang for Sterling er verdensklasse og City er ekstremt gode med ball. Den straffen United fikk var soleklar og Martial har marginene på sin siden da han setter inn 2-0 via stanga, men det spiller ingen rolle for er det noe Manchester United fortjener så er det og ha marginene på sin side. Nå var det bare og håpe Ole Gunnar holdt spillerne på samme tåhev i de siste 45 minuttene….

En omgang som å se maling tørke…..

Jeg blåser i hvordan eller hvorfor, 2.omgangen var ett langt mareritt og det var som å sitte og se maling tørke sekund for sekund, slik føltes det samtidig som angsten spredde seg gjennom hele kroppen og svetten rant.. Man Utd. var ett helt annet lag i denne omgangen og det er kanskje for tøft og spille to eksemplariske omganger. Man City hadde ballen omtrent hele tiden og reduserte nok fortjent, men uansett selv om det var i overkant spennende så vinner United denne kampen fullt fortjent. Nå håper jeg dere som har klagd på Ole Gunnar og laget kan gi begge parter litt “cred” for denne uken har laget vært vanvittig gode. Endelig ser vi var som bor i dette laget, så derfor sier jeg tusen takk til Manchester United og tusen takk til verdens mest kjente nordmann, vår elskede manager Ole Gunnar Solskjær. Selvfølgelig slapp United inn mål igjen, men som jeg alltid sier: Så lenge man vinner så klager man aldri.

Nå er jeg svett, hes, sliten og dusjen venter… Ha en magisk lørdag kjære Manchester United venner 🙂

United 4 Life.

Man kan vel si at julestemningen kanskje har tatt meg, og jeg ønsker å gi noe tilbake til alle dere som følger Unitedtim. Jeg vil at dere skal vite at jeg virkelig setter pris på dere og i den forbindelse slår jeg på stortromma med denne konkurransen fordi jeg ønsker å dele det jeg kan til dere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I denne konkurransen kommer jeg til å trekke ut hele fire (4) signerte drakter/t-skjorter som er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United spiller, den jeg trekker ut først får trøye nummer 1 og slik fortsetter det til alle fire er trukket.

Her er premiene i konkurransen:

Nummer en: signert av Daniel James

Nummer to: signert av Wes Brown

Nummer tre: signert av Denis Irwin

Nummer fire: signert av Ronny Johnsen

Konkurransereglene er som følgende:

1: Følg facebooksiden Unitedtim

2: Del konkurransen offentlig på din facebookside, kun de som deler offentlig er gyldig deltager.

3: Skriv “liker og delt ” i kommentarfeltet under artikkelen på Facebooksiden Unitedtim

Konkurransen varer frem til tirsdag 10.12.2019 klokken 1800, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

Lykke til alle sammen

Bildet er tatt fra helgens kamp mellom Manchester United vs Aston Villa

Plutselig var man tilbake til hverdagen hjemme i Norge etter en fantastisk helg i Manchester, selv om resultatet mot Villa var skuffende. Trøsten var vel at man knapt rakk å snu seg før Manchester United skulle ut i en ny knalltøff kamp på drømmenes teater. Forventninger og følelser rundt denne kamper var “plenty”, Spurs har tre strake seire, bøtter inn med mål, men slipper også inn mye. Kunne Tottenham sine svakheter defensivt bli Uniteds nøkkel til tre poeng var min hovedtanke. Legger man til Uniteds form så er ikke den veldig bra med to uavgjorte og ett tap på siste tre, men her har United scoret 6 mål på tre kamper så la oss ta med det positive.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Min største bekymring var midtbanen hvis McTominay ikke spilte, var han skadet håpet jeg Garner skulle få en sjanse fra start på Uniteds midtbane i tospann med Fred, for uten han har midtbanen vært meget svak. I midtforsvaret kunne jeg tenkt meg å se Maguire sammen med Tuanzebe noen kamper fremover, det er bare en teori og mulig jeg tar feil, men så langt virker det ikke som Harry og Victor spiller hverandre gode. Jeg tror Maguire og Tuanzebe blir mer kompakte som stopperpar med sine forskjellige ferdigheter for United som matcher hverandre bedre.

Læregutten vs. mesteren, Ole Gunnar Solskjær vs. Jose` Mourinho….

En ting jeg er møkk lei for å si det rett ut er all den statistikken pressen koker gryte på, hvorfor i all verden skal man hele tiden knuse tall som ikke er sammenlignbare for å “trykke” Ole Gunnar ytterligere ned? Ja, han må plukke mer poeng som manager, alle ser det, men har dere tenkt på spillerstallen? Skadene? Det brister hjertet mitt slik poengfangsten har vært denne sesongen, men vi kan ikke “spise” managere hele tiden, jeg kan forstå at mange synes Pochettino frister, men dette blir for meg som å kikke på enn annen damen mens man har en selv! Moyes, van Gaal og Mourinho har vært managere, klubben har hatt stjernespillere som De Maria og Falcao, og Moyes fikk jo Mata flydd inn fra London som også skulle snu skuta. Det handler ikke om navn, ferdigheter eller størrelse som manager eller spiller, for meg handler det om og få 100% tillit som manager fra styret, tid og det aller viktigste: Du må passe inn, uansett om du er spiller eller manager.

Når det gjelder statistikk så har jeg kun dette å si: 

Statistikk er Satans form for matematikk, her rekker tallet og tilfeldigheten hverandre hånden i kampen mot det individuelle.

Klart beste laget i 1.omgang…

Tar man bort siste 13 minuttene så leverte United en magisk omgang, at det stod 1-1 er ett mirakel for United har rundspilt Spurs fullstendig. Basert på sjansene som United har ved Greenwood, Lingard og to ved omgangens soleklart beste spiller Marcus Rashford så ville 3-0 til hjemmelaget vært fortjent, for ikke å snakke om suseren til Rashford som Gazzaniga slår på en mirakuløst vis i tverrleggeren. Hva Fred og Young driver med på scoringen til Dele er ikke godt og si, men “cred” til Dele for måten scoringen ble utført på. Skal man oppsummere 1-1 til pause med ett ord så vil jeg skrive: Ran!

Nå måtte bare gutta levere en like magisk 2.omgang med mer effektivitet…

Vel, det ble vanskelig å følge opp 1.omgangen, men for en drømmestart da gasellen Rashford setter inn ett iskaldt straffespark som ble hans niende scoring for sesongen og den tolvte totalt, noe som garantert ga United selvtillit til å dra dette i land med tre poeng. Scott er unik i sin rolle med sin suverene innsats og sammen med Fred leverer dem begge en solid kamp i dag. Det var så utrolig deilig å se spillerne følge kampplanen til Ole Gunnar til punkt og prikke, for ett United i form med selvtillit er ett fryktelig godt fotballag!

En liten “funfact” her på slutten er at Lindelöf er den eldste som har scoret for United denne sesongen med sine 25 år, så man kan trygt si at med videre progresjon under Ole Gunnar så ser fremtiden lys ut.

Tusen takk Manchester United og tusen takk til deg Ole Gunnar Solskjær!

Ha en riktig god kveld videre kjære Man Utd venner 🙂

Meg og fruen på plass på Old Trafford

Gårsdagens kamp på Old Trafford var en skuffende affære, men dagen startet perfekt 🙂 Sola strålte da vi våknet opp over hele Manchester, frostrøyk og isklart, noe lå i lufta.. Vi satte kursen som vi pleier tre timer før avspark til nydelige Old Trafford, det var god stemning i gatene og folk var happy. Da vi kom til stadion og fikk tatt noen bilder hadde Remington, som er en ny sponsor for United, en stand hvor Wes Brown var så da var det bare å stille seg tålmodig i kø for dette samt få han til å signere noen effekter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Undertegnede med Wes Brown

Da portene åpnet ca. 2 timer før kamp var det bare å komme seg inn, vi skulle sitte på Sir Bobby Charlton Stand, siden hvor spillerbenken er på. Dette er den beste siden å sitte på synes jeg samt at det ofte er noen eks- Unitedspillere som vandrer rundt nede ved TV- kameraene enten som TV- pundits eller på sponsoroppdrag. Heldigvis skuffet ikke gårsdagen heller, jeg fikk møte noen tidligere spillere, og som alltid når jeg tar bilder går ansiktet i alle retninger.. Haha

Her er de jeg traff før kampen startet:

Bryan Robson

Danny Webber

Rett og slett en fantastisk start, kunne United fortsette gleden?

Nei, dessverre ikke. En ting overrasket meg veldig og det var at Pereira fikk en ny sjanse da formen hans har dalt kraftig den siste tiden, inn håpet jeg på en frekk sjanse til James Garner. Uansett Ole er sjefen og det lever jeg lenge med.

Kampen sett under ett var langt ifra en følelsesfattig berg og dalbane. United var katastrofalt dårlig til pause og det skulle aldri i livet ha stått 1-1, men ja takk sier jeg. United var på samme nivå som de var i 72. minutter mot Sheffield United i forrige PL- kamp og slike kamper er ett mareritt å sitte og se på live. Det var ingen tydelig preg på spillerne som tilsa at de hadde lagt bak seg en uke med trening hjemme. Ufattelig mange støttepasninger i forsvaret og man så at f.eks Fred ville mye, men at han hele tiden skal for dypt ned og hente ballen. Det jeg sliter veldig med å forstå er at det er så ekstremt strekk i laget når United angriper, det blir veldig ofte fem eller seks støttepasninger før man måker opp en feilpasning.

2.omgangen er noe bedre, men ikke bra nok…

Solskjær sa vel noe som funket, men for meg er det for mange som ikke har sterk nok kjærlighet til klubben og ikke brenner for laget ute på matta. Det er ingen tvil om at midtbanen er ekstremt svak og man kan si hva man vil om Fred, men vi kan ikke forvente at han skal dra laget, sammen med McTominay har han vært suveren.

I dag vil jeg legge på en stor minus til dommeren som var ufattelig svak og falt for alle triksene til Aston Villa, maken til filming og drøying er bare helt latterlig. Old Trafford kokte over ved flere anledninger og her skuffet Villa meg voldsomt for jeg hadde aldri forventet dette av ett så godt lag som dem.

I perioder valser United over dem i 2.omgang, men United får aldri helt grepet på kampen selv om trioen foran gjorde det ok i perioder, her tipper jeg Martial sover dårlig når han triller rundt med både to og tre mann før han vipper ballen over tverrlegger fra 2 meter.. Igjen brenner United en gigantisk sjanse, men livet må gå videre og kampen ebbet ut i 2-2.

Onsdag returnerer et Spurs- lag i knallform med “the speciale one” i spissen og da er det bare å krysse fingrene for at Pogba og McTominay er tilbake, nå må vi slå tilbake med en gang!

Avslutningsvis vil jeg legge ut disse bildene av spillere/assistent manager som jeg traff på lørdag da jeg og fruen ventet på spillerbussen før den satte kursen til hotellet Lowry:

Daniel James

Brandon Williams

Michael Carrick

Fotograf: Tim Iversen, verdens verste selfie- fotograf 🙂 

Lykke til på onsdag, United 4 life!

Avreise til Manchester betyr ofte tidlig opp, og denne turen var intet unntak. Klokken var stilt til å ringe 0345, men reisen til Manchester via London gir meg styrke så her var det full gass fra meg, for fruen var det litt annerledes, hehe 😀

Flyet gikk kl 07.20 til London og 1040 lokal tid satt vi endelig på siste etappe til Manchester fra Euston som tar ca to timer.

Framme på Manchester Piccadilly

Vanvittig deilig å være framme i Manchester, sola skinner og byen var stappfull av mennesker på jakt etter BlackFriday kupp samt mange som rett og slett bare koste seg rundt omkring på byens mange Julemarkeder. For vår del stod lunsj og shopping på menyen før vi skulle på en Q&A på Hotell Football med legenden Denis Irwin, “host” for kvelden var United’s mest kjente forsanger, Peter Boyle.

Utenfor Hotell Football rett før Q&A- start

Jeg så veldig fram til denne seansen for spillere har alltid mye spennende å fortelle og dette var intet unntak. Artig var det jo å høre hvor god stopper Ronny Johnsen var, at Henning Berg var en super forsvarspiller som virkelig var undervurdert og fortjente mye mer “cred” i United enn det han kanskje fikk. De to beste spillerne Irwin har spilt mot var den bulgarske legenden Hristo Stoichkov og den rumenske legenden Georgi Hagi i den rekkefølgen, dette er noe av masse spennende som ble snakket om.

Peter Boyle og Denis Irwin fra gårsdagens aften.

Alltid en like stor ære og treffe denne irske klubblegenden, han stilte velvillig opp på både bilde samt han signerte flere drakter.

Rett og slett en flott aften hvor man traff andre norske supporter som man har blitt kjent med gjennom sosiale medier, dette viser det flotte miljøet vi United-supportere er en del av fra Norge.

En stor rød familie.

Følg meg gjerne på sosiale medier her:

• Facebook trykk her
• Instagram trykk her
• Twitter trykk her
• Snaphat trykk her

Det er ikke hvert år United må legge ut på en slik reise for å spille en bortekamp i Europa. Jeg synes alltid det er artig å se United mot “nye” motstandere, men da dette gruppespillet ble klart var det med litt blandede følelser. Årsaken var enkel: Reiseveien til Astana Arena og Nur-Sultan i Kasakhstan som er den lengste reiseruten Manchester United noen gang har hatt i europeisk sammenheng. Her ventet altså en flyreise på ca 10 timer for spillerne fra Manchester til Kasakhstan så jeg var mildt sagt takknemlig for at United allerede er klare for sluttspillet, selv om United bør prøve å vinner gruppen.

En viktig regel for trekningen til sluttspillet er blant annet:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• De 12 gruppevinnerne samt de 4 beste rankede lagene fra Champions League (gruppe treerne) vil trekkes mot øvrige lag.

Her lønner det seg altså å vinne gruppen for og trekke “enklere” motstand i sluttspillet.

Kamptroppen…

Jeg må si at jeg stusset veldig på kamptroppen, alle er enige om at kampen mot Aston Villa må prioriteres, men laget United sender kan vel betegnes som ett tredjelag? Lee Grant er tredjekeeper og Matej Kovar er vel strengt tatt 6. keeper i klubben, (DdG, Romero, Grant, Henderson, Pereira og Kovar) pluss mange andre “ferskinger”. Dette ble jo tidenes yngste United- lag noensinne selv om Grant trakk opp snittet med sine 36 år 🙂

Lee Grant, kveldens eldste United-spiller

Uansett dette måtte bli spennende sett med “United-øyne” da troppen på kun 18 mann består av hele elleve som ikke har A- lagskamper.

Med tre debutanter fra start i Laird, Bernard og Levitt pluss masse stortalenter gjør United en god 1.omgang, klart da Jesse setter inn sin første scoring siden 25 januar så får United en drømmestart, men gutta gjør en fin innsats hele omgangen selvom man ser i ett par minutter her og der at dem kanskje får kjenne litt på tempo/kulde. Rett og slett en flott omgang hvor Greenwood og Chong er herlige uromoment, at United leder 1-0 til pause er fullt fortjent.

Hva i all verden skjedde i 2.omgang?

Ja det kan man lure på, samme laget kommer ut på banen, men dem faller vel egentlig helt sammen fra første minutt så her kunne vel egentlig hva som helst ha skjedd for begge lag. United fikk en lærepenge i form av hvor viktig det er å sette sjansene sine, hvordan Chong setter ballen over kan vel bare han svare på, men det er faktisk vanskeligere å sette den over enn å sette den i tom kasse, vi alle så hva som skjedde i det påfølgende angrepet og så brutal kan fotballen være da Shomko setter inn 1-1. Dessverre for Bernard så blir det ett selvmål i debuten, men dette vil han vokse på. I 2.omgang er det vel strengt tatt bare Gomes som leverer en ok omgang, men ellers synes jeg United er meget svake og igjen så spør jeg: “Hva skjedde i pausen?”

Uansett en stor erfaring for Manchester Uniteds unge spillere så får vi bare håpe at dem spiller seg opp kraftig hvis dem får sjansen igjen i den siste kampen i Europa Leauge sitt gruppespill. Til slutt vil jeg gratulerer kveldens siste debutant Bughail-Mellor med sin debut for Manchester United.

I etterpåklokskapen kan man si at Ole Gunnar tok en for stor sjanse, men for min del så er dette en investering for fremtiden så jeg er glad han ga disse unge spillerne sjansen selv om det ble ett 1-2 tap.

Reklame | United.no

Bildet er tatt fra Manchester United vs Burnley forrige sesong

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Endelig ny uke igang, ikke ofte jeg gleder meg til en ny uke på denne måten. På fredag setter jeg og fruen kursen mot Manchester. Denne gleden blir bare sterkere og sterkere og jeg gleder meg virkelig til å se Manchester United vs Aston Villa, faktisk har jeg aldri sett United vs Villa. Jeg husker spesielt da United omsider ble ligamester i 1992/93, da kjempet de mot Aston Villa om ligagullet hvor United tilslutt vant med 10 poeng. Villa hadde knallgode spillere den gang som Dean Saunders, Dalian Atkinson, Steve Staunton og ikke glem Man Utd- legenden Dwight Yorke som spilte for Aston Villa helt frem til 1998.

En reise med masse nostalgi for meg som jeg gleder meg til å dele med fruen..

Denne gangen reiser vi til Manchester via London, som ofte er et ganske mye billigere alternativ hvis man vil spare litt penger eller rett og slett har ca 3 timer til overs 🙂

Reiseruten er som følgende: Fly fra Gardemoen til Gatwick, fra Gatwick tar vi toget til London Victoria (ca 30 min), når vi har kommet hit så må vi ta banen (Tube) fra London Victoria til London Euston (ca 10 min) før siste etappe går fra London Euston til Manchester Piccadilly (ca 2 timer).

Her er linken hvor man enkelt kan bestille denne reisen, bare plott inn fra Gatwick Airport til Manchester Piccadilly og billetten henter du ut på en automat ved toget: https://www.virgintrains.co.uk/

NB: Husk å ta med kortet du betalte med for man må sette det inn i automaten for å få ut billettene (tur/retur) eller så er det en manuelle skranke for hjelp hvis det skulle være noe.

Totalt sett tar denne ruten ca. tre timer lenger, men man kan fort spare tusenvis av kroner på den rette dagen.

Hvem reiser du med til Manchester?

Jeg reiser gjennom supporterklubben (se kontaktinformasjon her ) som jeg oftest gjør. De er billigst, tryggest og det viktigste av alt, man støtter supporterklubben. Så hvis du vurderer og dra til Manchester for å se United bør du trykke her. Her finner du en oversikt over pakkereiser og kampbilletter. I tillegg kan man f.eks legge til ulike ting som stadium tour etc, trykk her for å se alternativer som passer perfekt for å få med seg mest mulig når man reiser over til Manchester. Jeg vil også legge ved at supporterklubben er tilgjengelig på telefonen 24 timer i døgnet og er også tilstede på kampene hvis det skulle være noe eller man rett og slett bare lurer på noe 🙂

Trykk her for å lese om hvordan supporterklubben legger opp en tur til Manchester for reisende.

Når vi er i Manchester……

Langhelg i Manchester er alltid deilig, kampen er på søndag 1630 lokal tid, og på fredag skal vi på en Q&A med Denis Irwin på Hotel Football i “basement bar”. Jeg har truffet Irwin tre ganger tidligere og jeg gleder meg som ett lite barn til å høre på hans historier samt treffe han igjen.

For dere som ikke kjenner så mye til Irwin så fikk han over 500 kamper for klubben og vant blant annet Premier League syv ganger, FA- Cupen to ganger og Champions League en gang. Han er en av Uniteds beste backer i historien og ble kalt Mr. Dependable.

Jeg legger selvfølgelig ut på bloggen fra denne turen, men hvis noen vil se litt “live” så er Snapchat- koden min her:

Ha en riktig god uke 🙂

Bildet er lånt fra Google

Hva skal man si om VAR? Hva skal man føle om VAR? For å være helt ærlig hadde jeg kastet VAR ut øyeblikkelig hvis det var opptil meg. En fantastisk mulighet for å ta korrekte avgjørelser ved tvilsomme hendelser, men bare denne sesongen som er hele 13 runder gammel så har det vel knapt vært en helg uten klare overtramp fra VAR- rommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne helgen var intet unntak heller……

For meg holder det med to linjedommere og en hoveddommer, dommerne bruker i dag en klokke som viser om hele ballen var over streken eller ikke. Dette holder i massevis som “ekstra utstyr”.

Selv når det står en dommer ved siden av målet for å se om ballen er over linjen får dem ikke med seg dette og når 4-5 stk. sitter på VAR- rommet og tar den ene feilaktige avgjørelsen etter den andre blir jeg skremt! Nei, dette har heller vært en pinlig affære for dommerne og jeg har null tillit til dommerne dessverre, det har nesten (jeg sier nesten) blitt så ille at man knapt kan slippe jubelen løs 100% når ens eget lag scorer fordi “VAR- rommet” kanskje finner noe feil..

Så langt er det ingen tvil om at VAR har kostet mer enn det smaker og jeg skulle ønske det kunne spilles en runde i Premier League uten VAR for og få tilbake den gode gamle følelsen…

Hvorfor fungerer VAR i Serie A, Bundesliga og La Liga?

Det er vel ikke ett enkelt svar på det, men jeg skulle gjerne sett en oversikt over hva som avgjør om det skal i VAR- rommet eller ikke når man setter Premier League opp mot La Liga, tipper forskjellen på denne listen er ganske stor. Det finnes jo utallige hendelser hvor man ser at det f.eks er en soleklar straffe så hvorfor i all verden skal VAR blande seg? For meg svekker VAR- rommet dommerne, de tar fra dem autoriteten samtidig som de svekker dem totalt sett som dommere da VAR for meg blir en ubevisst hvilepute for dommerstaben.

Hvorfor settes det ikke strengere krav til dagens dommere istedenfor?

Jeg skulle gjerne ha sett dommerlegenden Pierluigi Collina dømme under ett VAR- system, han var verdens beste dommer og den mest respekterte av dem alle. Jeg skulle gjort mye for en samtale med han rundt dette tema. Det er vel rundt 18 dommere på fulltid og trenger virkelig disse et rom med dommere i tillegg når de skal gjøre jobben sin ute på banen? Overhodet ikke…. Få på plass strengere krav til det fysiske, få på plass syns- og reaksjontester så er jeg ganske sikker på at dette vil gjenspeile en dommerhverdag hvor man ikke trenger VAR rommet til hver eneste lille avgjørelse, i det minste senk kravene for hva som skal sjekkes av VAR.

Hva synes dere? Er VAR kommet for å bli?