Hva skal man si om VAR? Hva skal man føle om VAR? For å være helt ærlig hadde jeg kastet VAR ut øyeblikkelig hvis det var opptil meg. En fantastisk mulighet for å ta korrekte avgjørelser ved tvilsomme hendelser, men bare denne sesongen som er hele 13 runder gammel så har det vel knapt vært en helg uten klare overtramp fra VAR- rommet.
For meg holder det med to linjedommere og en hoveddommer, dommerne bruker i dag en klokke som viser om hele ballen var over streken eller ikke. Dette holder i massevis som “ekstra utstyr”.
Selv når det står en dommer ved siden av målet for å se om ballen er over linjen får dem ikke med seg dette og når 4-5 stk. sitter på VAR- rommet og tar den ene feilaktige avgjørelsen etter den andre blir jeg skremt! Nei, dette har heller vært en pinlig affære for dommerne og jeg har null tillit til dommerne dessverre, det har nesten (jeg sier nesten) blitt så ille at man knapt kan slippe jubelen løs 100% når ens eget lag scorer fordi “VAR- rommet” kanskje finner noe feil..
Så langt er det ingen tvil om at VAR har kostet mer enn det smaker og jeg skulle ønske det kunne spilles en runde i Premier League uten VAR for og få tilbake den gode gamle følelsen…
Hvorfor fungerer VAR i Serie A, Bundesliga og La Liga?
Det er vel ikke ett enkelt svar på det, men jeg skulle gjerne sett en oversikt over hva som avgjør om det skal i VAR- rommet eller ikke når man setter Premier League opp mot La Liga, tipper forskjellen på denne listen er ganske stor. Det finnes jo utallige hendelser hvor man ser at det f.eks er en soleklar straffe så hvorfor i all verden skal VAR blande seg? For meg svekker VAR- rommet dommerne, de tar fra dem autoriteten samtidig som de svekker dem totalt sett som dommere da VAR for meg blir en ubevisst hvilepute for dommerstaben.
Hvorfor settes det ikke strengere krav til dagens dommere istedenfor?
Jeg skulle gjerne ha sett dommerlegenden Pierluigi Collina dømme under ett VAR- system, han var verdens beste dommer og den mest respekterte av dem alle. Jeg skulle gjort mye for en samtale med han rundt dette tema. Det er vel rundt 18 dommere på fulltid og trenger virkelig disse et rom med dommere i tillegg når de skal gjøre jobben sin ute på banen? Overhodet ikke…. Få på plass strengere krav til det fysiske, få på plass syns- og reaksjontester så er jeg ganske sikker på at dette vil gjenspeile en dommerhverdag hvor man ikke trenger VAR rommet til hver eneste lille avgjørelse, i det minste senk kravene for hva som skal sjekkes av VAR.
Søndagens innsats er utført hva angår julepynting:)
Sheffield United vs Manchester United på Bramall Lane er en kamp som gir meg gode barndomsminner og som det nesten er litt nostalgi bak. Jeg ble United fan tidlig på 90- tallet og jeg husker vår egen Jostein Flo spilte på Sheffield United, han var der fra 93` til 96` og hvem glemmer de engelske kommentatorene som sa: There goes “Flu” eller “Flu” with the ball, hver gang han hadde ballen..
Uansett nok om det, men det var deilig å være tilbake til på Bramall Lane…
Følelsene var egentlig veldig blandet hele helga før denne kampen, scoret dem først så vinner dem, men hvis vår virvelvind av en trio foran har dagen så ville/vil det være få lag som slår oss i verden. Jeg ser et United i fremgang, men det er en lang vei igjen..
1. omgangen var pinlig…
Da 1.omgangen er ferdig og United ligger under 0-1 så er jeg mildt sagt sjokkert, ikke sjokkert over at United ligger under for det var 110% fortjent, men hvorfor var ikke United og Ole Gunnar forberedt på dette? Dette er slik Sheffield United spiller hver eneste kamp! Jeg var skuffet og lei etter 1.omgang og Pereira gir jeg terningkast 1, han finner ikke posisjonen sin, mister ballen hver gang og slår feilpasning på feilpasning. 1.omgangen viser igjen hvor sårbare United er for skader på nøkkelspillere, og denne gang var det jo som alle vet McTominay som var ute.. Mulig jeg er blind på 1-0 scoringen, men kan noen fortell meg hvorfor Palace sin 1-0 blir annullert av VAR og Mousset som sikter på Jones uten noen intensjon om og ta ballen først ikke blir blåst av? Dette er ett spørsmål og ingen unnskyldning! Dessverre er det feil United som leder fortjent 1-0 til pause..
Hva ventet oss i 2.omgang?
Akkurat det samme, hvert fall i starten, Pereira mister ballen nok en gang og Mousset klinker inn 2-0 og det verste som kunne skje skjedde! Jeg satt vel egentlig hoderystende og var like forvirret som en hodeløs hane.. Da Williams satte inn 2-1 ut av det blå selv hadde jeg akkurat sagt til fruen at United scorer neppe tre mål, akkurat på dette området er jeg glad jeg tok feil i dag, hehe… Åtte magiske minutter ga oss tre vakre scoringer og tre poeng var på vei helt til verdens verste oppfinnelse VAR trår til med en ny tabbe. Ny regel fra VAR i Premier League: Hands er lov og jeg gratulerer VAR med sin tredje overtramp denne helga..
Nå er jeg forvirret, skuffet, sur, glad og egentlig irritert, men hvis man tenker etter var vel ett poeng greit ut ifra hvordan United spilte de første 72 minutter..
Bildet er tatt fra en av våre turer til drømmenes teater
Snill, rettferdig, sta, og bestemt. 174 cm på sokkelesten, mørke vakre øyne, den kjekkeste selvfølgelig, og min lille kosebamse som jeg liker å kalle han, det er Tim. Men Tim er så uendelig mye mer, han er et arbeidsjern uten like, pågangsmot og tålmodig til tider, jeg skriver til tider- for hva gjelder Man Utd. har han verdens lengste tålmodighet. Han kan være irriterende optimistisk og positiv, og jeg irriterer meg mange ganger over at han kan oppleves som naiv, men jeg har innsett at dette er en kamp jeg aldri kan vinne og at han heller ikke er naiv, men han har virkelig trua til “the bitter end” og enda litt til. Han sitter på så mye kunnskap og gode argumenter, litt nerd noen ganger. Og på kanten til “autistisk”.
Ofte kan folk som ikke lever vårt liv stille spørsmål til meg om hvordan jeg orker å være med på så mye, for det er ikke til å stikke under en stol at livet til Tim stort sett handler om fotball. Men som jeg har prøvd å si så mange ganger, i frykt for å høres kjedelig ut så har jeg selv ingen spesielle hobbyer, og hva er da problemet med å støtte oppunder sin samboer, og hans hobbyer. Tim lever og ånder for Manchester United, og noen ganger kan jeg bli litt sjalu på selve klubben, for han blir aldri sur eller irritert på dem. *Dette er selvfølgelig skrevet med glimt i øyet*. Jeg vet hva det gir han at jeg stiller opp, og jeg velger å se det fra en positiv side i stede for å irritere meg over at han er gal, selv om jeg til tider kan irritere meg grønn også, men det kommer jeg tilbake til. Til de som er “negative” velger jeg å stille spørsmålene tilbake om de tenker over all den morroa jeg får være med på, alle minnene vi skaper, hvor mye jeg får utfordret meg på både språk og ikke minst booke møter med store profiler, og ikke minst får jeg testet hvor lite søvn jeg tåler og min egen tålmodighet til tider i all slags vær. En gang i tiden, aka min første tur på Old Trafford foreslo jeg å stå igjen etter kampen inntil gjerdet bak, noe jeg aldri burde gjort; nå må jeg nemlig stå igjen HVER BIDIGE gang vi er der, uansett om det snør eller regner både vannrett og loddrett. En ting har jeg lært.. dra i alt for mye klær, kle av meg når jeg kommer inn på stadion for så og kle på meg etter time nummer 1, 2 og 3(!!!!) inntil gjerdet, bare å stålsette seg for det blir ofte en kald affære. MEN ALLTID en lykkelig og svevende Tim når vi går der ifra. Noe kanskje mange ikke tenker over er minnene vi skaper som er viktig for oss, for hva husker man egentlig best av alle de hyggelige kveldene hjemme i sofaen hvor vi ser på tv eller scroller på hver vår tlf. kontra alle de gangene vi har reist på laaaaange kjøreturer for å treffe en fotballspiller. Det er de spesielle øyeblikkene og morsomme bilturene vi har vi virkelig putter på kjærlighetskontoen og som gjør livet enda litt morsommere å leve for oss.
Vi er alle forskjellige, men i det store og det hele tenker jeg at man må respektere hverandre for den man er. Tim’s liv handler om fotball og da må faktisk andre respektere det. Jeg jobbet selv lenge med å akseptere og ikke minst forstå at det er sånn han er, jeg har dratt alene i barnedåp, bursdager etc. flere ganger og her kommer vi innpå at jeg selv har vært irritert og til tider forbanna på hans hobby. Men jeg må selv minne meg på at det er nettopp denne Tim jeg falt for og jeg kan ikke endre han.
Å være samboer med Tim er morsomt, impulsivt og spontant. Jeg får ta del i alle hans prosjekter, men hvor mye han hører på meg er en annen ting (Unnskyld Tim, haha). Her kommer vi litt tilbake til hvordan jeg opplever det å leve med Tim. Han har møtt mye motgang på veien, men han gir aldri opp. Han lar seg ikke pirke på nesa og er absolutt ikke avhengig av at andre skal like det han gjør. Han går sin egen vei, og er ikke under noen omstendigheter redd for å stå i det han mener er riktig for seg selv og hva han ønsker å oppnå. Dette har selvfølgelig resultert i mange diskusjoner her hjemme, for selv om jeg støtter han er det viktig å gi han litt motstand av og til slik at han vokser. Som samboere må man vel pushe hverandre litt og ikke ligge i komfortsonen bestandig?!
Han legger ned så vanvittig mye tid og ressurser i søk, “stalking”(ha ha), events, happenings rundt klubben og rett slett alt som har med Manchester United å gjøre. Det er morsomt å se hvordan han stadig vokser, og dere som følger han må aldri slutte å gi han feedback. Han setter så enormt pris på alle dere som vier tid til hans prosjekter og er engasjert. Dere skal vite at dere, hver og en, ofte er samtaleemne her hjemme rundt bordet. Uten dere er hans prosjekter og plattform ingen ting.
Jeg får ofte spørsmål om jeg har noen United- tatoveringer og svare på det er ja, jeg har pr. i dag fire tatoveringer som har en klar hentydning til Manchester United. Jeg har full forståelse for at mange ikke synes noe om tatoveringer, men for meg faller det seg helt naturlig. Noter her at jeg aldri kommer til å tatovere noe annet enn noe som er relatert United (sorry Lena). Min første United- tatovering tok jeg da jeg var 17 år, tanken bak denne var at jeg skulle tatovere logoen til Manchester United, men mutter`n klarte og prestere å si at jeg ikke skulle gjøre det tilfelle jeg ikke holdt med United i voksen alder.. Vel noen sier at mor alltid har rett og jeg svarer: “Ehh, nei det har de ikke” .. Hehe .. Uansett så tatoverte jeg en forferdelig stygg rød djevel som både manglet streker og farge, og ikke hadde man lov til å tatovere seg når man var under 18 den gang heller, men nok om det.. Uansett en gyselig tatovering som jeg har tatovert over i voksen alder.
Jeg har bare ett samlet bildet av tatovering to og tre, men historien bak disse er at den på høyre underarm var helt naturlig for meg. Her var planen at jeg skulle ha Manchester United skrevet i en kul font og valget falt på en type font med endene på en “djevelgaffel” i bokstavene. Når det gjelder tatoveringen på venstre underarm er det en litt mer spesiell historie bak denne så jeg legger ved linken slik at dere kan lese historien bak. Kort sagt så signerte Eric Cantona armen min da jeg traff han i London og jeg tatoverte rett oppå slik han skrev, rett og slett en ekte autograf- tatovering. Galskap for noen, normalt for meg:) NB: Bildene i linken har forskjøvet seg grunnet overgang til ny plattform, se linken til historien her: https://unitedtim.blogg.no/1540484730_en_magisk_aften_med_kongen10084.html
Når det gjelder tatovering nummer 1 var jeg ikke så kjempe imponert av hverken motiv eller kvalitet, så denne valgte jeg å kjøre en “cover up” på, det vil si at jeg tatoverte over djevelen. Jeg brukte mange år på å gjøre dette, men da avgjørelsen ble tatt så ønsket jeg å hedre dem som gikk bort i den tragiske flyulykken 6.Februar 1958, så etter en del planlegging falt valget på denne (som dere ser er den stygge djevelen borte) Her er bildet:
Hodeskallen med hette symboliserer djevelen for de røde djevlene, rosene som symbolisere “Flowers of Manchester” er valgt som symbol for de falne i den tragiske flyulykken og klokken viser klokkeslettet, dato og måned for når dette dessverre skjedde.
Det kommer mer….
Når det gjelder min foreløpige siste United- tatovering så er vel den litt mer vågal, men jeg tenkte lenge på denne da plasseringen er på ett litt mer vågalt sted og er strengt tatt ett sted der man ikke burde eller kan angre. På denne tatoveringen står det Manchester United Football Club på latinsk.
Man får like eller hate det, dette er meg og det kommer sikkert flere tatoveringer:) Hvis du har noen Manchester United tatoveringer så gjerne del dem, sharing er alltid caring:)
At Manchester United trenger nye spillere som skal forsterke både start 11`rn og troppen over tid umiddelbart finnes det ingen tvil om, men mitt spørsmål til dere er:
Hva er deres tanker og meninger om Erling Braut Haaland?
For å være ærlig er jeg ekstremt usikker, det handler for det første om han er god nok for United. Tenker jeg etter så har jeg mange tanker rundt han.
Trenger United han nå? Absolutt ikke..
Hvor god kan han bli? Usikker..
Bør United kjøpe han nå for og leie han ut resten av sesongen? Usikker..
Hadde han hatt en annen nasjonalitet enn norsk så ville han fått mye større oppmerksomhet i internasjonal presse, det finnes det ingen tvil om, men hvor god er han egentlig? At han har tatt det riktige steget til Red Bull Salzburg i Østerrike var korrekt, men hvor bra er nivået i den Østerriske bundesliga? Neppe bra, ja det er sikkert noen “ok” topplag som hans lag Salzburg, men resten holder neppe noe høyt nivå og her er jeg ganske sikker på at 2-4 lag fra Tippeligaen hadde hevdet seg i deres liga.
Så hva med hans prestasjon i årets Champions League?
Her har han prestert over all forventning, noen klassescoringer og noen enkle så man kan si at så langt har han prestert, men det er blitt spilt altfor få kamper til at jeg lar meg imponere såpass at jeg skriker “Ole hent han nå!”.
Det er kun ett knippe spillere som kan hentes i januarvinduet og man har jo ett budsjett man må forholde seg til, men her tenker jeg at uansett så må United prioritere andre spillere enn Haaland, fokuset burde ikke være en squadplayer nå. Derfor mener jeg at alle penger som Man Utd. skal bruke bør være på “større” spillere som kan heve laget umiddelbart som Sancho og ( ja og ) min favoritt James Maddison som er forut sin tid og kanskje den beste 10` er jeg har sett på lenge i engelsk fotball.
Uansett hvordan Erling Braut-Haaland presterer fremover mener jeg nok innerst inne at United ikke bør hente han nå hvis det går på bekostning av budsjettet eller kjøp av andre spillere som vil styrke United umiddelbart. Haaland ville jo fått kamper i United, men han ville aldri i livet ha benket Martial, Rashford eller James så derfor faller mitt valg på andre spillere som kan ta United videre umiddelbart.
Maddison, Dybala eller Sancho er vann i munnen for meg og er spiller som garantert ville spasert inn i første 11`rn, vanligvis kommenterer jeg ikke andre spillere eller rykter, men dette kan fort bli mer enn ett rykte grunnet hans kobling til Ole Gunnar Solskjær.
Det er kanskje rart for mange at man kan føle så sterkt for en klubb gjennom ett helt liv, hvor mange av dere ha vel ikke blitt kalt “fotballidioter” eller hørt den samme idiotiske setningen: “Det er jo bare fotball?” Jeg hører det ikke så ofte lenger som før fordi dem som kjenner meg vet hvordan jeg er. Fotball oppfattes og nytes på mange forskjellige måter og jeg gjør det på min måte så får man elske det eller hate det, endre meg kan jeg ikke for dette er den jeg er… Det å ta hensyn er en annen sak.
For mange er det “bare” en kamp.. Hvis jeg blir f.eks invitert på middag blir det før eller etter kampen, sier jeg fra om det så kommer det samme … bla bla bla… bare fotball osv…. Vel da svarer jeg: “det er jo bare en middag, smaker maten annerledes to timer før eller senere? For min egen del kjenner min egen familie meg så når mutter`n ringer spør hun alltid når det er kamp før hun inviterer..
Hva betyr så denne domfellelsen fra folk på utsiden som “fotballgal”
Ja si det? De som ikke kjenner meg dømmer meg umiddelbart og tror at jeg kun drikker og ser på fotball, men jeg er vel ikke den første i verden som blir forhåndsdømt, men til info så drikker jeg når jeg har lyst og det er faktisk svært sjeldent. Hos meg er United hellig og jeg ser alle kamper, mens øvrig fotball ser man på når det passer.. Det handler om å gjøre eller se på det man vil uten å presse på.
Jeg skal ikke stikke under stolen at når Manchester United vinner så er livet ganske mye hyggeligere
Ganske ofte har vi mennesker følelsesmessige reaksjoner, noen er ventet, noen kommer ut av det blå samt noe blir bare sterkere med tiden. Vårt emosjonelle system er individuelt og noen ganger får jeg tårer i øyene av noe så lite som norske talenter eller hvis jeg ser noen av spillerne være ute på matta med barna sine etter siste seriekamp så blir jeg en “blautfisk”. Disse følelsene er varierende fra tid til annen, men gir meg alltid en “wake up call” om at disse bare er helt vanlige mennesker som deg og meg da man ofte faller inn i en fantasiverden hvor disse er “superhelter” gjennom en fotballsesong.
Høres kanskje rart ut, men er det virkelig det hvis du tenker på hvor mye Manchester United påvirker livet ditt på godt og vondt?
I mine øyne er man aldri for gammel til å ha andre som man ser opp til, og uansett om jeg møter Juan Mata for første eller sjette gang eller ser på en Man Utd kamp så er det noe jeg aldri vil ta for gitt, hvem vet når neste gang er siste gang?
Egentlig er det ganske provoserende når man putter “bare fotball” i en setning, jeg har i hvert fall fått masse nye bekjente, hatt mange flotte diskusjoner og truffet mange hyggelige United supportere så for meg er Manchester United så mye mer enn bare fotball.
Ikke noe av dette ville jeg vært foruten, for dette gir meg minner for livet.
Se linker til dagens sosiale medier og følg meg gjerne :
Noen ting kan bare ikke forklares selv om det er naturlig, men hvordan ble du Manchester United supporter?
Ble Manchester United supporter pga. en onkel av meg var supporter og sendte sin kjærlighet til klubben videre til meg.
Hvor lenge har Manchester United vært klubben i ditt hjertet?
Ble Manchester United supporter på midten av 1970-tallet.
Personlig er Eric Cantona min favorittspiller hos Man Utd, hvem er din favorittspiller og hvorfor nettopp han?
Steve Coppell: Min første helt. Dette var da Manchester United var Manchester United. Offensiv fotball med to rene offensive vinger med Coppell og Gordon Hill. Coppell spilte på samme posisjon som meg, og ble dermed den jeg fulgte nøye og ble min helt, så enkelt var det når man var små…
Lee Sharpe: Jeg banner sikkert i kjerka nå, men jeg likte Sharpe bedre enn Ryan Giggs da de slo igjennom. De var helt forskjellige både i spillestil og ikke minst som karakterer. Giggs var stille, beskjeden, jublet nesten ikke når han scoret, kjedelig type rett og slett.
Sharpe stikk motsatt. Smilte og lo, sjarmerende, fant på deilige ting når han scorte. En skikkelig koselig hurragutt som passet perfekt inn i mitt Manchester United.
David Beckham: Unggutt fra eget akademi, United-supporter, gullfoten som traff alt han siktet på. Hadde alt. Sjarm, publikumstekke, innsatsvilje og det helt spesielle når det trengtes.
Eric Cantona: Hva skal man si om vår franske kunstner. Jeg hatet når United kjøpte Cantona. Fra drittklubben Leeds som snøt oss for ligagullet sesongen før, hvem var Leeds største klyse? Jo, Eric Cantona. Jeg forbannet Ferguson. Vi trengte en goalgetter og det var selvfølgelig David Hirst vi burde kjøpt, mente jeg da….Men måten han tok klubben med storm sier det meste. Med kragen opp og verdens deiligste arrogante stil som passet inn i Uniteds “not arrogant, just better” stil. Han ble den katalysatoren vi trengte. Best på banen og best utenfor. Mancrush på Cantona etter å ha besøkt The Cliff. Det regnet som alltid i Manchester. Spillerne tok noen bilder og skrev noen autografer før de løp inn i regnet, men ikke The King. Han sto og tok bilde og skrev autografer til alle ble fornøyde. Det hjalp ikke at Bryan Robson prøvde å fortelle han at spillemøtet hadde startet. Ingen over, ingen ved siden.
Klubben i våre hjerter har skapt mange uforglemmelige minner, hva er ditt beste øyeblikk som United- supporter?
Mitt beste øyeblikk som United-supporter er min debut på Old Trafford, Premier League gullet i 1993 og Champions League finalen i 1999.
Ett mål er ikke alltid bare ett mål, hvilket mål i din tid som supporter husker du best?
Mitt favoritt-mål som supporter må selvsagt være Solskjær sitt seiersmål i finalen i 1999, men jeg må også nevne de to sene målene av Steve Bruce mot Sheffield Wednesday i 1993 som jeg opplevde live på Old Trafford.
Drømmenes teater er fylt av mange magiske kvelder, hva er ditt beste minne fra Old Trafford?
Var på tur med supporterklubben i påsken 1993 og kjempet om vårt første ligagull på 26 år. Så nært, men dog så fjernt. Aston Villa hadde tatt ett poeng litt tidligere på dagen. Sheffield Wednesday hadde scoret på straffe. Aston Villa lå an til å øke forspranget sitt med ett poeng til. United skapte lite før Steve Bruce utlignet med et hodestøt fra corner like før slutt. Da ble det i hvert fall status quo på tabellen. Men i det 96. minutt trodde plutselig Gary Pallister at han var Pele da han fikk ballen på kanten, la inn foran mål, ballen forandret litt retning og i slow motion så vi Bruce komme løpende og stange inn 2-1. Det ble helt stille på Old Trafford i noen tusendels sekund før alt ble et virvar av jubel, glede, aufori og utmattelse. Vi på tribunen var nok like slitne og svette som spillerne etter kampen. Da vi møttes på bussen etter kampen og diskuterte var vi alle sammen enige om at dette ville gå veien og seriegullet ville komme hjem til Old Trafford, vi bare visste det…. Michael Owens 4-3 scoring mot City var også fantastisk å få oppleve live samt Berbatovs hat-trick mot Liverpool vil også alltid huskes.
United har hatt mange store spillere gjennom tiden, hvem er den beste United- spilleren i klubbens historie i dine øyne?
Å velge en spiller er nesten umulig, men må velge en jeg har sett selv og da må det bli Eric Cantona.
Hvis det er en kamp i klubbens historie du skulle ønske du kunne oppleve, hvilken ville du ha valgt da ?
Skulle gjerne opplevd serievinner cup finalen mot Benfica i 1968. Sett den på dårlig sort/hvitt opptak på video, men skulle gjerne sett den live. Herlig kamp med fantastiske fotballspillere på begge lag.
Som supporter opplever man mye på godt og vondt, hva er din største skuffelse som United supporter:
Største skuffelse som supporter må være inntoget til Glazer familien og dagen da Sir Alex ga seg, hvem trodde han noen gang kom til å gi seg….
Hva er ditt verste minne som United supporter?
Mitt verste minne er siste serieomgangen i 1995- sesongen og det samme igjen i 2012. I 1995 fikk vi hjelp av Liverpool som slo Blackburn, mens United med en sjansesløsende Andy Cole ikke gjorde jobben sin. Miklosko sto en fantastisk kamp i West Ham målet den dagen…
Det finnes mange forskjellige typer supportere, hvordan vil din familie beskrive deg som supporter med tre ord?
Ivrig, pessimistisk og ekstatisk
Her på Unitedtim deler jeg ting fra min hverdag som United- supporter, turer til Manchester, events jeg deltar på, konkurranser, intervjuer med supportere- og tidligere United spillere, har du noen ønsker om å se andre ting i tillegg?
Jeg synes du gjør en fantastisk jobb Tim. Jeg følger deg her, på Instagram, Snapchat og Youtube. Du imponerer med din kjærlighet til klubben og jeg elsker intervjuene dine, fortsett som du gjør. Du er en inspirasjon for meg.
Du er klubbens manager for en dag, hvilken grep tar du umiddelbart?
En dag som manager ville jeg hatt en åpen treningsøkt og invitert skolebarn til Carrington. Vi må bevise for alle at disse superstjernene på United er fine, hardtarbeidende gutter. Vi må også få alle unge til å støtte Manchester United i tunge tider som klubben er igjennom nå.
Til slutt, hvilken spiller er din drømmesignering for Manchester United?
Min drømmesignering er Eriksen og/eller Sancho.
Tusen takk til deg Stig, spennende å høre din historie:)
Det er ikke sjeldent at man blir overasket over kommentarer som noen folk legger ut, spesielt etter og ha hamret løst på tastaturet sitt etter og ha sett sitt eget lag tape. Du kjære Alsaker sitter rolig bak pulten din med lunken kaffe hvor du presterer å skrive det rareste jeg noen gang har lest i din blogg på Tv2 Sporten før dagens kamp. Her vil jeg legge til for folk som ikke kjenner deg så har du faktisk fulgt engelsk fotball tettere enn de fleste de siste 22 årene. Jeg siterer deg i din egen blogg, som jeg faktisk måtte lese flere ganger samt sjekke kalenderen for om det var 1.April i dag, og jeg skriver ikke det for å være frekk.
Du skriver:
Iøyeblikket er det to store lag i engelsk fotball, så store at dem går utenpå de beste utgavene i engelsk fotball, Chelsea under Mourinho, Ferguson sine største lag og Wenger sitt invincibles pluss Liverpool på 70 og 80 tallet og Spurs på 60 tallet.
Jeg spør deg: Hvordan kan du skrive når man som ekspert på engelsk fotball at dagens City og Liverpool lag er bedre en Ferguson sine beste lag? Følg med nå Alsaker:
Dette er Manchester United sitt trofee`skap under verdens største manager Sir Alex Ferguson, dette er basert på 1500 ( ja Øyvind 1500) kamper hvor United vant 895 kamper, spilte 338 uavgjort kamper og tapte 267 kamper. Målforskjell med positivt favør United 2769 mot 1365 =1404 plussmål, dette ga en seiers prosent på 59,7% og igjen husk at dette er på 1500 kamper. Ett grunnlag som er mer enn nok for og gi en korrekt analyse.
Det tok 26 år før han “knocked Liverpool of their f***ing perch”, videreførte Uniteds stolte tradisjoner og sørget for å befeste klubbens posisjon blant de aller beste og største klubbene i hele verden. Hele verden Øyvind Alskaker….
Skal vi telle trofeer?
Manchester United vant 38 trofeer fra 1986 til 2013 under Sir Alex Ferguson
Dagens Liverpool og City lag er ikke en gang i nærheten av en slik prestasjon så hvor tar du dette fra? Hva baserer du dette på?
Er det City sine tre ligagull under Pep eller er det Klopp sin triumf i Champions League som som gjør dem til de to beste lagene i engelsk fotball noensinne? Har du glemt United lag med Stam, Ronaldo, Rooney, Johnsen,Giggs, Keane, Scholes Beckham, Cantona, van Nistelrooy, Schmeichel, Vidic, Evra eller disse også utkonkurrert av spillere som Milner, Aguero, Redknapp, McManaman, Fowler, Rush. Toure, Silva og Owen som knapt vant eller har vunnet mer enn ett trofee?
Husk at det er kun to Liverpool spillere som har vunnet Premier League og det er Michael Owen og James Milner. Du vet i hvilken klubber disse vant med.
Du setter opp merkelige regnestykker med poeng på diverse Premier League tabeller, som har ingen verdens ting med med det og skulle kåre det beste laget i Englands historie.
Det å være best måles i trofeer, men hvis det å være best i dine øyne er å være uten ligagull på tredve år eller vinne ett trofee her og der så er vel dagens United også blant de beste i verden da eller?
United har jo vunnet FA Cupen, Ligacupen og Europa League siden Sir Alex ga seg i 2013..
Klart du har jo og ment tidligere at Gary Neville og Ryan Giggs ikke hadde innsikt i Manchester United, disse to har jo bare nært 1600 kamper og 42 år tilsammen i klubben. Her har du jo definitivt mest innsikt eller ikke?
Igjen så faller argumentene dine sammen av seg selv….
En ting som vi kan være enig om er at Liverpool er det beste laget i England denne sesongen, og kanskje det beste i verden for øyeblikket, men ikke kall det for det beste laget i Englands historie for da er du på tynn is!
Husk alt handler ikke om klikk bestandig, hvor er troverdigheten? hvor er integriteten blitt av?
It`s not all about the money!
Det beste laget i Englands historie er Manchester United.
Ahh, dette gjorde søndagen perfekt! Det som var deiligst var to ting for meg:
United scorer “tidlig” som mot Partizan
United setter inn 3-1, rett etter at Brighton reduserer
For en gang skyld, så satt man ikke og ble pint sakte men sikkert for å få tre poeng. United er best fra start til slutt, og skal jeg være snill så var Brighton gode i seks minutter. I dag var United rett og slett ett par nummer for store. Til dere som kommer til å hyle ut om at det var “bare Brighton” som dere hylte ut etter Partizan kampen, har jeg bare en ting å si: Spar deg og nyt heller United sin fremgang!
I dag synes jeg United var friske fra start, trioen foran vil skape problemer for hvilket som helst lag i verden, men jeg vil jeg trekke frem Fred. Det er så utrolig vakkert å se hva som kan skje med en spiller når man gir dem tillit, som også er synonymt med tålmodighet. Han har virkelig vokst sammen med Scott på Uniteds midtbane, og i dag så ser vi hva som bor i dem begge. Fred er energisk, han har en god venstrefot og løper utrettelig. Scott McTominay er helt unik, jeg husker jeg satt på Ullevål og så han sette inn 3-0 målet til United som var hans første på seniornivå, og nå har han blitt den første Ole Gunnar setter på blokka når han skal ta ut laget. Jeg har stor respekt for hva han har blitt, og han er virkelig en rollemodell for yngre spillere.
Fred, man of the match i mine øyne
Pereira gir oss en deilig start og vi ser jo hvor viktig dette er, ett United skadefritt med selvtillit kan hamle opp mot de fleste. Det har vært en tung reise denne sesongen, men nå ser vi fremgang, da de fleste spillerne er skadefrie. Vi mangler noen forsterkninger, men ikke glem at lag som Chelsea og Leicester knapt har hatt en skade denne sesongen som har vært en styrke for dem.
Tusen takk for en herlig kamp Manchester United og husk folkens, at dette var klubbens femte seier på de siste seks, så nå handler det bare om å bygge videre, skritt for skritt og sten for sten.
En ting som er sikkert er at Manchester United er en klubb som handler om samhold og glede, så nå handler det om å trekke fremover, sammen……..
For en deilig aften på drømmenes teater, eneste minuset i dag må være at McTominay gikk av med en smell, men vi krysser fingrene for at han er klar på søndag mot Brighton.
Jeg kjente at det eneste jeg forventet før kampen var seier, spillestil og innsats måtte legges til side for å sikre avansement slik at United slipper mer slitasje på spillere som f.eks Rashford og James, de må prioriteres i Premier League. Spillere som Chong, Garner, Williams og Greenwood kan spille uten press i de to siste kampene i gruppespillet. I dag leverte United en av sesongens bedre kamper og 1.omgang var uten tvil sesongbeste! Rashford startet som ett fyrverkeri og kunne vel strengt tatt satt inn både 1-0 og 2-0 før det hadde gått åtte minutter, men dessverre brant han sine sjanser. Men da gullgutten Greenwood satte inn 1-0 tidlig kunne man se samtlige spillere bli 10 kg lettere, humøret og spillergleden var på plass uten at den sank før langt ut i 2.omgang og Tony tupper inn 2-0 etter fire elegante touch som selv Messi ville blitt imponert over.
Da Rashford klinket inn 3-0 med venstre på ekte Solskjær-vis etter en elegant assist av Young var vel kvelden mer eller mindre komplett for min del, som blir sluttresultatet. Nå kan Man Utd fokusere på Premier League fram til sluttspillet i Europa League og snart kommer en viss Paul Pogba tilbake som garantert vil gjøre United bedre offensivt, jeg gleder meg!
En ting som ikke har noe med dagens kamp å gjøre, men som jeg synes er trist er all den hetsen Ashley Young får av egne supportere for tiden, husk på ett par ting: han ble hentet av SAF, han spiller stort sett fast under enhver manager United ansetter. Han har over 200 kamper for klubben og har vunnet alt minus Europa Cupen for Manchester United så jeg sier som Jose` Mourinho sa:
Respekt, respekt og respekt.
Nå er det bare å glede seg til Brighton på søndag.
