Kjære Premier League, er dette en en spøk?

 

Jeg trudde fra bunnen av mitt hjerte at det var en spøk, jeg kjente at jeg faktisk ble irritert når jeg leste dette og ikke minst skriver dette!!!

Etter “skjebnemøtet” mellom Premier League og medlemsklubbene på mandag ble det få dager etter bekreftet at en Brighton- spiller ble smittet og HELE det tyske laget Dynamo Dresden er satt i karantene grunnet påvist Covid-19 smitte i spillertroppen. Dette kort tid før Tyskland “påstår” at det er trygt å gjenoppta fotballen. Etter så mange uker i “lockdown” og at det ble bestemt av britiske myndigheter at det blir innført tre nye uker i “lockdown” skulle man tro at det logiske for menneskers helse og sikkerhet var at man jobbet videre for å bekjempe viruset. Men nei, hva spiller det for noen rolle at en spiller på et Premier League lag ble smittet for under en uke siden? For Premier League og den grønne seddelbunken later som det ikke har skjedd og i stede for setter man opp en potensiell oppstartdato i juni, noe jeg trudde var en aprilsnarr helt til jeg sjekket at kalenderen viste 13. mai i skrivende stund. Jeg regner med at de fleste har sett det, men for dere som ikke har sett det så anbefaler jeg at dere setter dere rolig ned og holder dere fast i nærmeste armlenet før du leser videre….

For dette er virkelig det dummeste jeg har hørt på lenge……

Et punkt og krav for at man skal kunne bekjempe det dødelige viruset Covid-19 slik at fotballen for enhver pris tydeligvis skal kunne gjenopptas er blant annet at alle taklinger skal bli forbudt. Ja, dere leser riktig. Her tenker jeg at noen ting er så dumme at man selv må skjønne at det ikke er noe annet en latterlig og at utspillet aldri burde sett det offentlige lys.

Kjære Premier League, svar meg på dette?

  1. Hvordan skal dere praktisere dette i verdens tøffeste liga hvor bare Ricardo Pereira og Aaron Wan-Bissaka står for hele 217 taklinger så langt i 2019/20 sesongen?
  2. Taklinger begrenser smittefaren sier dere, men å gjenoppta fotballen i England gjør det ikke?
  3. Hva med faren for dråpesmitte i kamper?
  4. Når du desinfisere ballen før trening hvordan er man da sikret mot å bli smittet? Lurer på om den smittede Brighton- spilleren føler seg tryggere med en ball som er “ren” helt til to stykker har sparket på den.
  5. Hvordan skal dere sørge for at spillere som er mer utsatt enn andre spillere sin sikkerhet blir ivaretatt? (spillere med astma etc).
  6. Hvordan skal dere ivareta sikkerheten til spillere som har familiemedlemmer med kroniske sykdommer som er utsatt når dere “tvinger” spillerne ut i en potensiell farlig smittesituasjon?
  7. Man skal trene i grupper på fem, men kan spille potensielt 3 kamper i uka med 11 mot 11? Det er mange kamper som skal tas igjen…..
  8. Man kan maksimum trene i 75 minutter, men kan spille potensielt 3 kamper i uka i 2*45 minutter?

Dette er bare noen spørsmål jeg har og det er ingen hemmelighet at samtlige klubbleger fra gjeldende Premier League klubb har skrevet et brev med ca. 100 kritiske spørsmål.

Slik kan det bli når penger er det eneste som betyr noe!

Se for dere en Premier League- kamp hvor spillerne ikke kan takle, ingen klemmer ved scoringer eller at man ikke kan ta en impulsiv handling, “gi high five”. I tillegg til dette, husk at det skal være stengte dører for supportere. Noe av dette er så klart ikke et “must”, men dette er klin umulig å gjennomføre på en sikker måte i mitt hodet. I tillegg er det vel ingen hemmelighet at både dommere og spillere spytter/snørrer, noe som igjen er ekstremt smittefarlig gjennom 2*45. Eller hva slags kvalitet tror dere det blir på kampene ved at det spilles f.eks tre kamper i uka som er basert på egentrening siden 12. mars eller trening i grupper på fem? Hva skjedde med et skikkelig treningsgrunnlag, rehabilitering, forebygging for å unngå skader samt restitusjon? For meg blir det hele et skrik etter desperasjon for å få avsluttet noe som kan avsluttes nå slik man har sett i flere land.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at all fotball forblir avlyst til det er 100% sikkert at ingen mennesker utsettes for fare. Så enkelt, men samtidig så komplisert.

 

Sjekk gjerne ut Unitedtim på sosiale medier her:

Unitedtim på Facebook trykk her

Unitedtim på Instagram trykk her

 

Er det virkelig et skjebnemøte melllom Premier League-ledelsen og medlemsklubbene i morgen?

Imorgen skal det avholdes et “skjebnemøte” mellom Premier League- ledelsen og medlemsklubben, pressen kaller det “skjebnemøte”. Sterke ord spør du meg, jeg tviler sterkt på at den endelige avgjørelsen tas 100% imorgen. Faktisk så anser jeg det for svært lite sannsynlig. Jeg håper jeg tar feil….

Noen land har tatt affære….

Land som Belgia, Nederland, Frankrike samt den spanske toppdivisjonen for damer er avsluttet. I forhold til at dem har avsluttet toppdivisjonen for kvinner i Spania bør vel La Liga følge i samme spor? Vi får se….. Jeg må være så ærlig å si at selv om jeg savner Old Trafford og kampdag mer enn noensinne så skjønner jeg ikke det evig maset om og startet opp ligaen til enhver tid..  De eneste jeg kjenner eller leser om som vil ha fotballen i gang asap er Liverpool fansen, vi alle vet hvorfor. La dem få gullet uansett hvilken endelige avgjørelse som tas, det begynner å bli pinlig hvor mange som enten er fra Liverpool eller holder med Liverpool som plutselig er blitt så “opptatt” og få igang fotballen da dem “plutselig” har 100% tillit til at ledelsen i Premier League vil ta det rette valget på vegne av folket, hvor helse kommer først. Det er “bullshit”, faktisk så er det flere Pool supporter som har skrevet til meg etter at jeg la ute dette innlegget “kjære Liverpool supporter” som kan leses her, hvor jeg får beskjed om at jeg er bitter og misunnelig på Liverpool, vel, noen mener at jorden er flat også..Uansett nok om det….

Skal penger eller helse bli avgjørende?

Omtrent alle legene fra sin gjeldende Premier League- klubb har skrevet et brev til ledelsen i Premier League hvor dem helt klart og tydelig uttrykker en tydelig bekymring for alle involverte i kamper på dette stadiet. Spillerne har uttrykt misnøye for å bli presset til og spille. Det jeg lurer på er hvorfor det er “greit” at to lag med støtteapparat (ca. 40 personer pr. lag) skal utsettes for en potensiell smittefare og ta med seg en potensiell smitte hjem? Eller hva med helsepersonell som burde vært på steder hvor dem faktisk trengs. Hva med politi eller sikkerhetsfolk som burde vært steder hvor det faktisk er behov for dem og ikke et sted hvor det “kanskje” skjer noe…

Man kan til “nød og neppe” se poenget med å spille på et utvalg av nøytrale baner pluss mesteparten spilles i London grunnet antall baner med begrenset reisetid, men hvorfor skal det hele tiden handle om og ta en risiko med minst mulig risiko? Det er ikke noe mer jeg vil i disse dager enn å reise til Manchester på kamp, men jeg vill aldri sette min fot i denne vakre byen hvis jeg er en risiko for andre. Dette blir litt som alle eldre menneskene jeg ser ute på kjøpesentrene iført plastikkhansker fordi den obligatoriske kaffen og vaffelen må inntas på den samme kafeen. Da bør det være en j**** god vaffel spør du meg.

Enorme penger i omløp….

Vi alle vet hva “tomme tribuner” betyr, det så vi klart å tydelig da Manchester United spilte på Linzer stadion mot LASK Lins. Hvis en endelig avgjørelse blir at inntil 500 kan være på tribunen, hvordan skal man sørge for at de rette personene får dra på kamp i henhold til sikkerheten som kreves og hva blir isåfall kriteriene for å være “rett person”? For meg vil et slikt valg lukte “sponsor med familie” lang vei, kommer billetten ut for salg for “mannen i gaten” så blir det fort et “prisnivå” som ikke er forsvarlig. For Premier League og for mange Premier League- klubber er det vanvittig med penger i omløp, Premier League omsetter for astronomiske summer og bare TV- rettighetene er verdt fra 35 milliarder pluss pr år. En liten fakta som overasket meg er at “topp seks” lagene står for vanvittige 61% av omsetningen til Premier League.

Manchester United klart best på det kommersielle….

I England har Manchester United vært den mest lønnsomme klubben basert på kommersielle inntekter, så har vi de søkkrike eierne som ut i fra kommersielle inntekter burde gitt klubber som Chelsea og Manchester City gedigne underskudd, men her er fotballen urettferdig for klubber som ikke har rike eiere. Poenget er at alle taper store summer, men de økonomisk svake klubbene blir helt klart mest skadelidende.

Det blir spennende å høre hva et evt. utfall blir, personlig ønsker jeg meg en oppstart hvor helse og menneskers sikkerhet kommer først. Man kan ikke vente i en evighet på å få spilt ferdig sesongen 2019/20, og nå er det på tide å ta en avgjørelse som er basert på folkets sikkerhet og ikke en seddelbunke.

Dette er bare mine tanker jeg ville lufte, jeg vil gjerne høre deres tanker rundt dette.

 

UNITED 4 LIFE

 

 

Nytt supporterintervju med lederen for Red Army Horten, Cathrine Korslund

 

Navn: Cathrine Korslund

Alder: 53 år

Bosted: Horten

 

Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?

Det begynte med at jeg traff mannen i mitt liv som er blodfan. Ble med han til Manchester på kamp og ble “hekta”. Husker godt første gang jeg skulle på kamp. Fikk servert drakt til frokost og var veldig spent. Tok trikken opp, gikk ut av den og kjente at hele kroppen sitret. Alle folka, bodene, hestene, politi, stemningen i gata, det gode humøret…. Alle tok imot oss med åpne armer, var ikke så mange nordmenn den gang. Vi sang for full hals og lærte mange sanger… Kom inn på Old Trafford…den lukta, lyden.. Magisk. Dette resulterte i at vi dro på nesten hver hjemmekamp en god stund, kosta jo bare 10 kr med Ryan air

Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?

17 år, en kjærlighet som varer livet ut.

Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?

Det er jo flere, men min første favoritt var Darren Fletcher. Han var en ærlig spiller og ga alt for United når han fikk sjansen.

Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?

Det å få være i Manchester sammen med hele United familien, gå på kamp, se gutta våre, og alt det sosiale. En ubeskrivelig følelse som er mitt beste minne hver gang 🙂

Hvis det var din avgjørelse, hvordan vill du ha avsluttet årets sesong?  

Jeg ville avlyst og begynt på nytt til høsten, er jo mange kamper igjen og pga. Covid-19 tror jeg det blir vanskelig å gjennomføre på en trygg og sikker måte for alle.

Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?

Det er mange. Alle kvelder der er magiske. Men det var en testimonial- kamp som var helt spesiell. Nemlig Roy Keane sin. Hele Old Trafford, byen og puber kokte. Alle var “venner”. “Trafford bar” slapp inn både hjemme og bortesupportere. De sang annenhver gang, stemningen var på topp. Stadion var delt i to, helt magisk. Sentrum var kledd i rødt/grønt og hvitt i flere dager.

United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?

Roy Keane, den perfekte kapteinen som jeg tror hele verden misunte oss. Alle lag trenger en kaptein som han, først i “krigen” og dro opp gutta både på trening og på banen.

Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?

Champions League finalen i -99, det er kampen alle snakker om… Synd jeg ikke fulgte med den gang 🙂

Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter?

Når City scoret på overtid og vi tapte seriegullet. Jeg satt hjemme med noen United- venner. Stemningen var til å ta og føle på, champagnen var klar…. Så kom den scoringa… klarer ikke å beskrive følelsen jeg satt med engang… helt forferdelig og et sant mareritt.

Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?

Ivrig, engasjert og litt gal

Hvordan har tiden vært uten Manchester United i disse Covid-19 tidene og har du noen tips til utålmodige Man Utd. sjeler?

Det har vært utrolig kjedelig uten kamper, men jeg ser på/leser mange filmer/dvd/blader og bøker om Manchester United så tiden går, sakte men sikkert. Gjøre det samme er mitt beste tips til andre United supportere.

Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?

Bare fortsett som du gjør Tim. Tipp topp tommel opp.

Hva er dine forventninger til sommervinduet og den kommende sesongen for Manchester United?

Blir et veldig rart overgangsvindu pga. covid-19 så jeg har ikke så store forventninger til det. Men neste sesong kommer til å bli fantastisk. Jeg er en evig United optimist, så topp 4 blir det hvert fall.

Du er kvinnen bak gruppen Red Army Horten, kan du fortelle litt om dere og om hvordan dere samles?

Vi er en lokalavdeling med 425 medlemmer. Vi holder til på Saxon King i Horten. Der møtes folk til kamper og sosialt samvær,  vi er også selvfølgelig på Facebook.

Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?

Harry Kane eller Jadon Sancho, en god spiss som scorer mål samt at Jadon Sancho er ung og fremadstormende .
                                                              Trykk her for Red Army Horten sin Facebook-side

Konkurranse på Instagram, en signert Odion Ighalo drakt er premien

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut en (1) Manchester United drakt som er signert av Odion Ighalo, her er et bilde av premien 🙂

Signert av Odion Ighalo

 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg “Unitedtim” på Instagram, trykk her og følg meg på Instagram

2: “Tag” en venn som ikke følger Unitedtim på Instagram under min siste “post”.  eks: @OlaNormann tagger @kariNormann, dette gjøres i kommentarfeltet under bildet.

3: Begge må følge “Unitedtim” på Instagram for å være gyldig deltager.

 

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen og alt du som blir “tagget” trenger å gjøre for å bli med er å “tagge” en ny person, så er du også med i konkurransen.

 

Konkurransen varer frem til søndag 10.05.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter på min konto på Instagram.

 

Masse lykke til 🙂

Har du lyst til å vinne Manchester United drakt signert av Scott McTominay, klikk inn for flere premier

Hei alle sammen 🙂

I denne konkurransen kommer jeg til å lodde ut hele tre (3) signerte United plagg, disse er signert av enten en aktiv eller tidligere Manchester United- spiller. Den jeg trekker ut først får premie nummer en og slik fortsetter det til alle tre premiene er trukket.

Her er premiene og de blir trukket i samme rekkefølge:

Signert av Scott McTominay

Signert av Lou Macari

Signert av Danny Webber

 

Konkurransereglene er som følgende:

1:Følg facebooksiden Unitedtim.

2:Del konkurransen på din facebook-side “offentlig”, det er viktig at den blir delt “offentlig” eller så ser ikke jeg at den er delt.

3: Skriv “ Følger og delt” i kommentarfeltet på Facebook-siden Unitedtim under artikkelen.

 

Husk at dere må følge alle steg for å være gyldig deltagere i denne konkurransen.

 

Konkurransen varer frem til søndag 10.05.2020 klokken 1200, vinnerne annonseres kort tid etter samt at vinnerne får PM først.

 

Masse lykke til 🙂

Husker du disse overgangene?

 

Det at mange klubber har hatt noen overganger som kom ut av det blå eller som har vært vanskelig og forstå er ikke noe unikt i dagens fotball, ofte ser en manager noe i en spiller som ingen andre ser eller noen spillere blir rett og slett anbefalt av noen i støtteapparatet. For min egen del “dømmer” jeg aldri spillere på forhånd da alle fortjener en fair sjanse uansett bakgrunn. Planen med dette innlegget er å dele med dere som leser en liste over noen spillere som kom til klubben litt ut av det blå og som ikke fikk den Manchester United- karrieren de kanskje ønsket seg. Hensikten er ikke å “henge” ut noen spillere, men å vise at hvis du har spilt for Man Utd. blir du aldri glemt. Det å representere en klubb som Manchester United er en ære uansett hvordan karrieren endte i klubben.

Her er fire overganger som kom litt overraskende på meg (som fikk offisielle kamper), men som dessverre ikke slo til i klubben, tidsrommet som listen baseres på er fra ca.1999 til 2015:

  • Fangzhuo Dong: Han kom til klubben rett etter at han hadde fylt 19 år fra kinesiske Dalian Shide i 2004, denne overgangen gjorde at han ble den første kineseren på Old Trafford noensinne. Han var på lån hos Uniteds samarbeidsklubb på den tiden Royal Antwerp i nesten tre år før alle papirer var ok og han kunne flytte til Manchester. Her var nok planen at den 185 cm høye spissen uansett skulle matches på lavere nivå først. Uansett er tre år en lang tid. Dong fikk tre offisielle kamper for Man Utd. hvor en var innbytter. Jeg husker godt debuten hans borte mot Chelsea i Premier League i 2007 da Sir Alex sendte utpå et reservepreget lag som nylig hadde blitt seriemestere. I 2008 forlot han Manchester United. Fangzhuo Dong fikk 13 landskamper for Kina og scoret 1 mål.

 

  • Mateus Manucho: Kom til Man Utd. fra Petro Atletico i 2007 (daværende toppklubb i Angola), han var i klubben på prøvespill i tre uker før han ble tilbudt en treårskontrakt og han startet sitt første år i klubben med et utlån til den greske toppklubben Panathinaikos, her scoret han fire mål på 10 kamper. Da han omsider fikk satt kursen for Manchester etter ett imponerende Afrika-mesterskap ble naturligvis forventningene hevet, men skader gjorde at han aldri kom i gang på drømmenes teater. Han fikk sin debut for førstelaget da han kom innpå mot Middlesbrough i ligacupen i 2008 og forlot klubben etter ytterligere to innhopp i 2009. Han fikk 53 landskamper og scoret 22 mål.

 

  • Tiago Bebe: En spiller som kom til klubben fra portugisiske Vitória Guimarães i 2010, Bebe ble faktisk hente til klubben av Sir Alex, men han hadde aldri sett han spille. Kjøpet ble ene og alen gjennomført basert på anbefalinger av Carlos Queiroz (daværende landslagstrener for Portugal). I sin første sesong ble det tre kamper fra start, fire som innbytter hvor han scoret to mål. Jeg husker at han hadde en god skuddfot, men han fikk det ikke helt til. Etter sin første sesong var han på lån hos klubber som Besiktas, Rioa Ave og Pacos de Ferreira. Han satte aldri sine bein på Old Trafford igjen og i 2014 ble han solgt til Benfica. Han har landskamper for U21 landslaget til Portugal.

 

  • Wilfried Zaha: Jeg kommer aldri til å bli klok på hvordan denne fantastiske kantspilleren ikke lykkes i Manchester United, nå har han i ettertid innrømmet at han tok for lett på det å være Manchester United- spiller, som kanskje skaper en viss forståelse.. Jeg husker at han kom til Manchester United i forkant 2013/14- sesongen, forventningene var enorme og jeg var skråsikker på at han ville bli en kjempe suksess. Så feil kunne jeg ta. Under daværende manager, David Moyes, fikk han kun 2 kamper fra start hvor han debuterte mot Wigan i en Community Shield- kamp samt to kamper som innbytter. Dessverre ble dette alt han fikk av kamper som United- spiller før han gikk tilbake til sin gamle klubb Crystal Palace på en permanent overgang i 2015.Det er kanskje ikke overraskende at United hentet et slikt talent, men det er meget overraskende at det endte slik som det gjorde.

 

  • Massimo Taibi: En italiensk keeper som var en av de beste skuddstopperne i Italiensk fotball som kom til Man Utd. fra Venezia i 1999. Han ble hentet til Manchester United basert på meget sterke anbefalinger fra Sir Alex sin bror Martin som også var talentspeider. Jeg husker veldig godt debuten hans på Anfield i 1999, hvor United vant og han var “man of the match” til tross for en keepertabbe. Dessverre fortsatte han med keepertabber og på sine tre neste kamper gjorde han tre nye keepertabber. Oppsummert så bestod hans United- karriere av fire kamper med masse gode redninger, men også med fire store “brølere” Han forlot Man Utd. kort tid etter for Italienske Reggina.

 

Er det noen overganger som kom overraskende på deg? Del gjerne i kommentarfeltet 🙂 

 

 

“Numero uno” og en oversikt over hele listen.

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kårer sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord og i dag er tiden inne for å røpe plass nummer en.

 

Mitt møte med Eric Cantona var et av mine største øyeblikk som Man Utd. supporter og jeg gråt som et lite barn da jeg hilste på han for første gang.

 

Nummer 1: Eric Cantona, spilte for Manchester United fra 1992 til 1997. Mitt møte med Eric Cantona var noe av det største jeg har opplevd som supporter, hvis du ikke har lest historien kan du lese den her

Mange vil kanskje si at jeg er en smule inhabil her og til en viss grad er jeg enig, men la meg prøve å forklare hvorfor jeg mener at denne karismatiske franskmannen er min “nummer 1” basert på alt jeg har sett de siste 30 årene. Sir Alex ankom klubben fire år tidligere og hadde allerede starte prosessen med å bygge et mesterlag, klubben hadde ikke vunnet ligaen på 25 sesonger da denne franskmannen kom fra Leeds. I sin første sesong med klubben og i de 4,5 sesongene han var i klubben vant Manchester United Premier League i 1993, 94, 96, 97 og FA-cupen i 1994 og 1996. I tillegg så blomstret “class of 92”. Det er selvfølgelig ikke Cantona sin ære alt dette da et fotballag med støttespillere er som et puslespill hvor alle brikker må utfylle hverandre. I mine øyne var Eric Cantona den brikken klubben manglet, den lederen laget manglet og den “guiden” de unge spillerne lyttet til og fikk råd fra. Franskmannen tok seg tid til alle, han var den første på treningsfeltet og han var den siste som dro hjem, og han tok seg alltid tid til alle supportere som hadde tatt turen til “the cliff”, som det gamle treningsanlegget het den gang. Han fikk smilet tilbake og han var majestetisk, og da laget trengte den avgjørende pasningen eller scoring var han der. Fra og ikke vinne serien på 25 sesonger så ble det altså hele fire ligagull og den ene sesongen laget ikke vant serien sonet Cantona en 8 måneder lang karantene. I sin første kamp etter karantenen slo han en assist og scoret et mål, og da sesongen var over ble han matchvinner i FA-Cupfinalen i 1996 samt kåret til årets spiller i England. Her føler jeg meg ganske trygg på at hadde han ikke sonet en så lang karantene så hadde Man Utd. blitt seriemestere i alle Cantonas sesonger, men fire av fem gull kan vel leves med?

Aldri har jeg sett en spiller ha en slik betydning for et lag over tid, husk hvilken “tilstand/prosess” laget hadde vært og var i da han ankom. Riktignok tapte Man Utd. ligagullet til (ironisk nok) Leeds og Cantona året før dem tok sitt første gull på mange sesonger.

Jeg velger Eric Cantona som min “all time” spiller i mitt liv som Manchester United supporter fordi han var den siste brikken som gjorde “puslespillet”  Manchester United komplett sammen med Sir Alex Ferguson.  Eric Cantona og Man Utd. ser jeg på som “sjelevenner” som sammen la det fundamentet som var nødvendig for 22 år med sammenhengene suksess. Uten tvil den største, beste, viktigste og den mest riktige signeringen Sir Alex Ferguson gjorde da han kom fra Leeds for 1,2 M pund.

Jeg husker ennå den dagen han la opp så altfor tidlig, jeg satt hjemme hos en kompis hvor jeg sjekket sporten på Tekst- TV (ja, tekst Tv) hvor det stod at den franske fotballspilleren Eric Cantona legger opp i en alder av 31 år.. Hjerte var knust, min store helt og mannen som smeltet mitt Manchester United- hjerte skulle aldri bære den røde trøyen igjen…. Den sommeren var tøff, men som jeg alltid sier: “Et supporterliv er langt og det vil alltid være oppturer og nedturer”. I tillegg hadde han selv uttalt at den dagen han stopper å “lære av spillet”  skulle han legge opp. Det var slik han var, som på en syk måte gjorde det litt enklere og forstå.

Tusen takk for alle gleder du ga oss, Eric Cantona.

Her er tabellen hvor jeg har satt opp mine beste 27 spillere, ikke spør meg om hvorfor det akkurat ble 27 spillere 🙂

Jeg står inne for listen, den er som skrevet over basert på mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter, grunnlaget er basert på viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. En spiller som jeg av en eller merkelig grunn klarte og “overse” var Michael Carrick, som etter tolv sesonger og over 400 kamper definitivt burde vært inne på listen, så her legger jeg meg flat. Unnskyld Michael Carrick, skulle jeg plassert han på listen ville han fått plass nummer 17 og skjøvet dagens plass nummer 17 og resten ett hakk ned.

NB: For nye lesere så har jeg lagt ut to spillere hver dag fra nummer 27 og opp til dagens nummer en, scroll nedover her hvis du vil lese om gjeldene spillere med begrunnelse.

Gleder meg til å lese deres meninger/kommentarer.

 

Slike spillere med kombinert med lojalitet finnes ikke lenger, her er topp tre og to

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 3: Paul Scholes, spilte for Manchester United fra 1994 til 2013. “The ginger prince”, mannen Sir Alex overtalte til og ta på seg skoene igjen etter at han la opp. Jeg har intervjuet flere tidligere United- spillere, hver gang jeg spurte dem: “Hvem er den beste United spilleren du har sett?” svarer alle det samme, Paul Scholes. Han er i tillegg beskrevet som den beste midtbanespilleren i verden av eks. spillere som Xavi og Zidane. Jeg har truffet Scholes en gang, det kan du lese om her. Jeg husker første gangen jeg så Scholes spille som om det var i går, året var 1994 og Man Utd. lot denne 19- åringen få sin debut med nummer 10 på ryggen. Laget møtte Port Vale borte i ligacupen og Mr. Scholes presenterte sin debut for førstelaget med begge scoringene i en 2-1 seier på bortebane. Med hele 19 sesonger og over 700 kamper (155 mål) vil Scholes alltid ha en spesiell plass i mitt og manges hjertet. Mine to høydepunkt med Paul er hans nevnte debut kamp og da han ble matcvinner på Old Trafford med en rakett av en scoring i 2006 da United slo ut Barcelona av Champions Leagie 1-0 sammenlagt. Gjennom sin meget imponerende Manchester United karriere vant han Premier League hele 11 ganger, 1996, 97, 99, 2000, 01, 03, 07, 08, 09, 11, 13, FA-cupen i 1996, 99, 2004, og Champions League i 1999, 2008 og Ligacupen i 2006, 09, 10. Dette er da “major trophies”, så mer er vunnet. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for denne magikeren. Han fikk 66 landskamper og scoret 14 mål for England. Her vil jeg legge ved at han ville garantert hatt et tresifret antall landskamper hvis det ikke hadde vær for at han takket nei til både sluttspill og øvrige landskamper for å være med familien. Både en legende og en familiemann.

Zidane sa dette om Scholes:

There is no doubt for me that Paul Scholes is still in a class of his own. He’s almost untouchable in what he does. I never tire of watching him play. You rarely come across the complete footballer, but Scholes is as close to it as you can get. One of my regrets is that the opportunity to play alongside him never presented itself during my career.”   

 

Nummer 2: Ryan Giggs, spilte for Manchester United fra 1990 til 2014. England’s mest meritterte spiller og er det en spiller man kan kalle Mr. Manchester United, så er det vel denne mannen. Han har vunnet alt som kan vinnes med klubben og har i tillegg vært manager (midlertidig). Jeg husker da Giggs skulle være manager i fire kamper, da han entret matta på Old Trafford så kunne du se tårene i øynene hans og hvor mye dette betydde for han. Dette har gjort et ufattelig sterkt inntrykk på meg og noe jeg aldri vil glemme. En Walisisk lynrask ving som spilte hele 23 sesonger for Manchester United, han spilte vanvittige 963 kamper for klubben som er rekord og han scoret 168 mål. I løpet av denne perioden vant han av “major trophies” Premier League 13 ganger, 1993, 94, 96, 97, 99, 00, 01, 03, 07, 08, 09, 11, 13. Fa-cupen i 1994, 96, 99, 2004, Ligacupen i 1992, 2006, 09 og Champions League i 1999, 2008. Ikke rart jeg gråt som et lite barn første gang jeg traff Ryan Giggs…..

Visste du at bortsett fra en målløs siste sesong, fant han nettmaskene i hver eneste sesong siden hans debut?

Han fikk 64 landskamper og scoret 13 mål for Wales. Jeg har bare et høydepunkt med dette unikumet av en fotballspiller og det er hele hans vanvittige karriere, en karriere vi aldri kommer til å se igjen basert på trofeer og lojalitet.

George Best sa dette om Ryan Giggs:

“Maybe one day people will say I was another Ryan Giggs.”

 

 

Hvordan skille på disse? Her er topp fem og fire

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Det å skille på disse to er “nesten” en umulig oppgave, men et “hårstrå” som bidrag til klubben over tid ble avgjørende.

 

Nummer 5: Cristiano Ronaldo, spilte for Manchester United fra 2003 til 2009. En ung mann fra Madeira “trillet” rundt med Manchester United i en treningskamp for Sporting Lisboa (United tapte 0-3). Historien sier at spillerne tryglet Sir Alex om å kjøpe dette vidunderbarnet. Resten er historie. I Manchester United gikk han fra å være et “vidunderbarn” til og bli den beste spilleren i verden, en spiller som har vunnet alt flere ganger og han har herjet i alle ligaer han har spilt i. Svar meg på dette: Hvor mange spillere er eller har vært verdens beste spiller i en alder av 35 (som CR7 er nå)? Ingen jeg kan komme på… Hans talent, vinnervilje og ikke minst fysikk er helt unik, man kan lete etter svakheter, men alle hans ferdigheter er “terningkast seks”. En stolt mann og en superstjerne som aldri har glemt hvor han kom fra. Et ord kan beskrive hans karriere og det er “GOAT”, greatest of all times. Mange ville kanskje trudd at jeg ville hatt han høyere på listen, men Ronaldo kjemper mot store Man Utd.- legender. Fordelt på seks sesonger scoret Ronaldo 118 mål og han vant blant annet Premier League i 2007, 08, 09, FA-Cupen i 2004 og Champions League i 2008 hvor han scoret i finalen.

Visste du at  Ronaldo gjorde det bra på U17-landslaget, og som 16-åring ble han den første spilleren i klubbens historie som i samme sesong spilte for både gutter-16, gutter-17, gutter-18, reservelaget og førstelaget til Sporting Lisboa?’

Mitt definitive høydepunkt med denne magikeren var seongen 2007-08 hvor han scoret hele 42 mål på 49 kamper (tre som innbytter). Hans personlige utmerkelser er så mange at kun et Ikea varehus er stort nok til å romme disse, men her er noen:

  • Kåret til verden beste fotballspiller i 2008, 2013, 2014, 2016 og 2017
  • Gullstøvelen for toppscorer i Europa 2007/08
  • Barclays årets spiller i 2006/07 og 2007/08
  • Gullballen for verdens beste fotballspiller 2008
  • Barcleys ærespris i 2008

Ryan Giggs om Ronaldo:

When Ronaldo gets the ball, you can just leave him to it while he beats player after player.”

 

Nummer 4: Wayne Rooney, spilte for Manchester United fra 2004 til 2017. Kom til United som 18-åring og dempet ikke akkurat forventningen da han scoret hattrick mot Fenerbache i sin debut. Lite visste man da hva dette “monsteret” av en 18 åring skulle få av en karriere i Manchester United. Tretten sesonger, over 560 kamper og hele 253 scoringer som gjorde han til den mestscorende spilleren for Man Utd historie. Han vant blant annet Premier League i 2007, 08, 09, 11, 13, FA-Cupen i 2016, Ligacupen i 2006, 10, 17 og Champions League i 2008. Wayne Rooney var en maskin av en spiller og han hadde en fysikk som en voksen mann allerede som 16 åring som gjorde at han mestret nivået i Premier League fra ung alder. En av de beste engelske spillerne gjennom tidene og jeg tipper at hvis Rooney hadde hatt en annen nasjonalitet enn engelsk ville han ha vunnet flere internasjonale personlige priser. Store ord fra meg, men disse står jeg ved da engelske spillere ofte ikke får den internasjonale statusen de fortjener. Det er umulig å trekke frem ett høydepunkt fra Rooney sin United- karriere, men 253 mål for klubben og brassesparket mot City i 2011 sitter for evig i minnet. Han fikk 120 landskamper for England og scoret 53 mål som har gjort han til den med flest scoringer for landslaget.

Visste du at Rooney vokste opp som Everton-fan og hans store barndomshelt var Duncan Ferguson? I tillegg var alle i familien store Everton- supportere.

David Beckham om Rooney:

“There are certain players you play with throughout your career that you like playing with for different reasons. Wayne hits all those reasons. You knew he would run through a brick for you, for himself, for the team, for the fans. That’s the type of player you want playing for England.”

 

 

 

Omtrent en umulig oppgave, her er topp syv og seks

 

Jeg setter virkelig pris på United.no sitt initiativ hvor de kåre sine topp 50 største spillere fra Manchester United. Etter inspirerende lesning så langt for meg, og etter et spennende innspill fra en god United-venn ved navn Stig ønsker jeg å gjøre det samme. Jeg gjør det med en egen vri, jeg setter opp mine topp 27 spillere som jeg har sett spille enten på TV eller i virkeligheten i mitt liv som supporter. Jeg falt pladask for denne herlige klubben tidlig på 90- tallet og kun spillere som representerte klubben fra denne perioden og frem til før denne sesongen vil bli vurdert. Dette er en liste over spillere som bedømmes etter viktighet, talent, lojalitet og hvordan dem representerte klubben. Dette fordi jeg ønsker å “bedømme” dem basert på hva jeg har sett over tid med mine egne øyne av den gjeldende spiller. Jeg teller fra 27 og nedover, og jeg legger ut to spillere hver dag. En tøff nøtt med andre ord…..

 

Nummer 7: Peter Schmeichel, spilte for Manchester United fra 1991 til 1999. Verdens beste keeper jeg noen gang har sett og mest sannsynligvis kommer til og se. I mine øyne verdens beste keeper gjennom tidene sammen med den “sorte panter” Lev Jasjin. Et av topp tre beste kjøp av Sir Alex Ferguson da han kom fra danske Brøndby til Manchester United for 625 000 Pund i 1991. Denne gigantiske dansken (193 cm) var like bred som han var høy omtrent og han hadde så store hender at han mest sannsynligvis kunne spilt tennis med bare hendene. Han hadde så mange “ville redninger”, men skal jeg trekke frem to høydepunkt med vår danske venn blir det headingen han reddet mot Rapid Wien i 1996 og mot West Ham på Upton Park i 1994. At Peter Schmeichel reddet ene og alene 12-15 poeng for Man Utd. pr. sesong er ikke et eneste poeng overdrevet. I form av personlige utmerkelser vant han dette:

  • UEFAs “årets målvakt” i 1992, 93, 97 og 98
  • Han ble valg ut til UEFAs “Dream Team” i 1992-2002
  • Hans kanskje største personlige bragd var da han i 2001 ble kåret til historiens beste keeper i en åpen avstemning holdt av nyhetsbyrået Reuters. Dette basert på over 200.000 stemmer fra hele verden.

Peter den store fikk over 400 kamper for klubben gjennom 8 sesonger (en scoring mot Rotor Volgograd i 1995) og han vant blant annet Premier League i 1993, 94, 96, 97, 99, FA-cupen i 1994, 96, 99 og Champions League i 1999. Han fikk 129 landskamper og scoret et mål for Danmark og vant EM i 1991.

Sagt av Teddy Sheringham om Peter Schmeichel:

Awesome. He’s one of those players you didn’t like facing, but loved having in your team. Peter just fills the goal. Thinking back to my first year at Man United, when I struggled, maybe I should have trained against the reserve keepers instead. It’s so hard to score against him, psychologically it might have boosted my confidence to get away from him for a while!

 

Nummer 6: Roy Keane, spilte for Manchester United fra 1993 til 2006. Det at denne mannen var elsket av United- fansen og hatet av andre var det liten tvil om. En fullstendig gal “kriger” som var kaptein med stor K. I januar satte jeg kursen for Bournemouth for å møte Roy Keane, jeg hadde så mange tanker: “Hvordan var han nå? Hadde han roet seg? Var han like gal og herlig”? Ja, ja og ja.. Haha…. Jeg snakket med han flere ganger og du merket at han var en herlig karakter med det “gale” blikket. Herlig fyr med en av de beste Q&A jeg har vært på. Ironisk nok sa han til meg at jeg var “gal” som hadde reist alene fra Norge til Bournemouth for å treffe han. Det å bli kalt “gal” av Keane tar jeg som et kompliment og når jeg spurte når han kom tilbake til United bare flirte han. Keane ble hentet til Man Utd. fra Nottingham Forest for og fylle tomrommet etter klubblegenden Bryan Robson, noen han gjorde med stort hell. Et av Sir Alex mange gode kjøp som også var kaptein fra 1997 til 2005. Dessverre havnet han i en alvorlig diskusjon med Sir Alex som førte til at han forlot United på en måte som burde vært unngått, men som ble umulig og unngå når to så sterke personligheter braker sammen. I 1999/00 ble han kåret til årets spiller i England. Gjennom nesten 500 kamper fordelt på hele tretten sesonger vant han blant annet Premier League i 1994, 96, 97, 99, 2000, 01, 03, FA-cupen i1994, 96, 99, 2004 og Champions League i 1999. Han fikk 67 landskamper og scoret ni mål for Irland.

Sagt av Ryan Giggs om Roy Keane:

You never felt you were beaten when Keaney was in your team. He never threw in the towel. I don’t think any of the rest of us were less determined to win than Keaney, but what makes him different is the way he gets it across, his anger if you like. More than any other player I’ve seen, he affects players around him.